Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Merkeklær var viktig da jeg var ung og det. Jeg fikk kjenne det på kroppen - bokstavelig talt - at jeg ikke fikk Levis 501 av mine foreldre. Det kan selvsagt være fordi at Levisen var bytta ut med barnetøy-butikkens egne Carousel-merke og ikke et annet halvveis godkjent buksemerke, eller at det var lett å kødde med ei som fortsatt brukte barnestørrelser når hun gikk på ungdomsskolen, men mangel på merkeklær var en big deal for 25 år siden også.

Ang hva ungene lærer hjemme og hvordan det former dem. Jeg og broder'n er totalt forskjellige (det er lettere å oute lillebror enn barna mine, men det blir noe av det samme med de, faktisk). Vi har totalt forskjellig verdisyn, vi har totalt forskjellig prioriteringer, vi har totalt forskjellig verdensoppfatninger. Så hvem av oss har blitt oppdratt riktig, og hvem av oss ble oppdratt galt?

- Og det er et retorisk spørsmål, det kan strengt tatt ikke besvares. Vi er oppdratt så likt som to ulike mennesker kan bli, men allikevel har miljø og arv gjort oss så forskjellige, til tross for at vi er ganske like. Arv og miljø er nesten mer interessant på mennesker enn det er på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :wub:

Så herlig! :lol: Hva er det du sier for noe? Må prøve med Johanne :ahappy:

Jeg husker ikke. .. Sikkert en lyd han responderte på av seg selv.

Har en video et sted av da han var akkurat fylt 7 mnd og jeg var forkjøla. Mamma-hosting var fryktelig morsomt. .. så det måtte jeg fortsette med.

* lete*

th_mob739.jpg

Han SOVER! For første gang siden kl 00:30 kan jeg også få sove. Har jeg nevnt at jeg var tom for kaffe frem til nesten kl 11? Vel, jeg har bøttet nedpå siden for ikke å bli direkte uvenner med min lille gullklump, han har vært sur nok for oss begge liksom. Så nå er jeg lys våken...

Edit : kom på, som en liten digresjon tilbake til babyers utvikling. A var jo motorisk "fremme" for alderen i de to videoene når jeg tenker meg om. Men ironien er at på det nivået han er på siste videoen ( grovmotorisk ) holdt han seg i ganske nøyaktig 7 mnd til. Altså fra 7 til 14 mnd skjedde det ingen synlig utvikling hos han grovmotorisk. Han er et levende bevis på at barn følger sitt eget tempo, der var det bråstopp gitt! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette :wub:

Så koselig :) gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig :) gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Jeg har satt pris på å ha en god vogn med god kvalitet. Har også satt stor pris på en god lammeskinnspose. Den kostet vel nærmere 2000, men var verdt hver krone. Ser vi kan bruke den leenge enda, nå er hun 9 mnd :) Eller synes jeg hvert eneste ullplagg er verdt investeringen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette :wub:

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser forrige side er jeg VELDIG glad jeg bor på bygda , og alle på skolen min driter i hvordan de ser ut :P noen ganger kan man virkelig se hvem som bare tok det øverste plagget i klesskapet :P strikket tykk cardigan ,adidashorts og converse så jeg noen gikk med her om dagen :P er så greit , ingen som har på dyre merkeklær (eneste merkeklæra vi bruker er vell joggebuksene til adidas :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo ikke alltid vært det, men Bærum, Asker og Stavanger (i den rekkefølgen sist jeg sjekket) er jo de tre kommunene i Norge med mest penger pr innbygger. Nå er det stoore forskjeller i Asker også, men for min del - der jeg var fra - har jeg ikke all verdens erfaring med de dårligere områdene. Vi nedlot oss aldri til å omgås dem kan du skjønne :P

... Guri malla så deilig det er å bo på bygda egentlig! Sjarmen i å kunne kjøre en rusten gammel Volvo uten andre kommentarer enn "den må gå godt!" kan ikke overdrives :P

:lol: samme som her det.

