Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

God bedring med sykdom og tannplager. :flowers:

Jeg plukker stadig opp sokker og maltraktert papir som er hevet utover, + diverse andre gjenstander. Blir det for stille er det best å sjekke hva som foregår... Nå var det at jeg hadde glemt tekoppen min på bordet igår kveld og hun satt fornøyd å suttet på den brukte teposen. :ahappy:

Er akkurat som å ha valp igjen. :lol:

Og de to "voksne" her lar seg ikke be to ganger om å bli med på bøll heller da! Skal sette på barnesikring på skapene, ellers kan det bli mye interessant servering fremover...

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Høres kjempebra ut! Bare tirsdag neste uke som er "opptatt" ellers bare å komme. Har endel gutteklær og sånt også som du kan få om du vil ha, pent brukt alt sammen. Babyene rekker jo knapt å bruke noe før de er vokst ut av det :|

Edit;

De ser sånn her ut :)

https://fbcdn-sphotos-b-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash4/1426285_10151956070650256_1877641368_n.jpg

https://fbcdn-sphotos-d-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn2/1465275_10151956070760256_713920994_n.jpg

Så flott :D Bare si når det passerbest for deg, jeg er sykemeldt så det passer uansett.

Skrevet

Så flott :D Bare si når det passerbest for deg, jeg er sykemeldt så det passer uansett.

Si i fra når hun har sagt i fra, så jeg får satt på kaffe til deg! (Forventer besøk, ja!)

Guest Belgerpia
Skrevet

wtf?? http://touch.dt.no/nyheter/snart-tom-for-barneluer-til-1-400-kr-1.8151050

Jeg synes faktisk oppriktig synd på småbarn som har foreldre som bruker 1400,- på ei lue!

Disse barna må jo vokse opp med en følelse av null egenverdi. Alt som teller er merkeklær og hvordan andre ser på deg.

Det minner meg om ped. leder i barnehagen der jeg jobber. Hun hadde i mange år jobbet som spes. ped på østkanten, men mente at det var mer omsorgssvikt på vestkanten pga foreldre som brukte barna som statussymboler. Vi hadde feks en far som nektet å løfte opp ungen ( som veldig gjerne ville til pappa selvfølgelig, hun var under året) før hun var skiftet og vasket fordi han hadde dyr dress. Ungen var i barnehagen fra halv 7 til halv 5...

Hva baserer du det på?

Hva er feil med at folk kjøper dyre klær om de har råd til det?

Min nest eldste nevø er så heldig at han har foreldre som har ekstremt god råd. Han har fått dyre merkeklær fra han var bitteliten (med unntak av klærne tanta og bestemora kjøpte for å si det sånn). Han har aldri tvilt på seg selv, tvert imot - han har vært en sosialt svært veltilpasset fyr med stor omsorg for andre og en fyr ALLE har likt. I tillegg har han vært særdeles skoleflink, og tross mye sykdom grunnet allergi har han hengt med faglig.

I dag er han 19 år, og en utrolig trygg og god gutt UTEN nykker av noe slag - en fantastisk fin gutt på alle områder som aldri har følt at han har måttet gjøre opprør osv. Han er den første til å stille opp for de som faller utenfor, en ung mann som virkelig bryr seg om andre selv om han har vokst opp i ett hjem hvor man altså har brukt over tusen kroner på ei lue.

Det samme gjelder hans to ste-søstre - fantastiske unge damer har de blitt. Vanvittig skoleflinke de også, de er i gang med videreutdannelse og tross oppvekst med dyre, fine merkeklær har de altså blitt helt normale velfungerende mennesker.

Kjenner jeg blir litt sur - for helt ærlig, om foreldrene har råd til å kjøpe dyre klær så er vel det opp til foreldrene? Det behøver slettes ikke bety at unger vokser opp uten å ha noen forståelse for verdien av penger og verdien til andre mennesker - DET handler om hvilke syn foreldre har på verden, og det er ikke forbeholdt foreldre med god råd å oppdra unger til å bli totalt uspiselige, ruteknusende pøbler.

Skrevet

sykt og surt barn, så jeg har ikke tid til å svare utdypende.

