Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Så deilig å få en slik ordning!

Her er det hjemme med meg inntill jeg er klar for at han kan få gå i barnehagen noen timer :lol:

Ja, veldig godt for mammahjertet kjenner jeg. :) Og 2 år, da har hun sikkert godt av å gå i barnehagen uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Å det må jo være litt befriende å høre, så kan dere hvertfall bare slappe helt av. :)

Syntes det høres helt fint ut jeg, var det liksom feil?

Tøft å begynne å jobbe igjen. Får jo fysisk vondt av å ikke være sammen med Johanne 24 / 7. :)

Men man venner seg vel litt mer til det etterhvert (?), og hun og pappan har jo godt av å være alene sammen.

9 måneders kontroll idag, alt er fint bortsett fra det med refluksen og uroen hennes - kontroll hos legen igjen imorgen (og jeg får ikke vært med! :( ) Ikke noe magisk løsning på alle våre problemer, vi sliter fortsatt mye med søvnen, men vil si at det helt klart har hjulpet, hun har ikke våknet skrikende i smerte en eneste gang etter vi startet med den. :)

Meen da ble det jo mas om å slutte å nattamme / samsove igjen da. Men vi hadde en veldig fin samtale rundt det egentlig, jeg sa at de kanskje var litt strenge / gammeldagse på den fronten og det tok hun kanskje litt til seg, og sa at det var viktig å gjøre det som føles riktig for oss.

Og ihvertfall ikke ta alt på en gang nå som jeg har begynt å jobbe igjen.

Åh veldig veldig god å lese at medisinen funker på smertene da, selv om det ikke var den magiske løsningen jeg hadde bestilt til dere. :aww: Men hååper det løsner etterhvert nå som hun ikke har så vondt. :hug:

Og skjønner godt det blir tungt å begynne å jobbe igjen... :hug:

Herregud, så drittlei jeg er av hyling.

:hug:

Jeg klager ikke, lover! :lol: Men gleder meg litt til ungen min kan sovne for natta før kl fire, så vi kan starte dagen litt før nå. :lol: Jeg kan jo selvsagt stå opp kl ni og la henne ligge, hun sover hun. Men når hun sovner kl 4 så er vi ikke seng før det, og jeg trenger en halvtimes tid på å sovne, minst. Og våkner når Bonden står opp, må opp og tisse, våkner av at hunder kommer inn i senga, våkner av at det er liv i huset osv. Så jeg orker ikke, og skal jeg sitte oppe til fire neste natt og... Vel vel - vi fikk til litt amming etter at vi stod opp i dag :D og hun har fått flaske og sluknet igjen, så bare sitte littebitt, så skal jeg gjøre noe her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittdag!

Hva skjer? :hug:

Tror jeg fikke samme artikkel om barn og søvn som @ og kan konstatere at ungen min er 4 mnd i dag (!) og vi har failet miserabelt... Eneste vi har truffet på er at hun stort sett sovner av seg selv igjen om hun våkner i løpet av "natta".

Tar det ikke så fryktelig tungt, men vi gjør det meste feil i følge denne http://www.apotek1.no/aktuelt/baby-og-barn/barn-trenger-gode-sovnrutiner?utm_source=nyhetsbrev-babybox&utm_medium=epost&utm_campaign=desember1-2013

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed :hug:

E begynner å bli bedre! Hun har omtrent ikke spist siden forrige fredag, men i går spiste hun tre (3!!!) brødskiver, ett knekkebrød og en klementin til kveldsmat. Hun sov lenge i dag, men spiste tre brødskiver da hun våknet! Hun spiser igjen :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er ikke best eller flink eller noe. Jeg hyler og griner sjøl og kaster mobiler og flasker i veggene.

Så lenge du ikke kaster ungene i veggen så er alt lov. :aww::hug: Det går over igjen, du har overlevd to kolikkbabyer - du klarer noen hyledager - lover!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si Wedensday, jeg beundrer deg. At du holder ut. Det står innmari respekt av det.

