Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Poenget mitt er at man ikke kan utsette dersom ikke BÅDE mor og far har tjent opp kvoten. At far har sin kvote spiller ingen rolle, han får ikke utsette sin perm så lenge ikke mor også har tjent opp den kvoten. Men DERSOM hun har det, så kan man ta ut permisjonen sin når som helst, og hvordan man vil (prosentmessig) innen barnet er 3 år.

Hmm, se det ja.

Det er utrolig hva 2-3 timers nattesøvn gjør med leseevnene til folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Meeen som sagt, jeg kom plutselig på at det er mange nye regler som tredde i kraft for barn født etter en viss dato i sommer. Kan altså godt være dette ikke gjelder noen av dere med de litt eldre barna, så da skal jeg ikke påstå noe som helst likevel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@soelvd: Det ordner seg! :hug:


Nå føler vi oss mer sikre på at det ikke er noe fysisk som plager J. Men hun har uansett aldri lært å sove. Tror dere dette kunne vært noe? "Soveekspert" http://www.sovehjelp.no/Forside.html Eller noen andre å anbefale?

Vi er litt fortvilede og begynner å føle at vi trenger hjelp / at dette ikke kommer til å løse seg av seg selv...
(Sånn enda mer enn hva vi allerede har prøvd da.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler vi oss mer sikre på at det ikke er noe fysisk som plager J. Men hun har uansett aldri lært å sove. Tror dere dette kunne vært noe? "Soveekspert" http://www.sovehjelp.no/Forside.html Eller noen andre å anbefale?

Vi er litt fortvilede og begynner å føle at vi trenger hjelp / at dette ikke kommer til å løse seg av seg selv...

(Sånn enda mer enn hva vi allerede har prøvd da.)

Du Marie, ikke ta dette ille opp - men makan til møl og utnytting av folks desperathet.... Hvis det er noe fysisk galt med barnet går du til lege og får hjelp, jeg veit du er glad i alternative tankeganger, men jeg synes at sånne alternative greier er greit når man er voksen og tar det valget selv. Gjør det beste for barnet deres og gå til lege.

Seriøst. 1200kr for 90 minutters skypeprat... Hør på det. Smak på det. Det er GALSKAP :no: Spør sykepleiere, hjelpepleiere, leger, andre damer med barn, whatever. Ikke betal ei kynisk dame 1200kr for en skypeprat. Millioner av mennesker verden over har små babyer som ikke får sove. Det går bra, det ordner seg. Vanvittige mengder mennesker har barn i sigende øyeblikk, det går seg til, det ordner seg. Det er ikke så galt at det aldri ordner seg. Spar pengene til J sin framtid, sett de på en sparekonto til hund, hest, sykkel, universitet i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Marie, ikke ta dette ille opp - men makan til møl og utnytting av folks desperathet.... Hvis det er noe fysisk galt med barnet går du til lege og får hjelp, jeg veit du er glad i alternative tankeganger, men jeg synes at sånne alternative greier er greit når man er voksen og tar det valget selv. Gjør det beste for barnet deres og gå til lege.

Seriøst. 1200kr for 90 minutters skypeprat... Hør på det. Smak på det. Det er GALSKAP :no: Spør sykepleiere, hjelpepleiere, leger, andre damer med barn, whatever. Ikke betal ei kynisk dame 1200kr for en skypeprat. Millioner av mennesker verden over har små babyer som ikke får sove. Det går bra, det ordner seg. Vanvittige mengder mennesker har barn i sigende øyeblikk, det går seg til, det ordner seg. Det er ikke så galt at det aldri ordner seg. Spar pengene til J sin framtid, sett de på en sparekonto til hund, hest, sykkel, universitet i framtiden.

Takk for tilbakemelding, er veldig glad for det! :) Legger ikke skjul på at vi er litt desperate. Jobben min innebærer endel fysisk + bilkjøring så føler meg litt presset på at det må skje en endring jeg ikke er sikker på vi får til alene.

Men bare legge til at vi er til kontinuerlig oppfølging av lege vi samarbeider godt med på helsestasjonen, og at vi har vært hos barnelege / spesialist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie , har du lest No-cry Sleep Solution? En veldig konkret oppskrift hvor du hele tiden vurderer resultater.

Jeg har den her hjemme om du vil låne den. :)

edit: Jeg leste også Healthy Sleep Habits, Happy Child, og den gav oss verktøyene til å få H til å sove natten rundt. Da var han rett over året og før det var vi oppe ca 6-8 ganger hver natt. Men det involverte 3 netter med litt gråt, på det meste i 8 minutter. Helt grusomt, men så var det også over og han sov natta gjennom siden.

