Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Kjære dere flotte, engasjerte mødre som alle sammen gjør så godt de kan for å være så gode mødre som mulig. For det første - det er ikke EN måte å gjøre det på. Det er like riktig å føle at man må være sammen med barnet sitt hele tiden, som å føle at man trenger litt luft og alenetid. For det andre. Kjernefamilien er en ganske ny institusjon, faktisk. Det er ganske moderne dette at barna for det aller meste forholder seg kun til to voksenpersoner frem til bhg. alder. Tidligere, og det er ikke så mange år siden, levde man sammen i større familiegrupperinger, og det var veldig vanlig at barna ble "sendt" fra fang til fang. Det var like ofte en bestemor som hadde barnet mens far var ute og jobbet og mor var ute og melket, som at mor hadde barnet med seg hele tiden. Det gikk fint det også. Det viktigste for barn er tross alt at de er hos trygge, omsorgsfulle voksne som møter deres behov. Og jeg må si at sett utenifra, så reagerte jeg også på uttalelser som "nei, man drar ikke fra barnet sitt på to uker", fordi det virker ganske belærende. Som om dere sitter på fasiten. Og da blir det feil å være støtt senere fordi noen protesterer på akkurat slike uttalelser, gjør det ikke? Jeg tror ingen her mener at man er hysterisk dersom man ønsker å være nær barnet sitt den første tiden, akkurat som ingen her mener du er en dårlig mor om du ikke føler så sterkt på det behovet.

  • Like 7
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Har ikke fått med meg dette rabalderet, jeg. Krutsi spør om det er greit om hun og mannen går i et middagsselskap og overlater sin to uker gamle baby til barnevakt. Nei, det er ikke greit, syns jeg. Hun spør, jeg svarer :)

Skrevet

Har ikke fått med meg dette rabalderet, jeg. Krutsi spør om det er greit om hun og mannen går i et middagsselskap og overlater sin to uker gamle baby til barnevakt. Nei, det er ikke greit, syns jeg. Hun spør, jeg svarer :)

Det er ikke greit for deg, men det kan være greit for andre. Det er det som er greia, det som er riktig for deg er ikke riktig for alle andre.

@Aya, takk!!!!

  • Like 2
Skrevet

Krutsi spurte hva vi syntes og jeg svarte på det. Det er ikke engang sikkert at hun skal gå på den middagen. Nå har hun iallefall fått mange svar ( :lol: ) og gjør helt sikkert det hun føler er riktig.

Men jeg vil tro personligheten til babyen spiller mindre rolle på et så tidlig stadie.

Tror du? Så babyer er ikke individer med individuelle behov allerede fra de er nyfødte? I beg to differ, det var stor forskjell på personligheten til mine to allerede fra dag 1, og den forskjellen er der fortsatt.

Kjære dere flotte, engasjerte mødre som alle sammen gjør så godt de kan for å være så gode mødre som mulig. For det første - det er ikke EN måte å gjøre det på. Det er like riktig å føle at man må være sammen med barnet sitt hele tiden, som å føle at man trenger litt luft og alenetid. For det andre. Kjernefamilien er en ganske ny institusjon, faktisk. Det er ganske moderne dette at barna for det aller meste forholder seg kun til to voksenpersoner frem til bhg. alder. Tidligere, og det er ikke så mange år siden, levde man sammen i større familiegrupperinger, og det var veldig vanlig at barna ble "sendt" fra fang til fang. Det var like ofte en bestemor som hadde barnet mens far var ute og jobbet og mor var ute og melket, som at mor hadde barnet med seg hele tiden. Det gikk fint det også. Det viktigste for barn er tross alt at de er hos trygge, omsorgsfulle voksne som møter deres behov. Og jeg må si at sett utenifra, så reagerte jeg også på uttalelser som "nei, man drar ikke fra barnet sitt på to uker", fordi det virker ganske belærende. Som om dere sitter på fasiten. Og da blir det feil å være støtt senere fordi noen protesterer på akkurat slike uttalelser, gjør det ikke? Jeg tror ingen her mener at man er hysterisk dersom man ønsker å være nær barnet sitt den første tiden, akkurat som ingen her mener du er en dårlig mor om du ikke føler så sterkt på det behovet.

