Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Det er neppe et problem at den ene vekker den andre, når ingen av dem sover i utgangspunktet... Dessuten har vi ikke så mange rom, i tillegg til at det byr meg skikkelig imot å skille dem. Også hadde det jo blitt ekstremt mye løping fram og tilbake for meg.

Mhm. Huff håper de snart sover begge to!:)

Stå på wed, du er utrolig flink!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Det skjønner jeg veldig godt, sånn er jeg også. Har jo fått barn for å være sammen med henne!

Det kan jo hende de maser om det fordi de har veldig lyst til å passe?

Det er jeg helt sikker på! Ivertfall noen av dem. Men jeg, sånn helt ærlig og egoistisk, vil egentlig bare være sammen med henne selv. Men så vil jeg jo at hun skal få tid med besteforeldre også, og motsatt. Mange man skal ta "hensyn" til...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner alltid med "Mamma, kan du lage sånn ring jeg kan ligge inni?" ( holde rundt han så vi ligger i skje)

Og så begynner spørsmålene, gamle og nye :

skal alle dø etterhvert?

jeg vil ikke dø, hva gjør jeg for å ikke dø?

Hvor drar jeg når jeg er død?

Når lagde du meg?

Hva gjorde jeg i magen din?

Hvorfor druknet jeg ikke?

Men jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir voksen! Om jeg skal bli jente, pappa eller mann?

Hvorfor får huden min prikker når det er kaldt?

Hva skjer med hodet mitt når jeg sover?

Hvem lager vind?

Kan huset blåse i stykker? ( godt spørsmål)

Hva er snø?

Hva er regn?

Hva er skyer?

Er du helt sikker på at du vet når julaften er?

Kan man dø helt av seg selv ?

Skal du dø?

Kan jeg sove med deg når jeg blir voksen og har flyttet?

Må alle få barn når de blir voksne?

Hva er negler?

osv osv... i over en time...

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?

Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Vet det ikke er noen trøst, men nå lo vi godt her :lol: For en herlig nysgjerrig gutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikveld har vi tror jeg hatt en av de beste stundene jeg har opplevd som mamma. Etter kveldsmat lagde jeg en kopp te til meg og Sophia, vi malte neglene hennes (hun elsker det..) Så tok hun og Jaran et bad sammen (Det er så kos at de leker så godt sammen nå!) Vi fyrte i ovnen på rommet deres og satt og leste i advendtsboken sammen, før vi leste en av historie i boken julehistorier. Hele kvelden har bare vært så innmari kos! Ingen krangling, ingen roping, ingen trassing og begge bare koset seg sammen med meg. Denne kvelden kan jeg leve lenge på :heart:

1424286_10152014534895256_1285440414_n.j

LITT skeptisk, men han spiser :P ! :D (han brakk seg for det meste, men han skal ha for at han prøvde?)

1469943_10152014534785256_1674245752_n.j

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?
Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?
Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Du har jo en litt dyp gutt som tenker mye over livets gang, så for han er det like normalt som for andre barn som ikke tenker over sånt og er opptatt av hvorfor ting er gult :)

Her er det ingen spørsmål ved leggetid. "Ivy må være i sengen. Døra må være oppe. Natta mamma." "God natt Sophia. Elsker deg" "elske deg og mamma" *slukke lys og natta*

Men hun er en enkel sjel. Bryr seg ikke om livets store dype spørsmål, bare hun har neglakk på og har bikkja si så er hun happy :lol:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å legge dem for sent er katastrofe her i huset hvertfall. Verre enn å legge dem for tidlig. De er 4 mnd.