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

Kunne aldri det, jeg. *skuffa* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

Er helt enig med deg, og synes det tidvis virker som man skal ha dårlig samvittighet hvis man kan bruke ekstra penger på noe. Jeg tror man fint kan lære et barn gode verdier med eller uten merkeklær eller andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Jeg sier alltid "kommer tilbake om noen timer etter du har sovet og spist" når det gjelder barnehagen (pga av rutinene vet jeg hva som skjer der rett før jeg kommer.) Har ALDRI sneket meg avgårde og alltid sagt klart og tydelig ifra når vi drar noe sted og forteller henne når vi kommer tilbake. Er alltid der om de våkner av mareritt og venter ikke at de skal sovne av seg selv. Som babyer får de tryggheten og tillitten at mamma/pappa er her alltid om noe skjer eller vondt og fælt. Jeg prøver å gi henne(og han da :P) verktøy også til å være selvstendig og trygg på seg selv, men at de har oss i ryggen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det med å ikke snike seg ut skal jeg ta med meg, for det husker jeg selv min far var fæl med. Han skulle "bare" en kjapp tur på butikken og dro uten å si fra og når jeg da fant ut at jeg var helt alene så ble jeg jo livredd. *grøss* Heldigvis er de flinke i barnehager nå, hvertfall de jeg har jobbet i, at foreldrene ikke får lov til å liste seg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.

Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Mulig jeg er farget av meningene til en x. Han var mangemillionær og hadde 3 jenter i alderen 9- 15 år. Den dagen han hadde brukt 1400,- på ei lue ville Dovre falt. Han brukte pengene på felles opplevelser, sparekontoer og veldedighet. Han hadde 3 flotte og bevisste døtre som ikke brydde seg om merkeklær.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det er helheten, Raksha. Ta i mot henne når hun søker til deg for trygghet, og støtt henne når hun søker utover for å utforske på egen hånd. Barn gjør dette hele tiden, går ut, kommer tilbake, går ut, kommer tilbake.

Sørg også for at hun får lov til å takle motgang på egen hånd. Du skal ikke alltid være der, du skal ikke gå gjennom livet hennes mens du holder henne i hånden. Hun skal leve sitt eget liv, du skal være der så godt det lar seg gjøre når hun trenger deg.

Jobben har du startet allerede. At du er bevisst på hvordan du ikke vil gjøre det er en stor styrke tror jeg, at du ønsker å finne ut av hva du vil gjøre i stedet er enda viktigere. Vi får opplæring i hvordan å være foreldre fra våre egne da vi er barn, selv om vi klarer å se hva skal gjøre annerledes, så er det ikke sikkert at vi vet alternativene.

Jeg tror du kommer til å gjøre det kjempebra. :)

Dette er iallfall tanker jeg selv gjør meg og som jeg forsøker å strebe etter. Klarer man dette, å få et trygt barn med god selvfølelse, så tror jeg resten er detaljer. Da kommer det meste av seg selv. Veldig vagt da, men det er vanskelig å skrive noe konkret, og det er enklere sagt enn gjort noen ganger.

Men du skal kanskje ikke høre så innmari på meg heller. Jeg har en fjott som t r a s s e r for å si det mildt, og han er ikke spesielt glad i sin mor for tiden. Kontinuerlig blå og oppskrapet er jeg. Jeg er i en periode fylt av tvil på foreldrerollen min for å si det sånn.

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.
Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

@raksha

Jeg tenker mye på det samme selv ( sikkert altfor mye) , jeg vokste jo opp i midten av 3 jenter med en så grunnleggende forskjell i selvfølelsen at det skremmer vannet av meg. Min mor gjorde ingenting "galt", vi har alle 3 vært bombesikker på at hun alltid har elsket oss og at hun alltid vil være der for oss.

Jeg hadde dårligst utgangspunkt ( bodde på sykehus mer eller mindre konstant til jeg var 6 år og er generelt født litt sær ) , men jeg var alltid den som kunne stå i mot stormen og tro på meg selv.

Det finnes ingen logikk i at vi skulle bli så forskjellige, når vi først skulle bli det burde det vært omvendt.