Ungene har ingen forståelse for merkeklær. Å bruke 1400, - på ei lue som sannsynligvis blir borte etter kort tid og ikke har noen større verdi utover merke er helt absurd. Det er bare for å vise frem hvor mye penger man har til andre foreldre. Kanskje din nevø har blitt veltilpasset til tross for dette, men jeg hadde heller brukt 1400,- jeg ikke visste hva jeg skulle bruke på veldedighet for å lære ungen verdier fremfor å flashe bankkontoen med ungen som modell.

Det er nok motepress blant unge nå til dags. Det er helt ekstremt i forhold til når jeg var ung. Hva skjer hvis familiens økonomi endrer seg og de ikke lenger har råd til å bruke så mye penger på slikt? Når ungen har vokst opp med at merkeklær er såpass viktig at man bruker 1400,- på en småbarnslue?

Sorry, jeg synes det er på trynet....

Jeg bruker også MYE penger på Ask. På kvalitetsklær og sko som holder han varm og tørr.

  • Like 4
Skrevet

Jeg er ganske enig med deg jeg, Belgerpia. Jeg synes det er helt tåpelig å bruke så mye penger på "tull", men tror ikke automatisk at barna blir ødelagte av det.

Men jeg lurer på en ting, er det min skyld om H blir en ruteknusende ramp? Er de foreldrene som avgjør om ungen blir uspiselig eller ikke?

Det sies at foreldre har makt opptil en viss alder, etter det har jevnaldrende utrolig mye mer å si for barnets atferd. Interessant å. Høre hva andre tenker. :)

Skrevet

bruker også MYE penger på Ask. På kvalitetsklær og sko som holder han varm og tørr.

Så det er altså greit å bruke MYE penger på klær, så lenge det er samme type klær som det du kjøper?

God bedring til Ask!

Her har vi også begynt å slite med voksesmerter. :( Høyre kne klager han på.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er ganske enig med deg jeg, Belgerpia. Jeg synes det er helt tåpelig å bruke så mye penger på "tull", men tror ikke automatisk at barna blir ødelagte av det.

Men jeg lurer på en ting, er det min skyld om H blir en ruteknusende ramp? Er de foreldrene som avgjør om ungen blir uspiselig eller ikke?

Det sies at foreldre har makt opptil en viss alder, etter det har jevnaldrende utrolig mye mer å si for barnets atferd. Interessant å. Høre hva andre tenker. :)

Tja... til en viss grad vil jeg si, for foreldrenes verdisyn vil smitte over på barna. Barn preges av omgivelsene, og klart - noen barn er mer påvirkelig enn andre, men foreldre som lykkes i å gi barna en oppvekst hvor de lærer å være sterke, lærer at de har egenverdi og at det de gjør betyr noe - de vil i mindre grad la seg påvirke til pøbelstreker for å bli akseptert (for det er jo ofte det som skjer, en tar av og resten henger seg på). Å oppdra barn til å bli sterke å ha tro på seg selv er avgjørende tror jeg.

Genetikk spiller jo en rolle selvsagt, som med hund - ikke alle har anlegg for å være sterke alene og de vil selvsagt la seg påvirke av grupper. Men jeg tror at foreldrene i ekstrem stor grad spiller en vesentlig rolle.

For øvrig - det er hårreisende å bruke så mye penger på ei lue - og mine tantunger har faktisk bruk HM klærne de har fått av meg også (mest fordi mora er høflig tror jeg he he he he - godt oppdratt) - men kan de så kan de.

Skrevet

Mulig jeg er skada av å lese hundespråk og skjønne sånne videoer på youtube og americas funniest home videos, men kan noen som er gode på babyspråk forklare denne reaksjonen til meg? :P

Skrevet

Mulig jeg er skada av å lese hundespråk og skjønne sånne videoer på youtube og americas funniest home videos, men kan noen som er gode på babyspråk forklare denne reaksjonen til meg? :P

Leste en artikkel der en forklarte at babyer absolutt ikke kan bli rørt, det tror ikke jeg heller. Babyen kan derimot bli redd. Og det ligner i alle fall på når Tuva er redd/usikker.

Skrevet

Så det er altså greit å bruke MYE penger på klær, så lenge det er samme type klær som det du kjøper?

God bedring til Ask!

Her har vi også begynt å slite med voksesmerter. :( Høyre kne klager han på.

Det er noe helt annet å bruke penger på klær som har en funksjon enn noe som bare er "pynt" ja. Jeg bruker heller mer penger for å få enn vinterdress som holder han varm og tørr i 2 sesonger enn å bruke litt mindre på en som blir fort slitt.