Det samme her. og det tok tid å finne balansen. Men når vi fant balansen, så tegnene, o.l. uten å legge for tidlig løsnet mye. Dette finner dere ut av etterhvert, det lover jeg deg. Og på en måte er jeg enig med Lill som sier hun håper noen som står deg nær støtter deg og forteller hvor flink du er. På den andre siden liker jeg å tro vi får et litt unikt bilde inn i livet ditt her inne også. Og wow, det er beundringsverdig altså. Og Lill har også helt rett i at ingen kan være bedre for de enn deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet det ikke er noen trøst, men nå lo vi godt her :lol: For en herlig nysgjerrig gutt!

Det er faktisk veldig slitsomt :P

Jeg var et spørrende barn selv ( kan ikke huske jeg var såååå ekstrem! ) og fikk mye " Fordi du skal få noe å lure på " og "derfor"svar , så jeg har forbannet meg på at jeg skal ta alle spørsmål på alvor. Men herregud, det er frustrerende! Jeg HAR ikke alle svar, jeg blir sliten, jeg blir bekymret over hvor mye han tenker ( for mye tenking gjør ingen lykkelige) , jeg blir frustrert når han ikke aksepterer svarene ( skjer ofte) og jeg gleder meg til den dagen han kan begynne å google. Seriøst. Google blir hans aller beste venn.

Pappaen stakkars har tydeligvis fått spørsmål om hva som skjer med kroppen i dødsøyeblikket for det gjenga Ask rimelig grafisk. Han blir forøvrig også sliten og frustrert av alle spørsmålene, men jeg husker så tydelig at han sa han ønsket seg et barn som stilte spørsmål når jeg gikk gravid. Værsegod..

Det er øyeblikk hvor jeg ønsker jeg hadde et barn som bare var opptatt av lego og brannmann sam :P

Edit : @ : sånne dager er magiske! Det er da jeg føler jeg virkelig mestrer mammarollen :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg helt sikker på! Ivertfall noen av dem. Men jeg, sånn helt ærlig og egoistisk, vil egentlig bare være sammen med henne selv. Men så vil jeg jo at hun skal få tid med besteforeldre også, og motsatt. Mange man skal ta "hensyn" til...

Ja jeg skjønner deg kjempegodt. Hadde akkurat en episode med litt ressursforsvar her selv så... :lol:

Det er det med å finne balansen mellom å kunne ta imot hjelp når man trenger det, men også gi litt slipp når man egentlig ikke vil. Blir lettere når de blir eldre tror jeg. :)

I morgen er det ultralyd, er så spent. Kjenner jeg blir litt sur hvis Botolf liggermed bena i kryss :P

Lykke til, spennende!

Jeg er litt som Ask, tenker for mye når jeg skal sove. Mamma pleide å si at jeg måtte prøve å tenke på hyggelige ting som kattepuser, sommer og blomster og sånt, istedet. Prøvde veldig hardt på det. :lol: Skulle ønske jeg var som Sophia. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste dagene har ungen sovnet kl 18. Mannen var hjemme 17.15 og satt med ungen på fanget mens jeg lagde ferdig middagen. Han sovnet på sofaen rett etter middag, så jeg la ungen. Det er ikke veldig mye tid de får sammen altså!

Jeg jinxet big time. Ungen sov en time og har krabbet rundt her som en tulling siden det :(

Jeg ler av spørsmålene til Ask! Det må være slitsomt å svare på så mange vanskelige spørsmål hele tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - jeg var også et tenkende/grublende barn - og er det enda (ikke barn da). Jeg ble alltid tatt på alvor av foreldrene mine, og de har alltid snakket voksent til meg. Så fort jeg ble gammel nok til å forstå begynte pappa og mamma også å lære meg at tenking var bra, mens grubling ikke er bra. Jeg tror faktisk det er et godt poeng med barn som har en tendens til grubling. Ask er jo for liten enda, men jeg synes du håndterer det veldig bra! Ta han på alvor, svar på det du kan (men "vet du hva, selv om mamma er voksen så har hun ikke alle svarene" er faktisk greit det også innimellom :P).

