Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Bare griner og griner alle tre :(

Ååh vennen! :hug: Skulle så gjerne hjulpet deg...

Jeg får inntrykk av at hun er veldig "jeg vet best" og ikke minst at hun har en veldig sterk forventning om hvordan ting skal være. Hun mener det er veldig korrekt at hun skal sitte oppi dere, og går over stokk og stein for å gjøre det. Fullstendig mangel på å se ting fra din/deres side. Men når det er fullstendig mangel så må det jo gjerne være en årsak til det, og jeg har nå en gang (enn så negativ jeg er mot menneskeheten generelt) alltid troa på at folk ikke er ondskapsfulle. Med mindre hun har lettere psykopatiske tendenser tenker jeg hun ikke gjør dette med vilje. Ergo håper jeg du kanskje finner "ro" og et visst utløp for irritasjonen i at hun kanskje rett og slett ikke vet bedre? Og at det nettopp måtte tungt, tungt skyts til for å få vrengt opp ei dør som åpenbart var tung og veldig fundamental for henne :hmm:

Ja eller altså - hvordan forklarer man dette. Hun er en person som ikke har slingringsmon whatsoever, alt er veldig sort/hvit ja/nei - ting kan ikke diskuteres. Hun bestemmer. Hun evner ikke å se andres problemer i det heletatt. Hun ser ikke at gubben hennes sliter seg ihjel med å stelle og styre for henne. Hun skjønner ikke at jeg var dårlig under graviditeten , selv sykehusinnleggelse var ikke nok til at jeg var noe annet enn lat og vanskelig. Så å forlange at hun skal skjønne at vi er slitne og vil ha privatliv er for mye forlangt. For hun skjønner ikke. Hun mener det ikke slemt, hun bare ser ikke problemet.

Det som er så ufattelig ironisk (og kanskje ikke helt uvanlig?) er jo at hun hadde kjempedårlig forhold til sin svigermor fordi hennes svigermor ikke respekterte hennes meninger og hennes privatliv. :lol: Så Bonden er jo vokst opp med historier om hvor slitsom og teit bestemor de hadde. DET skal ikke Ida vokse opp med. Hun trenger ikke høre hvor slitsom bestemor hun har liksom, det syns jeg blir fryktelig feil. Men tilogmed svigerfar sa i dag at hun kaster jo stein i glasshus så det singler.

Klarer nok å slå meg til ro etterhvert ja, var bare i grunnen veldig sårende å få høre at hun rett og slett gav fullstendig blaffen, selv om Bonden har sagt det samme og prøvd å forberede meg på hvordan hun er. Så må bare låne tråden her og ventilere litt og sortere tanker, så går det seg nok til. For nå kommer hun jo ikke ramlende inn og jeg har fått vilja mi, må bare legge resten bak meg. :) For ei som har ei mor som skal diskutere ALT - da mener jeg ALT - og er vokst opp med at meningen blir "lirket og lurt på oss, ikke tvunget på oss, så er det veldig veldig uvant å se at hun skal ha så mye "makt" og virkelig kunne overkjøre det meste uten at det blir reaksjoner pådet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt svett her etter et par timers intens hyling... og vi er to om en... Wed: Du er råttøff! :hug: Dette fikser du. Du har verdens fineste gutter og kan se tilbake på denne tiden med skrekk og gru og masse latter og glede. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater dette sammen med deg. Ikke det at det hjelper det spøtt, men byrden er for stor å bære rett og slett. Det er jo helt umennesklig. Har du mulighet til å få noe avlastning i dag? Ringe Homestart og si at det er krise og at du må sove?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen er på vei hjem nå. Kommer om noen timer.

Edit: Jeg skjønner det bare ikke. Trenger de ikke mer søvn enn det eller? De har nesten ikke sovet siden vi sto opp klokka 10 på morran i går! Hylskriking i går pga overtrøtthet, men nå er de jo bare blide... Jeg er IKKE blid...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen er på vei hjem nå. Kommer om noen timer.

