Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Definitivt. vi skal jo bare være mammaer, med hele seg, døgnet rundt og det skal være greit - pappaer er kun pappaer når de er med ungen. :aww: Nå høres jeg bitter ut, og det er jeg IKKE for jeg legger opp til det slik selv, og får hvertfall muntlig forståelse når jeg sier jeg trenger Rakshatid, og ikke bare mammatid - men i praksis så er det ikke så lett å gjennomføre.

Neida, joda. Trøtt - satt opp med unge til halv fem i natt. *gjesp* Sortere tanker senere.

Skrevet

Nå er jo jeg i praksis alenemor, så jeg vet ikke om jeg bør uttale meg for mye men.

Det er vel underliggende at jeg skal "ofre" meg mer for barnet enn barnefar.

Feks ble det ikke møtt med veldig stor forståelse at jeg ikke var klar for å få A hjem søndags morgen fordi han hadde glemt bort at han skulle på black Sabbath konsert , bare fordi jeg var på julebord og syntes det var litt sent å få beskjed om endring i planene kl 00:30 natt til søndag.

Det ble dårlig stemning, selv om mitt svar var ( ordrett ) : ehhm . passer litt dårlig siden jeg er på julebord nå, er det helt krise?

At mannen på forhånd ikke har tilbrakt en hel helg med ungen på 7 uker pga innflyttingsfest, plutselige helgvakter osv forringer på ingen måte inntrykket av han som den oppofrende helgpappaen. Selv ikke hos meg som måtte få en påminnelse av sambo om at jeg overhodet ikke hadde noe å få dårlig samvittighet for når det viste seg at A ble plassert hos en kompis av far.

Man forventer mer av mødre. Mødre forventer mer av seg selv. Jeg tror vi tar det litt som en selvfølge selv at det er vi som skal ta bøygen.

Jeg hører stadig gutta på jobb fortelle at de "har vært barnevakt i helga, fruen var på byen", jeg har ALDRI hørt en mor formulere seg sånn.

Men igjen: jeg vet ikke om mine erfaringer er veldig relevante for samfunnet ellers, jeg jobber med byggevaremenn og jeg er ikke sikker på om xn min er representativ for menn generelt , og muligens er jeg preget av at det alltid har vært mitt ansvar å ta seg av ungen når far har noe annet å gjøre . Selv om det er "hans helg".

Jeg ser venninnen min ( som er den mest karrierebevisste jeg vet om) som har en barnefar som tripper etter å få mest mulig ansvar også plutselig sliter mer med å gi slipp på ungen enn hun så for seg, så kanskje det er noe genetikk inni bildet? Hun trodde hun skulle rable etter 2 uker hjemme med baby, babyen er nå 3 mnd og hun må virkelig ta seg sammen for å gi far og barn alenetid. Heldigvis er hun bevisst på det :lol:

Edit: ødela quoten.

Skrevet

Jeg ser jo selv at jeg legger mye opp til det da, for jeg SPØR før jeg går ut og gjør noe annet og overlater baby til pappan - han sier jo alltid ja, med mindre det er noe krise - men likevel - jeg spør. Som om det er mer mitt ansvar en hans, og det er det jo egentlig ikke? Eller?

"kan du ha ho litt mens..." er ganske vanlig om jeg skal ut av huset - er det ting inne så bare gir jeg henne til han og sier jeg skal ditt og datt.

Skrevet

@

Det var sånn her og, både mens vi bodde sammen og ellers. Den greia med at de passa ungene sine, disse fedrene, var noe av det mest provoserende jeg visste om. Nei, de PASSER ikke sine egne unger, for fader! Eksen tok også litt lett på dette med levering av unger (hentinga var han veldig flink på, og han har stort sett alltid hatt ungene de helgene/feriene han skal), gjerne noen timer før avtalt og sånt. Det gjorde han helt til jeg ikke var hjemme en gang og han ringte og lurte på hvor fader jeg var hen.. Vel, jeg fikk forklart han i rolige men tydelige ordlag at avtalen var en time seinere enn da han ringte, så jeg var ikke hjemme før det, jeg. Etter det så kom han som avtalt gitt.

