Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

@Aya :hug: Jeg har det veldig likt som deg. Eller, jeg og samboeren er begge enige om at vi vil og at vi vil ganske snart, men vi har liksom ikke sagt "nå". Og jeg hater meg selv hver tredje måned når jeg henter ut nok en p-pillepakke og hver gang jeg kjenner det stikker når jeg ser andre glade gravide. Jeg hater at jeg føler det sånn :hmm: Stor klem herfra ihvertfall :)

Skrevet

FWSS-lue ferdig! Den ble vel baggy og rufsete (mohair og MCN-garn..), perfekt til bad hair days (og de har man jo endel av med langt hår, baby og mann som er masse vekke :innocent: ), såååå da må jeg jo bare lage en til, litt tightere som passer til dager man ikke trenger se ut som en lasaron :whistle: Bare MCN denne gangen, jeg ELSKER det garnet!! @Mari I love you!

Digger denne feilposten jeg! :D

Og jenter, husk at deres behov er viktige også. Så om dere trenger en dato, da kan partner strekke seg og forsøke å sette en dato hvis de er komfortable med det. Man får heller møtes litt på midten og sette datoen en stund fram i tid?

Det er ikke kjekt å ha det sånn heller, kanskje det ikke skal så mye til fra den andre halvdel om de forstår hvordan dere har det?

  • Like 1
Skrevet

Altså, fornuften min er veldig enig i det vi har blitt enige om :) Jeg føler at mine behov er ivaretatt, hormoner mine er dog uenige :lol:

Skrevet

Ungen min er rar. Hun skulle absolutt trekke dyna over hodet, og det får hun ikke. Så la en klut over øynene hennes. DA var det greit da. :lol:

10928439605_1c213ca988_z.jpg

Yep, jeg er hysterisk på at nesa skal være fri. :aww:

  • Like 3
Skrevet

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

Legg filmen på photobucket/flickr/youtube ol og link hit :D vil se!

Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

Har du satt deg ned og diskutert dette ordentlig med han? Det måtte jeg med samboer her etter en god stund med å bare vite at en dag skulle det bli vår tur, jeg synges det var fryktelig sårt når venninner ble gravide etter ones. Og særlig når jeg ikke hadde noe konkret å forholde meg til. Men etter at vi diskuterte dette, hvor begge fikk lagt frem tanker osv. Ble vi enige om en konkret tidspunkt. Og det gjorde ventetiden så mye lettere for min del ihvertfall :) det at det tydeligvis er vanskelig å få til trenger vi ikke å snakke så mye om, nå er vi ihvertfall enige om at vi prøver :P

Edit: og du skal ikke føle det er ego og motdbydelig å tenke sånn! Jeg klarer ikke å ikke glemme mine egne følelser i det hele tatt når det ene parret etter det andre kommer å forteller nyhetene sine om dagen, jeg er oppriktig glad på dems vegne, men samtidig gråter en stor det av meg innvendig, men jeg er allikevel glad for dem :)

  • Like 3
Skrevet

Altså, fornuften min er veldig enig i det vi har blitt enige om :) Jeg føler at mine behov er ivaretatt, hormoner mine er dog uenige :lol:

Det er bra! :) Ikke at hormonene raser altså, men at alt er fint. :lol:

Skrevet

Det er bra! :) Ikke at hormonene raser altså, men at alt er fint. :lol:

Ja, hehe. Jeg driver stadig å prøver å få med hormonene mine på samme lag som hodet. De er ikke altfor lette å få med på laget :getlost:

Skrevet

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

  • Like 4
Skrevet

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

Derfor prøver jeg så godt jeg kan at mine følelser ikke kommer sånn frem når jeg er sammen med gravide, det er jo ikke de gravides feil at det ikke funker, tar tid osv. Og de skal slippe å føle det ubehagelig å være sammen med meg :)

Men det som irriterer meg grenseløst, er alle de som spør når ikke vi skal få barn, nå er det på tide dere blir med i gjengen osv. Ikke like lett å holde maska da..