Hvordan ser en typisk natt ut hos dere? Hvor mange ganger er dere oppe med henne ca? Gråter hun? Er hun mulig å trøste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding, er veldig glad for det! :) Legger ikke skjul på at vi er litt desperate. Jobben min innebærer endel fysisk + bilkjøring så føler meg litt presset på at det må skje en endring jeg ikke er sikker på vi får til alene.

Men bare legge til at vi er til kontinuerlig oppfølging av lege vi samarbeider godt med på helsestasjonen, og at vi har vært hos barnelege / spesialist.

Det tok Tuva en stund før hun ble enklere å legge etter tårekanalen åpnet seg. Hun er langt ifra enkel å legge enda, men forbedringen er enorm. Bare slik appropos, det er jo ikke lenge siden refluxen roet seg hos J.

Med et barn med elendig sovehjerte har jeg jo lest litt selv, og metoden beskrevet i linken du postet er jo ikke ukjent, du kan sikkert Google deg til masse info fremfor betale svimlende 1200kr. Du kan få låne boken jeg kjøpte somjeg fortalte deg om du vil, jeg likte den veldig godt. Elisabeth Pantley med "The no cry sleep solution" anbefales varmt!

Selv fikk jeg ikke så mange konkrete gode råd jeg trengte (selv om det er råd i fleng i boken) men heller en normalisering av at noen babyer bare er slik som Tuva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie , har du lest No-cry Sleep Solution? En veldig konkret oppskrift hvor du hele tiden vurderer resultater.

Jeg har den her hjemme om du vil låne den. :)

edit: Jeg leste også Healthy Sleep Habits, Happy Child, og den gav oss verktøyene til å få H til å sove natten rundt. Da var han rett over året og før det var vi oppe ca 6-8 ganger hver natt. Men det involverte 3 netter med litt gråt, på det meste i 8 minutter. Helt grusomt, men så var det også over og han sov natta gjennom siden.

Hvordan ser en typisk natt ut hos dere? Hvor mange ganger er dere oppe med henne ca? Gråter hun? Er hun mulig å trøste?

Å det gir håp ihvertfall :) Har ikke lest noen av de enda.

(Her kommer detaljert søvnbeskrivelse av styret vårt, som jeg vil fjerne igjen, så ikke quote akkurat det):

*Fjernet igjen*

Det tok Tuva en stund før hun ble enklere å legge etter tårekanalen åpnet seg. Hun er langt ifra enkel å legge enda, men forbedringen er enorm. Bare slik appropos, det er jo ikke lenge siden refluxen roet seg hos J.

Med et barn med elendig sovehjerte har jeg jo lest litt selv, og metoden beskrevet i linken du postet er jo ikke ukjent, du kan sikkert Google deg til masse info fremfor betale svimlende 1200kr. Du kan få låne boken jeg kjøpte somjeg fortalte deg om du vil, jeg likte den veldig godt. Elisabeth Pantley med "The no cry sleep solution" anbefales varmt!

Selv fikk jeg ikke så mange konkrete gode råd jeg trengte (selv om det er råd i fleng i boken) men heller en normalisering av at noen babyer bare er slik som Tuva.

Det er sant, godt å høre om Tuva. Takk for tilbud av dere begge! :)

Vil gjerne lese, kan jo sjekke biblioteket også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie : Først og fremst :hug: !

Vet ikke hva jeg syns om linken, prisen er stiv, men om det hjelper... Og noen ganger kan det ha noen som står fjellstøtt på sine egne metoder, som er "utenfor" å støtte seg til. Men samtidig kan du nok lese deg til det selv og.

Skal jeg gjette så er det mye vaner hos Johanne. Hun forventer at ting skal være vondt og ubehagelig, og hun har, som du sier, aldri lært å sovne selv. Har desverre ingen gode råd å komme med, men sender en god klem og mange gode tanker til dere. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie: har dere prøvd samsoving?

Hadde ikke jeg samsovet og gitt A puppen hver gang han våknet de første 9 mnd hadde jeg blitt ødelagt.

Ellers har jeg god erfaring i å bare gi opp. For min egen del :P

Barnet mitt har lite søvnbehov. punktum.

Det er kanskje ikke en løsning, men det hjalp på frustrasjonen som også sleit meg ut. Ingen av de "gode rådene" hjalp, bare de " dårlige" som å bruke puppen som smokk osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk folkens. :)

Ja, var litt sånn jeg tenkte Raksha.

@Marie: har dere prøvd samsoving?

Hadde ikke jeg samsovet og gitt A puppen hver gang han våknet de første 9 mnd hadde jeg blitt ødelagt.

Ellers har jeg god erfaring i å bare gi opp. For min egen del :P

Barnet mitt har lite søvnbehov. punktum.

Det er kanskje ikke en løsning, men det hjalp på frustrasjonen som også sleit meg ut. Ingen av de "gode rådene" hjalp, bare de " dårlige" som å bruke puppen som smokk osv...

