Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Vi hadde vist også party i går kveld.. Hvorfor ligge og kose når man kan snu seg rundt på magen og ta på mest mulig :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Lillemor holdt det gående på fest i kveld hun, med en 3 min powernap i halv elvetiden. (Både jeg og pappan er helt edru, rolig lydnivå med voksne fornuftige mennesker). Sovet en time totalt før i dag. Sovna i bilen på vei hjem da, sånn ca kl 1. Og stort sett like blid hele tiden, litt sutrete før powernapen - så la henne i vogna og trilla tur, men etter tre min var hun klar for mer action. :lol: Satser på at hun sover lenge i morgen.

Men hun fikk sitt første møte med varm kaffe i dag - fy så ekkelt før man så at det faktisk gikk helt bra. 0,2 sekunders uoppmerksomhet og vips hadde hun tak i hanken på en kaffekopp! Fikk litt over fingra, men vi var kjappe med å kjøle ned og sånt, så hun var ikke rød engang etter en liten stund. Slapp med skrekken. Vi er jo alltid superforsiktige rundt varm drikke. :no: Gråt litt med en gang, men var artig å leke med vannet i vasken.

Action er jo så moro, kan ikke sove da! :lol: bra det gikk bra med fingrene hennes. Varm væske har vi alltid vært forsiktige med, men likevel har E fortsatt et stort arr på låret pga brannskaden. Nå er varm væske vår største skrekk, det går jo så fort. :(

Skrevet

Sleng på blitz om du ser det blir skygge i ansiktet - hjelper massevis :D Er ikke sååååå lett å plassere ungen riktig heller. :lol: Hun er nydelig @Marie :wub:

Jeg er litt sår og oppgitt om dagen, jeg får så mye innspill på at "hun må få ligge å gråte - hun må tåle ditt - hun må tåle datt" og spesielt at hun ikke er trygg på fremmede, så får jeg "kjeft" fordi jeg ikke overlater henne mer til andre. Men faktum er at jeg har ingen andre enn pappan å overlate henne til! Svigers er ikke i stand til å passe henne for oss og vi har ingen andre det er naturlig å spørre med mindre det er krise.

Hun er like trygg på pappan som hun er på meg, så er svært sjelden hun har episoder der kun jeg funker nå. Hva mener de egentlig at jeg skal gjøre da? Banke på døra til naboen og si "hold denne litt" og gå? :gaah:

Folk her er vant til at foreldre og svigerforeldre bor rett i nærheten og er i stand til å avlaste, eller søsken... Vi har svigersøster på elverum, men hun stoler jeg ikke nok på til å overlate ungen min til om jeg ikke er hjemme. Detaljer om hvorfor ønsker jeg ikke legge ut her. Min familie bor på andre siden av landet /verden.

Litt sent ute, men svarer likevel. Så fint at du respekterer henne og hennes følelser. Det er jo det som er viktig. Nei, det er ikke bra å ligge og gråte. Nei, det er ikke bra å bli tvunget til å forholde seg til mennesker man er livredd for. Det spiller da ingen rolle om det er en "fase", eller hva det er. Hun er redd og det er grunn nok til å beskyttet henne!

Vi bodde midt i Lillehammer by med venner og familie på alle kanter. Lille Ia var livredd de fleste fra hun var en fire måneder, hun. Det har ikke gått helt over enda :lol: Neida, hun var et forsiktig barn og begynte i verdens beste barnehage da hun nærmet seg tre. De lot henne sitte litt på siden og se på og så nærmet hun seg de andre i sitt tempo. Fantastiske mennesker. Noen barn er faktisk litt sjenerte og da skal de vel ikke tvinges på fremmede?

Jeg hadde forresten et barn fra før. Hun omfavnet verden og alle i den og var ikke redd noe eller noen. Jeg tror de fikk nogenlunde samme bagasje fra meg, så de er små egne individer med ulike behov og skal fordundre meg få lov til det!

Stå på Rak. Du er en god mor og stol på deg selv! :heart:

  • Like 3
Skrevet

Litt sent ute, men svarer likevel. Så fint at du respekterer henne og hennes følelser. Det er jo det som er viktig. Nei, det er ikke bra å ligge og gråte. Nei, det er ikke bra å bli tvunget til å forholde seg til mennesker man er livredd for. Det spiller da ingen rolle om det er en "fase", eller hva det er. Hun er redd og det er grunn nok til å beskyttet henne!

