Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme-alene-trening, eller "Herregud, du går! Krise!"


Thea
 Share

Recommended Posts

Så var det dette med hjemme-alene-trening igjen, da. Vi har en eurasier, og de er jo veeeeldig knyttet til menneskene sine. Vi tenkte at "det høres da koselig ut". Så feil kan man ta! Vi trodde valpen vår på snart 5 måneder klarte å være hjemme alene en time nå, helt til vi filma og så en hund som stressa, peip, hylte, prøvde å finne ting å ødelegge og gikk rundt en hel time. Til tross for at han hadde kong med noe godt, leker, tyggeting og radio.

Dette er en hund som kan ligge og slappe av, men siden jeg reiser meg opp og går på kjøkkenet, så kommer han etter. "Hva gjør du?" sier han, 24/7. Greit nok, tasse-etter-hund kan jeg takle, men han må jo bli stressa av det selv. Han er lykkelig når jeg og samboeren sitter rolig i samme rom, da slapper han godt av. Så hjemme-alene-trening har virkelig vært en hit.

Vi har hørt at man må tåle at de piper i starten, men vi bor i blokk. Vi vil helst ikke at det skal gå ut over naboene at vi har fått hund. Vår gamle, døve nabo i andre enden av gangen som har på radioen så høyt at vi hører hvilken sang det er - så døv er han - han hørte valpen vår ule og bære seg da han var alene hjemme.

Nå har vi begynt på nytt igjen. Gå ut døra, gå inn igjen etter 2 sekunder. Jeg trodde jeg hadde klart å strekke det til massive 40 sekunder her i stad, men neste gang hylte han etter 5 sekunder. Han får noe godt når vi går (det er ikke spennende i det hele tatt, siden vi går), han får jo se at vi kommer igjen hver eneste gang og vi passer på å aldri komme igjen mens han lager lyd. Jeg trodde vi hadde en ganske intelligent hund, men hvor lang tid kan det ta å oppdage at menneskene alltid kommer igjen? :P

Hvor intensivt bør vi holde på? Før har vi gått ut og inn et par-tre ganger om dagen, uten særlig framskritt. I ettermiddag var han skikkelig sliten etter mye mental og fysisk trening, så jeg tenkte at nå skal jeg se om det går an å få han til å bli lei av å følge etter meg til døra. Neida. Uansett om han er våken, halvsover, helsover, holder på med noe eller kjeder seg - går jeg mot døra kommer han etter. Han kan være i koma, men setter jeg min fot i gangen spretter han opp.

Jeg filma et par ganger i dag. Han står kun og ser mot døra når jeg har gått. Spiser til nød en godbit hvis jeg har kastet det utover gulvet. Tyggeting som griseøre eller lammepenis bryr han seg ikke noe om. Noen ganger skraper han på døra og piper. Jeg har gått ut kanskje 7-8 ganger de siste par timene, noen ganger 30 sek, noen ganger bare rett ut og rett inn igjen. Og han blir like stressa hver gang. Peser når jeg kommer inn igjen og er limt til meg. Jeg tror ikke det hjelper å være borte lenger heller, siden han har bjeffe-hyle-ødelegge-ule-show i en hel time. Han blir stressa når vi er borte kort, og som vi så forrige uke blir han stressa når vi er borte lenge... Borte er lik stressa, egentlig.

Skal vi bare fortsette sånn og håpe han skjønner tegninga etter et par uker? Bør vi gjøre det på en annen måte? Må vi slutte å jobbe og avlyse alt vi har av planer de neste ti årene, fordi vi må være med hunden vår? Vi har god tid på alenetrening, men det er jo kjekt å kunne handle uten at han må være med. Det er begrensa hvor spennende det er å sitte i bilen utenfor Rema 1000, både for han og for oss. Og når han blir stor så må han en gang klare å være alene 6-8 timer om dagen. Vi kan ikke ha ham med på jobb eller ha ham hos familiemedlemmer hele livet hans...

