Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

God bedring med sykdom og tannplager. :flowers:

Jeg plukker stadig opp sokker og maltraktert papir som er hevet utover, + diverse andre gjenstander. Blir det for stille er det best å sjekke hva som foregår... Nå var det at jeg hadde glemt tekoppen min på bordet igår kveld og hun satt fornøyd å suttet på den brukte teposen. :ahappy:

Er akkurat som å ha valp igjen. :lol:

Og de to "voksne" her lar seg ikke be to ganger om å bli med på bøll heller da! Skal sette på barnesikring på skapene, ellers kan det bli mye interessant servering fremover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Høres kjempebra ut! Bare tirsdag neste uke som er "opptatt" ellers bare å komme. Har endel gutteklær og sånt også som du kan få om du vil ha, pent brukt alt sammen. Babyene rekker jo knapt å bruke noe før de er vokst ut av det :|

Edit;

De ser sånn her ut :)

https://fbcdn-sphotos-b-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash4/1426285_10151956070650256_1877641368_n.jpg

https://fbcdn-sphotos-d-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn2/1465275_10151956070760256_713920994_n.jpg

Så flott :D Bare si når det passerbest for deg, jeg er sykemeldt så det passer uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

wtf?? http://touch.dt.no/nyheter/snart-tom-for-barneluer-til-1-400-kr-1.8151050

Jeg synes faktisk oppriktig synd på småbarn som har foreldre som bruker 1400,- på ei lue!

Disse barna må jo vokse opp med en følelse av null egenverdi. Alt som teller er merkeklær og hvordan andre ser på deg.

Det minner meg om ped. leder i barnehagen der jeg jobber. Hun hadde i mange år jobbet som spes. ped på østkanten, men mente at det var mer omsorgssvikt på vestkanten pga foreldre som brukte barna som statussymboler. Vi hadde feks en far som nektet å løfte opp ungen ( som veldig gjerne ville til pappa selvfølgelig, hun var under året) før hun var skiftet og vasket fordi han hadde dyr dress. Ungen var i barnehagen fra halv 7 til halv 5...

Hva baserer du det på?

Hva er feil med at folk kjøper dyre klær om de har råd til det?

Min nest eldste nevø er så heldig at han har foreldre som har ekstremt god råd. Han har fått dyre merkeklær fra han var bitteliten (med unntak av klærne tanta og bestemora kjøpte for å si det sånn). Han har aldri tvilt på seg selv, tvert imot - han har vært en sosialt svært veltilpasset fyr med stor omsorg for andre og en fyr ALLE har likt. I tillegg har han vært særdeles skoleflink, og tross mye sykdom grunnet allergi har han hengt med faglig.

I dag er han 19 år, og en utrolig trygg og god gutt UTEN nykker av noe slag - en fantastisk fin gutt på alle områder som aldri har følt at han har måttet gjøre opprør osv. Han er den første til å stille opp for de som faller utenfor, en ung mann som virkelig bryr seg om andre selv om han har vokst opp i ett hjem hvor man altså har brukt over tusen kroner på ei lue.

Det samme gjelder hans to ste-søstre - fantastiske unge damer har de blitt. Vanvittig skoleflinke de også, de er i gang med videreutdannelse og tross oppvekst med dyre, fine merkeklær har de altså blitt helt normale velfungerende mennesker.

Kjenner jeg blir litt sur - for helt ærlig, om foreldrene har råd til å kjøpe dyre klær så er vel det opp til foreldrene? Det behøver slettes ikke bety at unger vokser opp uten å ha noen forståelse for verdien av penger og verdien til andre mennesker - DET handler om hvilke syn foreldre har på verden, og det er ikke forbeholdt foreldre med god råd å oppdra unger til å bli totalt uspiselige, ruteknusende pøbler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sykt og surt barn, så jeg har ikke tid til å svare utdypende.

Ungene har ingen forståelse for merkeklær. Å bruke 1400, - på ei lue som sannsynligvis blir borte etter kort tid og ikke har noen større verdi utover merke er helt absurd. Det er bare for å vise frem hvor mye penger man har til andre foreldre. Kanskje din nevø har blitt veltilpasset til tross for dette, men jeg hadde heller brukt 1400,- jeg ikke visste hva jeg skulle bruke på veldedighet for å lære ungen verdier fremfor å flashe bankkontoen med ungen som modell.

