Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått tilbud om å ta over et marsvin med bur , og jeg har en del spørsmål før vi bestemmer oss.

Hvor vanskelig er det å introdusere et nytt marsvin til en som har bodd alene hele livet? ( å bare ha ett utgår ).

Kan marsvin bli renslige? Vi liker ikke bur... Vi kan ikke ha burdyr.

Noen som har erfaring med helt frittgående marsvin? Tygger de på alt? Stikker de av med en gang?

Jeg har hatt frittgående rotter i flere år og det ble mye piss og drit i hjørner altså, med en unge i tillegg blir det nok rengjøring.

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han har masse høy og er fornøyd. Han tar kontakt npr jeg sitter ved buret. Hopper litt oppå neg og snuser. Nå har han slengt seg ned på siden og knasker høy . Han virker som en veldig trygg type alts

javelja. Da får vi få oss en til etterhvert da. Her baller det på seg!

Jeg stemmer for frittgående kanin! Ikke alle kaniner som er så heldige å få eiere som fra starten av syntes det er helt uaktuelt å ha den i et lite bur.

Skrevet

Hvis det er et hann marsvin så vil det ikke være noen god ide å intodusere en ny hann, det vil høyst sannsynlig bli slåsskamp..
Alternativet er å kastrere hannen (høy sannsynlighet for å dø under kastrering) også skaffe en hunn.

Hunn marsvin pleier å være enklere å sette sammen.

Tja, marsvin går på do når de må, og hvis du ønsker å ha marsvinet løs så vil det mest sannsynlig bosette seg under sofaen din, de liker å gjemme seg..

Skrevet

Spør du meg er marsvin flokkdyr som bør stå sammen, noe annet syns jeg personlig er tull.

Det tar gjerne litt tid å introdusere dem, men det går stort sett greit. Begynn med å sett dem i to forskjellige bur tett inntil hverandre i et par-tre-fire dager, og bytt bur på marsvinene uten å rengjøre det å la det gå noen timer. Etter det kan du forsøke å la dem hilse skikkelig å se hvordan det går (stå selvsagt vesidenav å følg med..)

Vi har hatt marsvinene delvis løse, og var ikke plaget med at de stakk å gjemte seg overalt. Selv om det å ligge på matta under spisebordet tydeligvis ble "plassen" :lol: De kan jo også til en viss grad dotrenes.

Kjenner jeg savner å ha marsvin her nå, utrolig trivelige dyr :)

Skrevet

Jeg har hatt marsvin, hamster, rotte og kanin. Rotter går alle de andre dyrene en høy gang! Marsvin er kjedelige, kaniner driter enorme mengder, hamsteret ønsket bare å stikke av.

Hvis dere må skaffe burdyr ville jeg gått for rotter fordi de er det nærmeste du kommer hunder av burdyr. Hengivne, kjælne, morsomme, lærevillige, kan dotrenes, biter ikke (kjøp fra privat oppdretter) og kosete. Marsvin kan være kjælne og alt det der, men de er liksom bare noen runde kjedelige klumper :P

Edit: Ser at du har hatt frittgående rotter, så da har du jo peiling og vet at rotter er bra! :P

Skrevet

Rotter utgår desverre, rett og slett pga størrelsen. Det kommer en hund her etterhvert. . Rotter er kuuule dyr, jeg vet! Vi vil ikke ha burdyr. Å ha et bur stående som do og matplass ( og trygg oppbevaring når hund og ev smådyr skal være alene hjemme etterhvert) er ok, men et dyr som bor i buret er uaktuelt. Akkurat der er jeg og sambo enstemte, han har også alltid hatt klassiske burdyr løse.

Egentlig vil jeg ha katt og sambo ilder ( og Ask vil ha kanin) så vi prøver å finne et kompromiss opp i all dyregalskapen :)

De tror det er et hannmarsvin... Ukasterert da selvfølgelig. Vi er helt avhengige av at det da eventuelt går med et annet marsvin etter kastrering, siden de i såfall vil være stort sett løse sammen og jeg nekter å ha bare ett marsvin. Er marsvin vanskeligere å få renslige enn kaniner? Det påståes jo at kastrerte frittgående kaniner er renslige som katter..

