Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Mud]

Enig med Charleen. Gjør det dere synes er mest fornuftig.

Barn kommer ikke med en fasit ( dessverre) , og dere kjenner henne best.

Jeg sier som jeg pleier, det meste retter seg av seg selv når det begynner å bli barnehagetid uansett.

Var sammen med verdens herligste jente i går. Og jeg innså at jeg ikke husker en dritt av når A var 4 mnd.

Jeg husker jo at han aldri lå stille og hoppet og sprellet konstant, men på spørsmål om når han satte seg opp etc var jeg svar skyldig.

Moren mente A var maks 5 mnd, ( hun har fulgt han hele livet ) ,jeg kan ikke huske en dritt. Jeg kan bare vagt huske at han var så liten og søt på et tidspunkt.

Det er skremmende hvor mye man glemmer. Når han er 14 husker jeg kanskje ingenting av når han var 3! Annet enn at han var søt. Og rosa.

Edit: sjekket bilder og han var nesten 7 mnd på det første bildet hvor han sitter. Så da var det sikkert rundt da. Herregud, så liten han var!

[tm100021]

Aaaah Sophia oppfører seg som en skikkelig drittunge om dagen. Tror jeg skal skjerme henne fra sivilasjonen

[Martine]

@raksha, hvordan sover hun ila dagen? Her var døgnet veldig snudd i perioder, og da prøvde vi heller å holde henne våken den siste duppen, så hun hoppet over en. Etter hvert så begynte hun å bli trøtt og sovnet selv i 19-tiden. Hvis det er mange powernaps ila dagen så kan jo det kanskje være grunnen?

[ElZorro]

@raksha Jeg er enig med deg. Heller lirke til en god søvnrytme enn "BÆM nå skal du være trøtt fordi jeg har laget kveldsrutine" (litt overdrevent ).

@ Er erfaringen din at det går seg til av seg selv ved barnehagetider fordi da er man nødt til å stå opp til fast tid? Eller fordi de når en viss alder?

@Superøivind Har det ikke løst seg med gode kveldsrutiner hos dere altså?

[Mud]

@raksha Jeg er enig med deg. Heller lirke til en god søvnrytme enn "BÆM nå skal du være trøtt fordi jeg har laget kveldsrutine" (litt overdrevent ).

@ Er erfaringen din at det går seg til av seg selv ved barnehagetider fordi da er man nødt til å stå opp til fast tid? Eller fordi de når en viss alder?

@Superøivind Har det ikke løst seg med gode kveldsrutiner hos dere altså?

Jeg aner ikke grunnen, med A rettet mye seg opp av seg selv ved 9-10 mnd alder og han begynte ikke i barnehagen før han var 12 mnd. De fleste jeg har pratet med sier at alt ble bedre ved samme alder, men så begynner jo de fleste i barnehagen i den aldren også.

Små barn har jo ingen reell døgnrytme. Det er så utrolig mye som forandrer seg det første året, at det aller aller meste går seg til etterhvert. De er babyer. Min bittelille erfaring er at det er ganske stor forskjell på babyer og småbarn når det kommer til mottakelighet for rutiner etc. Babyer er sultne når de er sultne og trøtte når de er trøtte de.

[Mud]

Dobbektposter for å forklare litt hvorfor jeg maser så mye om ikke å stresse med søvn etc når man har babyer for første gang.

Det er det ene året i barnets liv man egentlig ikke har så mange andre forpliktelser enn babyen. Om man er oppe hele natten og sover med babyen hele dagen : hva så ? Man får aldri aldri den tiden igjen. For de fleste av oss kommer hverdagen med jobb og andre forpliktelser fortere enn vi ante den gang da.

Den tiden vi faktisk hadde mulighet til å ikke stresse med rutiner etc var den tiden vi stresset mest med det. Og det innser man ikke før i etterkant.

De som får flere barn forteller ofte at alt gikk mye lettere med nr 2. Selv om man da altså har et eldre barn man også har forpliktelser ovenfor, for da har man lært at alt går seg til, barnet trenger ikke følge noen fasit og at det som var håpløst en måned plutselig har gått over av seg selv neste måned.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha den erfaringen jeg har nå når jeg fikk A , da hadde jeg neppe vært like sliten og fortvilet som jeg var til tider, for da hadde jeg visst at alt løser seg og at jeg ikke gjorde noe galt selv om ungen min ikke sov som han "skulle" .