Det er nok motepress blant unge nå til dags. Det er helt ekstremt i forhold til når jeg var ung. Hva skjer hvis familiens økonomi endrer seg og de ikke lenger har råd til å bruke så mye penger på slikt? Når ungen har vokst opp med at merkeklær er såpass viktig at man bruker 1400,- på en småbarnslue?

Sorry, jeg synes det er på trynet....

Jeg bruker også MYE penger på Ask. På kvalitetsklær og sko som holder han varm og tørr.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med deg jeg, Belgerpia. Jeg synes det er helt tåpelig å bruke så mye penger på "tull", men tror ikke automatisk at barna blir ødelagte av det.

Men jeg lurer på en ting, er det min skyld om H blir en ruteknusende ramp? Er de foreldrene som avgjør om ungen blir uspiselig eller ikke?

Det sies at foreldre har makt opptil en viss alder, etter det har jevnaldrende utrolig mye mer å si for barnets atferd. Interessant å. Høre hva andre tenker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bruker også MYE penger på Ask. På kvalitetsklær og sko som holder han varm og tørr.

Så det er altså greit å bruke MYE penger på klær, så lenge det er samme type klær som det du kjøper?

God bedring til Ask!

Her har vi også begynt å slite med voksesmerter. :( Høyre kne klager han på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er ganske enig med deg jeg, Belgerpia. Jeg synes det er helt tåpelig å bruke så mye penger på "tull", men tror ikke automatisk at barna blir ødelagte av det.

Men jeg lurer på en ting, er det min skyld om H blir en ruteknusende ramp? Er de foreldrene som avgjør om ungen blir uspiselig eller ikke?

Det sies at foreldre har makt opptil en viss alder, etter det har jevnaldrende utrolig mye mer å si for barnets atferd. Interessant å. Høre hva andre tenker. :)

Tja... til en viss grad vil jeg si, for foreldrenes verdisyn vil smitte over på barna. Barn preges av omgivelsene, og klart - noen barn er mer påvirkelig enn andre, men foreldre som lykkes i å gi barna en oppvekst hvor de lærer å være sterke, lærer at de har egenverdi og at det de gjør betyr noe - de vil i mindre grad la seg påvirke til pøbelstreker for å bli akseptert (for det er jo ofte det som skjer, en tar av og resten henger seg på). Å oppdra barn til å bli sterke å ha tro på seg selv er avgjørende tror jeg.

Genetikk spiller jo en rolle selvsagt, som med hund - ikke alle har anlegg for å være sterke alene og de vil selvsagt la seg påvirke av grupper. Men jeg tror at foreldrene i ekstrem stor grad spiller en vesentlig rolle.

For øvrig - det er hårreisende å bruke så mye penger på ei lue - og mine tantunger har faktisk bruk HM klærne de har fått av meg også (mest fordi mora er høflig tror jeg he he he he - godt oppdratt) - men kan de så kan de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er skada av å lese hundespråk og skjønne sånne videoer på youtube og americas funniest home videos, men kan noen som er gode på babyspråk forklare denne reaksjonen til meg? :P

Leste en artikkel der en forklarte at babyer absolutt ikke kan bli rørt, det tror ikke jeg heller. Babyen kan derimot bli redd. Og det ligner i alle fall på når Tuva er redd/usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er altså greit å bruke MYE penger på klær, så lenge det er samme type klær som det du kjøper?

God bedring til Ask!

Her har vi også begynt å slite med voksesmerter. :( Høyre kne klager han på.

Det er noe helt annet å bruke penger på klær som har en funksjon enn noe som bare er "pynt" ja. Jeg bruker heller mer penger for å få enn vinterdress som holder han varm og tørr i 2 sesonger enn å bruke litt mindre på en som blir fort slitt.

Det er flere og flere fagfolk som roper varsko om at motepresset og tilhørende mobbing nå starter i 3 års alderen! Det er IKKE kompisgjengen sin feil. Det er utelukkende foreldrene.

