Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg- når man ikke helt vet hva man ønsker


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid tenkt at min første egne hund ville bli en siberian husky, da den har så godt som alt det jeg ser etter i en rase (god helse & psyke, funksjonell pels, trekkvilje++), men så er det jo også dette med at den ikke kan gå løs og heller ikke er så veldig motivert ifh. trening. Før tenkte jeg at det ikke var noe problem, men ettersom tiden har gått har jeg bl.a. begynt med ridning & fått mer interesse for hundetrening. Så slikt sett ville jo f.eks en belgisk fårehund være ett bedre valg. Da vil jeg jo mest sannsynlig få alt jeg får i en siberian og mere til.

Men likevel klarer jeg rett og slett ikke legge fra meg tanken på en siberian. Selv om jeg havner på en annen rase er det jo ikke sikkert jeg får en hund som liker å trekke, og det er jo heller ikke sikkert den kan gå løs eller være med på ridetur heller, selv om oddsen er større. Og jeg har heller ingen store ambisjoner innen hundetrening, selv om det hadde vært fint å vite at det ikke er hunden det står på om jeg skulle ønske å nå langt, så er det jo ikke umulig å trene en siberian heller.

Så, hva tenker dere?

Skrevet

Hva med en rase fra gruppe 2? Grosser schweitzer sennenhund, rottweiler, boxer? De liker å trekke, kan som regel være løs og er rimelig enkle å trene lydighet med.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt at min første egne hund ville bli en siberian husky, da den har så godt som alt det jeg ser etter i en rase (god helse & psyke, funksjonell pels, trekkvilje++), men så er det jo også dette med at den ikke kan gå løs og heller ikke er så veldig motivert ifh. trening. Før tenkte jeg at det ikke var noe problem, men ettersom tiden har gått har jeg bl.a. begynt med ridning & fått mer interesse for hundetrening. Så slikt sett ville jo f.eks en belgisk fårehund være ett bedre valg. Da vil jeg jo mest sannsynlig få alt jeg får i en siberian og mere til.

Men likevel klarer jeg rett og slett ikke legge fra meg tanken på en siberian. Selv om jeg havner på en annen rase er det jo ikke sikkert jeg får en hund som liker å trekke, og det er jo heller ikke sikkert den kan gå løs eller være med på ridetur heller, selv om oddsen er større. Og jeg har heller ingen store ambisjoner innen hundetrening, selv om det hadde vært fint å vite at det ikke er hunden det står på om jeg skulle ønske å nå langt, så er det jo ikke umulig å trene en siberian heller.

Så, hva tenker dere?

Jeg tenker at sjansen er større for at du får en belger feks til og gjøre det meste av det du vil enn at en siberian gjør det. Jeg elsker polarhunder av hele mitt hjerte, både utseende og egenskaper/væremåte, men de duger dessverre ikke til så mye annet enn og gå på tur med(altså de kan godt pusles med, men de duger ikke om man vil komme noen plass), så de er perfekte på sin måte og til sine ting, men dessverre ikke til så mye annet. Mtp på jaktinnstinkt og det og gå løs etc og til en viss grad trenbarhet så kan Alaska husky være et bedre valg enn SH, men det er fortsatt ingen belger da, men litt bedre kanskje, vertfall om man finner riktige linjer. Viss du har interesse for hundetrening osv og har et ønske om og kunne ha med hunden på ridetur (løs da regner jeg med) så ville jeg nok egentlig anbefale deg og kjøpe noe annet, evt satse på 2 hunder på sikt.

Trekk må til en viss grad læres uansett hvilken rase du kjøper og garanti for trekkvillighet har du aldri, men så lenge du kjøper en hund med litt futt og fart i så duger den nok i massevis til ski og sykkelturer også, selv om det ikke er en husky :)

Skrevet

Hvis du ikke er opptatt av utstilling/registrert rase, kunne Tamaskan dog vært noe? Er en student på jobben som har en heeeerlig tispe, hun ser ut som en polarhund/ulv men kan gå løs omtrent overalt og er veldig lydig, om enn ikke en schæfer i lynne/trenbarhet.