Jeg bekymret meg tilmed for aktivitetsnivået hans og så nesten for meg Adhd etc fordi han var helt elektrisk når andre barn i samme alder bare lå der. De bekymret seg sikkert for om ungen deres "hang etter" når de så Ask.

Det er så mange unødvendige bekymringer man ikke innser at man ikke trengte det første leveåret med førstefødte. Og det er så synd, for det er det ene året man egentlig ikke trenger bekymre seg over noe som helst stort sett.

De er så forskjellige og de forandrer seg så fort, det er umulig å se på et 7 mnd gammelt barn hvordan det skal bli når det er 10 mnd.

Det eneste som har "fulgt" A hele livet er en ekstrem interesse for musikk, rødt hår, lite søvnbehov og et hissig lynne.

Ellers har han gått fra å være veldig aktiv til veldig rolig til veldig aktiv etc. Og fra å ligge nesten skummelt langt fremme motorisk, til å henge etter , til å bli adekvat.

På 3 år.

Han har perioder han knapt spiser til perioder han spiser meg ut av huset, perioder han er en atal liten drittunge før han plutselig blir et englebarn, perioder han liker ro og mye kos for så å være høyt og lavt fra morgen til kveld.

Gud vet hvordan han er om 2 mnd. Jeg aner ikke.

Jeg vet bare at han følger sin egen utvikling og at jeg er heldig som får være med på reisen.

Så kan fagfolkene krysse av så mye de vil.

[tm100021]

http://christineotterstad.com/2014/01/16/en-mors-bekymring/

[Mud]

http://christineotterstad.com/2014/01/16/en-mors-bekymring/

Nettopp

[ElZorro]

@ Men det som ikke var et problem hos deg kan være et problem hos andre, eller? Jeg er helt enig med deg i det at mange kan ha godt av å slappe mere av, ta ting litt som det kommer og ikke stresse. Jeg kjenner meg over hodet ikke igjen i det, Tuva har fått sove hvor hun vil når hun vil, alltid. Det har som regel vært på meg med en pupp i munnen. Men det må være lov til å få blåse litt ut i denne tråden her, uten å få tilbakemeldinger på at "det ble bedre da jeg ga opp og godtok situasjonen", og ikke minst "perioden er over før du aner det". For jeg har akseptert situasjonen for lenge siden (hva annet valg har man egentlig?). Men det må være lov å alikevel bli litt lei innimellom? Det er ikke annet enn human nature å lete etter bedre løsninger, om det i det heletatt finnes noen.

Og det med denne berømmelige "perioden" som går så fort over. Her har det aldri blitt bedre, her har det gått fra å kunne sove i egen seng til hun var 4 mnd til å måtte sove i mammas seng, med mamma, med hodet begravd inni puppen hennes.

Hun er 11 måneder nå, jeg regner med at ting løsner om en måned..

Ta innlegget for det det er, en veldig, veldig trøtt mamma som blåser ut litt damp.

[Mud]

@ Men det som ikke var et problem hos deg kan være et problem hos andre, eller? Jeg er helt enig med deg i det at mange kan ha godt av å slappe mere av, ta ting litt som det kommer og ikke stresse. Jeg kjenner meg over hodet ikke igjen i det, Tuva har fått sove hvor hun vil når hun vil, alltid. Det har som regel vært på meg med en pupp i munnen. Men det må være lov til å få blåse litt ut i denne tråden her, uten å få tilbakemeldinger på at "det ble bedre da jeg ga opp og godtok situasjonen", og ikke minst "perioden er over før du aner det". For jeg har akseptert situasjonen for lenge siden (hva annet valg har man egentlig?). Men det må være lov å alikevel bli litt lei innimellom? Det er ikke annet enn human nature å lete etter bedre løsninger, om det i det heletatt finnes noen.

Og det med denne berømmelige "perioden" som går så fort over. Her har det aldri blitt bedre, her har det gått fra å kunne sove i egen seng til hun var 4 mnd til å måtte sove i mammas seng, med mamma, med hodet begravd inni puppen hennes.