Jeg som mor føler at en av mine hovedoppgaver er å gjøre han trygg på at han er mer enn bra nok selv om han kanskje ikke alltid vil passe inn etc. Å kjøpe absurd dyre merkeklær bare pga merket og å vise hvor mye penger man har føler jeg ville ha undergravet alt.

Kanskje utgjør jeg en forskjell ved å være bevisst på selvfølelsen hans, kanskje klarer jeg ikke å gi han bra nok verktøy til å beskytte han mot mobbing , men å gi han enda flere signaler om at det er "viktig" å se slik og sånn ut enn det han uansett kommer til å få av jevnaldrende kan umulig være noe annet enn å gjøre han en bjørnetjeneste slik jeg ser det.

A har venstre kne, sammen er de krøplinger :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... til en viss grad vil jeg si, for foreldrenes verdisyn vil smitte over på barna. Barn preges av omgivelsene, og klart - noen barn er mer påvirkelig enn andre, men foreldre som lykkes i å gi barna en oppvekst hvor de lærer å være sterke, lærer at de har egenverdi og at det de gjør betyr noe - de vil i mindre grad la seg påvirke til pøbelstreker for å bli akseptert (for det er jo ofte det som skjer, en tar av og resten henger seg på). Å oppdra barn til å bli sterke å ha tro på seg selv er avgjørende tror jeg.

Genetikk spiller jo en rolle selvsagt, som med hund - ikke alle har anlegg for å være sterke alene og de vil selvsagt la seg påvirke av grupper. Men jeg tror at foreldrene i ekstrem stor grad spiller en vesentlig rolle.

Sånt er jo veldig "morsomt". Hvordan feks en søskenflokk på tre stykker kan to av dem bli kjempevelykket, mens den siste ender opp som narkoman/i fengsel/dårlig kant av livet osv osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en artikkel der en forklarte at babyer absolutt ikke kan bli rørt, det tror ikke jeg heller. Babyen kan derimot bli redd. Og det ligner i alle fall på når Tuva er redd/usikker.

Veldig interessant! Det er jo sikkert litt småscary at muttern står med et kamera i auan på deg og begynner å synge med en litt maskulin stemme veldig veldig høyt :P Sorry for min nysgjerrighet, jeg pleier faktisk å se på americas funniest home videos og slikt kun for å se hvor mye misforstått atferd det er fra både dyr og barn som selges som "morro".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er skada av å lese hundespråk og skjønne sånne videoer på youtube og americas funniest home videos, men kan noen som er gode på babyspråk forklare denne reaksjonen til meg? :P

Det første jeg legger merke til er at kiden begynner å smile igjen hver gang mor tar pause/trekker pusten. Usikkerhet kanskje? :P Mor gjør noe rart/uvant, vi blir litt usikre på om det er bra eller dårlig, vi smiler hver gang mamma tier stille og ser normal ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg engang kan bruke 1400 på en lue, eller 8000 på en jakke uten at det er noen big deal - men sjansen er heller liten siden jeg er bondekjærring som skal bli lærer :lol:

Tror Ida er syk idag. Hun sov fra 2 inatt til jeg halte henne ut av senga 9.40 fordi vi måtte dra, Hun har spist greit men er ekstremt sutrete og trøtt - hun hater å ta klær over hodet, men smilet pleier å komme ganske fort igjen, hun sutra en time etter å ha skifta klær og etter det har hun bare sovet. Ingen feber heldigvis og så lenge hun spiser så beholder hønemor roen, men uvant med unge som sover og sover og sover. Bonden kunne ta henne fra meg og legge henne på seg og hun sov videre. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare påpeker ironien i at dyre klær er ok så lenge det er "mine" dyre klær, jeg. :)

Så lenge det har en funksjon så er det noe helt annet føler jeg. Nå sa jeg også at jeg bruker mye penger på ASK. Mer enn jeg burde tror jeg. Vi drar på et eller annet omtrent hver helg, han har snart et helt bibliotek, han har alt av kaptein sabeltann effekter *grøss* og jeg er generelt alt for svak for den ungen.

Han er dyr i kosten også, siden han foretrekker Sushi, reker etc fremfor pølser. Og han får bestemme maten alt for ofte, sånn pedagogisk sett.