Vi bodde midt i Lillehammer by med venner og familie på alle kanter. Lille Ia var livredd de fleste fra hun var en fire måneder, hun. Det har ikke gått helt over enda :lol: Neida, hun var et forsiktig barn og begynte i verdens beste barnehage da hun nærmet seg tre. De lot henne sitte litt på siden og se på og så nærmet hun seg de andre i sitt tempo. Fantastiske mennesker. Noen barn er faktisk litt sjenerte og da skal de vel ikke tvinges på fremmede?

Jeg hadde forresten et barn fra før. Hun omfavnet verden og alle i den og var ikke redd noe eller noen. Jeg tror de fikk nogenlunde samme bagasje fra meg, så de er små egne individer med ulike behov og skal fordundre meg få lov til det!

Stå på Rak. Du er en god mor og stol på deg selv! :heart:

Takk for gode ord :) Hun er ikke redd så lenge hun får litt tid før folk kommer helt oppi, og hun får sitte på meg eller pappan. Når hun tør opp da så "prater" hun og shower og virkelig koser seg med oppmerksomhet, men må være på min eller pappan sin arm. Så jeg tenker hun bare trenger tid på seg. Hun kommer jo ikke til å sitte på armen min til hun er 16 uansett.

@martine: ja jeg tenkte faktisk på E og brannsåret hennes, husker den der. Så så i grunnen for meg legevakttur, men gikk heldigvis helt fint, ser ingenting i dag i det heletatt. :)

Blir ferie på lillemor (og mamman) i år :D Først toger vi til trondheim og besøker @Line og småbartene noen dager, og så hiver vi oss på fly (!) til kristiansand, med mellomlanding i oslo begge veier. Og besøker mormor (min mor) i grimstad. Kjenner jeg er litt spent på hvordan det blir med 11 mnd gammel unge på flyplass og fly, men er jo ikke lange turene så går vel fint. Men om noen har noen lure tips som vi ikke tenker på, så tar vi gjerne i mot.

  • Like 3
Skrevet

Blir ferie på lillemor (og mamman) i år :D Først toger vi til trondheim og besøker @Line og småbartene noen dager, og så hiver vi oss på fly (!) til kristiansand, med mellomlanding i oslo begge veier. Og besøker mormor (min mor) i grimstad. Kjenner jeg er litt spent på hvordan det blir med 11 mnd gammel unge på flyplass og fly, men er jo ikke lange turene så går vel fint. Men om noen har noen lure tips som vi ikke tenker på, så tar vi gjerne i mot.

Vi bor i Kristiansand. Bare til opplysning.

  • Like 1
Skrevet

Vi bor i Kristiansand. Bare til opplysning.

Jaa - kanskje vi må få til en date om du orker å kjøre til hombrosund. (tror det er det heter - lillesand hvertfall) Vi skal bare være der fra søndag til onsdag, så får ikke så innmari mye tid.

Skrevet

Jaa - kanskje vi må få til en date om du orker å kjøre til hombrosund. (tror det er det heter - lillesand hvertfall) Vi skal bare være der fra søndag til onsdag, så får ikke så innmari mye tid.

Det hadde jeg nok klart :) Si fra når du er her da :)

  • Like 1
Skrevet

Det hadde jeg nok klart :) Si fra når du er her da :)

Drar nedover søndag 13 juli, på kvelden, og opp igjen onsdag 16. Skal høre med min mor om hun syns det er greit med besøk av dere, hun har sikkert en million planer, men kan godt hende hun syns det er greit å få drive litt alene også (de holder på å pusse opp) og da passer det fint om Ida kan få hilse på gutta :D

Skrevet

Kjenner jeg er litt spent på hvordan det blir med 11 mnd gammel unge på flyplass og fly, men er jo ikke lange turene så går vel fint. Men om noen har noen lure tips som vi ikke tenker på, så tar vi gjerne i mot.