Hun er 11 måneder nå, jeg regner med at ting løsner om en måned..

Ta innlegget for det det er, en veldig, veldig trøtt mamma som blåser ut litt damp.

Selvfølgelig er det lov å blåse ut steam. Jeg gjør det ofte selv jeg. Jeg skulle ofte ønske at A sov i egen seng, jeg har faktisk øyeblikk hvor jeg ikke liker min egen unge og synes han er en usmakelig liten drittunge. Det er helt normalt ( håper jeg ) , det var ikke det jeg siktet til.

Det var mer en betraktning av hvor mye man stresser over som overhodet ikke er noe å stresse over selv om det føles uoverkommelig akkurat da.

For 1 mnd siden var jeg litt bekymret for om A slet sosialt i barnehagen ( den er vond) , nå ser jeg at han har mange venner og trives godt. Det aller aller meste er unødige bekymringer ( spesielt det første leveåret) og det tror jeg er lurt å ha i bakhodet.

Men selvfølgelig kan man få være sliten og frustrert.

[ElZorro]

Selvfølgelig er det lov å blåse ut steam. Jeg gjør det ofte selv jeg. Jeg skulle ofte ønske at A sov i egen seng, jeg har faktisk øyeblikk hvor jeg ikke liker min egen unge og synes han er en usmakelig liten drittunge. Det er helt normalt ( håper jeg ) , det var ikke det jeg siktet til.

Det var mer en betraktning av hvor mye man stresser over som overhodet ikke er noe å stresse over selv om det føles uoverkommelig akkurat da.

For 1 mnd siden var jeg litt bekymret for om A slet sosialt i barnehagen ( den er vond) , nå ser jeg at han har mange venner og trives godt. Det aller aller meste er unødige bekymringer ( spesielt det første leveåret) og det tror jeg er lurt å ha i bakhodet.

Men selvfølgelig kan man få være sliten og frustrert.

Samsoving er virkelig ikke så hyggelig som det ser ut som

Det er godt å ha denne tråden her altså, hadde jeg lett etter svar på kvinneguiden hadde jeg jo ønsket å hoppe utfor ei bru for lenge siden.

[Mud]

Samsoving er virkelig ikke så hyggelig som det ser ut som

Det er godt å ha denne tråden her altså, hadde jeg lett etter svar på kvinneguiden hadde jeg jo ønsket å hoppe utfor ei bru for lenge siden.

Samsoving gjør vondt. Punktum. Generelt gjør småbarn vondt.

De små myke kroppene har spisse albuer, harde hæler, harde skaller og null selvkontroll ( eller empati med mødrene). Nok en ting ingen forteller deg før man står oppi det selv.

Ingen har gitt meg så mye blåmerker og fysisk smerte som A.

[Raksha]

Tja, jo nå skal du høre Raksha. Hvis dere bare gjør følgende:

Eller uhhhm forresten, her er vi visst våkne vi òg, uten gode ideer.

Hmmmm, innspill mottas med takk her også, selv om halv 3 er en fin tid å være våken på det, ikke misforstå.

Ja ikke sant... Er ikke halv tre et fint tidspunkt ja? Begynner å bli veeeldig kjent med det tidspunktet.

@raksha Jeg synes tankene dine høres veldig fornuftige ut! Synes det høres lurt ut å ha noen rutiner og gjøre de tett opptil når hun faktisk pleier å sovne sånn at hun skjønner sammenhengen Så får du heller flytte tidspunktet sakte tilbake. Det ialeffal verdt et forsøk.

Stor klem til dere med søvnløshet og matvegring, det høres strevsomt ut

Enig med Charleen. Gjør det dere synes er mest fornuftig.

Barn kommer ikke med en fasit ( dessverre) , og dere kjenner henne best.

Jeg sier som jeg pleier, det meste retter seg av seg selv når det begynner å bli barnehagetid uansett.

Takk! Det følese fornuftig nå hvertfall.

Vi stresser ikke med det, ikke i det heletatt, men jeg har en unge som jeg må vekke om vi skal opp før 12 om dagen, så hun sover jo godt og lenge når hun først sovner for natta. Det betyr at jeg knapt ser dagslys i det heletatt om jeg skal følge hennes rytme. Og det begynner unektelig å tære på.