Se punkt 6, og 8 :P (7 var visst ikke så viktig :lol: )

Jeg trenger ikke følge noen "gode" råd, men hun sover ikke selv om hun får alt hun trenger hvis du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg tror faktisk jeg ville prøvd å ikke gjøre noen verdens ting jeg. Bare ammet og så ligge der.

Det var slik jeg fikk A til å strekke "morgen" hans fra rundt 03 til etter 05.

Jeg sto ikke opp med han etter han hadde sovnet med mindre det var bæsjebleie, uansett hva han gjorde.

Ingen lys, ingen sang, snakk etc. Total ignorering untatt at han hadde nærhet og tilgang til puppen.

Vi har fortsatt den regelen. Ingenting skjer før 05, med mindre han har mareritt, men da holder jeg bare rundt han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg tror faktisk jeg ville prøvd å ikke gjøre noen verdens ting jeg. Bare ammet og så ligge der.

Det var slik jeg fikk A til å strekke "morgen" hans fra rundt 03 til etter 05.

Jeg sto ikke opp med han etter han hadde sovnet med mindre det var bæsjebleie, uansett hva han gjorde.

Ingen lys, ingen sang, snakk etc. Total ignorering untatt at han hadde nærhet og tilgang til puppen.

Vi har fortsatt den regelen. Ingenting skjer før 05, med mindre han har mareritt, men da holder jeg bare rundt han.

Sånn gjorde vi det også, ingenting skjedde bortsett fra nærhet og tilgang til pupp eller smokk, så lenge det ikke var en bæsjebleie. Etter hvert ikke mat om natten, men det hender når ting er spesielt trist fortsatt at hun får en flaske. Men sjeldent.

Vi hadde det omtrent sånn du beskriver @Marie, med helt sånne uforståelige og uendelig triste "anfall" med korte sovinger imellom, hele natten igjennom i flere måneder. Det løste seg ved hjelp av tid (tror jeg), og en "satsing" fra vår side som i en periode var mer slitsom enn problemet. Vi måtte bare bestemme oss for en rutine, og følge den, og så gjøre sånn som Loke sier at det bare ikke skjer noe. Vi gjennomførte spise og leggerutine, og la oss. hun i sin seng, jeg eller mannen ved siden av på madrass. Vi oppdaget at mange av de gangene hun våknet ila en natt var fordi vi forstyrret hverandre, så vi måtte få til at hovedrutinen var at hun lå i sin seng, og at hun la seg i sin seng, men at det fortsatt var greit å ligge hos oss ved behov. Vi holdt på sikkert i 4-5 mnd med den rutinen at vi lå v siden av senga. Hvis vi slapp unna med en halvtime før hun sovnet og bare tre - fire våkninger ila en natt var vi heldige. Våknet hun og gråt kunne vi ta henne opp, trøste, men legge ned i senga igjen, evt bare holde på henne med hånda. Ingenting annet skjedde. Saaaakte men sikkert ble det færre våkne timer ila natten. Nå (hun er 20 mnd) sovner hun med en gang, og gjør hun det ikke ligger hun der bare og prater med bamsen. Sovner som regel ila fem minutter. Kan "klage" litt i søvne, men vi har babycall på og er inne hos henne på et blunk og forteller at vi hører henne og at hun kan slappe av. Evt gir henne smokken (som hun nå bare har om natten). Våkner hun på kveldssiden av natten går det bra. Våkner hun på morgensiden tar vi henne ofte inn til oss, for da er det det som hjelper hvis ting er litt leit. Men det er helt greit, for da har vi fått noen timers søvn... Det har vært en laaaaang prosess, og jeg føler så med deg, men det er sannsynligvis lys i enden av tunellen for dere og:)

Red; Det ble noe rart der men dere skjønner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Overhodet ikke rart. En av de fremste årsakene til at damer får flyskrekk er fordi de får seg familie og brått kjenner på egen dødelighet. It's only human :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Du er ikke alene;) Jeg har blitt mye reddere for alle mulige farlige ting som kan skje, og tenker oftere enn før at " det kunne vært meg"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Helt normalt.

Jeg er livredd for å dø fra Ask og enda mer redd for å overleve han. .. Jeg visste knapt hva frykt var før jeg fikk barn.

Ask dro til pappaen nå.

Der skal han være til 1 dag jul. Det er helt grusomt. Og det ble ikke bedre av at han absolutt ikke ville. Hylskriking og trøstesløs gråt. Stakkars stakkars gutt * snufs*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Er der jeg og... Slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig lite som har overrasket meg med å bli mamma, jeg var relativt godt forberedt på det meste. Men akkurat hvor spontant og naturlig det kom at den lille klumpen er viktigere enn livet mitt, Bonden, alt, var fra det øyeblikket hun lå i armene mine. Den overrasket meg faktisk. Positivt. Det er ikke den inderlige kjærligheten som er "morsfølelsen" mer instinktivt tror jeg.

