Gå til innhold
Hundesonen.no

Har han fått vannhale?


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Jeg undres på om Storm har fått vannhale...? Han var med oss ute i øsregnet i timesvis i går da vi slaktet hjort og han ble dassblaut og kald. Etterpå pakket vi bilene og kjørte hjem; en tur som tok oss fire timer. Jeg hadde selvsagt ikke håndkle med meg så han ble ikke tørket. Det var ikke i min fjerneste fantasi at han skulle kunne få vannhale - har aldri vært borti den tilstanden før...

Jeg merket ingenting da vi kom hjem og han gikk inn i huset; da gikk hele hurven til sengs (kjørt hele natten).

Nå ligger han rolig og er ikke særlig villig til å gå rundt; halen henger rett ned og han virker litt utilpass. Har ikke vondt noe sted når jeg klemmer på halen eller potene eller ryggen. Men vil helst ligge og slappe av.

Jeg tror det kan være vannhale etter det jeg har lest på nettet. Hva er deres erfaringer med denne tilstanden?

Kan han være i hundegården mens jeg er på jobb eller bør han være inne? Han har ikke vondt ser det ut for; bør han likevel få Rimadyl for hevelsens skyld?

Vi skal på utstilling i Bergen på lørdag; dersom han friskner til om noen dager så kan jeg kanskje stille likevel? Eller bør vi kutte ut?

Dere som har hatt vannhale på hundene før; er det vanlig at det kommer igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper har hatt vannhale to ganger. Begge gangene har det gått over i løpet av 2-4 dager. Hold ham relativ rolig, og varm.

Han bør nok ikke stå i hundegård. Jeg ga metacam den ene gangen (etter dyrleges anbefaling).

Har lest flere steder at når de først har fått det en gang, får de det gjerne igjen. Men er lenge siden Casper hadde det sist nå, så betyr ikke at det kommer til å skje ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva er vannhale? :huh::icon_redface:

http://www.agria.no/hund/artikkel/vannhale-pa-hund

Vannhale kan oppstå på hunder som har blitt kalde etter de har badet eller vært ute i regn over lengre tid. Det er vanligst på retrievere og spanieler.

Årsaken til tilstanden er sannsynligvis en infeksjon i nervene i haleroten. Denne oppstår når hunden blir kald på bakdelen. Det gjør veldig vondt og halen henger rett ned. Hunden ømmer kraftig dersom du tar på dens hale eller bakerste del av ryggen. Den kan også ha vansker for å sitte eller tisse dersom det er en tispe.

Vannhale forsvinner vanligvis av seg selv etter noen dager hvis du lar hunden få hvile og holder den varm og tørr. Har hunden veldig vondt kan man gi den smertestillende og betennelsesnedsettende medisin. Hør med din veterinær dersom det virker som om hunden din har smerter.

Hunder som har fått vannhale en gang vil ofte få det igjen. For å forebygge dette bør du passe på å få hunden tørr etter at den har badet eller vært ute i regn. Man kan også legge et teppe over hunden hvis den har badet når det er kaldt ute eller om den skal ligge stille i en kald bil.

Hvis tilstanden ikke gir seg på noen dager bør du kontakte din veterinær. Symptomene kan også skyldes annen type sykdom eller skader i rygg eller bakdel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm humpet rundt såvidt i går og ville hverken spise eller kose - bare ligge stille. Han syntes det var ubehagelig å måtte reise seg og når han gikk var det som ei gammal ku.

Han har ligget inne og slappet av i et døgn nå og han er back in business as usual. Jeg kan ikke se noen tegn til smerter/ubehag/unormale ting.

Så lesson learned; tørke og varme etter slike utskeielser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...