Noen ganger føler jeg at jeg er maktesløs når det kommer til A når jeg tenker på det.

Men jeg gjør så godt jeg kan. Kan man gjøre annet?

@Mari : vi er der vi også. Den relativt greie gutten min har blitt en sint liten gutt og ingenting kan blidgjøre han noen ganger. Jeg har allerede fått juling i dag...

Han skal bestemme ALT og blir rasende for småting. Heldigvis går Mono klar av utbruddene, hvis ikke måtte han ha flyttet for sitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

Nei, om du tolker ut fra det svaret a jeg mener det er greit å bruke penger på å nedverdige andre barn, så er det deg problemet ligger hos. Det blir som om jeg skulle si at du ut fra ditt forrige svar mener at det ikke er greit at folk bruker penger på barna sine.

Jeg er enig med Belgerpia, og jeg er enig med Aya. Jeg ser begge sider av saken.

Trassen ja. I går så ble han svart i blikket det sekundet han så meg, og da startet det. Og det ble holdt gående helt til han sovnet. Puh! Det stormer i heimen for tiden ja, og det er jeg som får det.

Når det blir dag etter dag etter dag så begynner jeg å tvile på om det jeg gjør er riktig. :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari - det er ganske vanlig at barn (og ungdom) tester grenser og trasser mest overfor den de er aller mest glad i og trygg på i hele verden :hug: Den de vet tåler det :) Det at det går ut over deg kan like gjerne være en bekreftelse på det trygge forholdet han har til deg. Men fy søren så vanvittig krevende det må være! Du fortjener en kjempeklem! :console:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille Jaranbebin min. Sophia har nå skjønt at hun skal dele... At det er noe de må gjøre, men hun har også skjønt det at hvis han har noe som hun vil ha, så er det bare å ta det og gi han noe annet isteden så begynner han ikke å gråte. Så nå om dagen finner jeg gjerne Sophia sittende i sofaen med alle lekene opp langs veggen så han ikke får tak i dem (Han går jo rundt sofaen) og sittende på selve sofakanten selv (han får nemlig ikke lov å ta på henne med mindre hun er i det rette humøret) så finner jeg Jaran lekende med en sokk, en plastikkbit eller hva enn hun finner rundt om i nærheten av henne som er verdiløst :lol: Han får aldri lov til å leke med leker stakkar, blir sittende å se på henne samle alt i haugen sin mens han sitter med en gammel sokk selv.

Har blitt mye strengere på dette nå, han skal få lov til å kose seg litt han også. Vi hadde en stund der hun mente alle hundene var hennes og fikk panikk om han tok på de.... Festlige greier.

Igår hadde vi forøvrig 20 min med hyperventilering og hylgrining i bilen fordi månen hennes var borte. Hun ser alltid månen fra den siden hun sitter i bilen på vei hjem fra barnehagen, men igår dro vi inn til sentrum for å handle noe isteden, og da så hun ikke... Og det var mamma sin feil at den hadde blitt borte... Yay for denne alderen :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Det er rart hvordan man begynner å tenke på sin egen barndom når man selv blir mor. Jeg tror at siden du allerede er bevisst på dette med usikkerhet, så vil du ikke gjenta det ovenfor ditt barn. Det er jo ikke sikkert dine foreldre tenkte over at det å snike seg ut var særlig lurt. De trodde sikkert at det var til det beste.

Jeg vet iallefall en ting jeg skal unngå fra min barndom. Jeg husker at om jeg slo meg vrang ol offentlig sa alltid mamma at "se nå ser alle på deg" osv. Jeg fikk følelsen av at det at noen ser på meg er en negativ ting og at jeg aldri var "bra nok" og at jo mer usynelig jo bedre. Det henger så igjen at jeg fortsatt er sjenert og ukomfertabel sosialt. Jeg synes skuespill og sang var gøy, men turte ikke å holde på med det fordi da var det jo noen som måtte se på meg.

Også skal jeg prøve å unngå å få laget innprentelsen om at mat=kjærlighet. Det har jeg slitt med helt til nylig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...