Noen tips til hvordan vi kan få ham til å gi F i at vi drar? Vi har gjort alt det vanlige, føler jeg, med å sette på radio, begrense plassen han har, gi ham noe skikkelig godt, passe på at han har fått nok mental og fysisk trening. Vi har prøvd å si fra til ham at vi går og å bare gå uten å si eller gjøre noe spesielt. Jeg vil legge til at han virker ikke som en usikker hund sånn ellers, han virker trygg og tøff på nye steder, med nye folk og hunder osv. Folk sier alltid at han virker så rolig og trygg. Og det virker som han takler det aller meste, han, så lenge vi er der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går som regel bra. Jeg kan dusje med lukket dør, for eksempel. Men da ligger han rett utafor døra når jeg kommer ut igjen. Og beveger jeg meg mye bak lukket dør, f.eks. hvis jeg vasker soverommet, så piper han innimellom. Men vi har ikke dør til kjøkkenet, og det vi oftest gjør er jo å gå mellom stue og kjøkken - med eurasier-haleheng ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante slet med det samme, og der endte det opp med at hun brukte buret (som hunden) føler seg trygg i, og stengte han inne i det mens hun gikk rundt uten at han fikk være med rundt i leiligheten. Det var hele tiden OK, og etterhvert har han selv begynt å legge seg i buret når hun ikke er til stede (dusjer eller stenger en dør). Nå kan han være alene hjemme i ti minutter (med åpent bur og tilgang på stue og kjøkken), og det øker for hver gang jeg prater med henne.

Jeg tror rett og slett at dere må starte med å venne han til at du/dere ordner i leiligheten uten at han får være med før du kan begynne å gå ut av døren. Altså enda mindre museskritt. Høres det helt teit ut? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett opp kompostgrinder o.l. slik at du kan separere kjøkknet feks men fortsatt kunne se deg. La hunden feks få maten sin på stuegulvet og spise de der (eller på kjøkkenet) og du er "borte" men "tilgjengelig."

Samme når du lager mat o.l. venn den til at den ikke er i samme rom og finner roen uten å være oppå deg.

Kom tilbake før han er ferdig med å spise, ikke ta kontak og bare gå å gjør egene ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante slet med det samme, og der endte det opp med at hun brukte buret (som hunden) føler seg trygg i, og stengte han inne i det mens hun gikk rundt uten at han fikk være med rundt i leiligheten. Det var hele tiden OK, og etterhvert har han selv begynt å legge seg i buret når hun ikke er til stede (dusjer eller stenger en dør). Nå kan han være alene hjemme i ti minutter (med åpent bur og tilgang på stue og kjøkken), og det øker for hver gang jeg prater med henne.

Jeg tror rett og slett at dere må starte med å venne han til at du/dere ordner i leiligheten uten at han får være med før du kan begynne å gå ut av døren. Altså enda mindre museskritt. Høres det helt teit ut? :)

Hm, okei :) Nei, det høres ikke teit ut! Jeg har bare ikke tenkt på at han trenger inne-alene-trening også, siden vi kan gjøre ting som å dusje eller legge sammen klær på badet uten at han er med. Derfor jeg startet denne tråden, for å få andre perspektiver på saken ;) Tror ikke vi vil gjøre det med bur, for han er ikke særlig glad i bur... Han sov i bur i starten siden oppdretteren anbefalte det, men etter en stund var det tydelig at han mistrivdes i det, og vi så ikke egentlig vitsen selv heller. Så nå sover han "løs". Men vi får prøve å trene mer inne :) Hadde vært ålreit om han klarte å være på balkongen alene også, siden han nå er avhengig av å ha døra på gløtt så han ser/hører oss hvis han er ute. Det blir litt kaldt :P

Sett opp kompostgrinder o.l. slik at du kan separere kjøkknet feks men fortsatt kunne se deg. La hunden feks få maten sin på stuegulvet og spise de der (eller på kjøkkenet) og du er "borte" men "tilgjengelig."