Skrevet

Må har jeg googlet og lest ( ev prokrastinert ) og det ser ut som kaniner er greiere å ha løse enn marsvin. Det er liksom det viktigste punktet for oss. Jeg klarer bare ikke å ha dyr stuet bort i bur, de blir ikke en del av familien da og da faller hele poenget bort for min del. Spørs om ikke A vinner denne gangen selv om han egentlig ikke har stemmerett.

Skrevet

Jeg har hatt marsvin, hamster, rotte og kanin. Rotter går alle de andre dyrene en høy gang! Marsvin er kjedelige, kaniner driter enorme mengder, hamsteret ønsket bare å stikke av.

Hvis dere må skaffe burdyr ville jeg gått for rotter fordi de er det nærmeste du kommer hunder av burdyr. Hengivne, kjælne, morsomme, lærevillige, kan dotrenes, biter ikke (kjøp fra privat oppdretter) og kosete. Marsvin kan være kjælne og alt det der, men de er liksom bare noen runde kjedelige klumper :P

Edit: Ser at du har hatt frittgående rotter, så da har du jo peiling og vet at rotter er bra! :P

Hva har det å si om kaninen driter mye om den gjør det i dokasse? Å dotrene kaniner er ikke noe tryllekunst :) Og alt du skrev om rotter kan jeg si om kaniner :) hehe.

Meen, jeg ville vært forsiktig med så små dyr i hus og barn. Et barn vil lett kunne vært litt for hardhendt med et så lite dyr, og skade det. Jeg ville i hvertfall ikke latt barnet være i lag med dyret uten tilsyn, og med frittgående dyr og frittgående barn så hadde i hvertfall jeg aldri klart å følge med hele tiden!

Skrevet

Hm, mye her som ikke er helt riktig...

Marsvin kan introduseres for hverandre selv om den ene har stått alene hele livet. Vanligvis hadde det gått an å introdusere en voksen hann, men når den har vært alene ville jeg ha tatt en ung hann.

Det kan bli litt kriging, men vanligvis reagerer ikke jeg før jeg kan se skader. Det er fordi at noen som sloss for å finne rangen kan bli ordentlig gode kompiser etterpå. Her har jeg blant annet 25 jenter sammen, 4 gutter sammen, 2 gutter sammen (han ene sloss med ALLE utenom denne gutten), og i den bingen med 4 gutter har jeg aldri introdusert noe som helst. Setter han ned i bingen sammen med de andre også får de ordne opp. Hender de får en skrape her og der, men det gjør ikke noe med mindre det er alvorlige skader. Virker det som om de holder på å sloss til en av de dør, så skiller man dem. Hvis du kjøper av en ordentlig oppdretter tar denne oppdretteren med glede marsvinet tilbake dersom det ikke fungerer med din nåværende.

Ellers er jo kaniner kjempefine dyr å ha løse inne, meld deg inn i gruppen "Den store kaninboka", og kjøp boka, så får du enorme mengder kjempeflott kunnskap. Det er ekstremt enkelt å dotrene dem også, men ett av kriteriene her er at de er kastrert. Hunnene har også veldig høy sjangs for å få kreft, så kastrering er å anbefale uansett. Ekstremt sjeldent det går galt med noen kaniner som opereres, men det er jo en risiko med narkose akkurat som hos oss mennesker. Og ett kriterie er at man finner en klinikk som er flinke på dette, og gir med alt det nødvendige etter en operasjon.

Uansett valg av dyr burde du fòre på Oxbow, jeg bruker det til alle kaniner og gnagere her, og er ekstremt fornøyd. Prøvde meg på et fòrskifte for ca 3 mnd siden, og pelsen ble fort fæl, de mista pels, mista kondisjon osv. Siden de skal ha små mengder hver dag blir det heller ikke så dyrt som det kjennes ut. Hva de skal ha står bakpå pakka.

