Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor slik til at det er et stykke til vi kommer til grusvei/tursti. Eller, i luftlinje er ikke den ene veien særlig lang, det er ca 300 meter, men bratt nedoverbakke, slik at jeg blir nødt til å trille kickbiken ned, og holde igjen Casper. Han har mye energi på begynnelsen av turen når han har på seg selen og ser at kickbiken er med, så det er en heller strevsom affære den biten nedover. Tar jeg den veien får jeg heller ikke tatt en runde, det blir mer frem og tilbake tur.

Så jeg har begynt å ta en annen rute, slik at jeg kan stå på sykkelen fra begynnelsen av. Men det innebærer litt mer asfalt. Til sammen vil jeg anslå at det blir 1 km på asfalt. Noe av dette løper han i grøften, men det ligger nok rundt der. Er det veldig feil av meg å la ham trave (han får ikke gallopere på det underlaget) den strekningen? Jeg håper jo det, det gir litt mer flyt og glede på turen, for å si det slik :P Er kjedelig å måtte holde igjen og trille sykkel liksom, iallefall når det er på begynnelsen av turen. Men hvis det er veldig skadelig så er det jo selvsagt det jeg må gjøre.

(Dette er forøvrig en frisk hund med A i alle fire hjørner, sterke poter og i det hele tatt.)

Innspill? Hva tenker dere om løping på asfalt?

Skrevet

Jeg hadde ikke brydd meg om det, jeg sykler (eller syklet, da jeg hadde sykkel) en del her i byen, hvor det naturlig nok er en del asfalt, jeg tvinger de ut i grøfta der det går an og ellers traver de på asfalten, men jeg tar det sånn passe rolig på asfalten da, men de får trave, ja.

  • Like 2
Skrevet

Men et stykke skal du jo uansett gå for å varme opp/kjøle ned, så det blir vel ikke mer enn halvparten på asfalt? Eller varmer du opp/ned før du tar fram sele og sykkel?

Skrevet

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

  • Like 1
Skrevet

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

Samme her der jeg bodde før. :)

Skrevet

Men et stykke skal du jo uansett gå for å varme opp/kjøle ned, så det blir vel ikke mer enn halvparten på asfalt? Eller varmer du opp/ned før du tar fram sele og sykkel?

Må innrømme at det ofte blir dårlig med oppvarming, utenom at jeg ikke presser ham til noe, han får stoppe og tisse og sånn på begynnelsen, pluss at det er midt i et boligfelt så jeg må passe meg for biler og katter, så det går i lett trav. Det er vel på en måte oppvarming. Det er også noen partier på begynnelsen med bakker, så da triller jeg. Nedgåing blir det enten jeg vil eller ikke, da det er mye oppover det siste stykket, og før det igjen må vi over et stort kjøpesenterområde, så da triller jeg som regel sykkelen.

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

Det var godt å høre, da trenger jeg ikke bekymre meg. Han er jo aldri støl eller noe, og såre poter har han aldri hatt på sine 5 år. Og da kan jeg kanskje varierer litt ruter og nå da, prøve å unngå asfalt mest mulig, men hvis jeg kan utvide med et par km til på asfalt blir det flere muligheter :)

  • Like 1
Skrevet

Ville brukt det stykket som oppvarming, jeg. Asfalt i seg selv er ikke såå ille i rolig trav, men, for en kald hund med "stive" uoppvarmede muskler er det vel verre enn for en varm, myk hund, vil jeg tro... Jeg får myye mer problemer med knærne om jeg jogger avgårde med en gang jeg går ut døra, enn om jeg tar det rolig først og så jogger resten av runden min. Og det er kun asfalt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå syns jeg hunden bør få varme opp og gjøre skikkelig fra seg først uansett jeg, så da kan man like gjerne gå det første stykket. Men sånn ellers. Hvorfor er det værre å sykle med hunden i trav på asfalt enn å gå med hunden i trav på asfalt. Ja, tempoet er litt høyere, men det er jo samme ganglag? Når jeg går holder jeg ca 6 km/t og hunden klarer stort sett å holde travet, om jeg sykler og skal holde hunden i rolig trav holder jeg ca 12 km/t, men ganglaget er jo det samme. Nå sykler jeg bare på grus uansett, men jeg klarer ikke å se den store forskjellen ifht slitasje på ledd (unntatt for slitasjen potene). Ganglaget er jo det samme. Hvorfor gir trav i høyere tempo større belastning enn trav i lavt tempo? Eller godtas bare trav i lavt tempo fordi å gå på asfalt er noe alle gjør uten å tenke over det?

Skrevet

Jeg vet ikke jeg? Jeg tenker bare at nedslaget blir litt hardere når det går i 12-17 km/t (som vi kickbiker i) enn i vanlig gå-tempo?

Gjøre fra seg får han gjøre, jeg "pusher" ikke fremover i begynnelsen, han får stort sett gjøre som han vil. Altså tisse fra seg litt, stoppe å snuse her og der osv. Ikke noe hardkjør altså. (Ikke at det er hardkjør resten av turen, men da sier jeg nei til masse stopping og markering.)

Ang. dette med oppvarming så handler det mer for min del om at det er vanskelig å bruke første del av en slik tur i veldig rolig tempo, da forventningen er stor. Jeg kunne tatt ham i halsbånd og leid ham, men det blir det sjeldent til.

Jeg tenker jo at denne første delen uansett blir en slags oppvarming, pga.nevnte bakke som må trilles opp, samt at han får lov til å surre som han vil.

Skrevet

Nå syns jeg hunden bør få varme opp og gjøre skikkelig fra seg først uansett jeg, så da kan man like gjerne gå det første stykket. Men sånn ellers. Hvorfor er det værre å sykle med hunden i trav på asfalt enn å gå med hunden i trav på asfalt. Ja, tempoet er litt høyere, men det er jo samme ganglag? Når jeg går holder jeg ca 6 km/t og hunden klarer stort sett å holde travet, om jeg sykler og skal holde hunden i rolig trav holder jeg ca 12 km/t, men ganglaget er jo det samme. Nå sykler jeg bare på grus uansett, men jeg klarer ikke å se den store forskjellen ifht slitasje på ledd (unntatt for slitasjen potene). Ganglaget er jo det samme. Hvorfor gir trav i høyere tempo større belastning enn trav i lavt tempo? Eller godtas bare trav i lavt tempo fordi å gå på asfalt er noe alle gjør uten å tenke over det?

Større fart = hardere nedslag (som lola kalte det), og oppover er mindre belastende enn nedover, men og trave 1 km på asfalt nå og da er neppe noe stor helserisiko... Og raskt trav er ganske belastende, så da er det feks bedre med rolig galopp, om tempoet er høyt.

Skrevet

Jeg både går tur, sykler går på rollerblades å generelt trimmer bikkjene på alle slags underlag, jeg tenker faktisk ikke over at vi er på asfalt innimellom, den lengste løypen på asfalt er 5 km lang - jeg har aldri observert skader på noe vis. Derimot er jeg veldig opptatt av oppvarming.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...