Dette spiser vi oftere enn jeg burde ta meg råd til, og jeg synes egentlig bare det er sånn passe godt :P

Postet bilde

Jeg har ooog baby :P 5 mnd og veldig interessert i hunden gitt.

Så koselig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom over en video av Baby-Ask! Herregud, så søt og tjukk! Vi flyttet fra Oslo når han var 5 mnd, så han må ha vært det eller yngre, men jeg klarer faktisk ikke å se alderen hans ut av videoen. Utrolig hva man glemmer :(

th_10032011035.jpg

Edit: virker linken?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det har en funksjon så er det noe helt annet føler jeg.

Ja, du føler det. Og jeg føler det. Men jeg synes andre kan få føle det annerledes uten at det gjør dem til dårlige foreldre.

Ask er en kjekkas med god matsmak. Heljar er også enig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må komme med et innspill til merkeklærdebatten - noe jeg føler jeg kan på tross av at jeg ikke har barn ... Jeg har nemlig vokst opp i Asker. Jeg har utelukkende EN erfaring med de foreldrene som stadig og kun kjøpte merkeklær til barna, og det var at de ikke nødvendigvis ødela selvfølelsen til sine egne barn, men det gjorde jammen fryktelig mye med selvfølelsen til de barna som ikke hadde foreldre som hadde like god råd. Asker og omegn er jo kjent for et relativt økonomisk bevisst miljø, for å si det sånn, og vellykkethet måles ofte og generelt i materialistiske ting. Fra jeg gikk i fjerdeklasse på barneskolen var vi ekstremt bevisste på merkeklær, og de som ikke var så heldige at de hadde pinetrange Miss Sixty-bukser til 800-1000 pr stk visste også veldig godt at de hverken var like vellykkede eller populære som de andre. Vi diskuterte pris og merker på klær fra vi var en 10-11 år gamle. Vi visste at uansett hvor godt VI likte den nye buksa vi fikk til bursdagen, så var det ikke en fin bukse med mindre den riktige merkelappen stod på. Vi visste _veldig_ godt at vår popularitet i klassen var avhengig av hvilke klær vi hadde - i tillegg til å være tynne og pene såklart.

Dette gjelder på ingen måte bare min klasse, det er ikke bare min egne subjektive oppfatning - jeg har to søstre som også har vokst opp i Asker, med stor aldersforskjell mellom oss, og vi har gått på forskjellige skoler. Den store majoriteten av mine venner som har vokst opp i samme miljø som meg sitter med de samme erfaringene. Jeg synes det er trist at barn skal læres opp i hva som er riktige og dårlige klær så tidlig, særlig når de riktige klærne nesten utelukkende er svindyre. Det er ikke noen ny utvikling da, i alle fall ikke i det området jeg har vokst opp i, men jeg tror nok kanskje at rosabloggernes inntog i barna/tidlig ungdoms verden kan føre til et mer utbredt utseendepress andre steder også?

EDIT: Jeg må legge til at jeg ikke mener foreldre som kjøper merkeklær til barna er dårlige foreldre. Jeg vet om mange foreldre som har gjort det med barnas beste i tankene, og som ikke vil at barna skal skille seg ut eller være noe dårligere enn andre. Det er vel kanskje en utfordring som bør tas opp på et høyere nivå enn en-til-en med enkeltforeldre. I asker er det f.eks. helt standard at foreldreutvalget setter en makspris på antrekk til juleball, eller nedlegger forbud mot å leie helikopter til nevnte ball (:P).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men jeg har et helt annet inntrykk av Asker. I en mer sånn "normal suburb med noen skikkelig bedritne områder" :P Aldri sett på folk fra Asker som noe mer økonomisk bevilgede enn andre, men det kommer kanskje an på hvem man kjenner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må komme med et innspill til merkeklærdebatten - noe jeg føler jeg kan på tross av at jeg ikke har barn ... Jeg har nemlig vokst opp i Asker. Jeg har utelukkende EN erfaring med de foreldrene som stadig og kun kjøpte merkeklær til barna, og det var at de ikke nødvendigvis ødela selvfølelsen til sine egne barn, men det gjorde jammen fryktelig mye med selvfølelsen til de barna som ikke hadde foreldre som hadde like god råd. Asker og omegn er jo kjent for et relativt økonomisk bevisst miljø, for å si det sånn, og vellykkethet måles ofte og generelt i materialistiske ting. Fra jeg gikk i fjerdeklasse på barneskolen var vi ekstremt bevisste på merkeklær, og de som ikke var så heldige at de hadde pinetrange Miss Sixty-bukser til 800-1000 pr stk visste også veldig godt at de hverken var like vellykkede eller populære som de andre. Vi diskuterte pris og merker på klær fra vi var en 10-11 år gamle. Vi visste at uansett hvor godt VI likte den nye buksa vi fikk til bursdagen, så var det ikke en fin bukse med mindre den riktige merkelappen stod på. Vi visste _veldig_ godt at vår popularitet i klassen var avhengig av hvilke klær vi hadde - i tillegg til å være tynne og pene såklart.

