Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

@Belgerpia Det er jo de hormonene som sørger for at babyen overlever. Vi hadde jo gitt bort den skrikende, bæsjende, glupske lille klumpen til den første og beste om ikke hormonene våre hadde sørget for at vi vil beskytte den mot all verdens ondskap og gi den vårt eget liv om det er det som skal til. Slik overlever arten og slik skal det være. Det er overveldende for den nybakte mora og det kan være rimelig overveldende for omgivelsene, men det er slik naturen på utspekulert vis får oss til å ta vare på avkommet vårt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg oppfattet det som at du mente det var galt å dra fra babyen sin. Enten det er middagsselskap eller at foreldrene trenger å sove, så er det jo noen andre som passer babyen. Er det bare det at du mener et middagsselskap ikke er "gyldig grunn"?

Akkurat sånn tolket jeg det også, og jeg argumenterte med det som utgangspunkt.

EDIT: Og @ida - jeg synes faktisk at når man går så hardt ut som du har gjort nå får man tåle å få motsvar. Du har ikke akkurat vært diplomatisk i uttalelsene dine når det gjelder denne saken :) Og det er helt greit, barns oppvekstmiljø og trygghet er noe av det jeg brenner mest for og jobber for hver dag, så jeg kjenner igjen engasjementet. Men jeg er fremdeles ikke enig med deg, og jeg mener det er mye "vanlig foreldreskap" som er mye verre enn å la en kjent og trygg person passe spedbarnet ditt et par timer, nesten uansett hva grunnen er :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er vi uenige. I min verden setter man ikke barn til verden for å gå i selskap et par uker etterpå.

Ikke alle lever i din verden.

En baby har ingen forutsetninger til å forstå at nå er mor og far borte noen timer fordi de spiser middag hos et vennepar, og nå er mor og far borte en natt fordi de trenger å sove, så hvis det å dra i middagsselskap er traumatiserende, så er enhver grunn til å være borte fra babyen sin traumatiserende. Det er så enkelt som det, egentlig.

Og du syns VI er slemme? Seriøst. Kan det ha noe om dine bastante, bombastiske meninger å gjøre, mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, det er jo ikke noe greit at alle hopper på @ida i flokk heller. Vi har forskjellige meninger, men jeg synes virkelig det kan være en god rettesnor å ikke komme med antydninger om at andre måter enn akkurat ens egen er dårlige for barnet og betyr at man er en dårlig forelder. Selv jeg som ikke er forelder selv har blitt støtt av noen av kommentarene på de siste sidene - fra begge leirer. Med mindre det er snakk om allment aksepterte sannheter eller handlinger som grenser mot omsorgssvikt kan dere pent la være å dømme hverandre med bastante uttalelser som at "dette er den eneste riktige måten å være mor på, og det betyr at din er feil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopp i vei: Dette var mitt svar til Krutsi på hennes spørsmål om det var greit å dra i selskap:

@Krutsi Nei, man drar ikke fra sin to uker gamle baby. Ikke for å handle, engang. Du har en seksukers helningsprosess med din egen kropp. De ukene syns jeg du skal ta det ganske rolig og bare kose deg med deg selv og babyen. Så kan livet utenfor komme langsomt tilbake, men i ditt tempo! Dette er svar fra en som hadde babyer for lenge siden, men samtidig så nær :heart:

Dette står jeg fremdeles for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal bare komme med en eneste liten kommentar: Baby har det best når mor (og far) har det bra. Så at baby blir satt bort noen timer for at mor og far skal få sove og hente seg inn igjen, det er faktisk til barnets beste. Trenger mor og/eller far et avbrekk og syns å dra på middagsselskap kan gi det avbrekket, for at de skal få hente seg inn, så er det til barnets beste. Alle med kollikkbarn får gjentatte beskjeder om at "blir det for mye, gå vekk - selv om barnet skriker" fordi man kan bli rett ut gal. Barnet har det ikke bra når mor/far bikker grensa til galskap.

Dere trenger ikke sitere meg, jeg vil ikke diskutere. Bare ha frem det eneste poenget.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ida, jeg er enig i at det var en teit kommentar fra min side, selv om jeg ikke visste at du var vernepleier eller jobber med multihandicappede barn hver dag. Da beklager jeg hvis du ble såret.

Poenget mitt er at foreldre er forskjellige, og det er barn også. Uansett alder. Jeg har selv jobbet en del med multihandicappede og vet selv hvordan det er. Noen foreldre synes det er vanskeligere enn andre å ikke ha fullt ansvar for barnet sitt lengre. Man skal uansett respektere de.