@raksha, hvordan sover hun ila dagen? Her var døgnet veldig snudd i perioder, og da prøvde vi heller å holde henne våken den siste duppen, så hun hoppet over en. Etter hvert så begynte hun å bli trøtt og sovnet selv i 19-tiden. Hvis det er mange powernaps ila dagen så kan jo det kanskje være grunnen?

Veldig lite - eneste faste sovingen på dagtid er etter første flaska, da sover hun alt fra 5 min til en time. Og så har hun stort sett powernaper på 5-20 min et par tre ganger i løpet av dagen/kvelden. De gangene hun er lettest å lirke i seng før 4 er de dagene hun sover mye og har lange gode dupper på dagen/kvelden. Da er hele ungen mer avslappa og rolig, ikke så ekstremt kavete og oppjaget. Somregel sover hun maks to timer i løpet av døgnet før hun sovner for natta en gang mellom 2 og 4-5 somregel.

I går sov hun mye, hun var sliten etter bytur dagen før, og mageknip. Og da jeg skrev innlegget her så satt Bonden med henne, om han gav grøt eller akkurat hadde gjort det, det husker jeg ikke, så skiftet han på henne og jeg gikk på badet og kom tilbake til en unge som hadde bikket overtrøtt og trengte at jeg satt med henne. Satt lenge nok til at hun fikk roet seg og så la jeg både henne og meg, da var klokka litt over halv tre. Med andre ord, ganske tidlig til oss å være

@raksha Jeg er enig med deg. Heller lirke til en god søvnrytme enn "BÆM nå skal du være trøtt fordi jeg har laget kveldsrutine" (litt overdrevent ).

Yep - det føles mer naturlig å flytte hele kveldstellet tidligere enn å lage fast kveldstell kl 20 og legge ungen kl 04 likevel. Jeg orker ikke sitte på soverommet med henne og fly frem og tilbake med flaske og prøve å trøste fra kl 20, når det eneste ungen vil er UT av senga og soverommet. Mulig jeg er en dårlig mor som ikke makter det, men jeg gjør rett og slett ikke det. Hadde det vært en time, to, tre, hadde jeg visst at hun sovner før tidligst 2 og sover, evnetuelt bare våkner for litt mat/trøst og sovner igjen, så hadde jeg prøvd - men hun gjør ikke det. Hun er ferdigsovet, klar for nye eventyr etter kort tid. Jeg orker bare ikke, ikke nå... Regner med jeg sikkert må ta den der etterhvert om vi ikke klarer å snu ting selv, men hun er bare 5 mnd.

Jeg vet det går seg til, ungen sitter neppe oppe til 4 til hun flytter ut. Men jeg er sliten nå. Og ønsker desperat å kunne få inn litt aktiviteter på dagtid, og få i meg selv frokost før kl 14. For det blir det om jeg ikke vekker henne. Klart jeg kan stå opp selv før og la henne ligge på dagen, men jeg orker ikke det når jeg sitter oppe til rundt 4 - og bruker en times tid på å sovne, og våkner 3-4 ganger bare for å sjekke henne, våkner når Bonden står opp for jobb, våkner når han drar fordi han slipper hundene inn (heller det enn ultrasnoisk piping fra en deprimert hottentott), våkner av lyder i resten av huset osv.

Samtidig så er det jo pr def. ikke et problem, for når hun først sover så sover hun jo minst 7 timer. Og det er luxus, langt i fra alle 5 mnd gamle babyer som sover 7 timer i strekk. Så klager bare litt - lover.

[Mud]

Ja ikke sant... Er ikke halv tre et fint tidspunkt ja? Begynner å bli veeeldig kjent med det tidspunktet.

Takk! Det følese fornuftig nå hvertfall.

Vi stresser ikke med det, ikke i det heletatt, men jeg har en unge som jeg må vekke om vi skal opp før 12 om dagen, så hun sover jo godt og lenge når hun først sovner for natta. Det betyr at jeg knapt ser dagslys i det heletatt om jeg skal følge hennes rytme. Og det begynner unektelig å tære på.