@Wednesday - du er så tøff, sterk og en så innmari god mamma for guttene dine. Jeg synes du er fantastisk som står i det, og ikke minst, at du tør å si at det er tøft og vanskelig innimellom! Jeg tror i lengden at det gjør det lettere å komme gjennom det. Gleder meg masse til å se gutta til uken! Og da må du bare kommandere meg til å gjøre/ta med/whatever du trenger! (Har pakket en pose til deg i dag! Ble fryyyktelig babysyk mens jeg holdt på :P)

@ - for en herlig kveld :wub:

Fy søren så heldige sonenungene er som har de foreldrene de har :wub:

EDIT: Må bare legge til (for jeg så at dette kunne se veeeldig selvhøytidlig ut), jeg skal ikke til Wed for å være noen slags reddende engel og skryter av det her altså :P Jeg skal dit med en haug med barneklær, vi fikk tilfeldigvis inn et helt Hiace-lass med klær til tvillinggutter på bruktbutikken min!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg syns det høres normalt ut, guttebarnet var også sånn, og han er litt sånn enda, bortsett fra at nå googler han ting og spør ikke mammaen sin :lol: Jeg gjorde som du, svarte på det jeg kunne svare på, sa ærlig at det veit jeg ikke når jeg ikke visste, og foreslo at vi kunne finne ut av det dagen etter (da hadde han som regel glemt at han tenkte på det da :P ).

Datterbarnet var ikke sånn da, men hun grubler en hel masse nå. Samme opplegget, svarer på det jeg kan, så ærlig som jeg kan, også når jeg ikke veit. Tror det viktigste er at vi tar de på alvor jeg, og ikke avfeier de med svar som du fikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday - du er så tøff, sterk og en så innmari god mamma for guttene dine. Jeg synes du er fantastisk som står i det, og ikke minst, at du tør å si at det er tøft og vanskelig innimellom! Jeg tror i lengden at det gjør det lettere å komme gjennom det. Gleder meg masse til å se gutta til uken! Og da må du bare kommandere meg til å gjøre/ta med/whatever du trenger! (Har pakket en pose til deg i dag! Ble fryyyktelig babysyk mens jeg holdt på :P)

Takk :hug: Fikk litt mer hjelp i kveld. Men NÅ tror jeg de endelig sover. For en dag altså... Er egentlig veldig glad for at jeg fikk tvillinger altså :P Men noen ganger er det ikke SÅ kult igjen :aww: Gleder meg til de krabber rundt her. Andre tvillingmødre jeg har snakket med sier alt blir enklere da (i motsetning til enlinger, visstnok. For de som har dét blir det visst mer slitsomt da :aww: ) Er åpen for at det er BS og at de bare sier det for å trøste meg og seg selv! :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :hug: Fikk litt mer hjelp i kveld. Men NÅ tror jeg de endelig sover. For en dag altså... Er egentlig veldig glad for at jeg fikk tvillinger altså :P Men noen ganger er det ikke SÅ kult igjen :aww: Gleder meg til de krabber rundt her. Andre tvillingmødre jeg har snakket med sier alt blir enklere da (i motsetning til enlinger, visstnok. For de som har dét blir det visst mer slitsomt da :aww: ) Er åpen for at det er BS og at de bare sier det for å trøste meg og seg selv! :P

Hørte nettopp om ei som skal ha trillinger. De har en unge fra før på under ett år. Og klarer hun det klarer du tvillinger :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er søren meg den ene våken igjen! Hva **** gjør man!

Bysser, bærer, trøster, vugger, tilbyr smokk, tilbyr flaske, prøver å bestikke med penger, gråter litt selv, bysser, bærer, trøster, vugger, tilbyr flaske, tilbyr smokk and so on...

Endelig roet en liten hysterika her og, tror hun har mageknip, ingen bæsjebleier i dag og mye urolig og skriking og lite interessert i mat. Pøser på med malt, så ordner det seg vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, ingen natt er lik. Kanskje like greit for da vet man at mens man er i kjipingnatta at morgennatta kan bli bedre. Må bli flinkre til å sette pris på gode netter *gjesp* men hadde vært digg å sovne før ungen bestemmer seg for at det er dag!