Ikke ta deg nær av at folk ser på deg som en lepra-pasient når du kommer ombord på flyet med en liten unge. De mener ikke noe vondt, de er bare livredde. De som flyr en del møter dessverre sin fair share of "shitty parents" (trekk gjerne paralleller til hundeverdenen) som bare ignorerer at unga hyler så de blir lilla i auan ombord på fly… noen ganger knyter det seg i magen og jeg får helt "NEEEI" når folk kommer med barn som åpenbart sutrer og er misfornøyde allerede før flight :cry: Automatikk, ikke noe jeg går inn for. Brent barn skyr ilden osv..

Skrevet

Blir ferie på lillemor (og mamman) i år :D Først toger vi til trondheim og besøker @Line og småbartene noen dager, og så hiver vi oss på fly (!) til kristiansand, med mellomlanding i oslo begge veier. Og besøker mormor (min mor) i grimstad. Kjenner jeg er litt spent på hvordan det blir med 11 mnd gammel unge på flyplass og fly, men er jo ikke lange turene så går vel fint. Men om noen har noen lure tips som vi ikke tenker på, så tar vi gjerne i mot.

Ta med snacks, mat og drikke. Hos oss er sånne Ellas redningen! De slipper deg alltid avgårde med alt når det er til baby, jeg har aldri måtte smake på noe engang :P De sier at om ungene tar sutt er det veldig lurt mens flyet letter og lander, evnt flaske - Pga ørene! Jeg har alltid stacked opp med leker, bøker, filmer på min tlf, og alt som kan være halveis spennende.... Det er sånne triller på gardemoen som er veldig praktiske å låne inne på gardermoen når dere har gått igjennom sikkerhetskontrollen, om hun kan sitte i det :) Blir hun lei av å sitte på samme plassen så tok jeg mine i armen og gikk litt opp og ned langs midtgulvet, evnt leide eller lot dem krabbe innimellom (jeg synes det var horribelt ekkelt første gangen jeg lot Sophia krabbe der, men desperat som jeg var for at hun ikke skulle hyle :P ) Og om hun synes det blir litt for nærgåent om dere får noen rett ved siden av dere så pling på en flyvertinne og hør om det er noen på flyet du kanskje kan bytte plass med som feks har midtsete ledig så dere får litt bedre plass og hun slipper noen helt oppi seg :)

Skrevet

Ikke ta deg nær av at folk ser på deg som en lepra-pasient når du kommer ombord på flyet med en liten unge. De mener ikke noe vondt, de er bare livredde. De som flyr en del møter dessverre sin fair share of "shitty parents" (trekk gjerne paralleller til hundeverdenen) som bare ignorerer at unga hyler så de blir lilla i auan ombord på fly… noen ganger knyter det seg i magen og jeg får helt "NEEEI" når folk kommer med barn som åpenbart sutrer og er misfornøyde allerede før flight :cry: Automatikk, ikke noe jeg går inn for. Brent barn skyr ilden osv..

Notert! :lol:

Ta med snacks, mat og drikke. Hos oss er sånne Ellas redningen! De slipper deg alltid avgårde med alt når det er til baby, jeg har aldri måtte smake på noe engang :P De sier at om ungene tar sutt er det veldig lurt mens flyet letter og lander, evnt flaske - Pga ørene! Jeg har alltid stacked opp med leker, bøker, filmer på min tlf, og alt som kan være halveis spennende.... Det er sånne triller på gardemoen som er veldig praktiske å låne inne på gardermoen når dere har gått igjennom sikkerhetskontrollen, om hun kan sitte i det :) Blir hun lei av å sitte på samme plassen så tok jeg mine i armen og gikk litt opp og ned langs midtgulvet, evnt leide eller lot dem krabbe innimellom (jeg synes det var horribelt ekkelt første gangen jeg lot Sophia krabbe der, men desperat som jeg var for at hun ikke skulle hyle :P ) Og om hun synes det blir litt for nærgåent om dere får noen rett ved siden av dere så pling på en flyvertinne og hør om det er noen på flyet du kanskje kan bytte plass med som feks har midtsete ledig så dere får litt bedre plass og hun slipper noen helt oppi seg :)

Takk for tips :) Tror største problemet kan være slitsom sidemann som skal oppi ungen min ja. Eller eventuelt øreverk - men hun tar smokk. Ta med oss fruktbiter og flaske - holder med vann heldigvis.