Veldig lite - eneste faste sovingen på dagtid er etter første flaska, da sover hun alt fra 5 min til en time. Og så har hun stort sett powernaper på 5-20 min et par tre ganger i løpet av dagen/kvelden. De gangene hun er lettest å lirke i seng før 4 er de dagene hun sover mye og har lange gode dupper på dagen/kvelden. Da er hele ungen mer avslappa og rolig, ikke så ekstremt kavete og oppjaget. Somregel sover hun maks to timer i løpet av døgnet før hun sovner for natta en gang mellom 2 og 4-5 somregel.

I går sov hun mye, hun var sliten etter bytur dagen før, og mageknip. Og da jeg skrev innlegget her så satt Bonden med henne, om han gav grøt eller akkurat hadde gjort det, det husker jeg ikke, så skiftet han på henne og jeg gikk på badet og kom tilbake til en unge som hadde bikket overtrøtt og trengte at jeg satt med henne. Satt lenge nok til at hun fikk roet seg og så la jeg både henne og meg, da var klokka litt over halv tre. Med andre ord, ganske tidlig til oss å være

Yep - det føles mer naturlig å flytte hele kveldstellet tidligere enn å lage fast kveldstell kl 20 og legge ungen kl 04 likevel. Jeg orker ikke sitte på soverommet med henne og fly frem og tilbake med flaske og prøve å trøste fra kl 20, når det eneste ungen vil er UT av senga og soverommet. Mulig jeg er en dårlig mor som ikke makter det, men jeg gjør rett og slett ikke det. Hadde det vært en time, to, tre, hadde jeg visst at hun sovner før tidligst 2 og sover, evnetuelt bare våkner for litt mat/trøst og sovner igjen, så hadde jeg prøvd - men hun gjør ikke det. Hun er ferdigsovet, klar for nye eventyr etter kort tid. Jeg orker bare ikke, ikke nå... Regner med jeg sikkert må ta den der etterhvert om vi ikke klarer å snu ting selv, men hun er bare 5 mnd.

Jeg vet det går seg til, ungen sitter neppe oppe til 4 til hun flytter ut. Men jeg er sliten nå. Og ønsker desperat å kunne få inn litt aktiviteter på dagtid, og få i meg selv frokost før kl 14. For det blir det om jeg ikke vekker henne. Klart jeg kan stå opp selv før og la henne ligge på dagen, men jeg orker ikke det når jeg sitter oppe til rundt 4 - og bruker en times tid på å sovne, og våkner 3-4 ganger bare for å sjekke henne, våkner når Bonden står opp for jobb, våkner når han drar fordi han slipper hundene inn (heller det enn ultrasnoisk piping fra en deprimert hottentott), våkner av lyder i resten av huset osv.

Samtidig så er det jo pr def. ikke et problem, for når hun først sover så sover hun jo minst 7 timer. Og det er luxus, langt i fra alle 5 mnd gamle babyer som sover 7 timer i strekk. Så klager bare litt - lover.

Jeg hadde jo helt motsatt problem , så jeg er sikkert på tynn is nå, men går det ann å vekke henne sånn ca 8-9 et par morgener, "nekte" henne å sove etter kl 16 og se hva som skjer? *plystre*

Blir sikkert veldig brutalt for dere begge , men det kan jo hende det virket? Det høres jo ut som hun har en døgnrytme, den er bare en smule i utakt med resten av verden. Eller den nordlige halvkule sin.

[Raksha]

Jeg hadde jo helt motsatt problem , så jeg er sikkert på tynn is nå, men går det ann å vekke henne sånn ca 8-9 et par morgener, "nekte" henne å sove etter kl 16 og se hva som skjer? *plystre*

Blir sikkert veldig brutalt for dere begge , men det kan jo hende det virket? Det høres jo ut som hun har en døgnrytme, den er bare en smule i utakt med resten av verden. Eller den nordlige halvkule sin.

Det er prøvd, enten så blir hun fullstendig krakilsk og overtrøtt og hysterisk og sovner ikke før natta likevel før 4-5 fordi hun er så oppjaget og hysterisk. Eller så er hun likeblid og sovner likefordømt ikke før 2-3-4

[Mud]

Det er prøvd, enten så blir hun fullstendig krakilsk og overtrøtt og hysterisk og sovner ikke før natta likevel før 4-5 fordi hun er så oppjaget og hysterisk. Eller så er hun likeblid og sovner likefordømt ikke før 2-3-4

Uffda. Jeg husker at jeg tenkte at en b-baby måtte være bedre enn en a-baby, men det er grenser for alt.

