Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. :lol: Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden.

"ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt"

"Jente" :) svarer jeg

Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!" :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. :lol: Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden.

"ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt"

"Jente" :) svarer jeg

Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!" :lol:

Veldig artig også når en mann kommer bort og sier at det er så artig med gutten min som er så fornøyd og smiler.. Gutten min hadde jo bare knall rosa strømpebukse og hvit body :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. :lol: Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden.

"ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt"

"Jente" :) svarer jeg

Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!" :lol:

Ja, for det er det smokken og ikke du som mor som avgjør :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for det er det smokken og ikke du som mor som avgjør :lol:

Ja, selvsagt, visste du ikke det? *fnis*

Nei dette med kjønn er vrient altså. Blir vel enklere når hun får lengre hår? Kanskje? Gjør ikke noe da, hun er en aldeles nydelig gutt også hun. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. :lol: Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden.

"ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt"

"Jente" :) svarer jeg

Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!" :lol:

Stakkars lille mann her som har endt opp med en overvekt av rosa smokker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille mann her som har endt opp med en overvekt av rosa smokker :P

:lol: Han kommer til å bli traumatisert for livet :aww::lol: (hilsen hun som syns jentungen er finere med blå smokk enn rosa :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosa smokk er slik H kuttet ut smokken på natta. Han hadde en rosa og en blå, rosa var favoritten. En kveld fant jeg ikke den rosa, og han totalnektet den blå. Så da sov han bare uten. :)

Tivoli i dag. Anbefales! H storkoste seg i berg og dal bane, tekopper, hoppeslott, radiobiler, karusell, fly og tog. Det var skikkelig gøy å se ham ha det så artig. :) Men damn, så dyrt!

Har masse bilder, men orker ikke laste opp fra kamera. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye @Arkan!! Nydelig gutt :)

Nå er ungen inne i en periode hvor menn er skumle igjen.. Trodde vi var ferdige med sånt for lenge siden. Ogås får ikke farfar lov til å ha på seg caps eller lue eller lykt eller noe som helst på hodet, da gråter hun kjempehøyt! Stakkaren kommer til å bli solbrent på hodet i sommer :P

Hun hater å ha på seg solhatt. Hun river den av og knyter opp knuter. Får hun ikke opp knuten drar hun opp hatten sånn at hun omtrent kveles. Hva kan jeg gjøre? La vær å ha på hatt og smøre inn hele hodet hennes med solkrem?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere. Og det noe så voldsomt også. Vanligvis får jeg det dersom jeg er for aktiv eller løfter "tungt" (maksvekten er 5 kg, har jeg kommet frem til), men i dag har jeg vært flink pike og gjort nesten ingenting. Jaja, sitte helt stille resten av kvelden er sikkert en fin plan det også :sleep:

*spise siste rest av pavlovaen*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt skjønt det der med kynnere. Jeg kjenner jo innimellom at magen blir helt stram og hard, men jeg har bare tenkt at det er livmoren som tørrtrener? Er det er grense for når kynnere er unormalt og skummelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere skal pr def. aldri være skummelt. Men det er ikke så lett å skille kynnere fra rier vistnok, siden det kan være veldig likt. Så er vel omtrent umulig å si når ting er skummelt og ikke. Men sånn generelt - bygger det seg opp med smertefulle kynnere, eller man er usikker i det heletatt, så ta kontakt med jordmor.

Jeg ble fortalt at kynnere skal gi seg om man skiter aktivitet - dvs at om man sitter så skal det gå over, eller hvertfall roe seg, om man reiser seg opp og går, og omvendt. Stemt e forsåvidt for meg, jeg trodde det var falsk alarm da ting starta hos meg, men da ting ble verre av at jeg fora hunder, så fant jeg ut at det var på tide å ringe sykehus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere er normalt, men som Raksha sier så skal de gi seg om man skifter aktivitet.
Jeg får voldsomme kynnere som ikke gir seg på flere døgn dersom jeg er for aktiv eller løfter og styrer for mye, så da er det ikke normalt lengre, ergo har jeg blant annet løfteforbud, og er litt forsiktig med hvor aktiv jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde mye kynnere. Til tider i

I kategorien "skumle" fordi de ble regelmessige. Reglen er at de ikke skal være smertefulle og ikke regelmessige og man skal følge med på om det kommer noe ut nedentil. Viktigste slik jeg forsto er smertene. Begynner kynnerne å gjøre vondt som i kraftige menssmerter eller vondt i ryggen kan det være fare på fære.