Dette gjelder på ingen måte bare min klasse, det er ikke bare min egne subjektive oppfatning - jeg har to søstre som også har vokst opp i Asker, med stor aldersforskjell mellom oss, og vi har gått på forskjellige skoler. Den store majoriteten av mine venner som har vokst opp i samme miljø som meg sitter med de samme erfaringene. Jeg synes det er trist at barn skal læres opp i hva som er riktige og dårlige klær så tidlig, særlig når de riktige klærne nesten utelukkende er svindyre. Det er ikke noen ny utvikling da, i alle fall ikke i det området jeg har vokst opp i, men jeg tror nok kanskje at rosabloggernes inntog i barna/tidlig ungdoms verden kan føre til et mer utbredt utseendepress andre steder også?

EDIT: Jeg må legge til at jeg ikke mener foreldre som kjøper merkeklær til barna er dårlige foreldre. Jeg vet om mange foreldre som har gjort det med barnas beste i tankene, og som ikke vil at barna skal skille seg ut eller være noe dårligere enn andre. Det er vel kanskje en utfordring som bør tas opp på et høyere nivå enn en-til-en med enkeltforeldre. I asker er det f.eks. helt standard at foreldreutvalget setter en makspris på antrekk til juleball, eller nedlegger forbud mot å leie helikopter til nevnte ball (:P).

Det er jo en kjent sak at veldig mange pengesterke osloborgere nå flytter hit når de etablerer seg, og jeg har lagt merke til et litt vel høyt antall au pairer som leverer og henter i barnehagen. Jeg regner med at A vil møte mange av de samme utfordringene, den eneste grunnen til at vi har råd til å bo her er fordi sambo arvet huset liksom.

Men jeg har ikke lagt merke til dyre klær i barnehagen, rett og slett fordi jeg ikke ser forskjell på den lua og en h&m lue liksom :lol:

Mesteparten av Ask sine inneklær er arvgods..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg, Aya. Jeg føler også at mange foreldre legger lista så himla høyt fra barna er så små. Det legger press på andre foreldre.

Det handler like mye om en refleksjon av seg selv som forelder tror jeg, som det gjør om barna.

Samtidig ser jeg den andre siden også. Folk må få gjøre som de selv synes er best. Personlig frihet er viktig det også, og jeg har stengt talt ikke noe med hva andre bruker pengene sine på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men jeg har et helt annet inntrykk av Asker. I en mer sånn "normal suburb med noen skikkelig bedritne områder" :P Aldri sett på folk fra Asker som noe mer økonomisk bevilgede enn andre, men det kommer kanskje an på hvem man kjenner :P

Det har jo ikke alltid vært det, men Bærum, Asker og Stavanger (i den rekkefølgen sist jeg sjekket) er jo de tre kommunene i Norge med mest penger pr innbygger. Nå er det stoore forskjeller i Asker også, men for min del - der jeg var fra - har jeg ikke all verdens erfaring med de dårligere områdene. Vi nedlot oss aldri til å omgås dem kan du skjønne :P

... Guri malla så deilig det er å bo på bygda egentlig! Sjarmen i å kunne kjøre en rusten gammel Volvo uten andre kommentarer enn "den må gå godt!" kan ikke overdrives :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...