Samme når du lager mat o.l. venn den til at den ikke er i samme rom og finner roen uten å være oppå deg.

Kom tilbake før han er ferdig med å spise, ikke ta kontak og bare gå å gjør egene ting.

Hmm, det hadde jeg ikke tenkt på at gikk an! Uff, det føles så slemt å gå fra ham i det hele tatt når han syns det er så vanskelig. Men det må jo gjøres. Det med maten vet jeg faktisk ikke om fungerer, for han spiser ikke hvis han er stressa. For eksempel hvis vi går mye rundt... Eurasiere er ofte litt sære med maten, så vi er egentlig glade han spiser i det hele tatt.

Han er ikke sååå ekstrem som jeg kanskje fremstiller ham nå - f.eks. akkurat nå ligger han borte ved soveromsdøra mens jeg sitter i sofaen. Så han ligger ikke oppå føttene mine, altså. Det er vel litt derfor jeg også trodde han var over stadiet der han trenger alenetrening inne, for i begynnelsen lå han alltid på gulvet rett ved sofaen, under der vi satt. Men etter ei uke eller to skjønte han at det går an å ligge andre steder også. Så lenge vi sitter stille kan han ligge på kjøkkenet mens vi er i stua. Flytter vi oss er det en annen sak :lol:

Men vi har kjøpt kompostgrinder for å "gjerde inn" sofaen og gi ham litt mindre plass når han er alene, så vi kan prøve å dele av kjøkkenet med dem :) Hadde vært greit å kunne lage mat uten å snuble i en hund og passe på at han ikke hopper med frambeina opp på kjøkkenbenken. Takk for råd, begge to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start inne i huset, ikke la han fotfølge dere, lær han og avskjære seg litt.

Gå tur og gjør som dere pleier også kan dere prøve og legge han alene på et annet rom og la han være der en stund mens dere er hjemme.

Mens dere driver og trener så kan kanskje det og være med i bil være en løsning. Noen hunder tåler og være alene i bilen selv om de ikke tåler og være hjemme alene.

Også trener dere gradvis også på og gå ut, og pass på at dere ikke gjør noe sak utav det. At en rase er knyttet til flokken sin betyr ikke at de ikke kan være alene, det er noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start inne i huset, ikke la han fotfølge dere, lær han og avskjære seg litt.

Gå tur og gjør som dere pleier også kan dere prøve og legge han alene på et annet rom og la han være der en stund mens dere er hjemme.

Mens dere driver og trener så kan kanskje det og være med i bil være en løsning. Noen hunder tåler og være alene i bilen selv om de ikke tåler og være hjemme alene.

Også trener dere gradvis også på og gå ut, og pass på at dere ikke gjør noe sak utav det. At en rase er knyttet til flokken sin betyr ikke at de ikke kan være alene, det er noe annet.

Alene i bil tåler han heller ikke, men vi øver litt på hundekurset - da er det meningen at hundene skal hvile i bilen i pausa. Han stresser jo bare, han legger seg ikke ned og slapper av. Han er der ca et minutt, og så tar vi ham ut før han uler. Men dette kommer veldig an på situasjonen. I går gikk vi begge ut av bilen for å hente jakker i stallen, og han er vant til at stallen = gøy, så når vi gikk og han ikke fikk komme ut hørtes det ut som han ble skoldet i bilen. Takaj lille gutten hadde det plutselig sååå vondt. :cry: Han er en skikkelig skuespiller. :getlost:

I dag har vi gått en del inn og ut av forskjellige rom, og jeg satte ham på soverommet bare et sekund eller to så han ser at han kommer ut derfra også. Vi prøvde også å gå ut (av utgangsdøra) noen sekunder igjen. Han krafsa på døra, men ikke noe hyling på ca 30 sek :D Han blir veldig stresset, da. Etter at vi hadde gått litt inn og ut, både begge to og en og en, så ble han helt sinnssyk og begynte å bite og jokke noe veldig på samboeren etter at hun kom inn igjen. Det er noe han stort sett bare gjør når han er stresset nå.