Og kanskje du kan kontakte dyrebeskyttelsen? Der får du de ferdig kastrert og helsesjekket. :) (kaninene altså)

Skrevet

Hadde tusen ganger heller hatt katt, og det kommer fra "kattehatern" (neida, jeg er bare litt redd dem + lei av at utekatter i bysområder driter ned hager og klorer opp bilpansre) meg. Hvorfor kan dere ikke få dere katt? Det er jo så mye mer selskap i dem, bare ikke la den gå å drite ned naboens hage, og ripe opp naboens bil, og pisse ned naboens inngangsparti. Eller spise alle småfuglene.

Kaniner synes jeg oftere enn 50% av tiden er usosiale og ukosne. De sitter nå mest for seg selv og tygger, sover eller hopper rundt. De er aktive, men "med seg selv" på en måte. En katt er jo mer selskap i, du kan leke med den, kose med den (med mindre du får en sånn *****-reincarnated slik som vi fikk da... :lol: ) etc. Ildre lukter jo helsikka og pisser på ting, x'en til samboeren min for 25 år siden hadde en ilder og det er enda ilderpiss omtrent føkkings etsa inn i et stereoanlegg han enda har. Føkkings nasty :lol:

Jeg hadde forøvrig en dvergkanin som jeg ikke kunne noe med da jeg var 6 år. Den var sint, freste, ukosen og fikk kreft som den døde av (livmorskreft).

Skrevet

Hm, mye her som ikke er helt riktig...

Marsvin kan introduseres for hverandre selv om den ene har stått alene hele livet. Vanligvis hadde det gått an å introdusere en voksen hann, men når den har vært alene ville jeg ha tatt en ung hann.

Det kan bli litt kriging, men vanligvis reagerer ikke jeg før jeg kan se skader. Det er fordi at noen som sloss for å finne rangen kan bli ordentlig gode kompiser etterpå. Her har jeg blant annet 25 jenter sammen, 4 gutter sammen, 2 gutter sammen (han ene sloss med ALLE utenom denne gutten), og i den bingen med 4 gutter har jeg aldri introdusert noe som helst. Setter han ned i bingen sammen med de andre også får de ordne opp. Hender de får en skrape her og der, men det gjør ikke noe med mindre det er alvorlige skader. Virker det som om de holder på å sloss til en av de dør, så skiller man dem. Hvis du kjøper av en ordentlig oppdretter tar denne oppdretteren med glede marsvinet tilbake dersom det ikke fungerer med din nåværende.

Ellers er jo kaniner kjempefine dyr å ha løse inne, meld deg inn i gruppen "Den store kaninboka", og kjøp boka, så får du enorme mengder kjempeflott kunnskap. Det er ekstremt enkelt å dotrene dem også, men ett av kriteriene her er at de er kastrert. Hunnene har også veldig høy sjangs for å få kreft, så kastrering er å anbefale uansett. Ekstremt sjeldent det går galt med noen kaniner som opereres, men det er jo en risiko med narkose akkurat som hos oss mennesker. Og ett kriterie er at man finner en klinikk som er flinke på dette, og gir med alt det nødvendige etter en operasjon.

Uansett valg av dyr burde du fòre på Oxbow, jeg bruker det til alle kaniner og gnagere her, og er ekstremt fornøyd. Prøvde meg på et fòrskifte for ca 3 mnd siden, og pelsen ble fort fæl, de mista pels, mista kondisjon osv. Siden de skal ha små mengder hver dag blir det heller ikke så dyrt som det kjennes ut. Hva de skal ha står bakpå pakka.

Og kanskje du kan kontakte dyrebeskyttelsen? Der får du de ferdig kastrert og helsesjekket. :) (kaninene altså)

Takk for lærerikt innspill!

Det blir uansett fra dyrebeskyttelsen eller en som trenger nytt hjem fra finn. . Jeg liker ikke å kjøpe dyreunger når verden tusser av helt fine hjemløse voksne. Det har hunderiet mitt bært preg av :)

Skrevet

Hadde tusen ganger heller hatt katt, og det kommer fra "kattehatern" (neida, jeg er bare litt redd dem + lei av at utekatter i bysområder driter ned hager og klorer opp bilpansre) meg. Hvorfor kan dere ikke få dere katt? Det er jo så mye mer selskap i dem, bare ikke la den gå å drite ned naboens hage, og ripe opp naboens bil, og pisse ned naboens inngangsparti. Eller spise alle småfuglene.