Hvis alle babyer hadde vært like så hadde det jo faktisk vært fasitsvar når deg gjelder å få barnet til å ta brystet, til å sovne etc. Om alle spedbarn hadde vært like, så hadde det aldri vært noe problem med hylende babyer, fordi det hadde bare vært å gjøre som fasitsvaret sier.

Noen ganger trenger man pause, uansett om det er for å sove eller dra i middag med gode venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre :wub: (min mening altså :D )

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig med @raksha. Og dessuten tror jeg mor og fars magiske innvirkning på babyen blir en smule overdrevet her. I andre kulturer er man flinkere til å passe hverandres babyer og se på barn som et kollektivt ansvar. Slik var det vel tidligere i Norge også. Den bittelille kjernefamilien er en nymotens konstruksjon.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bittelitt dårlig samvittighet for at jeg har dratt på hundetrening, utstilling, handleturer, kaffebesøk, hente bikkje og det ene eller det andre selv om ungen min var under 2 mnd gammel. Jeg følte et behov for det og følte aldri det var uansvarlig å forlate de som hadde bebien min, de oppfylte alle behovene til ungen og tydligvis så har magefølelsen min vært rett.. For jeg har alltid fått tilbake en veldig tilfreds baby som var glad for å se mammaen sin igjen, og jeg følte jeg hadde ny ehm psykisk energi ( :P )

Det er veldig mange veier til rom, så selv om man har fått en baby og mener det er en og enerådig vei mot det må man prøve å utvide horisenten sin og se at det er ufattelig mange måter å både ha babyer på og oppdra ungene på. Man må gjøre som man SELV føler for uten å dømme hva andre ønsker å gjøre.

Jeg VET ungene mine har et flott liv, jeg føler måten jeg gjør ting på og har gjort på til nå har vært rett for dem :) For meg så har dette mammagreiene vært et av de enkleste omstillingene i mitt liv, selvsagt er det vanskelige stunder- Men selve mammarollen føler jeg meg så trygg på og jeg har skjønt det er mange måter å gjøre ting på. Ingen babyer er like dere, selv ikke når de er nyfødte :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det vært krig ja :)

Vi skulle ut å lage snøkanin, men A er for sliten. Snømann er visst barnslig. Nå lader han opp på sofaen og orker ikke snakke med meg en gang, bare kose håret mitt. Barnehage er slitsomme greier tydeligvis :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre :wub: (min mening altså :D )

Så morsomt at du skulle nevne det akkurat i dag, for jeg tenkte nettopp på det her på formiddagen. :) Tuva er strekker ut armene etter meg mens hun stråler som en sol, det er ikke så veldig lenge siden hun begynte med det, og det må jo bare være hør fantastisk når de kan komme bort selv og kaster seg om halsen på en! DET gleder jeg meg til det. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morsomt at du skulle nevne det akkurat i dag, for jeg tenkte nettopp på det her på formiddagen. :) Tuva er strekker ut armene etter meg mens hun stråler som en sol, det er ikke så veldig lenge siden hun begynte med det, og det må jo bare være hør fantastisk når de kan komme bort selv og kaster seg om halsen på en! DET gleder jeg meg til det. :)

Jeg satt i sofaen og var rimelig sliten, også kom hun bort, kastet seg rundt halsen min, susset og koset mens hun sa "heiiii mammaen min!" Og susset igjen. :wub: veldig koselig, gled deg :D
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du? Så babyer er ikke individer med individuelle behov allerede fra de er nyfødte? I beg to differ, det var stor forskjell på personligheten til mine to allerede fra dag 1, og den forskjellen er der fortsatt.

Selvfølgelig er de forskjellige akkurat som valper i et kull. Men nyfødte valper trenger likevel ro med moren i starten uansett, kun basert på alder og utvikling, var bare sånn jeg mente det.