I morgen får vi sette opp kompostgrinder mellom stue og kjøkken. Men jeg gruer meg litt, for jeg ser for meg at han kommer til å klare å rive den overende eller prøve å hoppe over eller noe sånt. Vi har hvert fall begynt å øve på at han skal bli liggende på plassen sin når vi går rundt. Får se hvordan det går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt og har samme problem med min snart ni år gamle omplasserte australske terrier. Vi har brukt klikker i alene-treningen, fordi da går han i treningsmodus og "tar seg sammen" for en godbit. Vi begynte med museskritt! Bor i leilighet med mulighet for å lukke dør til kjøkken og gang. På kjøkkenet har han et fleeceteppe han sitter på når jeg lager mat ol., vi har brukt det som utgangspunkt. Bli på teppet, jeg går ut - klikk og godbit når jeg går inn igjen. Vi startet på bare rett ut og inn igjen, uten å lukke døra, til å gå ut av syne i ett sekund, til fem sekund til fem min osv. Fra januar 2012 til juni klarte han seg fint 2,5 timer (prøvde aldri lenger), men i løpet av sommeren har han vært med meg overalt igjen, og da er vi tilbake på start. Dvs, han klarer fint at jeg går ned i vaskekjelleren, men hvis han skjønner at jeg går ut for real, blir det baluba og han gjør fra seg over alt. Jeg passer på å unngå å pushe grensene hans så voldsomt, så når jeg må bort får jeg noen til å passe han. Sånn at han vet hvor han står, og ikke plutselig blir forlatt en dag. Det går stort sett fint, men jeg er spent på når jeg er ferdig med å studere til neste år..! Så vi jobber også mot et 8-timersmål.

Jeg tror løsningen ligger i å la han mestre å være alene, ikke bare "vente til han ikke bråker med å gå inn" - da har han jo allerede mistet kontrollen. Og selvsagt ikke gjøre masse ut av å komme tilbake, men klikk og godbit synes jeg er innafor. Det er en veldig bekreftende greie, som er lett for dem å forstå! Du bruker kanskje klikker allerede på kurs?

Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett, idastef! Når han begynner å pipe har det alt gått for langt. Det skal jo være anti-stress-trening. Som ikke virker akkurat nå. :cry: Uff, jeg får så vondt av ham. Han blir sååå stressa av dette. Tror vi må vente med å gå ut av leiligheta, ja. I dag øvde jeg på å lukke igjen døra til gangen, som vi har lukka igjen når han skal være alene. Så han var alene i stue og kjøkken, mens jeg var på badet bak to lukkede dører. Og han begynte å pipe, men så hørte han at jeg var der, så da slutta han. Men da jeg kom igjen logra han som om jeg hadde vært "ordentlig" borte, og stod rett ved døra jeg åpna. Etter to økter med meg på badet og han i stua i stedet for i gangen som han vanligvis er når jeg er på badet, er han så stressa at han ligger rett ved siden av meg igjen, i stedet for på plassene han vanligvis ligger. Han begynte til og med å pipe rett ved siden av meg. Og han er vanligvis ikke sånn "masebikkje" som piper uten grunn.