Jeg så i hvertfall dagslys.

Kanskje hun egentlig er vampyr

[Raksha]

Uffda. Jeg husker at jeg tenkte at en b-baby måtte være bedre enn en a-baby, men det er grenser for alt.

Jeg så i hvertfall dagslys.

Kanskje hun egentlig er vampyr

Ikke sant... Ønsket meg forsåvidt en b-baby - men...

Neida, altså - vi har jo ikke direkte problemer siden hun sover når hun først sover. Så jeg føler ikke vi stiller i kategori med dem med søvnproblemer liksom, vi har bare et døgnrytmeproblem. Men siden Bonden jobber og har fjøs, så er det jeg som sitter opp med henne, hver eneste natt. Det funker ikke om jeg legger meg uansett, for hun trenger meg når hun begynner å bli trøtt... og jeg får ikke sove om hun gråter.

[Mud]

Ikke sant... Ønsket meg forsåvidt en b-baby - men...

Neida, altså - vi har jo ikke direkte problemer siden hun sover når hun først sover. Så jeg føler ikke vi stiller i kategori med dem med søvnproblemer liksom, vi har bare et døgnrytmeproblem. Men siden Bonden jobber og har fjøs, så er det jeg som sitter opp med henne, hver eneste natt. Det funker ikke om jeg legger meg uansett, for hun trenger meg når hun begynner å bli trøtt... og jeg får ikke sove om hun gråter.

Fortell henne at hun blir en dårlig bonde med den døgnrytmen der

[Arkan]

Det er mulig jeg nå hopper med begge beina i en kjempe salat. Enn så lenge er det hormoner som ødelegger min søvn, men jeg synes det er ille nok

Men det må vel kunne gå an å prøve litt forskjellig for å se om det går an å få inn en rytme eller snu på den som er? Det gavner vel ikke akkurat babyen at mammaen og pappaen omtrent ikke klarer å ha hodet over vannet i en lengre periode? Men det er jo viktig at man er komfortabel med det man prøver, og kanskje funker noe man har prøvd tidligere som da ikke fungerte? De utvikler seg jo. Jeg er veldig enig med dere i at man ikke skal føle seg pressa eller stresse med å få rutiner på plass. Men det må jo også være lov til å prøve med en realistisk forventning til at resultatet kanskje uteblir?

[tm100021]

[Raksha]

Det er mulig jeg nå hopper med begge beina i en kjempe salat. Enn så lenge er det hormoner som ødelegger min søvn, men jeg synes det er ille nok

Men det må vel kunne gå an å prøve litt forskjellig for å se om det går an å få inn en rytme eller snu på den som er? Det gavner vel ikke akkurat babyen at mammaen og pappaen omtrent ikke klarer å ha hodet over vannet i en lengre periode? Men det er jo viktig at man er komfortabel med det man prøver, og kanskje funker noe man har prøvd tidligere som da ikke fungerte? De utvikler seg jo. Jeg er veldig enig med dere i at man ikke skal føle seg pressa eller stresse med å få rutiner på plass. Men det må jo også være lov til å prøve med en realistisk forventning til at resultatet kanskje uteblir?

Jo det tror jeg det må. Vi har verdens mest fornuftige helsesøster, og hun er veldig opptatt av at ting skal fungere for OSS, hva som fungerer for naboen er totalt irrelevant så lenge ting fungerer for oss. Det som er er vel at man ofte må forsøke ting en periode for å gi det nok tid til å fungere - "virre" fra metode til metode vil jo bare gjøre både barn og foreldre forvirret og mer sliten. Det vanskelige er vel å vite hvor lenge man skal prøve en metode og når det er greit å "gi opp" og prøve noe nytt.