Jeg hadde kynnere med 10 minutters intervaller i drøye to timer en kveld etter en lott for aktiv uke. JM på føden ba meg bare slappe av mer og ringe igjen om "noe" kom ut. Det roet seg heldigvis og lillemann kom først på termindagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt skjønt det der med kynnere. Jeg kjenner jo innimellom at magen blir helt stram og hard, men jeg har bare tenkt at det er livmoren som tørrtrener? Er det er grense for når kynnere er unormalt og skummelt?

Det er jo det kynnere er - magen som tørrtrener :) Men om de kommer jevnlig og ofte så ville jeg vært litt obs - hvis kke det nærmer seg termin da. Jeg hadde jevnlige kynnere (alt fra 4 til 15 minutters intervall) i et par uker før vannet gikk og snuppa kom ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsestasjontur i dag. Med "barselgruppa". Ida er lengst med sine 72,5 cm. Fikk ikke sett kurven nå, men vekta stoppet på 8,3 - så tror hun er akkurat der hun skal være. Eneste som ikke åler eller krabber, men hun ruller fint og var ingenting å bekymre seg for. De fikk litt å spise, og jeg la merke til at de andre delte brødskivene opp i biter og gav en og en bit, Ida får halve brødskiven hun og så sitter hun og gnager (uten tenner) og griser og spiser og søler litt. Hun var også den eneste som fremdeles er helt tannløs :lol:

Spurte om vi måtte dele opp, men neida, det var bare fordi de andre stapper munnen full om de får hele skiva (samme med fruktbiter) og da klarer de ikke å spise. Ida holder biten i hånda og gnager, uansett hva det gjelder. Tenkte litt på @soelvd da de sa det, for mener å huske du sa at Tuva også stapper munnen stappa full og ikke klarer å spise om hun får alt? 3 av 4 på barselgruppa gjør det her og det var åpenbart mer uvanlig å spise sånn som Ida gjør. Rare lille ungen min. Helsesøster var helt fasinert av teknikken hennes. :lol:

Konklusjonen var blid og fornøyd unge som er akkurat der hun skal være. Og mamman med stive, vonde, hofter fikk snakket litt med fysio, så få meg legetime henvisning til fysio. Fikk noen tips om øvelser også som jeg skal prøve først.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsestasjontur i dag. Med "barselgruppa". Ida er lengst med sine 72,5 cm. Fikk ikke sett kurven nå, men vekta stoppet på 8,3 - så tror hun er akkurat der hun skal være. Eneste som ikke åler eller krabber, men hun ruller fint og var ingenting å bekymre seg for. De fikk litt å spise, og jeg la merke til at de andre delte brødskivene opp i biter og gav en og en bit, Ida får halve brødskiven hun og så sitter hun og gnager (uten tenner) og griser og spiser og søler litt. Hun var også den eneste som fremdeles er helt tannløs :lol:

Spurte om vi måtte dele opp, men neida, det var bare fordi de andre stapper munnen full om de får hele skiva (samme med fruktbiter) og da klarer de ikke å spise. Ida holder biten i hånda og gnager, uansett hva det gjelder. Tenkte litt på @soelvd da de sa det, for mener å huske du sa at Tuva også stapper munnen stappa full og ikke klarer å spise om hun får alt? 3 av 4 på barselgruppa gjør det her og det var åpenbart mer uvanlig å spise sånn som Ida gjør. Rare lille ungen min. Helsesøster var helt fasinert av teknikken hennes. :lol:

Konklusjonen var blid og fornøyd unge som er akkurat der hun skal være. Og mamman med stive, vonde, hofter fikk snakket litt med fysio, så få meg legetime henvisning til fysio. Fikk noen tips om øvelser også som jeg skal prøve først.