Jeg er nok ikke en typisk mamma, jeg har faktisk aldri forventa mer av meg enn han. Jeg tror det er litt av grunnen til at det samarbeidet vi har vært nødt til å ha de siste 13 årene har gått såpass glatt som det har gjort. Han har halve ansvaret for de to, akkurat som meg.

Skrevet

Jeg synes det er en kjempeinteressant diskusjon! Jeg har akkurat skrevet en eksamensoppgave om menn og kvinners fordeling av ansvar for barn, tid i lønnsarbeid osv. i Norge, og dere er ikke akkurat alene om å føle det sånn ... For eksempel kan man si at likestillingspolitikken her til lands har fungert aldeles strålende - det er nesten ingen forskjell på menn og kvinner i arbeid utenfor hjemmet lenger. Det man "glemmer" å nevne er at 40% av kvinner jobber deltid (mot 13% av menn, i 2011, SSB) - og at blant mødre i par jobber nesten halvparten deltid. Det blir jo en litt annen side av det, og det er mange faktorer som ligger bak, men det ligger dypt begravet i samfunnet at omsorg for små barn i all hovedsak er mors hovedoppgave tror jeg.

  • Like 2
Skrevet

men det ligger dypt begravet i samfunnet at omsorg for små barn i all hovedsak er mors hovedoppgave tror jeg.

Definitivt. Ukjente reagerer med relativt stor overraskelse når de får vite at broren min er (tilnærmet, så godt som) alenepappa, mens ingen tenker to ganger over at søsteren min er alenemamma.

Skrevet

barnefolket på jobben nevnte at jeg kan kjøpe en leke jentetantebarn og guttetantebarn kan dele, også n0oe smått til minsten. ellers likte jeg BP sitt opplegg også.

Skrevet

@. Jeg har kjøpt presanger til de små på søstrene Grene i år. Liten pappkoffer, byggeklosser, tegnesaker, all verdens dill og dall til en slikk og ingenting. Barn og svigerbarn får skikkelige ting, de andre får ræl. De voksne, også. Har ikke råd til dette tullet, jeg :)

Det er vel de samme mennene som er barnevakt for egne barn, som hjelper til når de gjør husarbeid i eget hjem :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg forstår jeg er veldig heldig på den måten. Lars er pappa absolutt hele tiden, fra det sekundet Sophia var født. Før han fikk jobb som gjorde at han var mye borte om gangen så er jeg sikkert på at han har stått opp flere morgener med barna og skiftet fleier bleier enn meg. Men han forventer til gjengjeld også å bli inkludert i alt som har med ungene å gjøre. Han forventer at hver eneste avgjørelse jeg tar om ungene, små eller store så er han ikludert. (tuller ikke. Kjøpte strømpebukser og måtte ringe han for å finne ut hvilken jeg skulle kjøpe.) Han har alltid tatt det som en selvfølge at jeg skal kunne fortsette meg utstillinger, hundetrening, hunder, møter av diverse slag, ut med veninne eller whatever, så lenge han ikke har jobb så er ikke det noe jeg må spørre om. Vi samkjører bare så vi ikke finner på ting likt bare :)

Han er naturligvis mye borte nå pga av jobben, men tar det igjen når han først er hjemme. Han sover aldri lange morgener, fordi han vil være der klar når ungene står opp. S går sikkert bare 40% i barnehagen når han er hjemme fordi han tar masse fridager med henne, leverer sent og henter tidlig for å finne på ting. Legger opp helgene etter hva hun vil synes er morsomt, og tar henne med om det er en fotballkamp han vil se et se og inkluderer henne i sin fritid. Jeg har aldri møtte spørre om han kan stå opp med en av ungene, og jeg har aldri møtte spørre om han kan skifte på en av dem osv.