Husker jeg var ute på tur alene med hundene og så stjerneskudd en av de første kveldene etter at vi kom hjem fra sykehuset - og barnslig som jeg er så ønsker jeg meg alltid noe da. Det var liksom så instinktivt at jeg ønsket meg at alt skulle være bra med Ida og vi klarer å gi henne en bra barndom og oppvekst. Det var ikke noe jeg tenkte over engang, det bare var det jeg ønsket (og ønsker) meg mest av alt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig lite som har overrasket meg med å bli mamma, jeg var relativt godt forberedt på det meste. Men akkurat hvor spontant og naturlig det kom at den lille klumpen er viktigere enn livet mitt, Bonden, alt, var fra det øyeblikket hun lå i armene mine. Den overrasket meg faktisk. Positivt. Det er ikke den inderlige kjærligheten som er "morsfølelsen" mer instinktivt tror jeg.

Husker jeg var ute på tur alene med hundene og så stjerneskudd en av de første kveldene etter at vi kom hjem fra sykehuset - og barnslig som jeg er så ønsker jeg meg alltid noe da. Det var liksom så instinktivt at jeg ønsket meg at alt skulle være bra med Ida og vi klarer å gi henne en bra barndom og oppvekst. Det var ikke noe jeg tenkte over engang, det bare var det jeg ønsket (og ønsker) meg mest av alt.

oxytocin er et fint hormon! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Det er vel en av de virkelig negative tingene ved å bli mamma. Man blir redd for sånt. og redd for at det skal skje noe med barnet. Eller seg selv. Alt sånt har blitt fryktelig reelt for meg og noen ganger kan jeg til og med ha angst bare mannen er på jobb og kjører litt på jobb. En må nok bare lære seg å leve med det/skyve det litt til side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, dere er så snille som prøver å hjelpe. :)
Så jeg føler jeg svarer litt "negativt" og det er ikke meningen. Men ang. det å ikke gjøre noe, bare gi nærhet / ignorere - så går det noen ganger og hun sovner. Men hun kan også ligge stille med vri litt på seg eller prate litt, og det kan hun gjøre i en time eller to, også bikker det over i gråt som eskalerer istedet for søvn. Og da skriker hun til hun brekker seg, så ignorering funker ikke. Jeg føler meg ganske tålmodig, men etter å ha prøvd det meste, og så ligget våken lenge med et håp om at hun sovner også begynner hun med sånn skriking som varer og varer + eskalerer - da går det bare til et visst punkt. Det er helt forferdelig og vi er nok ikke laget for å tåle det tror jeg...
Det er da jeg gir henne til pappen, når jeg virkelig ikke orker mer. Og som sagt da er det av og til det som skal til, men noenganger hjelper ikke det en gang. Jeg vet ikke hva / om noe som kan hjelpe jeg, så derfor jeg tenkte på søvnekspert. Når det gjelder prisen så er det jo mye penger, men et hundekurs koster like mye liksom... eller nye tursko. Å få hjelp med dette hadde vært så inderlig mye verdt sånnsett... Men det går jo også på sannsynligheten for om det kan hjelpe...

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Så grusomt! :(
Bør man liksom "bestemme" hvem man evt. ønsker skal ta seg av barnet hvis begge foreldrene blir borte? Og hvordan skal man liksom klare å velge noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie - nå begir jeg meg ut på sånne ting jeg ikke vet noe om, men jeg ble bre "undrende" når jeg leste det du skrev. Når du skriver: "Men hun kan også ligge stille med vri litt på seg eller prate litt, og det kan hun gjøre i en time eller to, også bikker det over i gråt som eskalerer istedet for søvn. Og da skriker hun til hun brekker seg, så ignorering funker ikke." - skjer det også om du bare ligger og holder henne nært, og/eller stryker litt?

Tursko har du i et par år, Marie, og hundekurs deltar jeg ikke på pga nevnte pris :) Jeg synes enda du bør få hjelp fra kompetente fagfolk, du kan da umulig være det eneste mennesket i verden som har kontaktet landets gratise helsetjeneste med en baby som gråter uvanlig mye. De er der for å hjelpe deg. Hvis lille junior er syk kan dere få hjelp, i stedet for at en helt ufaglært dame enten kommer hjem til dere eller snakker med deg over telefonen. Helsevesenet tar ikke 1500 spenn for å prate selvfølgeligheter på skype til deg. Du gjør som dere trenger, ikke misforstå meg, det er bare for å "sette det i perspektiv" om du er veldig sliten, trøtt og desperat. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...