Bli-trening som du foreslår er nok smart! I dag har jeg øvd på at han skal bli liggende på yndlingsplassen i stua mens jeg går til kjøkkenet. Vi bruker ikke klikker, men har "bra" som belønningslyd. Håpet er at han skal finne ut at det lønner seg å bli liggende, for da kommer det plutselig godbiter. Men jeg lurer på en ting - hvis dette blir vellykket så jeg etter hvert ber ham bli og går ut døra for å gå på butikken, så har jeg jo bedt ham ligge der til jeg kommer igjen? :icon_confused: Halvtimes-bli, hvis du skjønner... :hmm:

Skal man holde treninga på et nivå der han ikke blir stressa? For i så fall kan jeg ikke reise meg opp en gang akkurat nå :| Jeg får helt vondt av å gjøre som i dag. Bare jeg blir borte bak to dører inne i leiligheta så fotfølger han meg verre enn på lenge etterpå. Det føles så håpløst. Jeg fatter ikke hvordan vi skal kunne gå fra ham noen gang :icon_cry: Og søsknene hans klarer fint å være alene. Det må jo være oss det er noe galt med. :( Du skal aldri dulle med en eurasier, har vi hørt, og jeg tror ikke de andre har styra så fælt med alenetrening, jeg tror de stort sett bare har gått. Og så har hundene etter hvert skjønt at det er ingen vits i å hyle, for menneskene kommer igjen til slutt. Men jeg har ikke lyst til å stresse ham på den måten der. Ser for meg at vi da kommer hjem til ødelagte vegger, forbanna naboer og vofs med fullutviklet separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bestemte meg for å tenke litt omvendt på det da min var valp. I stedet for å trene på å være alene, så skulle jeg lære han at jeg alltid kom tilbake.

Jeg plasserte valpen i en valpegrind på soverommet, ved siden av senga mi. Det var der han sov om natta også. Han fikk en tyggepinne. Så la jeg med på senga og leste. Når Pax var godt opptatt med tyggepinnen reiste jeg meg, uten å se på han og gikk helt normalt ut av rommet, la døra inntill, åpnet døra, gikk inn og la meg på senga og leste videre. Døra var bare såvidt lukket et halvt sekund, jeg slapp ikke engang dørhåndtaket. Jeg overså valpen totalt både når jeg gikk ut og når jeg kom tilbake. (Tok gjerne med meg bladet og leste mens jeg gikk) Dette gjorde jeg en to-tre ganger, før jeg slapp Pax ut av valpegrinda og vi gikk sammen ut av rommet. Passet på at han opptatt med tyggepinnen og rolig også når vi avsluttet. Gjennom hele treningsøkta overså jeg valpen, snakket ikke til han og så ikke på han. Overså også nar vi avsluttet og gikk ut sammen. Poenget var ikke å være alene, men at han skulle erfare at selv om døra lukket seg bak meg så kom jeg alltid tilbake, og at dette var en helt normal hverdagsgreie det ikke var noe poeng å gire seg opp av.
Hele seansen varte kanskje 10-15 minutter.

En slik kvartersøkt gjorde jeg en til to ganger for dagen en stund. Alltid når Pax var rolig og avslappet fra før. Økte veldig gradvis hvor lenge jeg ventet før jeg gikk inn igjen. Når vi var oppe i ti minutter begynte jeg også å ta i ytterdøra (uten å faktisk gå ut) før jeg gikk inn på rommet igjen, slik at lyden av døra skulle bli normalisert, og ikke bety at jeg "forsvant". Etter hvert gikk jeg helt ut og så inn og så videre.

Kanskje litt i overkant omstendelig for mange. Men jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle gjøre det, og utsatte det derfor ganske lenge. Han var vel ca 5 mnd når vi startet treningen. Han var ikke redd for å være alene (hadde ingen erfaring med det), men veldig vant til å være der jeg var. Separasjonsangst er også et ikke uvanlig problem i rasen så jeg ville safe mest mulig.

Hadde han reagert allerede når jeg reiste meg hadde jeg startet med det. Reist meg, lagt meg ned igjen og lest videre. Slik at han skulle erfare at det ikke skjedde noe bare fordi jeg reiste meg. Kanskje hatt bare slike repetisjoner de første øktene helt til han slappet av selv om jeg reiste meg.