Skrevet

Ikke ta deg nær av at folk ser på deg som en lepra-pasient når du kommer ombord på flyet med en liten unge. De mener ikke noe vondt, de er bare livredde. De som flyr en del møter dessverre sin fair share of "shitty parents" (trekk gjerne paralleller til hundeverdenen) som bare ignorerer at unga hyler så de blir lilla i auan ombord på fly noen ganger knyter det seg i magen og jeg får helt "NEEEI" når folk kommer med barn som åpenbart sutrer og er misfornøyde allerede før flight :cry: Automatikk, ikke noe jeg går inn for. Brent barn skyr ilden osv..

Tro meg, ungehyl er absolutt verst for foreldrene. Jeg tror det er svært få (ingen?) foreldre som klarer å ignorere ungehyl, men det er dessverre ikke en mute-knapp på barn...

Så neste gang du tror du lider :husk at foreldrene gjennomgår et mareritt.

Den store sommerdagen i dag!

Dessverre glemte barnehagen å smøre A i går, så jeg føler meg uglesett når han trasker rundt med solbrent nakke.

Vakke min skyld osv :|

Skrevet

Tror ingen med vilje ignorer ungen når den hyler på fly, men om ungen er utrøstelig og hylgriner men kan man faktisk ikke dra gaffateip over munnen altså.

Jo, det gjør de. Jeg tror noen bare… ikke takler å håndtere det. Jeg fløy med Swiss fra Zurich til Arlanda i April, det er den JÆVLIGSTE turen jeg har vært med på. Det satt ei dame og stirret tomt inn i en iPad mens ungen på tja, 3år +/- stod i setet sitt og hylgrein, banka i setet og "hoppet" (sånn som små barn gjør) og hun var 110% tiltaksløs. Pluss minst 2 andre som antakeligvis var utrøstelige, og en horv med ADHD-barn som åpenbart var understimulerte til tusan etter at foreldrene hadde vært på ego-alpe-ferie og barna ikke egentlig hadde fått noe særlig verdi ut av det (de satt og så på bilder av skituren sin rett over midtgangen av meg, mens unga rava rundt på flyet og kauka). Det var så ille at crewet beklaget seg når vi deboardet…

EDIT: @Mud , jeg veit at det er utrivelig. Jeg ble veldig stressa når Einstein (basenjien jeg fløy for Yodel & Benedicte) begynte å jodle HØYT på flyet mellom Oslo og Munchen. Det var sånn øredøvende hyl og gaul at jeg tenkte på samtlige passasjerer ombord på flyet, og ble überstressa og tenkte på hvordan jeg skulle få stoppet det :P Så joda, jeg har kjent på den feelingen, men det finnes allikevel de som bare kapitulerer og ikke gidder prøve engang. Og de som, som nevnt, bare har barn som vedheng mens de selv er på ferie.

Skrevet

@raksha Da vi fløy til New York var Isabel 11mndr. Vi var super heldige med at alle de enslige reisende mennene bak oss var mer en villige til å leke borte-titt-titt med den oversosiale ungen vår. Tror hun sto mange timer på fanget mitt og fjaset med de bak. Ellers er var det viktig å ha med kjeks og maisstenger. Mat er effektivt for å få tuppa til å slutte å bable så høyt.

Det som sikkert er mest stress når du reiser alene er det å få med deg all bagasjen alene med barn. Har du en paraplytrille, så kan den tas med helt til gaten og du får den når du går av flyet. Dersom du skal ha med den store vogna hade jeg vurdert å ta med bæresele for å få litt frie hender :)

Skal du være lenge i oslo? :)

Plaskebassenget er så stas! Det er nesten umulig å få henne ut derifra! Vi har forsøkt å være litt på stranda også, men hun er ikke så interessert i vannet der. Da vil hun helst bare bort til andre folk for å stå og se på de! :D Håper sommeren fortsetter å være så fin som det den er nå!

Skrevet

Ikke ta deg nær av at folk ser på deg som en lepra-pasient når du kommer ombord på flyet med en liten unge. De mener ikke noe vondt, de er bare livredde. De som flyr en del møter dessverre sin fair share of "shitty parents" (trekk gjerne paralleller til hundeverdenen) som bare ignorerer at unga hyler så de blir lilla i auan ombord på fly… noen ganger knyter det seg i magen og jeg får helt "NEEEI" når folk kommer med barn som åpenbart sutrer og er misfornøyde allerede før flight :cry: Automatikk, ikke noe jeg går inn for. Brent barn skyr ilden osv..