[Arkan]

@ så utrolig nydelige de er og det luring blikket. Tror du kommer til å få noen prøvelser

@raksha veldig enig med det du skriver. Å ikke kunne få minimum av søvn som trengs er noe jeg har litt panikk for, særlig når det faktisk går over tid. Føler med deg! Så jeg håper det stabiliserer seg litt for dere snart

[Zitka]

Hvilken følelse det er når man endelig har kommet seg hjem fra sykehuset og begynt å fått på plass en ting eller to.. Og så kommer mannen inn på soverommet første morgenen etter hjemkomsten for å fortelle at vi har vannlekkasje i 2. Etg med vann som har forvillet seg ned i 1....

Nesten at jeg begynner å kjenne meg litt hormonell for tiden

Sent from my iPhone using Tapatalk

[*Marianne*]

Jo det tror jeg det må. Vi har verdens mest fornuftige helsesøster, og hun er veldig opptatt av at ting skal fungere for OSS, hva som fungerer for naboen er totalt irrelevant så lenge ting fungerer for oss. Det som er er vel at man ofte må forsøke ting en periode for å gi det nok tid til å fungere - "virre" fra metode til metode vil jo bare gjøre både barn og foreldre forvirret og mer sliten. Det vanskelige er vel å vite hvor lenge man skal prøve en metode og når det er greit å "gi opp" og prøve noe nytt.

Når det gjelder det å få inn en ny leggerutine, så husker jeg at vi prøvde det der med å lage en rutine og legge litt tidligere, flere ganger, for så å gi opp fordi hun tydeligvis ikke var klar for det, (og sverge på at det funker ikke hos oss), men så var det jo til slutt noe som funket. Når vi kom dit at hun var klar for det. Så jeg tror nok også det at så mye som en baby utvikler seg så kan noe som ikke funket for fire uker siden, plutselig funke nå...vi måtte jo til slutt bare ta den jobben det var å "bestemme en rutine" og holde oss til den. For vi var helt utslitt og konkluderte med at vi blir omtrent like slitne av å fortsette med en ødelagt søvnrytme, som vi blir av å bare satse og jobbe for en ny rutine. Selv om det betydde flere timer hver natt på et mørkt soverom, med å løfte opp og ned i senga, synge, amme osv osv. Og tidlig opp om morgenen. Grunnen til at vi ikke gav opp til slutt var at vi så der funka. Sakte men sikkert...

Jeg er enig i at man ikke skal "bytte metode" hele tiden, men jeg hadde en helsesøster som sa at man ikke skulle være så redd for å prøve forskjellig for å finne noe som funker. Så lenge babyen får mat og ro og en trygg mamma (og pappa) så har man litt rom for å finne sin veg...

[Gjest]

Ånei Krutsi, maks dårlig timing!




Nå har vi skrevet sovelogger og fulgt soveplanen i over ti dager.
Det ser sånn ca her ut:

Dagsovingen er på en og en halv time, i vogn eller vugge som rugges. Pleier å sovne etter ti minutter, prøver å få henne til å sove i to timer går noen ganger.
Tid brukt på legging om kvelden: 30 - 60 minutter
Oppvåkninger i løpet av natta: 7 - 10 ganger
Våkentid på natta: 0 - 4 timer
Lengste soveøkt i løpet av natta: 2 timer og 30 minutter
Antall timer nattesøvn: 7 - 11 timer
Totalt i døgnet: Gjennomsnittet er på ca 10 timers søvn

Vi har virkelig tatt tak i det, (har ikke blitt bedre) og det har kommet tydelig frem at det er de hyppige oppvåkningene som er problemet, da klarer hun ikke å sove videre uten hjelp og våkner noen ganger helt og kan holde det gående. Hvis hun hadde lært seg å sovne selv om kvelden så hadde hun nok lettere klart å sove videre selv når hun våkner. (Alle våkner i løpet av natta, men merker det ikke fordi de bare sover videre.)

Men når vi prøver å få henne til å sove uten hjelp så bare gråter hun. Det er her vi står helt fast.

Og for vår del er vi nødt til å ta tak i det, vi er så utslitte at vi må få en løsning for å "overleve."
Har veldig lyst til å bare drite i jobben og miste alle kundene og bare være hjemme, da kunne jeg nok klart å leve med det. Men det gjelder drømmejobben som det ikke har vært bare bare å få til, litt dumt og kaste alt ut av vinduet, penger må man jo også ha.