Kankskje noen tips og idéer her? Lykke til i alle fall :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill! :) Får begynne å reise meg opp, gå mye rundt o.l. uten at det skjer noe mer. Godt å høre at Pax lærte seg å være alene selv om han var fem måneder da du begynte treninga. Jeg var redd vi hadde ødelagt alt ved å vente for lenge.

Uff, og så må jeg tilstå at vi har hilst veldig på ham når en av oss kommer hjem (mens den andre har vært hjemme). :ermm: Satt oss ned og kosa med ham rett innenfor døra. Det er så koselig med glad vofs. Så da har vi kanskje gjort det verre for ham pga det, da? Bør vi overse ham helt når vi kommer hjem?

MorBilly: Du mener DAP? Ja, vi tenkte på å kanskje prøve det... Men det virker så synd å måtte bruke noe sånt når han egentlig er så trygg og rolig. Vi kan ta ham med i store gågater med masse folk, gå tur ved motorveien eller kjøre buss for første gang uten at han blir urolig i det hele tatt. Så jeg er litt bekymra for hvordan DAP virker på en valp som vanligvis er veldig rolig av seg. Blir han roligere enn han er nå (bortsett fra når vi går fra ham) så er han jo nesten i koma :P Her en dag lå han ute på balkongen, og så var det plutselig noen i nærheten som fyrte opp masse fyrverkeri, og det har han jo aldri hørt før. Da stakk han hodet inn, så på oss, så at vi var rolige, tenkte "aha, det skal være sånn", og la seg ned igjen og sov videre i hylende fyrverkeri. DET er sånn han vanligvis er. Nesten bekymringsverdig rolig. Så hvis DAP roer ham ned enda mer kan det nesten ikke være sunt. Vet ikke hvor lenge virkningen sitter i og hvor fort det virker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, det kan hende at valpen har separasjonsangst og at dere må finne dere i at det blir sånn at den ikke kan være alene.

Men, har dere fått noen utenforstående til og se på situasjonen? Trenger ikke være en adferdsterapeut eller noe, men noen som har litt peiling på hund da, som kan si noe om hva h*n mener hunden utstråler(redsel/stress/faenskap etc) og hva dere evt gjør eller ikke gjør som kan påvirke hunden når dere trener? Når jeg ser på hvordan du skriver så kan jeg ikke annet enn og tenke at det er en mulighet for at du påvirker hunden litt med din dårlige samvittighet. Trenger ikke og være at det er tilfellet, men noe jeg ville ha sjekket opp iallefall.

Og hva mener du med stresset? Redd? eller bare jeg vil ut nå?(og er du sikker p åat dere leser han rett?) Har også hatt valp som har hylt og vrælt og satt himmel og jord i bevegelse for og komme seg ut, hun var nok ikke verdens tøffeste, men hun hadde ikke sep angst heller, hun fik pent ligge i bilen til hun var ferdig, uansett hvor lang tid det tok. Når det hadde vært stille en stund og hun hadde lagt seg, da gikk jeg tilbake til bilen og slapp henne ut. (jeg sto ikke ved bilen og ventet, jeg gikk og gjorde det jeg skulle i mens.) Men selvfølgelig om hunden har panikk og er redd(type sep.angst) så skal man ikke la dem sitte der alene med angsten sin. Poenget er vell at selv om valpen lager leven og stresser så trenger det ikke være fordi den er så himla redd og er den ikke det så ville jeg ridd ut stormen, pga hvordan du skriver om dine følelser rundt dette så tenker jeg at det er en viss mulighet for at valpen har dere rundt lillefingeren og har lært seg og bruke hyl og vræl til sin fordel istedet for og legge seg ned og kapitulere når dere går ut døren. Stresser man mye med det selv så vil det nesten garantert smitte over på valpen på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg mistenker, skjønner du, at han bare er skikkelig skuespiller og har oss rundt lillefingeren. Som akkurat nå: Samboeren satt i sofaen, jeg var på badet. Og valpen lå utafor baderomsdøra og "piiip, stakkars meeg!", sjøl om han ikke var alene en gang. :gaah: Han har aldri fått noe oppmerksomhet om han piper, og vi har aldri vært sånn "stakkars lille deg, du har det fælt".