Når du sier det så husker jeg at hun var sånn ja. Men det var vel med oppdelte biter som hun bare stappet inn. Hun har heldigvis sluttet med det. Men vi er nøye med ikke å dele opp maten til henne. Når hun får den oppdelt putter hun den i munnen og svelger rett ned, virker helt ukritisk til hvor stor biten er. Om hun får hele brødskiver og sånn så er det lettere - men det tar lenger tid. Måtte kjempe med svigemor i helgen, hun ville nemlig dele opp jordbærene til Tuva så hun ikke setter noe i halsen. Men sjansen for å sette noe i halsen er vesentlig større for henne når hun får det delt opp (siden hun da dropper tyggingen og svelger rett ned). .)

Er det noe jeg har lært så er det å slutte å se på hva alle andre sier og gjør. :lol:

Forøvrig har Tuva også vært på helsestasjonen i dag, siste vaksine nå frem til skolealder. Vesletuppa mi har rundet 10 kg (10580) og har blitt 78cm lang. Fineste lillegullet til mamma :ahappy:

10375979_10152371190967225_6944069061522

10334444_10152367008972225_6914979852294

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så forskjellige :lol: Får Ida ta biter, så kaster hun alle minus en. Man kan ikke ha så mange valg for tenk, så da velger hun ut en og kaster resten på gulvet. :lol:

Ja, akkurat :lol: Hvis man gir Tuva to like alternativer (feks brødbiter), så sitter hun veldig, veldig, veldig lenge for å finne ut hvilken av de to hun skal ta :lol:

Kanskje noen har noen innspill ang mat? Tuva elsker mat og spiser alt som heter mat. Det byr på en del problemer om det blir servert mat borte feks. Hun blir kjempesint når hun kke får mer. Og serveres det kake feks så sluker hun det jo på et blunk. Å avlede fungerer ikke, det er jo ingenting som er mer spennende. Det er nesten som å fortelle en labrador at den kan jo gå og snuse litt i gresset i stede for å tigge etter den store, saftiige biffen på bordet.

Så foreløpig har vi jo tre alternativer. Gi etter, spørre om de vi er på besøk hos kan fjerne det de har servert (!), hun kan få skrike alt hun vil eller vi kan fjerne henne fysisk fra rommet. Ingen av alternativene er spesielt gode. Hun forstår jo mye nå, feks sier vi når hun begynner å tulle med maten at "Nå får du en sjans til, spiser du ikke nå så legger vi bort maten og da får du ikke mer", det forstår hun godt. Men vi når ikke inn med det andre problemet...

:no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var jeg en sånn hysterisk mor.

Møtte en liten gutt som akkurat var blitt henta på vei inn i barnehagen og han fortalte meg at A huska. Så fint, tenkte jeg og fant guttungen på huska. Alene.

Når han så meg ble han først glad, så lei seg. Når jeg spurte hva som var galt fortalte han meg at ingen andre ville leke med han og at han nesten alltid måtte leke alene.

Jeg vet jo at han ikke er et sosialt geni når det kommer til andre barn, men jeg har fått inntrykk av at mye har løsnet i det siste.

Jeg spør om vi skal fortelle det til ped. Led og han nikker. Drar med meg ungen bort og forklarer situasjonen til en mildt sagt forbauset ped. Led.

Det viser seg at han har lekt masse med de andre barna i dag, men at han som han lekte med sist akkurat var hentet ( han jeg møtte på vei inn). A bekrefter dette, men han hadde altså ingen å leke med akkurat NÅ!

Veldig lettet, litt flau og litt glad for at han endelig begynner å vise interesse for barn på sin egen alder.

Vi ble enige om at verden er sånn at man føler seg ensom noen ganger, og at neste gang han ble så trist skulle han snakke med en voksen.

Det er liksom foreldres største mareritt at barna skal føle seg utestengt, så jeg reagerte jo mye mer enn jeg normalt gjør på ting han forteller. Xxx slo meg , vekker liksom ikke like sterke følelser tydeligvis.

Men jeg var ikke sur eller anklagende , bare så det er presisert. Jeg syntes bare det var greit å gjøre ped.led oppmerksom på at A ikke hadde det bra.

Noe han egentlig hadde, bare ikke akkurat når jeg kom.

Barn lever så veldig i nuet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...