Det er flere og flere fagfolk som roper varsko om at motepresset og tilhørende mobbing nå starter i 3 års alderen! Det er IKKE kompisgjengen sin feil. Det er utelukkende foreldrene.

Jeg som mor føler at en av mine hovedoppgaver er å gjøre han trygg på at han er mer enn bra nok selv om han kanskje ikke alltid vil passe inn etc. Å kjøpe absurd dyre merkeklær bare pga merket og å vise hvor mye penger man har føler jeg ville ha undergravet alt.

Kanskje utgjør jeg en forskjell ved å være bevisst på selvfølelsen hans, kanskje klarer jeg ikke å gi han bra nok verktøy til å beskytte han mot mobbing , men å gi han enda flere signaler om at det er "viktig" å se slik og sånn ut enn det han uansett kommer til å få av jevnaldrende kan umulig være noe annet enn å gjøre han en bjørnetjeneste slik jeg ser det.

A har venstre kne, sammen er de krøplinger :lol:

Skrevet

Tja... til en viss grad vil jeg si, for foreldrenes verdisyn vil smitte over på barna. Barn preges av omgivelsene, og klart - noen barn er mer påvirkelig enn andre, men foreldre som lykkes i å gi barna en oppvekst hvor de lærer å være sterke, lærer at de har egenverdi og at det de gjør betyr noe - de vil i mindre grad la seg påvirke til pøbelstreker for å bli akseptert (for det er jo ofte det som skjer, en tar av og resten henger seg på). Å oppdra barn til å bli sterke å ha tro på seg selv er avgjørende tror jeg.

Genetikk spiller jo en rolle selvsagt, som med hund - ikke alle har anlegg for å være sterke alene og de vil selvsagt la seg påvirke av grupper. Men jeg tror at foreldrene i ekstrem stor grad spiller en vesentlig rolle.

Sånt er jo veldig "morsomt". Hvordan feks en søskenflokk på tre stykker kan to av dem bli kjempevelykket, mens den siste ender opp som narkoman/i fengsel/dårlig kant av livet osv osv.

  • Like 1
Skrevet

Leste en artikkel der en forklarte at babyer absolutt ikke kan bli rørt, det tror ikke jeg heller. Babyen kan derimot bli redd. Og det ligner i alle fall på når Tuva er redd/usikker.

Veldig interessant! Det er jo sikkert litt småscary at muttern står med et kamera i auan på deg og begynner å synge med en litt maskulin stemme veldig veldig høyt :P Sorry for min nysgjerrighet, jeg pleier faktisk å se på americas funniest home videos og slikt kun for å se hvor mye misforstått atferd det er fra både dyr og barn som selges som "morro".

Skrevet

Mulig jeg er skada av å lese hundespråk og skjønne sånne videoer på youtube og americas funniest home videos, men kan noen som er gode på babyspråk forklare denne reaksjonen til meg? :P

Det første jeg legger merke til er at kiden begynner å smile igjen hver gang mor tar pause/trekker pusten. Usikkerhet kanskje? :P Mor gjør noe rart/uvant, vi blir litt usikre på om det er bra eller dårlig, vi smiler hver gang mamma tier stille og ser normal ut. :P

Skrevet

Jeg håper jeg engang kan bruke 1400 på en lue, eller 8000 på en jakke uten at det er noen big deal - men sjansen er heller liten siden jeg er bondekjærring som skal bli lærer :lol:

Tror Ida er syk idag. Hun sov fra 2 inatt til jeg halte henne ut av senga 9.40 fordi vi måtte dra, Hun har spist greit men er ekstremt sutrete og trøtt - hun hater å ta klær over hodet, men smilet pleier å komme ganske fort igjen, hun sutra en time etter å ha skifta klær og etter det har hun bare sovet. Ingen feber heldigvis og så lenge hun spiser så beholder hønemor roen, men uvant med unge som sover og sover og sover. Bonden kunne ta henne fra meg og legge henne på seg og hun sov videre. :o

Skrevet

Jeg ville bare påpeker ironien i at dyre klær er ok så lenge det er "mine" dyre klær, jeg. :)

Så lenge det har en funksjon så er det noe helt annet føler jeg. Nå sa jeg også at jeg bruker mye penger på ASK. Mer enn jeg burde tror jeg. Vi drar på et eller annet omtrent hver helg, han har snart et helt bibliotek, han har alt av kaptein sabeltann effekter *grøss* og jeg er generelt alt for svak for den ungen.