Jeg aner jo ikke om jeg leser ham rett, så derfor har vi tenkt på å kontakte noen som kan dette her. Men sånn som jeg så det: Da vi filma ham gikk han rundt, han løp ikke. Han hoppa opp i sofaen og stjal ting han vet ikke er lov, for nå var det jo ingen der som så det, så det var gøy. Han peip og ulte og bjeffa, med varierende intensitet. Noe av det virka mer klagete stakkars meg, mens noe var veldig høyt. Han lå aldri mer enn fem - ti sekunder i strekk. Han vandra hvileløst. Men han tissa ikke på seg, ødela ikke møbler, løp rundt eller kasta seg i veggen. Han virka urolig, men ikke helt hinsides redd. Han bare klarte ikke å roe seg.

Det jeg mener med at han blir stressa er at han peser veldig, blir ekstremt kontaktsøkende, klistrer seg enda mer til meg enn vanlig etter at jeg har trent på å være to dører unna ham, legger seg mye nærmere meg enn vanlig og roer seg ikke ned og sover før han skjønner at nå har jeg tenkt å bli sittende en stund. Han begynte jo til og med å pipe selv om han lå rett ved siden av meg, som for å si at det var skikkelig synd på ham fordi jeg hadde gått fra ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele tråden, bare ditt først innlegg og skumma igjennom, men kan fortelle hva som funka for min valp. Jeg var ganske dårlig til å trene på hjemme alene fra vi fikk hun, så har hatt diverse løsninger frem til nå for noen uker siden(ho er 6 mnd nå). Hatt med på jobb, hundedagmamma og hundebarnehage. Det var jo planen at dette skulle være midlertidige løsninger til jeg fikk lært ho å være hjemme alene.

Når vi øvde på å være hjemme alene så ville jeg avgrense området hun skulle være på, så hun var på gjesterommet som er midt i leiligheten. Der fikk hun alt hun trengte og kong med leverpostei osv. Jeg så på hun med webcam fra jeg gikk ut og det var full panikk fra jeg gikk ut. Noen dager så MÅTTE hun være hjemme alene i noen timer og hun slappa ikke av i et sekund og det var helt grusomt å se på. Hun bjeffa og pep og prøvde å grave seg ut under døra og rørte verken leverpostei eller annet godt hun fikk... Vi kunne jo ikke holde på sånn, da ville hun utviklet separasjonsangst ganske kjapt. Hun starta da i hundebarnehagen.

Når jeg henta hun der så lurte de på om hun bjeffa mye når hun var hjemme osv, og det gjør hun jo ikke. Men når hun var der så bjeffa hun hele tiden og var veldig stressa. Jeg ble da ganske desperat, måtte velge mellom to onder, så jeg googla litt. Da fant jeg noe som heter iHarmoni. Har testa DAP og det hadde ingen effekt overhodet. Kjøpte en pakke iHarmoni for å teste.

Det er kapsler med pulver i(blir ikke avhengig eller dopa) som man blander i maten(mengde etter hvor stor hunden er). Det tok 2-3 dager og de i hundebarnehagen lurte på hva i all verden jeg hadde gjort med hun. Hun var mye roligere og bjeffa ikke noe særlig lenger og klarte å slappe av. Det kunne jo hende at var pga at hun hadde vendt seg til å være der, så jeg visste jo ikke om det var pga iHarmoni eller noe annet.

Noen dager senere så var de i hundebarnehagen forsinka, og jeg måtte på jobb så måtte bare dra hjem igjen. Testa også da å la hun være løs i stua, kjøkkenet og gangen. Og så på ho på webcam selvfølgelig. Og det gikk over all forventning. Var selvfølgelig ikke 100%, men ikke stressa på samme måte som før.