Takk :hug: De er ikke alltid sånn! Egentlig er jo dette veldig blide, glade gutter! Med unntak av kolikken som nå er borte, og nå i dag (og i går) som de er overtrøtte. De sover fremdeles ikke... Men jeg har fått hjelp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hah - Ida gjorde mine spådommer om hyl og skrik inn hos svigers til skamme. Virkelig. Hun satt leeenge i armkroken min og bare titta, syns nok det var litt mye, men så brått skulle hun opp og sitte og se rundt seg og smila stort til ene damen. Og smila så bredt til svigermor at hun ble så rørt at hun måtte tørke tårer. :lol: Måtte opp og gå litt så hun fikk litt avstand et par ganger, helt greit, gikk på kjøkkenet og så på de fine lysa og stod og titta litt på avstand og sånt - men alt i alt så kosa hun seg faktisk :D Ble overtrøtt da, så kom inn her, gråt litt og spiste litt og nå sover hun. :ahappy:

Nå skal jeg prøve å holde meg veldig politisk korrekt her, er lenge siden jeg gikk oppi funksjonshemmede hver dag, så kan hende korrektheten min har blitt sløvet. Men fikk vite idag at ei som bor i bygda her har fått babyen sin, det har vi venta på ei stund, og gledet oss så Ida får gjevngammel lekekompis. Men fikk akkurat vite at de har fått ei lita jente med downssyndrom. Det syns jeg var trist å høre - egoistisk sett fordi da får ikke Ida lekekompis på samme nivå her, men selvsagt mest for familien som får endel ekstra utfordringer og et barn som ikke er som "alle andre". :( De er på sykehuset enda, jeg har planlagt å gå innom dem for å bli kjent med dem, jeg kjenner dem i grunnen ikke. Og har planer om det enda selvsagt. Håper den jenta og Ida kan få mye glede av hverandre uansett. :) Men jeg er jo selvsagt redd for å komme inn med min baby og strø salt i såra hos foreldra. Så må prøve å trå varsomt til vi vet hvor vi har dem. Dette var ikke noe de visste om på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner bare ikke at det går an. De har sovet i kanskje 20 minutter siden vi sto opp klokka ni på morran i dag. De har ligget i senga i nesten hele dag uten å sove. Og de sover fortsatt ikke.

Hvor gamle er de? Vi kom til et punkt med Tuva (uhm, 4-5 mnd kanskje?) der hun ble trøtt av å være våken men tydelig ikke mentalt sliten nok til å få sove. Vi fant på litt mer som stimulerte topplokket (og i tillegg holdt henne våken en stund ekstra) og da sov hun bedre. Her er det også sånn at om vi legger henne for tidlig så er hun ikke trøtt nok til å sove, så hun blir liggende og hvile/sutre men ikke altså ikke sove. Etter en stund har hun tydelig samlet så mye krefter at hun ikke vil sove. Det løser vi også ved å holde henne i gang lenger av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var kjempetøft i begynnelsen, ganske lenge egentlig. Men nå går det greit sånn ift jobb. Men fordi jeg jobber 100% er jeg nesten litt sånn "tvangsaktig" opptatt av å få vært sammen med henne resten av dagen, så jeg gjør ikke så mye annet enn å jobbe og å være sammen med L (og gi Linux oppmerksomhet). Noe jeg syns er helt fint, og jeg får helt ro i sjela av å komme hjem fra jobb og endelig få være sammen med henne og Linux. Men jeg skulle gjerne hatt råd til å jobbe litt redusert. Det ville helt klart være bra for meg ivertfall. For jeg føler liksom jeg mister litt av det som jeg har lyst til å være som mamma ved å ha full jobb. I tillegg til at man en dag sikkert er ganske utslitt. For selv om jeg koser meg med å være mamma så er det ganske slitsomt og (og jeg har bare en!)---

Det som jeg syns er slitsomst er alle disse damene (mamma, svigermor...osv) som skal mase om at jeg må ta meg litt eeegentid. "dra vekk så kan vi være barnevakter". Greia er at jeg har "egentid" hele dagen, i tillegg til den tiden jeg er ute med Linux. Og de som maser om det har stort sett jobbet veldig redusert eller ikke i det hele tatt da de hadde barn (når barna er din 150% jobb, så skjønner jeg at du har lært at man trenger egentid). En ting er at jeg og mannen trenger tid alene av og til, jeg ser at det er sunt og det gjør vi også når vi har mulighet. Men slutt å mas da! (jada, jeg vet det er viktig, men når du mister så mye tid med barnet ditt i hverdagen er det jammenmeg litt viktig å ha den der rolige kvalitetstiden med barna, uten stress når man kan... sånn i helgen for eksempel...)