Edit: Jeg skjønner det bare ikke. Trenger de ikke mer søvn enn det eller? De har nesten ikke sovet siden vi sto opp klokka 10 på morran i går! Hylskriking i går pga overtrøtthet, men nå er de jo bare blide... Jeg er IKKE blid...

Kan du ta en prat med helsestasjonen om situasjonen deres? Fastlege? Det kan være det finnes triks som man ikke har tenkt på som gjør hverdagen bare to små hakk bedre. Det er verdt å mase og ta plass! Selv om jeg forstår om man er så sliten at et legebesøk virker som en umulig ekskursjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, det er SJELDENT jeg blir rørt til tårer, men nå fikk jeg litt tårer i øyekroken. Fineste gaven jeg noen sinne har fått fra den beste lille jenta i verden. :wub: Fikk Tro, håp og kjærlighet-smykke av mannen som skal henge på sammen med dette.

1378776_10151904998807225_1292200851_n.j

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener kjapt innspill. H har snakket om stein i nesa i hele dag og vært litt småklengete i bhg. De var veldig usikre å om de skulle ringe meg med gjorde det altså ikke. Skal jeg dra på legevakta nå? Mannen er på jobb og jeg har ikke bil, så de må bli buss og det er himla pes. Han klager ikke, men sier bestemt at han har en stein der. Frust.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener kjapt innspill. H har snakket om stein i nesa i hele dag og vært litt småklengete i bhg. De var veldig usikre å om de skulle ringe meg med gjorde det altså ikke. Skal jeg dra på legevakta nå? Mannen er på jobb og jeg har ikke bil, så de må bli buss og det er himla pes. Han klager ikke, men sier bestemt at han har en stein der. Frust.

Når kommer han hjem da? Om det er lenge til så tror jeg at jeg hadde dratt på legevakta.

Nå har jeg støvsugd, og Sansa flytter seg vanligvis vekk fra støvsugeren og legge seg på et annet rom en der jeg driver på. Hun er ikke redd, men liker den bare ikke. I dag støvsugde jeg mens Isabel lå på babygymen på gulvet. Da passet Sansa på å alltid være mellom babygymen og støvsugeren. Virket nesten som hun skulle beskytte Isabel fra den kjipe støvsugeren. Snodig oppførsel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener kjapt innspill. H har snakket om stein i nesa i hele dag og vært litt småklengete i bhg. De var veldig usikre å om de skulle ringe meg med gjorde det altså ikke. Skal jeg dra på legevakta nå? Mannen er på jobb og jeg har ikke bil, så de må bli buss og det er himla pes. Han klager ikke, men sier bestemt at han har en stein der. Frust.

Jeg tror jammen meg jeg hadde ventet til i morgen jeg, om han ikke klager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jammen meg jeg hadde ventet til i morgen jeg, om han ikke klager.

Jeg heller mot det. Han sov godt i natt, så det er ikke noe krise. Stikek til legekontoret når de åpner og håpe det tar kort tid.

Er sinnsykt sliten, ble litt bekymret for at det farger meg til å ta feil avgjørelse - altså å vente - men ble litt beroliget nå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller mot det. Han sov godt i natt, så det er ikke noe krise. Stikek til legekontoret når de åpner og håpe det tar kort tid.

Er sinnsykt sliten, ble litt bekymret for at det farger meg til å ta feil avgjørelse - altså å vente - men ble litt beroliget nå. :)

Du kjenner han best. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, Wed, jeg blir helt utmattet bare av å lese... Stakkars stakkars dere :( Plutselig en dag tenker du tilbake på denne tiden og innser at alt har blitt lettere.

A elsker Mono. Mono elsker Ask. Problemet er at Ask blir redd når Mono blir så glad for å se han at han hopper på han :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner han best. :)

Jeg gjør vel det. Men tvile gjør jeg jo alikevel.

Min sønn sitter nå i sofaen ved siden av meg og spiser en middag bestående av ostefingre, tomat og agurk mens han ser på Fantorangen. Mother of the year. Jeg har ikke dagen min.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...