Føler jeg bare må gjenta at jeg har diskutert på grunnlag av at en person babyen ikke kjenner særlig godt enda skal passe. Har man flere babyen er helt trygg på er det jo kjempefint. :)

Forøvrig 3. dagen på rad Johanne sovner av seg selv, det tar kort tid å legge, er bare koselig og hun sover mye bedre etterpå og på duppen på dagtid. Det virker! :ahappy:

Ooog jeg elsker sauen Shaun! :lol: Visste ikke at barneTV for så små kunne være morsomt for voksne og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, her varierer det veldig hvordan tispene reagerer etter fødsel. Noen av de har behov for ut å tisse, bæsje, stelle seg litt og spise vekke fra valpene, andre må omtrent sparkes ut dørene. Så å dra inn valpekull er tull, for de reagerer ikke likt de heller, å jeg har aldri merket forskjell på valpene i ett kull med en mor som ikke vil ut, og en mor som trenger alenetid til stell osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, her varierer det veldig hvordan tispene reagerer etter fødsel. Noen av de har behov for ut å tisse, bæsje, stelle seg litt og spise vekke fra valpene, andre må omtrent sparkes ut dørene. Så å dra inn valpekull er tull, for de reagerer ikke likt de heller, å jeg har aldri merket forskjell på valpene i ett kull med en mor som ikke vil ut, og en mor som trenger alenetid til stell osv.

Ok,men uansett forklaringen min gikk på alder ikke på at babyer ikke er forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er de forskjellige akkurat som valper i et kull. Men nyfødte valper trenger likevel ro med moren i starten uansett, kun basert på alder og utvikling, var bare sånn jeg mente det.

Føler jeg bare må gjenta at jeg har diskutert på grunnlag av at en person babyen ikke kjenner særlig godt enda skal passe. Har man flere babyen er helt trygg på er det jo kjempefint. :)

Jeg går ut fra at folk er såpass oppegående at de ikke overlater barnet sitt til fremmede, jeg :)

Forøvrig 3. dagen på rad Johanne sovner av seg selv, det tar kort tid å legge, er bare koselig og hun sover mye bedre etterpå og på duppen på dagtid. Det virker! :ahappy:

Så bra! :ahappy:

Da kan du jo ta et eksempel med hoppe og føll, da ...

Selv om vi oppfører oss som noen merrer med jevne mellomrom, så er vi ikke hester. Ikke tisper heller :) Og heller ikke elefanter eller katter eller mus eller rådyr eller elgkuer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi er da aper, og selv våre nærmeste slektninger deler på barna. Tanter passer på dem. Etc. Og som nevnt, uansett barnets "type", hvis det blir sykt må det tas fra mor og far i lengre perioder på sykehus. Alle kommer da helskinna gjennom det og, de vokser ikke opp og blir dysfunksjonelle med armene voksende ut øra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ut fra at folk er såpass oppegående at de ikke overlater barnet sitt til fremmede, jeg :)

Så bra! :ahappy:

Selv om vi oppfører oss som noen merrer med jevne mellomrom, så er vi ikke hester. Ikke tisper heller :) Og heller ikke elefanter eller katter eller mus eller rådyr eller elgkuer osv.

Det regner jeg også med, altså at foreldrene kjenner barnevakten. Men at babyen ikke har rukket å knyttet seg til så mange andre i den alderen, med mindre man faktisk bor i en storfamilie, rett ved besteforeldre o.l.

Du skrev også at babyen ikke merker at foreldrene er borte når den er så liten, det er vel det her jeg er usikker på og ikke vil ta sjansen på i forhold til noe så "uviktig". Derfor svaret mitt til Krutsi. Jeg har blitt litt nysgjerrig på forskning rundt dette, men det er ikke noe poeng å grave videre i føler jeg, med tanke på bl.a annet de historiene som har kommet frem her der foreldre har måttet være borte av den ene eller andre grunnen. Som Kanger sier så vokser heldigvis ikke armene ut av ørene av den grunn, så kanskje vi kan slå oss til ro med det.

Og takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev også at babyen ikke merker at foreldrene er borte når den er så liten, det er vel det her jeg er usikker på og ikke vil ta sjansen på i forhold til noe så "uviktig".

Jeg tror ikke jeg skreiv det? Jeg skreiv vel at babyen ikke merker forskjell på om mor og far er borte for å få sovet ut litt, eller borte for å spise middag ute. Da er alt fravær traumatiserende da, samme hvilken grunn man har for å ikke være sammen med babyen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt rart å dra fram storfamilien og at alle bodde med tanter og besteforeldre i gamle dager. Ja, men da var jo barnet omgitt av flere omsorgspersoner hele tiden. Da er det ikke unaturlig om noen av disse passer på barnet noen timer. Det er noe helt annet en sånn som de lever har det i dag. Hvor kjent rekker et barn på 14 dager bli med andre personen om det bare bor med mor og far? Jeg er enig med @ida

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...