Seriøst? Blir provosert, jeg. Senest i stad hadde E "raserianfall" på et kjøpesenter. Jeg kan enten la henne få viljen sin og dermed slutte å gråte men lære seg at det er helt OK, eller jeg kan ta henne med meg å gå, uten å egentlig si noe særlig til henne og dermed blir det mer gråt. Jeg bryr meg VIRKELIG om ungen min, hun er det viktigste for meg. Det er klart jeg ikke ønsker at barnet mitt skal gråte, men hvordan mener du jeg ellers skal løse det? Og på et fly, hvor mange alternativer har man dersom ungen har "kjørt seg fast" og man ikke får roet den? Oppdragelse må man drive med over alt, også på fly. Hvis jeg alltid skulle gitt mitt barn viljen sin for å ikke plage andre som ikke liker barn, så hadde jeg ikke kunnet gå ut av leiligheten, tror jeg. Kunne ikke ha oppdratt henne hjemme heller, i tilfelle naboene ikke liker barn... :no:

Skrevet

@raksha Da vi fløy til New York var Isabel 11mndr. Vi var super heldige med at alle de enslige reisende mennene bak oss var mer en villige til å leke borte-titt-titt med den oversosiale ungen vår. Tror hun sto mange timer på fanget mitt og fjaset med de bak. Ellers er var det viktig å ha med kjeks og maisstenger. Mat er effektivt for å få tuppa til å slutte å bable så høyt.

Det som sikkert er mest stress når du reiser alene er det å få med deg all bagasjen alene med barn. Har du en paraplytrille, så kan den tas med helt til gaten og du får den når du går av flyet. Dersom du skal ha med den store vogna hade jeg vurdert å ta med bæresele for å få litt frie hender :)

Skal du være lenge i oslo? :)

Plaskebassenget er så stas! Det er nesten umulig å få henne ut derifra! Vi har forsøkt å være litt på stranda også, men hun er ikke så interessert i vannet der. Da vil hun helst bare bort til andre folk for å stå og se på de! :D Håper sommeren fortsetter å være så fin som det den er nå!

Herlig :D En smuuule lenger tur til new york enn trondheim - oslo og oslo kjevik heldigvis. :lol: Har ikke paraplytrille, skal ha med en sånn: http://www.jollyroom.no/produkter/beemoo-sport-kombo-lilla-svart men skal ha med bæresele uansett siden jeg skal ta toget til trondheim uten vogn. Frukt er den store hitten med mat her, så frukt og brødskiver får være niste tror jeg. Om jeg får henne til å slutte å hvine av fryd vet jeg ikke uansett hva jeg gjør. Antakeligvis større sjanse for høyfrekvent frydshvining enn gråting på henne heldigvis.

Skrevet

Seriøst? Blir provosert, jeg. Senest i stad hadde E "raserianfall" på et kjøpesenter. Jeg kan enten la henne få viljen sin og dermed slutte å gråte men lære seg at det er helt OK, eller jeg kan ta henne med meg å gå, uten å egentlig si noe særlig til henne og dermed blir det mer gråt. Jeg bryr meg VIRKELIG om ungen min, hun er det viktigste for meg. Det er klart jeg ikke ønsker at barnet mitt skal gråte, men hvordan mener du jeg ellers skal løse det? Og på et fly, hvor mange alternativer har man dersom ungen har "kjørt seg fast" og man ikke får roet den? Oppdragelse må man drive med over alt, også på fly. Hvis jeg alltid skulle gitt mitt barn viljen sin for å ikke plage andre som ikke liker barn, så hadde jeg ikke kunnet gå ut av leiligheten, tror jeg. Kunne ikke ha oppdratt henne hjemme heller, i tilfelle naboene ikke liker barn... :no:

Bli så provosert du bare vil, for jeg snakker ikke om deg. Ikke mitt problem at du / andre tar seg nær av ting som ikke er skrevet til deg.

Skrevet

Er jeg den eneste som skjønner og kjenner igjen hva @kanger skriver? Foreldre som bare har resignert? som ikke gidder å prøve? Og lar ungene hyle/løpe villt rundt og gjøre hva de vil? Jeg har reist mye, både med fly og tog og kjenner det igjen på begge arenaene.