Han er dyr i kosten også, siden han foretrekker Sushi, reker etc fremfor pølser. Og han får bestemme maten alt for ofte, sånn pedagogisk sett.

Dette spiser vi oftere enn jeg burde ta meg råd til, og jeg synes egentlig bare det er sånn passe godt :P

Postet bilde

Jeg har ooog baby :P 5 mnd og veldig interessert i hunden gitt.

Så koselig :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kom over en video av Baby-Ask! Herregud, så søt og tjukk! Vi flyttet fra Oslo når han var 5 mnd, så han må ha vært det eller yngre, men jeg klarer faktisk ikke å se alderen hans ut av videoen. Utrolig hva man glemmer :(

th_10032011035.jpg

Edit: virker linken?

  • Like 1
Skrevet

Så lenge det har en funksjon så er det noe helt annet føler jeg.

Ja, du føler det. Og jeg føler det. Men jeg synes andre kan få føle det annerledes uten at det gjør dem til dårlige foreldre.

Ask er en kjekkas med god matsmak. Heljar er også enig. :)

Skrevet

Jeg må komme med et innspill til merkeklærdebatten - noe jeg føler jeg kan på tross av at jeg ikke har barn ... Jeg har nemlig vokst opp i Asker. Jeg har utelukkende EN erfaring med de foreldrene som stadig og kun kjøpte merkeklær til barna, og det var at de ikke nødvendigvis ødela selvfølelsen til sine egne barn, men det gjorde jammen fryktelig mye med selvfølelsen til de barna som ikke hadde foreldre som hadde like god råd. Asker og omegn er jo kjent for et relativt økonomisk bevisst miljø, for å si det sånn, og vellykkethet måles ofte og generelt i materialistiske ting. Fra jeg gikk i fjerdeklasse på barneskolen var vi ekstremt bevisste på merkeklær, og de som ikke var så heldige at de hadde pinetrange Miss Sixty-bukser til 800-1000 pr stk visste også veldig godt at de hverken var like vellykkede eller populære som de andre. Vi diskuterte pris og merker på klær fra vi var en 10-11 år gamle. Vi visste at uansett hvor godt VI likte den nye buksa vi fikk til bursdagen, så var det ikke en fin bukse med mindre den riktige merkelappen stod på. Vi visste _veldig_ godt at vår popularitet i klassen var avhengig av hvilke klær vi hadde - i tillegg til å være tynne og pene såklart.

Dette gjelder på ingen måte bare min klasse, det er ikke bare min egne subjektive oppfatning - jeg har to søstre som også har vokst opp i Asker, med stor aldersforskjell mellom oss, og vi har gått på forskjellige skoler. Den store majoriteten av mine venner som har vokst opp i samme miljø som meg sitter med de samme erfaringene. Jeg synes det er trist at barn skal læres opp i hva som er riktige og dårlige klær så tidlig, særlig når de riktige klærne nesten utelukkende er svindyre. Det er ikke noen ny utvikling da, i alle fall ikke i det området jeg har vokst opp i, men jeg tror nok kanskje at rosabloggernes inntog i barna/tidlig ungdoms verden kan føre til et mer utbredt utseendepress andre steder også?

EDIT: Jeg må legge til at jeg ikke mener foreldre som kjøper merkeklær til barna er dårlige foreldre. Jeg vet om mange foreldre som har gjort det med barnas beste i tankene, og som ikke vil at barna skal skille seg ut eller være noe dårligere enn andre. Det er vel kanskje en utfordring som bør tas opp på et høyere nivå enn en-til-en med enkeltforeldre. I asker er det f.eks. helt standard at foreldreutvalget setter en makspris på antrekk til juleball, eller nedlegger forbud mot å leie helikopter til nevnte ball (:P).