Nattevakter må vel bli lekende lett etter å ha hatt baby?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

@Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell?

@2ne : sønnen din har jo blitt kul, så da kan jeg bekymre meg litt mindre for at A skal bli en depressiv og sosialt mistilpasset nerd.

@Wednesday : pratet med en alenemor med tvillinger på 4 år som har samme stilling som meg i et annet varehus. Hun må jo også ta med barna på jobb når det kniper, men hun sa at det var ikke noe problem nårman har 2 som er like gamle, de leker med hverandre. Dey var visst bare 1 året som var slitsomt med tvillinger, etter det ble alt mye enklere enn med 1 mente hun. De hadde jo alltid en lekekamerat! Det hørtes jo forsåvidt deilig ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

@Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell?

Nei, si det, jeg jobber med det enda :P Og det tror jeg man må hvis man har en tendens til grubling. Men pappa snakket i alle fall mye med meg om at det å tenke på ting og lure på ting er bare fint, men når tankene begynner å gå i de samme sirklene og det ikke føles bra, at man ikke finner noe svar på det man lurer på og man blir redd og lei seg av tankene sine, da må man prøve å finne noen måter å slutte med de tankene. Det kan være å tenke på noe du vet gjør deg glad, lese litt i en bok, hoppe litt opp og ned eller snakke med noen om det du grubler på - ish. Jeg var jo litt eldre enn Ask da, og jeg vet ikke helt hvordan man skal snakke med så små barn om sånt. Men jeg er veldig glad for at pappa snakket mye med meg om dette,for det sitter faktisk veldig i i dag. Jeg identifiserer lettere når tankene mine blir negativ og destruktiv grubling, og har noen måter å komme ut av grublingen på. Det funker ikke alltid, men det funker på mye! :P Nå høres jeg jo ut som jeg er fryktelig ustabil og depressiv til sinns, men det er jeg ikke altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday : pratet med en alenemor med tvillinger på 4 år som har samme stilling som meg i et annet varehus. Hun må jo også ta med barna på jobb når det kniper, men hun sa at det var ikke noe problem nårman har 2 som er like gamle, de leker med hverandre. Dey var visst bare 1 året som var slitsomt med tvillinger, etter det ble alt mye enklere enn med 1 mente hun. De hadde jo alltid en lekekamerat! Det hørtes jo forsåvidt deilig ut :lol:

Hører flere sier det. Satser på at det ikke bare er jug :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

L har misforstått litt julens budskap. Forståelig for så vidt. Dag nr 5 av julekalenderen i går, hun vil gjerne trekke flere gaver. Jeg sier at, nei, det er en om dagen. Hun tar beskjeden til etterretning, men stiller seg isteden ved siden av kalenderen, står der en stund, så begynner hun å rope; "MINE, MINE, MINE, MINE...."

Jeg begynner i mitt stille sinn å se for meg julaften som en ganske krevende opplevelse både for oss og L.... (og det er bra hun er det eneste barnet foreløpig, neste år har hun en liten fetter...)

Ja, og når det gjelder det; L er generelt veldig omsorgsfull, kosete, blid jente, som ifølge barnehagen leker bra med de andre barna (men helst ikke for mange av gangen, hun er nok ikke den mest offensive i situasjoner med mange barn). Men når vi er sammen med andre med ett barn til, så er hun VELDIG opptatt av at hun skal ha alle lekene. Vi besøkte noen venner vi møtte på sykehuset her om dagen, med en gutt som er like gammel som L. Hver gang han nærmet seg sine egne leker sa hun NEI! og tviholdt på lekene. Da vi var på baby/barneteater her om dagen, ble teateret avsluttet ved at masse tova ullballer ble kastet utover så ungene fikk leke. Og det eneste hun var opptatt av var å samle så mange baller hun kunne bære, og bare holde på dem? Og stakkars den ungen som så litt svak ut og ikke var rask nok til å ta sin ball! Da var det NEI! og så tok hun ballen...

