Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Mud]

Men seriøst, virker linken?

[Guest 2ne]

Merkeklær var viktig da jeg var ung og det. Jeg fikk kjenne det på kroppen - bokstavelig talt - at jeg ikke fikk Levis 501 av mine foreldre. Det kan selvsagt være fordi at Levisen var bytta ut med barnetøy-butikkens egne Carousel-merke og ikke et annet halvveis godkjent buksemerke, eller at det var lett å kødde med ei som fortsatt brukte barnestørrelser når hun gikk på ungdomsskolen, men mangel på merkeklær var en big deal for 25 år siden også.

Ang hva ungene lærer hjemme og hvordan det former dem. Jeg og broder'n er totalt forskjellige (det er lettere å oute lillebror enn barna mine, men det blir noe av det samme med de, faktisk). Vi har totalt forskjellig verdisyn, vi har totalt forskjellig prioriteringer, vi har totalt forskjellig verdensoppfatninger. Så hvem av oss har blitt oppdratt riktig, og hvem av oss ble oppdratt galt?

- Og det er et retorisk spørsmål, det kan strengt tatt ikke besvares. Vi er oppdratt så likt som to ulike mennesker kan bli, men allikevel har miljø og arv gjort oss så forskjellige, til tross for at vi er ganske like. Arv og miljø er nesten mer interessant på mennesker enn det er på hund.

[Gjest]

Men seriøst, virker linken?

Ja

Så herlig! Hva er det du sier for noe? Må prøve med Johanne

[Mud]

Ja

Så herlig! Hva er det du sier for noe? Må prøve med Johanne

Jeg husker ikke. .. Sikkert en lyd han responderte på av seg selv.

Har en video et sted av da han var akkurat fylt 7 mnd og jeg var forkjøla. Mamma-hosting var fryktelig morsomt. .. så det måtte jeg fortsette med.

* lete*

Han SOVER! For første gang siden kl 00:30 kan jeg også få sove. Har jeg nevnt at jeg var tom for kaffe frem til nesten kl 11? Vel, jeg har bøttet nedpå siden for ikke å bli direkte uvenner med min lille gullklump, han har vært sur nok for oss begge liksom. Så nå er jeg lys våken...

Edit : kom på, som en liten digresjon tilbake til babyers utvikling. A var jo motorisk "fremme" for alderen i de to videoene når jeg tenker meg om. Men ironien er at på det nivået han er på siste videoen ( grovmotorisk ) holdt han seg i ganske nøyaktig 7 mnd til. Altså fra 7 til 14 mnd skjedde det ingen synlig utvikling hos han grovmotorisk. Han er et levende bevis på at barn følger sitt eget tempo, der var det bråstopp gitt!

[Puttiva]

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette

[Arkan]

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette

Så koselig gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

[Brindle11]

Jeg hadde i allefall lyst på kiliseng !

Snuppa her var urolig idag. Trodde jeg skulle bli gal ingenting var godt nok idag.

Spiste grøten sin da

[soelvd]

Så koselig gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Jeg har satt pris på å ha en god vogn med god kvalitet. Har også satt stor pris på en god lammeskinnspose. Den kostet vel nærmere 2000, men var verdt hver krone. Ser vi kan bruke den leenge enda, nå er hun 9 mnd Eller synes jeg hvert eneste ullplagg er verdt investeringen.

[Mari]

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe.

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre.

[Strøssel]

Når jeg ser forrige side er jeg VELDIG glad jeg bor på bygda , og alle på skolen min driter i hvordan de ser ut noen ganger kan man virkelig se hvem som bare tok det øverste plagget i klesskapet strikket tykk cardigan ,adidashorts og converse så jeg noen gikk med her om dagen er så greit , ingen som har på dyre merkeklær (eneste merkeklæra vi bruker er vell joggebuksene til adidas )

[Raksha]

Det har jo ikke alltid vært det, men Bærum, Asker og Stavanger (i den rekkefølgen sist jeg sjekket) er jo de tre kommunene i Norge med mest penger pr innbygger. Nå er det stoore forskjeller i Asker også, men for min del - der jeg var fra - har jeg ikke all verdens erfaring med de dårligere områdene. Vi nedlot oss aldri til å omgås dem kan du skjønne

... Guri malla så deilig det er å bo på bygda egentlig! Sjarmen i å kunne kjøre en rusten gammel Volvo uten andre kommentarer enn "den må gå godt!" kan ikke overdrives

samme som her det.

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe.