Red; oi, der var det noe som trengte å komme ut...

Det skjønner jeg veldig godt, sånn er jeg også. Har jo fått barn for å være sammen med henne!

Det kan jo hende de maser om det fordi de har veldig lyst til å passe?

Nå er jeg heldig og har en jobb der jeg ikke er borte i 8 timer + reisevei da. Men blir ganske sliten og det er litt kjipt når man endelig er hjemme igjen. Men godt å høre at det går greiere nå enn i starten hvertfall. :) Jeg måtte gråte en skvett når jeg forlot en smilende vinkende baby som sa hadet idag... Men så kommer jeg hjem og får høre alle detaljer om hvordan hun har hatt det, og da er alt bra igjen. :)

Wednesday: :hug:

Det er liksom ikke så mye man kan si, bare hold ut så blir det bedre, forhåpentligvis allerede imorgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om den ene vekker den andre, går det ikke ann at de sover i forskjellig rom?

Sikkert dumt forslag men jva vet jeg:p

Det er neppe et problem at den ene vekker den andre, når ingen av dem sover i utgangspunktet... Dessuten har vi ikke så mange rom, i tillegg til at det byr meg skikkelig imot å skille dem. Også hadde det jo blitt ekstremt mye løping fram og tilbake for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed. Jeg synes måten du står på og hva du må igjennom nå alene med guttene så masse er veldig beundringsverdig. Jeg vet det er vanskelig å se det nå, når du står midt oppi det men jeg håper du gir deg selv creds for at du er en god mor for guttene dine. Fordi det ER du. Selv om du føler du ikke strekker til, og at det er vanskelig hardt og tøft innimellom så er du mer enn bra nok. Du er den beste mammaen guttene dine kunne hatt og det VIL BLI BEDRE! :heart::flowers::hug: Jeg håper du har noen som står deg nær som forteller deg for en utrolig jobb du gjør, fordi du har igjennom disse mnd siden de kom til verden stått på ditt og hva som er best for guttene, med deres beste i tankene hele tiden. Du ER en utrolig person og en god mamma og jeg håper du blir verdsatt :flowers: Om en kort stund vil ting bli bedre, ting vil bli lettere også sitter du der med to herlige gutter som du skal få oppleve så utrolig masse med.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner alltid med "Mamma, kan du lage sånn ring jeg kan ligge inni?" ( holde rundt han så vi ligger i skje)

Og så begynner spørsmålene, gamle og nye :

skal alle dø etterhvert?

jeg vil ikke dø, hva gjør jeg for å ikke dø?

Hvor drar jeg når jeg er død?

Når lagde du meg?

Hva gjorde jeg i magen din?

Hvorfor druknet jeg ikke?

Men jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir voksen! Om jeg skal bli jente, pappa eller mann?

Hvorfor får huden min prikker når det er kaldt?

Hva skjer med hodet mitt når jeg sover?

Hvem lager vind?

Kan huset blåse i stykker? ( godt spørsmål)

Hva er snø?

Hva er regn?

Hva er skyer?

Er du helt sikker på at du vet når julaften er?

Kan man dø helt av seg selv ?

Skal du dø?

Kan jeg sove med deg når jeg blir voksen og har flyttet?

Må alle få barn når de blir voksne?

Hva er negler?

osv osv... i over en time....

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?

Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Skru på krana igjen* Tusen takk, Lill :hug: Sa til mamma i stad at jeg nok aldri kommer til å få tid til å barbere leggene eller bruke hudkrem igjen :aww:

Håper jo at de har det bra hos meg, men jeg synes det er veldig vanskelig å vite om de får NOK. I dag f.eks har jeg jo verken fått snakka med dem eller lekt noe særlig, for vi har bare drevet med legging hele tida.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...