Spørsmålet er; er dette normalt for en som bare har opplevd å være enebarn, og har svært få barn på sin alder rundt seg (bortsett fra i barnehagen)? Er det noe som gradvis går over etter hvert som hun opplever at man ikke kan oppføre seg sånn når man er sammen med andre? Skal jeg gå inn å avbryte leken/si noe e.l?

Jeg pleier å si noe sånt som at hun må huske å dele, eller at alle må få lov til å leke med lekene osv. Men tenker at noen ting må de finne ut av selv at er galt også. Hun er jo bare 20 mnd. Og flere ganger har jeg fått beskjed av andre voksne om at "det går bra, det løser seg, de finner ut av det selv" osv... Noen råd?

Mulig Linux med sitt ressursforsvar har lært henne et og annet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L har misforstått litt julens budskap. Forståelig for så vidt. Dag nr 5 av julekalenderen i går, hun vil gjerne trekke flere gaver. Jeg sier at, nei, det er en om dagen. Hun tar beskjeden til etterretning, men stiller seg isteden ved siden av kalenderen, står der en stund, så begynner hun å rope; "MINE, MINE, MINE, MINE...."

Jeg begynner i mitt stille sinn å se for meg julaften som en ganske krevende opplevelse både for oss og L.... (og det er bra hun er det eneste barnet foreløpig, neste år har hun en liten fetter...)

Ja, og når det gjelder det; L er generelt veldig omsorgsfull, kosete, blid jente, som ifølge barnehagen leker bra med de andre barna (men helst ikke for mange av gangen, hun er nok ikke den mest offensive i situasjoner med mange barn). Men når vi er sammen med andre med ett barn til, så er hun VELDIG opptatt av at hun skal ha alle lekene. Vi besøkte noen venner vi møtte på sykehuset her om dagen, med en gutt som er like gammel som L. Hver gang han nærmet seg sine egne leker sa hun NEI! og tviholdt på lekene. Da vi var på baby/barneteater her om dagen, ble teateret avsluttet ved at masse tova ullballer ble kastet utover så ungene fikk leke. Og det eneste hun var opptatt av var å samle så mange baller hun kunne bære, og bare holde på dem? Og stakkars den ungen som så litt svak ut og ikke var rask nok til å ta sin ball! Da var det NEI! og så tok hun ballen...

Spørsmålet er; er dette normalt for en som bare har opplevd å være enebarn, og har svært få barn på sin alder rundt seg (bortsett fra i barnehagen)? Er det noe som gradvis går over etter hvert som hun opplever at man ikke kan oppføre seg sånn når man er sammen med andre? Skal jeg gå inn å avbryte leken/si noe e.l?

Jeg pleier å si noe sånt som at hun må huske å dele, eller at alle må få lov til å leke med lekene osv. Men tenker at noen ting må de finne ut av selv at er galt også. Hun er jo bare 20 mnd. Og flere ganger har jeg fått beskjed av andre voksne om at "det går bra, det løser seg, de finner ut av det selv" osv... Noen råd?

Mulig Linux med sitt ressursforsvar har lært henne et og annet :P

Ja. Det løser seg. Sophia var sånn kjempelenge, begynte jo ikke i barnehagen før hun var 2 år gammel, og det tok litt tid å lære å dele (på den harde måten :P ) med andre barn og et problem i starten var at de andre barnene ga seg når hun begynte, men nå har det allerede blitt veldig veldig mye lettere, hun er 3 år om to mnd. Enda kan hun ha litt tendenser, men mye lettere å snakke med henne nå om det, og det er lettere å få henne til å ha mer empati med andre nå som man kan forklare henne bedre og hun deler lettere da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...