Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Mollycoddle fikk løwchenvalper i morges


Recommended Posts

Skrevet

:wub:

Kunne du tenke deg å skrive litt om hvordan rasen er å ha i hus? Og litt om pelstell og klipp og sånt?

Og kan du lage en svart tispe til oss om en 5-6 år? :lol:

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hvorfor blir bildene så store?

DSC_0619.JPG

DSC_0616.JPG

DSC_0610.JPG

DSC_0605.JPG

DSC_0607.JPG

Løwchen er en morsom rase. Noen ordentlige lykkepiller som sprer mye latter og glede. Alltid klare for hva som helst. Lettlærte og har stor glede av trening. De er noen ordentlige sprettballer og går gjerne like mye på to som på fire.

Noen kan ha noe ressursforsvar (ikke mat og leker og lignende) men kan jage bort andre om de sitter på fanget og skal ha kos. Dette er lett å bli kvitt hvis man bare et obs. på det. Her kan begge to (alle tre når gamlemor er her) sitte på fanget, ligge i senga eller hvor som helst sammen.

De er fine på tur og sammen med andre hunder, men det er jo som de blir vant til. Er ikke gneldrete og bråkete og tåler fint å være hjemme alene.

Når det gjelder pelsstell og klipp: Ang. klippen følges et klippeskjema og som regel er de klipt fra oppdretter og de gir gjerne instruksjon om klippen. Jeg var hos oppdretter første gangen jeg skulle klippe og det gikk over all forventning. Var bare å følge "malen" oppdretter hadde klipt med noen justeringer etterhvert som valpen vokste.

De aller fleste løwchen har en god pels som ikke byr på store utfordringer, men Cora har en pels som floker bare du ser på henne, men det er greit å børste ut. Noen shampooer og balsam gjør også jobben enklere, noen kladder det mere til.

En svart tispe om 5 - 6 år skal bli :) . Det som er med fargene er at de forandrer farge hele livet. Er det en riktig svart pels, forblir den svart, men det er aldri noen garanti. En del linjer blir fort grå, men de jeg har av de mørke er fremdeles mørke.

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Liten oppdatering. Emil har reist til sin egne familie og Emma blir her en stund til, kanskje for alltid, men det får vi se på.

Her er bilde av Emma (Mollycoddles Keep On Dancing) 9 uker.

Kjempestort bilde?

DSC_0039.JPG

  • Like 3
Skrevet

Har litt sansen for Löwchen, faktisk :- ) Kul klipp, og virker å ha en herlig personlighet. Eneste er at jeg ikke tror jeg hadde orket en "friserings-rase" i lengden :P

Emma ser ut til å være en skikkelig godjente! ♥

Skrevet

Hvorfor blir bildene så store?

DSC_0619.JPG

DSC_0616.JPG

DSC_0610.JPG

DSC_0605.JPG

DSC_0607.JPG

Løwchen er en morsom rase. Noen ordentlige lykkepiller som sprer mye latter og glede. Alltid klare for hva som helst. Lettlærte og har stor glede av trening. De er noen ordentlige sprettballer og går gjerne like mye på to som på fire.

Noen kan ha noe ressursforsvar (ikke mat og leker og lignende) men kan jage bort andre om de sitter på fanget og skal ha kos. Dette er lett å bli kvitt hvis man bare et obs. på det. Her kan begge to (alle tre når gamlemor er her) sitte på fanget, ligge i senga eller hvor som helst sammen.

De er fine på tur og sammen med andre hunder, men det er jo som de blir vant til. Er ikke gneldrete og bråkete og tåler fint å være hjemme alene.

Når det gjelder pelsstell og klipp: Ang. klippen følges et klippeskjema og som regel er de klipt fra oppdretter og de gir gjerne instruksjon om klippen. Jeg var hos oppdretter første gangen jeg skulle klippe og det gikk over all forventning. Var bare å følge "malen" oppdretter hadde klipt med noen justeringer etterhvert som valpen vokste.

De aller fleste løwchen har en god pels som ikke byr på store utfordringer, men Cora har en pels som floker bare du ser på henne, men det er greit å børste ut. Noen shampooer og balsam gjør også jobben enklere, noen kladder det mere til.

En svart tispe om 5 - 6 år skal bli :) . Det som er med fargene er at de forandrer farge hele livet. Er det en riktig svart pels, forblir den svart, men det er aldri noen garanti. En del linjer blir fort grå, men de jeg har av de mørke er fremdeles mørke.

Ååh ikke sett denne før nå. Du bekrefter egentlig det damen som driver dyrebutikken på Tynset sier, hun driver også oppdrett. Og har somregel med et par hunder i butikken. Der jeg falt for dem først. :wub:

Farge er jo bare ønske, ikke så viktig, bare jeg som er soft for svarte bartedyr :wub: Skal se det dukker opp en mail fra meg når lillemor her begynner å mase om egen hund, (eventuelt mor vil ha en hund til og ikke orker riesen med en gang) og det har vært naturlig reduksjon i hundeflokken her.

  • Like 1
Skrevet

Tror jammen det må bli löwchen på meg en gang også. Jeg digger virkelig den rasen :wub: Men spesielt da de sorte. De er virkelig noe for seg selv. Og selvsagt perfekte sammen med min fremtidige flokk med portiser!

  • Like 2
Skrevet

Nå kjenner jeg jo bare Livs (MollyC) småløver - men de er utrolig sjarmerende hunder, ja. Veldig greie og blide - og ikke i det hele tatt sånn små-hundgneldrete heller.

Husker når jeg var på leting etter en liten maskothund så var det flere som anbefalte meg disse som herlige "vanlige hunder selv om de er små" og det tror jeg så absolutt de er.

Nå ville jeg jo ikke ha pelsstell, så av den grunn ble det ikke en slik, Men hvem vet - hvis man slutter med store pelshunder så vil absolutt disse stå høyt på ønskelisten for en pelshund, ja.

Utrolig søte er de også!

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...