Hun jeg kjenner med "rasen" sier at man må være nøye med linjene man kjøper fra, det er ikke alle som er så lettrente og førerorienterte, men hun vet om en i Holland som visstnok har gode, friske og "rase"typiske hunder. Såvidt jeg har forstått er de aller fleste av dem veldig glade i å trekke, de ser ut som ulver, men de færreste har "polarhund"-gemyttet.

Edit: ellers så er jo det å sjekke opp linjer på SHene viktig, det er vel noen linjer som er mer rettet mot trenbarhet/førermykhet enn andre? Utstillingslinjer f.eks? Kjente ei tispe midt i Oslo som kunne gå løs i park osv. Så det spørs vel litt hvor man kjøper fra, hvordan foreldre er og hva man fokuserer på ved valg av valp og trening fra starten av? :ahappy:

Skrevet

Vet om ei som har ei terv tispe som hun vistnok bruker i hundespann så jeg tror jeg heller ville gått for en belger enn for en siberian husky hvis jeg var deg :)

Skrevet

Hvis du ikke er opptatt av utstilling/registrert rase, kunne Tamaskan dog vært noe? Er en student på jobben som har en heeeerlig tispe, hun ser ut som en polarhund/ulv men kan gå løs omtrent overalt og er veldig lydig, om enn ikke en schæfer i lynne/trenbarhet.

Hun jeg kjenner med "rasen" sier at man må være nøye med linjene man kjøper fra, det er ikke alle som er så lettrente og førerorienterte, men hun vet om en i Holland som visstnok har gode, friske og "rase"typiske hunder. Såvidt jeg har forstått er de aller fleste av dem veldig glade i å trekke, de ser ut som ulver, men de færreste har "polarhund"-gemyttet.

Edit: ellers så er jo det å sjekke opp linjer på SHene viktig, det er vel noen linjer som er mer rettet mot trenbarhet/førermykhet enn andre? Utstillingslinjer f.eks? Kjente ei tispe midt i Oslo som kunne gå løs i park osv. Så det spørs vel litt hvor man kjøper fra, hvordan foreldre er og hva man fokuserer på ved valg av valp og trening fra starten av? :ahappy:

Problemet er jo ikke og ha de løse (ikke i seg selv), problemet er jo jaktinnstinkter. Regner med det ikke er mye elg i den parken feks, så da burde det ikke være noe stort problem. Mine malamutter kunne gå løs hvor som helst så lenge de ikke katter eller storvilt, de stakk ikke etter spor e.l. Uansett så er det ikke en belger og skal man på ridetur, hvor man sitter oppå hesten så kan det være en stor fordel med en hund som er litt mer lydhør å kjappere i reaksjonen enn en gjennomsnittlig polarhund, om det kommer biler, hunder, turgåere, syklister etc, eller vilt for den del.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde litt samme problemstilling før jeg fikk min første belger, og jeg kom fram til at det er enklere å få en brukshund til å trekke, enn en trekkhund til å funke i bruks. Så det ble terv, og nå har jeg to :innocent:

Av de to ville jeg definitivt gått for terven som du så mye som tenker på om du vil synes det er greit med en lite trenbar hund som du antagelig ikke kan ha løs. Dersom du lurer på om det vil bli et problem nå, så vil jeg tippe det blir en større og større begrensning for deg etterhvert. Alternativet er jo å finne en litt mindre hyper gjeter-type som allikevel er både trenbar og ok i kroppen til trekk, men da er sannsynligheten større for at du får en som ikke funker spesielt godt til trekk også (sånn mentalt ifht trekklyst).Det finnes ganske mange tråder her inne om belgisk fårehund, så søk opp dem og les :) De er litt for spesielt interesserte, men om du er en av dem de passer med er de fantastiske hunder! Hvis de ikke passer deg, er de fryktelig krevende hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...