Det er også et poeng. For min del så bodde vi hos mamma og pappa til eldstemann var 3 mnd gammel, han var like kjent med mine foreldre og bror som han var med faren sin. Det var annerledes da datterbarnet var baby, da var knapt faren hjemme sjøl, og det var meg som var primær omsorgsperson.

Men jeg mener at jeg veit best ang mine unger, ene og alene fordi jeg er moren deres. De aller fleste mødre jeg kjenner, mener det samme om sine unger. Så å sitte og fortelle en annen mor at hun ikke kan gjøre sånn eller slik for da gir man barnet traumer og stress.. Syns det er provoserende jeg, så lenge det ikke snakk om faktisk omsorgssvikt.

Skrevet

@Martine Nei, jeg syns ikke det er greit i det hele tatt. Hadde jeg fått besøk av noen som hadde latt sin nyfødte baby være hjemme (ja, nyfødtperioden er også seks uker), hadde jeg sendt dem hjem igjen. Det er min mening. Hvorfor spørre direkte om noe og så forvente ulne svar? @Krutsi gjorde ikke det. Hun var fornøyd med svarene hun fikk, hun. Ring helsestasjonen, barselavdelingen, barnelegen. De vil si det samme som meg. Ikke alt her i verden er opp til den enkelte. Noen ganger er noe galt og noe riktig.

Skrevet

Men hvordan mener du at Ida skulle svart for å være helt korrekt da? :icon_redface:

Jeg veit ikke hva Ida svarte, men alternative svar til de svarene jeg husker jeg reagerte på er "det ville ikke jeg gjort" eller "det anbefales ikke". Ikke "det kan du ikke".

Skrevet

Det var sikkert jeg som sa at man ikke drar fra en to uker gammel baby. Det gjør man ikke. Jeg kan fint leve med å være belærende.

  • Like 1
Skrevet

Det var sikkert jeg som sa at man ikke drar fra en to uker gammel baby. Det gjør man ikke. Jeg kan fint leve med å være belærende.

Noen gjør det, og det går fint med de babyene også.

  • Like 4
Skrevet

@Martine Nei, jeg syns ikke det er greit i det hele tatt. Hadde jeg fått besøk av noen som hadde latt sin nyfødte baby være hjemme (ja, nyfødtperioden er også seks uker), hadde jeg sendt dem hjem igjen. Det er min mening. Hvorfor spørre direkte om noe og så forvente ulne svar? @Krutsi gjorde ikke det. Hun var fornøyd med svarene hun fikk, hun. Ring helsestasjonen, barselavdelingen, barnelegen. De vil si det samme som meg. Ikke alt her i verden er opp til den enkelte. Noen ganger er noe galt og noe riktig.

Men, om den to uker gamle babyen er alene med far, er det greit? Eller er det kun mor som er bra nok når de er så små?

EDIT: Jeg mener bare at for så små barn spiller det faktisk ikke så veldig stor rolle om det er far, bestemor eller tante de er hos - så lenge de kjenner personen, er trygge hos personen og personen er egnet til å ta vare på barnet. Det gjelder selvsagt ikke en barnevakt barnet ikke kjenner fra før. Og jeg tror faktisk ikke alle fagfolk vil være like bastante som deg i uttalelsene sine.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er spent på hvor mye skade jeg har påført barna mine. Det vil vel tiden vise. To babyer med kolikk, ingen søvn på verken mor eller far. Vi sendte dem bort på overnatting vi...

Nå har det seg sånn at vi ringte både helsestasjon og barselavdeling. Min mor snakket med en barnelege på jobben sin. Alle sa at det viktigste var at jeg og far kom oss litt ovenpå igjen, enn at vi skulle nekte å ta imot hjelp. Så lenge babyene får dekket sine behov hos omsorgsfulle mennesker, var det det riktige å gjøre...