  • Like 3
Skrevet

Helt OT, men jeg har et helt annet inntrykk av Asker. I en mer sånn "normal suburb med noen skikkelig bedritne områder" :P Aldri sett på folk fra Asker som noe mer økonomisk bevilgede enn andre, men det kommer kanskje an på hvem man kjenner :P

Skrevet

Jeg må komme med et innspill til merkeklærdebatten - noe jeg føler jeg kan på tross av at jeg ikke har barn ... Jeg har nemlig vokst opp i Asker. Jeg har utelukkende EN erfaring med de foreldrene som stadig og kun kjøpte merkeklær til barna, og det var at de ikke nødvendigvis ødela selvfølelsen til sine egne barn, men det gjorde jammen fryktelig mye med selvfølelsen til de barna som ikke hadde foreldre som hadde like god råd. Asker og omegn er jo kjent for et relativt økonomisk bevisst miljø, for å si det sånn, og vellykkethet måles ofte og generelt i materialistiske ting. Fra jeg gikk i fjerdeklasse på barneskolen var vi ekstremt bevisste på merkeklær, og de som ikke var så heldige at de hadde pinetrange Miss Sixty-bukser til 800-1000 pr stk visste også veldig godt at de hverken var like vellykkede eller populære som de andre. Vi diskuterte pris og merker på klær fra vi var en 10-11 år gamle. Vi visste at uansett hvor godt VI likte den nye buksa vi fikk til bursdagen, så var det ikke en fin bukse med mindre den riktige merkelappen stod på. Vi visste _veldig_ godt at vår popularitet i klassen var avhengig av hvilke klær vi hadde - i tillegg til å være tynne og pene såklart.

Dette gjelder på ingen måte bare min klasse, det er ikke bare min egne subjektive oppfatning - jeg har to søstre som også har vokst opp i Asker, med stor aldersforskjell mellom oss, og vi har gått på forskjellige skoler. Den store majoriteten av mine venner som har vokst opp i samme miljø som meg sitter med de samme erfaringene. Jeg synes det er trist at barn skal læres opp i hva som er riktige og dårlige klær så tidlig, særlig når de riktige klærne nesten utelukkende er svindyre. Det er ikke noen ny utvikling da, i alle fall ikke i det området jeg har vokst opp i, men jeg tror nok kanskje at rosabloggernes inntog i barna/tidlig ungdoms verden kan føre til et mer utbredt utseendepress andre steder også?

EDIT: Jeg må legge til at jeg ikke mener foreldre som kjøper merkeklær til barna er dårlige foreldre. Jeg vet om mange foreldre som har gjort det med barnas beste i tankene, og som ikke vil at barna skal skille seg ut eller være noe dårligere enn andre. Det er vel kanskje en utfordring som bør tas opp på et høyere nivå enn en-til-en med enkeltforeldre. I asker er det f.eks. helt standard at foreldreutvalget setter en makspris på antrekk til juleball, eller nedlegger forbud mot å leie helikopter til nevnte ball (:P).

Det er jo en kjent sak at veldig mange pengesterke osloborgere nå flytter hit når de etablerer seg, og jeg har lagt merke til et litt vel høyt antall au pairer som leverer og henter i barnehagen. Jeg regner med at A vil møte mange av de samme utfordringene, den eneste grunnen til at vi har råd til å bo her er fordi sambo arvet huset liksom.

Men jeg har ikke lagt merke til dyre klær i barnehagen, rett og slett fordi jeg ikke ser forskjell på den lua og en h&m lue liksom :lol:

Mesteparten av Ask sine inneklær er arvgods..

Skrevet

Jeg er helt enig med deg, Aya. Jeg føler også at mange foreldre legger lista så himla høyt fra barna er så små. Det legger press på andre foreldre.

Det handler like mye om en refleksjon av seg selv som forelder tror jeg, som det gjør om barna.

Samtidig ser jeg den andre siden også. Folk må få gjøre som de selv synes er best. Personlig frihet er viktig det også, og jeg har stengt talt ikke noe med hva andre bruker pengene sine på.

  • Like 1
Skrevet

Helt OT, men jeg har et helt annet inntrykk av Asker. I en mer sånn "normal suburb med noen skikkelig bedritne områder" :P Aldri sett på folk fra Asker som noe mer økonomisk bevilgede enn andre, men det kommer kanskje an på hvem man kjenner :P

Det har jo ikke alltid vært det, men Bærum, Asker og Stavanger (i den rekkefølgen sist jeg sjekket) er jo de tre kommunene i Norge med mest penger pr innbygger. Nå er det stoore forskjeller i Asker også, men for min del - der jeg var fra - har jeg ikke all verdens erfaring med de dårligere områdene. Vi nedlot oss aldri til å omgås dem kan du skjønne :P

... Guri malla så deilig det er å bo på bygda egentlig! Sjarmen i å kunne kjøre en rusten gammel Volvo uten andre kommentarer enn "den må gå godt!" kan ikke overdrives :P

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...