Kaniner synes jeg oftere enn 50% av tiden er usosiale og ukosne. De sitter nå mest for seg selv og tygger, sover eller hopper rundt. De er aktive, men "med seg selv" på en måte. En katt er jo mer selskap i, du kan leke med den, kose med den (med mindre du får en sånn *****-reincarnated slik som vi fikk da... :lol: ) etc. Ildre lukter jo helsikka og pisser på ting, x'en til samboeren min for 25 år siden hadde en ilder og det er enda ilderpiss omtrent føkkings etsa inn i et stereoanlegg han enda har. Føkkings nasty :lol:

Jeg hadde forøvrig en dvergkanin som jeg ikke kunne noe med da jeg var 6 år. Den var sint, freste, ukosen og fikk kreft som den døde av (livmorskreft).

Sambo kan ikke fordra katter. Som det eneste dyret. Også bor vi minst 50 % av tiden på småbruket og katter er ikke like enkle å drasse med seg.

Den ene kaninen jeg har hatt var bare snill , morsom , leken og kosete. Men den sto ikke noe særlig i bur.. Den var løs eller i en innhegning. Jeg har etterhvert innsett at det var derfor hun var såpass frisk og grei. Hun lekte forøvrig :) Nappet lekent før hun hoppet rundt og slang på øra. Sisten var en kul lek.

  • Like 1
Skrevet

Sambo kan ikke fordra katter. Som det eneste dyret. Også bor vi minst 50 % av tiden på småbruket og katter er ikke like enkle å drasse med seg.

Den ene kaninen jeg har hatt var bare snill , morsom , leken og kosete. Men den sto ikke noe særlig i bur.. Den var løs eller i en innhegning. Jeg har etterhvert innsett at det var derfor hun var såpass frisk og grei. Hun lekte forøvrig :) Nappet lekent før hun hoppet rundt og slang på øra. Sisten var en kul lek.

Jeg kunne heller ikke fordra katter, til den kom en inn døra :P

Men men :P

Hvordan er forresten katter vanskeligere å ta med seg enn et marsvin/kanin/ilder? o_O Alle er da bare å løfte opp, putte i et reisebur, sette i en bil og kjøre avgårde? :lol: Hvis man er redd den skal gå seg bort er det jo bare å lufte i bånd, det gjør familien med vår katt fordi den bor rett ved en hovedveg med biltrafikk 24/7, den er reinrasa og kosta shitloads av peng, kattestjeling har vært utbredt, det er en liten park som er naturvernsområde ikke langt unna hvor fugler hekker og summen er : katta luftes i bånd. Er dritmorsomt, egentlig, kjempesosialt og det er så morsomt å få katten til å drive med "parkour" (altså hoppe opp på og balansere på ting, klatre etc). Kan være ute i timesvis.

Skrevet

Jeg har fått det inntrykket av at dyr som har stått i standardbur og ikke fått leve som kaniner burde er grinete, sære, biter og er usosiale. Mine kaniner har ganske stor plass (står ikke i bur, vi har en veranda rundt hele huset som de løper på), og de er ordentlig herlige. To av de hadde vi som frittgående innekaniner tidligere, og de er nå akkurat som hunder. Hvis jeg går ut utgangsdøra hører jeg de kommer løpende. De spinner rundt beina mine til de har fått pelletsen sin. Jeg vil absolutt anbefale kaniner, når de er kastrert er de ekstremt herlige og enkle å holde. Ukastrerte kaniner markerer også mye, vi fant markering fra den ene jenta vi hadde i TAKET. Hun er nå kastrert hun og. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne heller ikke fordra katter, til den kom en inn døra :P

Men men :P

Hvordan er forresten katter vanskeligere å ta med seg enn et marsvin/kanin/ilder? o_O Alle er da bare å løfte opp, putte i et reisebur, sette i en bil og kjøre avgårde? :lol: Hvis man er redd den skal gå seg bort er det jo bare å lufte i bånd, det gjør familien med vår katt fordi den bor rett ved en hovedveg med biltrafikk 24/7, den er reinrasa og kosta shitloads av peng, kattestjeling har vært utbredt, det er en liten park som er naturvernsområde ikke langt unna hvor fugler hekker og summen er : katta luftes i bånd. Er dritmorsomt, egentlig, kjempesosialt og det er så morsomt å få katten til å drive med "parkour" (altså hoppe opp på og balansere på ting, klatre etc). Kan være ute i timesvis.