  • Like 9
Skrevet

Bli så provosert du bare vil, for jeg snakker ikke om deg. Ikke mitt problem at du / andre tar seg nær av ting som ikke er skrevet til deg.

Du kommer inn i en baby- og barnetråd, og "advarer" om det du gjorde? Jeg skjønte at du ikke snakket om meg, men jeg reagerer likevel. Det er nok sjeldent foreldrene "ikke gidder å bry seg", men de vet kanskje hvordan situasjonen utvikler seg dersom de viser det tydelig? Her blir det i visse situasjoner mye verre dersom jeg kjefter eller gir oppmerksomhet. Er det bedre for dere, at barna blir ti ganger verre? Evt går det an å tviholde på barna, men det fører også ofte til mye bråk.

Er jeg den eneste som skjønner og kjenner igjen hva @kanger skriver? Foreldre som bare har resignert? som ikke gidder å prøve? Og lar ungene hyle/løpe villt rundt og gjøre hva de vil? Jeg har reist mye, både med fly og tog og kjenner det igjen på begge arenaene.

(se over) Jeg har ikke reist mye på lange tog-, buss- eller flyturer, men utifra det Kanger skriver så vet jeg ikke om jeg helt tør det nå heller. Det virker jo som om man enten blir sett på som stokk dumme, eller at barna blir sett på som helt umulige. Det er ikke alltid man får gjort så mye med barn som gråter, skriker osv uten at det fortsatt blir bråk. Det er i hvert fall min erfaring.

Skrevet

Altså, jeg har egentlig ikke så mye å si annet enn at jeg må ha vært på en annen planet enn noen her inne, for her i Norge har jeg ALDRI opplevd foreldre som ikke prøver å gjøre noe med små unger som hylgriner.

  • Like 3
Skrevet

Du kommer inn i en baby- og barnetråd, og "advarer" om det du gjorde? Jeg skjønte at du ikke snakket om meg, men jeg reagerer likevel. Det er nok sjeldent foreldrene "ikke gidder å bry seg", men de vet kanskje hvordan situasjonen utvikler seg dersom de viser det tydelig? Her blir det i visse situasjoner mye verre dersom jeg kjefter eller gir oppmerksomhet. Er det bedre for dere, at barna blir ti ganger verre? Evt går det an å tviholde på barna, men det fører også ofte til mye bråk.

(se over) Jeg har ikke reist mye på lange tog-, buss- eller flyturer, men utifra det Kanger skriver så vet jeg ikke om jeg helt tør det nå heller. Det virker jo som om man enten blir sett på som stokk dumme, eller at barna blir sett på som helt umulige. Det er ikke alltid man får gjort så mye med barn som gråter, skriker osv uten at det fortsatt blir bråk. Det er i hvert fall min erfaring.

Da leser vi innlegget til kanger veldig ulikt. Jeg ser overhodet ikke det du leser.

Skrevet

Altså, jeg har egentlig ikke så mye å si annet enn at jeg må ha vært på en annen planet enn noen her inne, for her i Norge har jeg ALDRI opplevd foreldre som ikke prøver å gjøre noe med små unger som hylgriner.

*rekke opp hånden*

Jeg ignorerer gråt i butikk hvis jeg MÅ handle og ungen tror han kan grine til seg noe. Har jeg mulighet stapper jeg ungen i bilen og drar fra butikken.

Jeg strekker meg derimot veldig langt hvis jeg er på et sted hvor folk er "fanget" med oss.

Venteværelser, buss, tog etc. Jeg engasjerer ungen hvert sekund og har mobilen, noe å tygge på og bøker klar :lol:

Skrevet

*rekke opp hånden*

Jeg ignorerer gråt i butikk hvis jeg MÅ handle og ungen tror han kan grine til seg noe. Har jeg mulighet stapper jeg ungen i bilen og drar fra butikken.

Jeg strekker meg derimot veldig langt hvis jeg er på et sted hvor folk er "fanget" med oss.

Venteværelser, buss, tog etc. Jeg engasjerer ungen hvert sekund og har mobilen, noe å tygge på og bøker klar :lol:

Ja altså, med små unger mener jeg ikke 3 åringer i trassgrining, men de som er små som ikke har et språk til å gjøre seg forstått.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...