Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg- når man ikke helt vet hva man ønsker


Crow
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid tenkt at min første egne hund ville bli en siberian husky, da den har så godt som alt det jeg ser etter i en rase (god helse & psyke, funksjonell pels, trekkvilje++), men så er det jo også dette med at den ikke kan gå løs og heller ikke er så veldig motivert ifh. trening. Før tenkte jeg at det ikke var noe problem, men ettersom tiden har gått har jeg bl.a. begynt med ridning & fått mer interesse for hundetrening. Så slikt sett ville jo f.eks en belgisk fårehund være ett bedre valg. Da vil jeg jo mest sannsynlig få alt jeg får i en siberian og mere til.

Men likevel klarer jeg rett og slett ikke legge fra meg tanken på en siberian. Selv om jeg havner på en annen rase er det jo ikke sikkert jeg får en hund som liker å trekke, og det er jo heller ikke sikkert den kan gå løs eller være med på ridetur heller, selv om oddsen er større. Og jeg har heller ingen store ambisjoner innen hundetrening, selv om det hadde vært fint å vite at det ikke er hunden det står på om jeg skulle ønske å nå langt, så er det jo ikke umulig å trene en siberian heller.

Så, hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at min første egne hund ville bli en siberian husky, da den har så godt som alt det jeg ser etter i en rase (god helse & psyke, funksjonell pels, trekkvilje++), men så er det jo også dette med at den ikke kan gå løs og heller ikke er så veldig motivert ifh. trening. Før tenkte jeg at det ikke var noe problem, men ettersom tiden har gått har jeg bl.a. begynt med ridning & fått mer interesse for hundetrening. Så slikt sett ville jo f.eks en belgisk fårehund være ett bedre valg. Da vil jeg jo mest sannsynlig få alt jeg får i en siberian og mere til.

Men likevel klarer jeg rett og slett ikke legge fra meg tanken på en siberian. Selv om jeg havner på en annen rase er det jo ikke sikkert jeg får en hund som liker å trekke, og det er jo heller ikke sikkert den kan gå løs eller være med på ridetur heller, selv om oddsen er større. Og jeg har heller ingen store ambisjoner innen hundetrening, selv om det hadde vært fint å vite at det ikke er hunden det står på om jeg skulle ønske å nå langt, så er det jo ikke umulig å trene en siberian heller.

Så, hva tenker dere?

Jeg tenker at sjansen er større for at du får en belger feks til og gjøre det meste av det du vil enn at en siberian gjør det. Jeg elsker polarhunder av hele mitt hjerte, både utseende og egenskaper/væremåte, men de duger dessverre ikke til så mye annet enn og gå på tur med(altså de kan godt pusles med, men de duger ikke om man vil komme noen plass), så de er perfekte på sin måte og til sine ting, men dessverre ikke til så mye annet. Mtp på jaktinnstinkt og det og gå løs etc og til en viss grad trenbarhet så kan Alaska husky være et bedre valg enn SH, men det er fortsatt ingen belger da, men litt bedre kanskje, vertfall om man finner riktige linjer. Viss du har interesse for hundetrening osv og har et ønske om og kunne ha med hunden på ridetur (løs da regner jeg med) så ville jeg nok egentlig anbefale deg og kjøpe noe annet, evt satse på 2 hunder på sikt.

Trekk må til en viss grad læres uansett hvilken rase du kjøper og garanti for trekkvillighet har du aldri, men så lenge du kjøper en hund med litt futt og fart i så duger den nok i massevis til ski og sykkelturer også, selv om det ikke er en husky :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke er opptatt av utstilling/registrert rase, kunne Tamaskan dog vært noe? Er en student på jobben som har en heeeerlig tispe, hun ser ut som en polarhund/ulv men kan gå løs omtrent overalt og er veldig lydig, om enn ikke en schæfer i lynne/trenbarhet.

Hun jeg kjenner med "rasen" sier at man må være nøye med linjene man kjøper fra, det er ikke alle som er så lettrente og førerorienterte, men hun vet om en i Holland som visstnok har gode, friske og "rase"typiske hunder. Såvidt jeg har forstått er de aller fleste av dem veldig glade i å trekke, de ser ut som ulver, men de færreste har "polarhund"-gemyttet.

Edit: ellers så er jo det å sjekke opp linjer på SHene viktig, det er vel noen linjer som er mer rettet mot trenbarhet/førermykhet enn andre? Utstillingslinjer f.eks? Kjente ei tispe midt i Oslo som kunne gå løs i park osv. Så det spørs vel litt hvor man kjøper fra, hvordan foreldre er og hva man fokuserer på ved valg av valp og trening fra starten av? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke er opptatt av utstilling/registrert rase, kunne Tamaskan dog vært noe? Er en student på jobben som har en heeeerlig tispe, hun ser ut som en polarhund/ulv men kan gå løs omtrent overalt og er veldig lydig, om enn ikke en schæfer i lynne/trenbarhet.

Hun jeg kjenner med "rasen" sier at man må være nøye med linjene man kjøper fra, det er ikke alle som er så lettrente og førerorienterte, men hun vet om en i Holland som visstnok har gode, friske og "rase"typiske hunder. Såvidt jeg har forstått er de aller fleste av dem veldig glade i å trekke, de ser ut som ulver, men de færreste har "polarhund"-gemyttet.

Edit: ellers så er jo det å sjekke opp linjer på SHene viktig, det er vel noen linjer som er mer rettet mot trenbarhet/førermykhet enn andre? Utstillingslinjer f.eks? Kjente ei tispe midt i Oslo som kunne gå løs i park osv. Så det spørs vel litt hvor man kjøper fra, hvordan foreldre er og hva man fokuserer på ved valg av valp og trening fra starten av? :ahappy:

Problemet er jo ikke og ha de løse (ikke i seg selv), problemet er jo jaktinnstinkter. Regner med det ikke er mye elg i den parken feks, så da burde det ikke være noe stort problem. Mine malamutter kunne gå løs hvor som helst så lenge de ikke katter eller storvilt, de stakk ikke etter spor e.l. Uansett så er det ikke en belger og skal man på ridetur, hvor man sitter oppå hesten så kan det være en stor fordel med en hund som er litt mer lydhør å kjappere i reaksjonen enn en gjennomsnittlig polarhund, om det kommer biler, hunder, turgåere, syklister etc, eller vilt for den del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg hadde litt samme problemstilling før jeg fikk min første belger, og jeg kom fram til at det er enklere å få en brukshund til å trekke, enn en trekkhund til å funke i bruks. Så det ble terv, og nå har jeg to :innocent:

Av de to ville jeg definitivt gått for terven som du så mye som tenker på om du vil synes det er greit med en lite trenbar hund som du antagelig ikke kan ha løs. Dersom du lurer på om det vil bli et problem nå, så vil jeg tippe det blir en større og større begrensning for deg etterhvert. Alternativet er jo å finne en litt mindre hyper gjeter-type som allikevel er både trenbar og ok i kroppen til trekk, men da er sannsynligheten større for at du får en som ikke funker spesielt godt til trekk også (sånn mentalt ifht trekklyst).Det finnes ganske mange tråder her inne om belgisk fårehund, så søk opp dem og les :) De er litt for spesielt interesserte, men om du er en av dem de passer med er de fantastiske hunder! Hvis de ikke passer deg, er de fryktelig krevende hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...