A høres ut som en fantasrisk kul unge altså!

Skrevet

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Skrevet

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

  • Like 2
Skrevet

Hvor lenge ville dere latt barnet hoste Før dere dro til lege? Ingenting annet, bare stygg hoste.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Hvor lenge ville dere latt barnet hoste Før dere dro til lege? Ingenting annet, bare stygg hoste.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Jeg ventet en måned. Viste seg at han hadde parainfluensa. Gutten til mor det ! :D

herregud, for en morgen.

"Mamma, hvorfor er Amalie død?"

"Fordi hun var gammel, alle dør til slutt når de blir veldig gamle"

"men hvor er hun nå?"

"eh.. begravd i jorden" * svett*

" i bakken! !!? Er hun der alene? "

"eh..ja.." * svettere*

"er hun ikke redd? Er det mørkt der?"

"ehm.. man er ikke redd når man er død, for da er man borte"

"borte hvor?"

* panikk!!!* " vet du, mange mener at man kommer til himmelen når man dør! At de bor oppå skyene og ser ned på oss!"

"det var tøysete, da ramler hun jo neeed! "

"eh ja. Se julestjernen!!!"

"hva er den til for?"

"eh. den betyr at t det nærmer seg jul. "

"hvorfor det?"

"den viser veien til Jesus eller noe"

"hvem er Jesus? ?"

"du, nå må vi skynde oss! !"

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

  • Like 8
Skrevet

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Skrevet

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

  • Like 1
Skrevet

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

Tok en ny prat med han i går, og svaret ble som jeg antok - 3-4-5 år (selv om "mye kan skje på et år"). Får vel trøste meg med at han pr i dag i alle fall så for seg at det var med meg han skulle få unger en dag :P

Skrevet

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

Ja, jeg har tenkt ¨så fint at det enkleste må jo være å være ærlig, liksom. Men nå tror jeg ikke lenge at det kommer til å være så enkelt. Særlig på de helt grunnleggende men litt såre tingene som død og sånt. Da Zara (gamlehunden) døde nettopp, syns jeg det var greit å tenke oppi hodet mitt at hun "kom til et bedre sted" og traff igjen alle de andre tidligere hundevennene som har vært i familien. Selv om jeg vet det er bare fantasi, men det er en god tanke. Og det må være lov det og. Selv om det ikke betyr at du tror at det er noe MER der oppe, liksom.

Dessuten er jeg en drømmer selv (dog en veldig realistisk en) og liker at man kan få lov til å tro på nissen og at det er lov å late som at feer og troll finnes, selv om de ikke gjør det:) Det handler om å få lov til å ha litt fantasi og. Noen ganger er det en trygghet i det og, selv om det ikke er religion:)

  • Like 2
Skrevet

Vi har vært på foreldresamtale i barnehagen, og der hadde de fylt ut TRAS-skjema. Han fyller sirkelen for hva barn skal kunne fra 2-3 år og har nettopp fylt to.

Ellers bekreftet de jo bare det jeg vet, at jeg har en innmari fin unge. :wub:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 9
Skrevet

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

  • Like 2
Skrevet

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

Vi har jo hatt den samtalen før noen ganger, spesielt i sammenheng med at mormoren hans døde i fjor.

Må nå aksepterer han ikke svarene like lett. Før aksepterte han borte, kommer ikke tilbake osv.

Det vanskelige er jo at jeg aner jo ikke selv! Men det har jeg vært ærlig om.

"Mamma vet ikke så mye om det å dø, for mamma har aldri dødd" Jah .. Føler liksom ikke at jeg reddet meg særlig godt unna gitt.

@Kiyomy : så gøy :) Alltid kos med positive tilbakemeldinger! Han ER fin!

Jeg venter fortsatt på innkallelse til foreldresamtale. Purret to ganger.

Skrevet

Det glemte jeg å si ja, kiyomi! Det er jo så koselig med positive tilbakemeldinger på ungen sin. Foreldresamtale er the best altså. En hel time hvor man kan snakke bare om barnet sitt? Ja takk! :lol:

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...