Edit: @Aya det du skriver i editen din er presis det vi gikk beskjed om av helsestasjon, barselavdeling og barnelege.

Edit2: De presiserte forresten at én overnatting en gang i mellom var greit (og nødvendig i vårt tilfelle), ikke flere netter på rad!

  • Like 6
Skrevet

Dere er bra søte folkens :D

Men jeg personlig har ikke tatt noen av svarene ille opp jeg.. Har full forståelse for at det vil være begge meninger og alle babyer er forskjellige.. Jeg ønsket jo en litt debatt rundt det for å kunne finne et fornuftig svar selv, men dere trenger ikke å bli uvenner da ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Nå syns jeg dere putter inn en masse greier jeg ikke har verken tenkt eller sagt, her. Hvorfor det? Det er her snakk om et middagsselskap der både mor og far er invitert. Se hva jeg svarer på, ikke dikt inn en hel masse vikarierende motiver, eller skrekksenarioer. Svarte på det @Krutsi lurte på, jeg.

Skrevet

Nå syns jeg dere putter inn en masse greier jeg ikke har verken tenkt eller sagt, her. Hvorfor det? Det er her snakk om et middagsselskap der både mor og far er invitert. Se hva jeg svarer på, ikke dikt inn en hel masse vikarierende motiver, eller skrekksenarioer. Svarte på det @Krutsi lurte på, jeg.

Og svaret ditt var at det gjør man ikke, og det er vel ikke så rart at andre føler seg litt støtt av det vel?

Edit: Det jeg mener er, hvis det er så himla galt at Krutsi reiser fra babyen sin i et par timer for å delta i et middagsselskap, hvor ille er det ikke at jeg og far lot våre være borte en hel natt da.

  • Like 2
Skrevet

Men da vet jeg at ungen min er traumatisert fordi hun ble passet av mine foreldre et par timer fordi vi var på show en kveld. Sorry, alle gjør som de føler for så lenge det ikke blir omsorgssvikt (som 2ne sa). Lurer på hva dere tenker om foreldre med multihandicapped barn som blir flyttet til institusjon?

Skrevet

Hva er det med dere? Nå syns jeg faktisk dere er slemme.

Edit: Jeg har svart @Krutsi og står for det, så får dere bare slite med den overivrige fantasien deres. Der kjenner jeg at jeg ikke gidder å henge med.

  • Like 3
Skrevet

Hva er det med dere? Nå syns jeg faktisk dere er slemme.

Jeg tror ingen prøver å være slemme her, i alle fall ikke jeg, men jeg skjønner faktisk ikke helt problemet - og når du går såpass hardt ut og insinuerer at du har hele fagnorge bak deg i dine uttalelser, ja, da må jeg følge opp med noen spørsmål jeg altså. Selv i dette tilfellet med et middagsselskap, dersom den som passer barnet er en person som barnet er trygg på og som er trygg på barnet, og foreldrene ikke er langt unna - hvorfor skal man ikke kunne dra bort for noen timer da, dersom man føler det er helt i orden selv? Nei, man skal ikke bli presset til det, og det er på ingen måte uvanlig eller dumt å ikke ville reise fra barnet sitt - men hvis du VET at barnet er i trygge hender, hvorfor ikke? Foreldre er forskjellige og barn er forskjellige, og det er veldig få regler som kan generaliseres til å gjelde alle.

  • Like 3
Skrevet

Det er ikke meningen å være slem, men jeg blir noen ganger ganske provosert av det som blir skrevet her. At det omtrent er omsorgssvikt at babyer har barnevakt før de er 6 uker. Jeg har ikke noe i mot hva hver enkelt gjør med sine barn, men jeg personlig misliker at flere kommer med et fasitsvar når det gjelder babyer. Babyer er like individuelle som eldre barn, og de tåler litt mer enn å "bli etterlatt hos andre enn mor og far et par timer" selv om de er nyfødte.