Kunne aldri det, jeg. *skuffa*

[tm100021]

Kunne aldri det, jeg. *skuffa*

Ikke jeg eller, med noen av de

[Arkan]

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre.

Er helt enig med deg, og synes det tidvis virker som man skal ha dårlig samvittighet hvis man kan bruke ekstra penger på noe. Jeg tror man fint kan lære et barn gode verdier med eller uten merkeklær eller andre ting.

[Raksha]

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

[tm100021]

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Jeg sier alltid "kommer tilbake om noen timer etter du har sovet og spist" når det gjelder barnehagen (pga av rutinene vet jeg hva som skjer der rett før jeg kommer.) Har ALDRI sneket meg avgårde og alltid sagt klart og tydelig ifra når vi drar noe sted og forteller henne når vi kommer tilbake. Er alltid der om de våkner av mareritt og venter ikke at de skal sovne av seg selv. Som babyer får de tryggheten og tillitten at mamma/pappa er her alltid om noe skjer eller vondt og fælt. Jeg prøver å gi henne(og han da ) verktøy også til å være selvstendig og trygg på seg selv, men at de har oss i ryggen.

[Raksha]

Akkurat det med å ikke snike seg ut skal jeg ta med meg, for det husker jeg selv min far var fæl med. Han skulle "bare" en kjapp tur på butikken og dro uten å si fra og når jeg da fant ut at jeg var helt alene så ble jeg jo livredd. *grøss* Heldigvis er de flinke i barnehager nå, hvertfall de jeg har jobbet i, at foreldrene ikke får lov til å liste seg ut.

[Mud]

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe.

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre.

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.

Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Mulig jeg er farget av meningene til en x. Han var mangemillionær og hadde 3 jenter i alderen 9- 15 år. Den dagen han hadde brukt 1400,- på ei lue ville Dovre falt. Han brukte pengene på felles opplevelser, sparekontoer og veldedighet. Han hadde 3 flotte og bevisste døtre som ikke brydde seg om merkeklær.

[Mari]

Jeg tenker det er helheten, Raksha. Ta i mot henne når hun søker til deg for trygghet, og støtt henne når hun søker utover for å utforske på egen hånd. Barn gjør dette hele tiden, går ut, kommer tilbake, går ut, kommer tilbake.

Sørg også for at hun får lov til å takle motgang på egen hånd. Du skal ikke alltid være der, du skal ikke gå gjennom livet hennes mens du holder henne i hånden. Hun skal leve sitt eget liv, du skal være der så godt det lar seg gjøre når hun trenger deg.

Jobben har du startet allerede. At du er bevisst på hvordan du ikke vil gjøre det er en stor styrke tror jeg, at du ønsker å finne ut av hva du vil gjøre i stedet er enda viktigere. Vi får opplæring i hvordan å være foreldre fra våre egne da vi er barn, selv om vi klarer å se hva skal gjøre annerledes, så er det ikke sikkert at vi vet alternativene.

Jeg tror du kommer til å gjøre det kjempebra.

Dette er iallfall tanker jeg selv gjør meg og som jeg forsøker å strebe etter. Klarer man dette, å få et trygt barn med god selvfølelse, så tror jeg resten er detaljer. Da kommer det meste av seg selv. Veldig vagt da, men det er vanskelig å skrive noe konkret, og det er enklere sagt enn gjort noen ganger.

Men du skal kanskje ikke høre så innmari på meg heller. Jeg har en fjott som t r a s s e r for å si det mildt, og han er ikke spesielt glad i sin mor for tiden. Kontinuerlig blå og oppskrapet er jeg. Jeg er i en periode fylt av tvil på foreldrerollen min for å si det sånn.

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.
Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

[Mud]

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

@raksha

Jeg tenker mye på det samme selv ( sikkert altfor mye) , jeg vokste jo opp i midten av 3 jenter med en så grunnleggende forskjell i selvfølelsen at det skremmer vannet av meg. Min mor gjorde ingenting "galt", vi har alle 3 vært bombesikker på at hun alltid har elsket oss og at hun alltid vil være der for oss.

Jeg hadde dårligst utgangspunkt ( bodde på sykehus mer eller mindre konstant til jeg var 6 år og er generelt født litt sær ) , men jeg var alltid den som kunne stå i mot stormen og tro på meg selv.

Det finnes ingen logikk i at vi skulle bli så forskjellige, når vi først skulle bli det burde det vært omvendt.

Noen ganger føler jeg at jeg er maktesløs når det kommer til A når jeg tenker på det.