  • Like 9
Skrevet

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig :P

@soelvd Vi har ikke babysvømming her, men det er eget oppvarmet barnebasseng i svømmehallen. Hvordan går man frem med å tilvenne små barn i vann på egenhånd? Gå etter intuisjonen bare? :P Man skal vel ikke dukke under første gangen? *clueless*

  • Like 2
Skrevet

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig :P

@soelvd Vi har ikke babysvømming her, men det er eget oppvarmet barnebasseng i svømmehallen. Hvordan går man frem med å tilvenne små barn i vann på egenhånd? Gå etter intuisjonen bare? :P Man skal vel ikke dukke under første gangen? *clueless*

Det er bare å ta henne med på bading det :) De blir fort slitne i begynnelsen og ikke bli overrasket om dere ikke er i vannet mer enn 15-20 minutter før hun er sutrete og kjempesliten :)

Personlig hadde jeg ikke dukket henne uten å ha noen kyndige til stede. Ikke alle barn har en like god lukkerefleks og selv synes jeg det er vanskelig å se det. Men på noen ser du det veldig tydelig. Det du gjør i så fall er å bruke en bøtte med vann. Hell i jevn strøm fra bak hodet og fremover, om du forstår. Så ser du på nesen om den "lukker" seg. Om den gjør det tydelig kan man fortsette med bøtta en god stund (type noen ganger hver bading) og etterhvert når dere er trygge på det kan dere gjøre det samme med bøtten, og i det hun lukker nesen og sånn så kan man dykke henne rolig rett ned og rett opp igjen (hold henne under armene :) ). Ikke lenge, men ikke fort heller, man skal være rolig og vise at det ikke er farlig. Gi henne skryt eller en gøy leke når hun kommer opp igjen :)

Skrevet

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig :P

Jeg tror at det er en akkurat passe sensur for hva vi egentlig vil dele på nett at vi har noen nære her inne ;)

  • Like 1
Skrevet

Herregud for en vittig alder dette er. Sophia underholder oss og seg selv på bilturer med hvordan vi må kjøre fort så ikke trollet kommer og tar oss, om hvilken fjell hun ser fra veien trollet bor i, om hvordan nissen måtte oppdra trollet til å være snill og hvordan mamma ikke må kræsje bilen :lol:

Vi har fått oss høner og kaniner. Hun er utrolig stolt av det første egget vi fikk her hjemme :D599736_10151993540420256_1997723769_n.jp

Hun begynner å klare å høre etter og har konsentrasjon lenger enn nesetippen sin også. Deilig :P Hun har også bestemt at hun må få seg skjørt, så hun også kan stille ut sammen med mamma <3 og er ivrig på å trene! (Sheltie neste år :whistle: ) Kanskje hun skal få gå barn og hund i romjulen :)

  • Like 8
Skrevet

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig :P

@soelvd Vi har ikke babysvømming her, men det er eget oppvarmet barnebasseng i svømmehallen. Hvordan går man frem med å tilvenne små barn i vann på egenhånd? Gå etter intuisjonen bare? :P Man skal vel ikke dukke under første gangen? *clueless*

Lov ventilere på pm og sånt altså. :aww:

Mente ikke å stille Bonden i et dårlig lys altså - han er fantastisk med lillemor, akkurat nå sover hun i armene hans. Og tidligere idag da jeg ikke fikk til å roe henne what so ever så rakte jeg henne til han og sa "din tur" han tar i mot, vugger ungen og ungen blir stille. :aww::lol: Men det er et veldig tradisjonelt kjønsrollemønster her i huset. Jeg fikser inne, han ute, ungen er "min" om morgen og natt (men akkurat det er jo mest fordi jeg ikke får sove om hun gråter, mens han sover uansett) han skifter, bader og mater, men jeg må somregel spørre om han kan bade henne. Mating og skifting går automatisk, den som har henne skifter. :aww:

Vi har borrelåsunge som stort sett henger på en av oss :lol:

  • Like 1
Skrevet

Nok en milepæl i dag, Tuva har spist en hel brødskive (okei, ikke skorpen) alene! Før har hun bare klasset og tullet og vært mest interessert i tallerken, men nå spiser hun altså en og en bit og vi øver på å tygge mellom hver bit. Koselig morgenstund :ahappy:

  • Like 5
Skrevet

Flinke Tuva! :wub:

Ida har funnet ut at å ligge på rygg og sprelle og vri på seg gjør at hun klarer å vri seg rundt "med klokka" mens hun ligger på rygg. Det er litt artig! så jeg kan faktisk legge henne fra meg et par minutter uten at det blir katastrofe! Tro om hun finner ut at hun kan vri seg andre veien etterhvert?

Fikk løst "krype nedover i senga" problemet med å legge en stor tung putesak i fotenden, oppå dyna, da kommer hun ikke så langt ned at hun får dyna over hodet. :) Og vi har en skravlebøtte - i natt lå hun i 40 min og sprella og skravla før jeg plukket henne opp og hektet henne på pupp for å se om hun sovnet av det. Det gjorde hun, etter enda mer sprelling og skravling :lol:

  • Like 4
Skrevet

I natt da jeg (som vanlig) lå våken et par timer kjente jeg plutselig at babyen bevgde seg på utsiden av magen. Jeg vekte Bøllemannen og flinke babyen bevegde seg enda mer sånn at han også fikk kjenne :wub: Jeg tror at jeg endelig begynner å skjønne at det kan gå bra denne gangen :D

  • Like 16
Skrevet

I natt da jeg (som vanlig) lå våken et par timer kjente jeg plutselig at babyen bevgde seg på utsiden av magen. Jeg vekte Bøllemannen og flinke babyen bevegde seg enda mer sånn at han også fikk kjenne :wub: Jeg tror at jeg endelig begynner å skjønne at det kan gå bra denne gangen :D

:D :D :D

Forresten. Sorry jeg ikke svarte, vært superbusy her :P Men ja, jeg er hjemme sånn ca hele tiden, så kom når det passer deg best :ahappy:

Skrevet

Herregud for en vittig alder dette er. Sophia underholder oss og seg selv på bilturer med hvordan vi må kjøre fort så ikke trollet kommer og tar oss, om hvilken fjell hun ser fra veien trollet bor i, om hvordan nissen måtte oppdra trollet til å være snill og hvordan mamma ikke må kræsje bilen :lol:

Vi har fått oss høner og kaniner. Hun er utrolig stolt av det første egget vi fikk her hjemme :D599736_10151993540420256_1997723769_n.jp

Hun begynner å klare å høre etter og har konsentrasjon lenger enn nesetippen sin også. Deilig :P Hun har også bestemt at hun må få seg skjørt, så hun også kan stille ut sammen med mamma <3 og er ivrig på å trene! (Sheltie neste år :whistle: ) Kanskje hun skal få gå barn og hund i romjulen :)

Det er så gøy å få innblikk i den utrolige verden de lever i, jeg blir nesten misunnelig på Ask noen ganger :lol:

Søteste Soph :wub:

Skrevet

I natt da jeg (som vanlig) lå våken et par timer kjente jeg plutselig at babyen bevgde seg på utsiden av magen. Jeg vekte Bøllemannen og flinke babyen bevegde seg enda mer sånn at han også fikk kjenne :wub: Jeg tror at jeg endelig begynner å skjønne at det kan gå bra denne gangen :D

åh, det er sånn en magisk følelse! Helt utrolig <3 nyt det!

Skrevet

Alt kommer på en gang her. Først var jeg dårlig en ukes tid, så ble Emilie dårlig og har vært det siden torsdag kveld. I går ble samboeren dårlig, så mamma tok seg fri fra jobben ( :heart: ) for å passe E. Jeg har en eneste sykedag igjen som kan brukes for å bestå praksis. Har heldigvis bare 8 vakter igjen, men likevel. Skal hente E nå, og hvis hun ikke er bedre så skal jeg hente ut penicillinen vi fikk resept på. Håper de blir friske snart begge to...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...