Han har hatt katt tidligere. Jeg har enda ikke hatt en katt som synes det er ok å reise. Langt der i fra! Kaniner er enklere fordi vi bare kan ha innhegning til de. Strengt tatt har vi allerede en stor innhegning med hus i Kongsberg som står tom. Det tidligere hønsehuset.

Skrevet

Og i tillegg kan man ta med seg noen pakker med kompostbinger fra biltema (99 kr for 4 elementer), og sette de sammen og la kaninen gå der under oppsyn, hvis man f.eks er ute selv. De tar veldig lite plass når man legger de under all bagasjen, bygger bare opp noen cm. Til kanin (og marsvin)

Skrevet

Og i tillegg kan man ta med seg noen pakker med kompostbinger fra biltema (99 kr for 4 elementer), og sette de sammen og la kaninen gå der under oppsyn, hvis man f.eks er ute selv. De tar veldig lite plass når man legger de under all bagasjen, bygger bare opp noen cm. Til kanin (og marsvin)

Jepp. Kaninen jeg hadde var en Belgisk kjempe og det var ikke en katte i nabolaget som vurderte å jakte på henne ( hun var mye større enn dem hehe) og hun sto i stor innhegning på dagtid. Hvis hun ikke løp løs. Hun bodde i bur om natta da. Typ trønderbur.

Skrevet

Kaniner synes jeg oftere enn 50% av tiden er usosiale og ukosne. De sitter nå mest for seg selv og tygger, sover eller hopper rundt. De er aktive, men "med seg selv" på en måte. En katt er jo mer selskap i, du kan leke med den, kose med den (med mindre du får en sånn *****-reincarnated slik som vi fikk da... :lol: ) etc. Ildre lukter jo helsikka og pisser på ting, x'en til samboeren min for 25 år siden hadde en ilder og det er enda ilderpiss omtrent føkkings etsa inn i et stereoanlegg han enda har. Føkkings nasty :lol:


Du har ikke hatt frittgående kanin skjønner jeg!
  • Like 1
Skrevet

Han har hatt katt tidligere. Jeg har enda ikke hatt en katt som synes det er ok å reise. Langt der i fra!

Jeg pleide å ha med katten hjem til folk på besøk fra han var liten. Da vendte han seg til å kjøre bil og syntes det var greit. Hadde med meg både hund og katt når jeg skulle noe sted :P Men om samboeren din ikke liker katter, er det vel ikke så aktuelt uansett. (Skjønner han godt jeg :whistle: )

  • Like 1
Skrevet

Du har ikke hatt frittgående kanin skjønner jeg!

Nope, men kom ikke og fortell meg at over 50% av norges kaniner er frittgående. Ergo er oddsen for å møte en ukosen og trist kanin høyere enn det motsatte. Nettopp fordi kaninen er så misforstått og "mishandlet" (i form av håndtering).

Skrevet

Men.. Burde jeg tenke litt på størrelse? Jeg ser for meg at det er fordeler med litt størrelse på kaninen mtp en fremtidig valp? Ungen er neppe noe problem, han er godt oppdratt rundt dyr og er forsiktig. Stakkaren har aldri fått lov å jage duer på torget en gang :lol:

Skrevet

Jeg har ikke fått med meg hvorfor du ikke ganske enkelt kan få deg hund med en gang? Er det så sikkert at en hund hadde blitt mer pes enn en gnager? (Jeg ville heller hatt en aldri så liten bedlis enn all verdens gnagere, og jeg liker gnagere jeg).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...