Men jeg gjør så godt jeg kan. Kan man gjøre annet?

@Mari : vi er der vi også. Den relativt greie gutten min har blitt en sint liten gutt og ingenting kan blidgjøre han noen ganger. Jeg har allerede fått juling i dag...

Han skal bestemme ALT og blir rasende for småting. Heldigvis går Mono klar av utbruddene, hvis ikke måtte han ha flyttet for sitt eget beste.

[Mari]

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

Nei, om du tolker ut fra det svaret a jeg mener det er greit å bruke penger på å nedverdige andre barn, så er det deg problemet ligger hos. Det blir som om jeg skulle si at du ut fra ditt forrige svar mener at det ikke er greit at folk bruker penger på barna sine.

Jeg er enig med Belgerpia, og jeg er enig med Aya. Jeg ser begge sider av saken.

Trassen ja. I går så ble han svart i blikket det sekundet han så meg, og da startet det. Og det ble holdt gående helt til han sovnet. Puh! Det stormer i heimen for tiden ja, og det er jeg som får det.

Når det blir dag etter dag etter dag så begynner jeg å tvile på om det jeg gjør er riktig. :-/

[Aya]

@Mari - det er ganske vanlig at barn (og ungdom) tester grenser og trasser mest overfor den de er aller mest glad i og trygg på i hele verden Den de vet tåler det Det at det går ut over deg kan like gjerne være en bekreftelse på det trygge forholdet han har til deg. Men fy søren så vanvittig krevende det må være! Du fortjener en kjempeklem!

[ElZorro]

@Mari Det Aya sa, og så kan du få samme råd du har gitt oss her inne igjennom kolikknetter, sovevansker, reflux, you name it. Det er blytungt når man står i det, men man kan ikke gjøre noe annet enn å puste med magen og stå i det. Du ER en god mor

@ også, btw, det er ment til dere begge

[Gjest]

Signerer Aya og ElZorro...

Rak: Så fint spørsmål du stiller, må tenke litt på det. Syntes Lill svarte veldig fint!

[tm100021]

Stakkars lille Jaranbebin min. Sophia har nå skjønt at hun skal dele... At det er noe de må gjøre, men hun har også skjønt det at hvis han har noe som hun vil ha, så er det bare å ta det og gi han noe annet isteden så begynner han ikke å gråte. Så nå om dagen finner jeg gjerne Sophia sittende i sofaen med alle lekene opp langs veggen så han ikke får tak i dem (Han går jo rundt sofaen) og sittende på selve sofakanten selv (han får nemlig ikke lov å ta på henne med mindre hun er i det rette humøret) så finner jeg Jaran lekende med en sokk, en plastikkbit eller hva enn hun finner rundt om i nærheten av henne som er verdiløst Han får aldri lov til å leke med leker stakkar, blir sittende å se på henne samle alt i haugen sin mens han sitter med en gammel sokk selv.

Har blitt mye strengere på dette nå, han skal få lov til å kose seg litt han også. Vi hadde en stund der hun mente alle hundene var hennes og fikk panikk om han tok på de.... Festlige greier.

Igår hadde vi forøvrig 20 min med hyperventilering og hylgrining i bilen fordi månen hennes var borte. Hun ser alltid månen fra den siden hun sitter i bilen på vei hjem fra barnehagen, men igår dro vi inn til sentrum for å handle noe isteden, og da så hun ikke... Og det var mamma sin feil at den hadde blitt borte... Yay for denne alderen

[Fillerya]

@raksha Det er rart hvordan man begynner å tenke på sin egen barndom når man selv blir mor. Jeg tror at siden du allerede er bevisst på dette med usikkerhet, så vil du ikke gjenta det ovenfor ditt barn. Det er jo ikke sikkert dine foreldre tenkte over at det å snike seg ut var særlig lurt. De trodde sikkert at det var til det beste.

Jeg vet iallefall en ting jeg skal unngå fra min barndom. Jeg husker at om jeg slo meg vrang ol offentlig sa alltid mamma at "se nå ser alle på deg" osv. Jeg fikk følelsen av at det at noen ser på meg er en negativ ting og at jeg aldri var "bra nok" og at jo mer usynelig jo bedre. Det henger så igjen at jeg fortsatt er sjenert og ukomfertabel sosialt. Jeg synes skuespill og sang var gøy, men turte ikke å holde på med det fordi da var det jo noen som måtte se på meg.

Også skal jeg prøve å unngå å få laget innprentelsen om at mat=kjærlighet. Det har jeg slitt med helt til nylig.