  • Like 1
Skrevet

Der er vi uenige. I min verden setter man ikke barn til verden for å gå i selskap et par uker etterpå.

Skrevet

@Aya Ingen to uker gammel baby er særlig trygg på noen som helst. Det spiller ingen rolle hvem som passer den nyfødte. Det er bare ikke greit å gå i selskap.

@Wednesday Hvordan kan du trekke paralleller mellom dine kollikbabyer og et middagsselskap? Det er ganske dårlig gjort å ikke tro at jeg støttet deg i alle de månedene dere slet som verst.

@Martine Du skjøt langt under beltestedet, da du trakk inn multihandicapete barn. Hvor tar du det fra? Om ikke du snakker sånn for å såre meg, hvorfor gjør du det da? Du vet at jeg er vernepleier og at handicapete barn er min hverdag? Og at foreldrenes sorg er noe jeg forholder meg til hver eneste dag. Hvordan våger du å trekke min empati i tvil?

Selvfølgelig er det svært uvanlig å ha barnevakt for en nyfødt for å gå i selskap. Jeg har aldri hørt om at noen har tenkt tanken engang, jeg. Og jeg kjenner mange foreldre. Min egen lege er det ikke noe vits i å spørre, for hun hadde bare ledd. Det er rimelig utenkelig, ja.

Edit: Putta inn litt.

Skrevet

Hva mener du skjer hvis man lar babyen tas vare på av andre, ida?

Hva med de som har syke barn og må la barna behandles på sykehuset i timesvis uten mor og far i nærheten?

Skrevet

Jeg oppfattet det som at du mente det var galt å dra fra babyen sin. Enten det er middagsselskap eller at foreldrene trenger å sove, så er det jo noen andre som passer babyen. Er det bare det at du mener et middagsselskap ikke er "gyldig grunn"?

  • Like 2
Skrevet

@Belgerpia Det er jo de hormonene som sørger for at babyen overlever. Vi hadde jo gitt bort den skrikende, bæsjende, glupske lille klumpen til den første og beste om ikke hormonene våre hadde sørget for at vi vil beskytte den mot all verdens ondskap og gi den vårt eget liv om det er det som skal til. Slik overlever arten og slik skal det være. Det er overveldende for den nybakte mora og det kan være rimelig overveldende for omgivelsene, men det er slik naturen på utspekulert vis får oss til å ta vare på avkommet vårt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg oppfattet det som at du mente det var galt å dra fra babyen sin. Enten det er middagsselskap eller at foreldrene trenger å sove, så er det jo noen andre som passer babyen. Er det bare det at du mener et middagsselskap ikke er "gyldig grunn"?

Akkurat sånn tolket jeg det også, og jeg argumenterte med det som utgangspunkt.

EDIT: Og @ida - jeg synes faktisk at når man går så hardt ut som du har gjort nå får man tåle å få motsvar. Du har ikke akkurat vært diplomatisk i uttalelsene dine når det gjelder denne saken :) Og det er helt greit, barns oppvekstmiljø og trygghet er noe av det jeg brenner mest for og jobber for hver dag, så jeg kjenner igjen engasjementet. Men jeg er fremdeles ikke enig med deg, og jeg mener det er mye "vanlig foreldreskap" som er mye verre enn å la en kjent og trygg person passe spedbarnet ditt et par timer, nesten uansett hva grunnen er :)

  • Like 2
Skrevet

Der er vi uenige. I min verden setter man ikke barn til verden for å gå i selskap et par uker etterpå.

Ikke alle lever i din verden.

En baby har ingen forutsetninger til å forstå at nå er mor og far borte noen timer fordi de spiser middag hos et vennepar, og nå er mor og far borte en natt fordi de trenger å sove, så hvis det å dra i middagsselskap er traumatiserende, så er enhver grunn til å være borte fra babyen sin traumatiserende. Det er så enkelt som det, egentlig.

Og du syns VI er slemme? Seriøst. Kan det ha noe om dine bastante, bombastiske meninger å gjøre, mon tro?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...