Nå etter 2-3 uker så er hun hjemme alene mens vi er på jobb. Fra 8-halv 9 til klokka 15. Jeg drar hjem i lunsjen og lufter hun(jobber 3 min unna der vi bor). Hun har senga si ved døra og hun har tilgang på sofan. Og jeg har på tven slik at hun skal ha noe lyd rundt seg. Når jeg går tar jeg frem noe godis som jeg legger rundt(hun kan virkelig ikke vente til jeg kommer meg ut døra :D ) og hun løper rundt og leter etter godisen i det jeg lukker døra. Når hun har spist opp alt så piper hun litt(5-10 min) før hun legger seg i sofan eller i senga si, og sover til jeg kommer hjem i lunsjen og lufter.

iHarmoni funker nok ikke på alle, men er verdt å prøve når man har prøvd alt og begynner å bli desperat. Og det skal selvfølgelig brukes i forbindelse med trening. Så anbefaler deg å prøve det. For min hund spiller det også stor rolle om hun har kontroll på utgangsdøra. Slik at hun kan følge med på den.

Håper det ordner seg raskt for dere og at du orker å lese igjennom alt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MorBilly: Du mener DAP? Ja, vi tenkte på å kanskje prøve det... Men det virker så synd å måtte bruke noe sånt når han egentlig er så trygg og rolig. Vi kan ta ham med i store gågater med masse folk, gå tur ved motorveien eller kjøre buss for første gang uten at han blir urolig i det hele tatt. Så jeg er litt bekymra for hvordan DAP virker på en valp som vanligvis er veldig rolig av seg. Blir han roligere enn han er nå (bortsett fra når vi går fra ham) så er han jo nesten i koma :P Her en dag lå han ute på balkongen, og så var det plutselig noen i nærheten som fyrte opp masse fyrverkeri, og det har han jo aldri hørt før. Da stakk han hodet inn, så på oss, så at vi var rolige, tenkte "aha, det skal være sånn", og la seg ned igjen og sov videre i hylende fyrverkeri. DET er sånn han vanligvis er. Nesten bekymringsverdig rolig. Så hvis DAP roer ham ned enda mer kan det nesten ikke være sunt. Vet ikke hvor lenge virkningen sitter i og hvor fort det virker?

Jeg brukte det i perioden vi trente på å klippe klør, for hunden flippet over bare klosaksa kom frem fra skuffen. Når han fikk roen over seg og klarte å gjennomføre noen klipp uten at verden gikk av hengslene av den grunn gikk det mye bedre.

Dyrlegen anbefalte det, og jeg ser ingen grunn til å la hunden gjennomgå masse stress når man ikke MÅ. Hunden blir jo ikke dopet ned og det er helt ufarlig, så jeg ville prøvd det. Eller Iharmoni som en annen foreslo. Virkningen varer så lenge som du har halsbåndet på eller dap'en kloblet i stikkontakten.

Jeg ville snakket med en dyrlege om det, sånn at du får det forklart litt bedre enn det jeg klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere :) Virkelig godt å lese at det kan ordne seg for hysteriske hunder. Høres helt utrolig ut at en hund kan gå fra å stresse hele dagen til å ligge og sove :shocked::) Må hun gå på iHarmoni fast eller klarer hun å roe seg uten det nå?

Nå har vi satt opp kompostgrinder, og vi har begynt å trene på at han ikke skal være med på alt hele tida. Hittil går det over all forventning :) Han sutrer litt, sånn stakkars meg som ikke får være med, og så roer han seg. Blir spennende å se om det fortsetter sånn de neste dagene. Ellers får vi teste DAP eller iHarmoni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han noe å tygge på når han er alene? F. eks en frossen Kong med leverpostei, et griseøre eller noe annet snacks.

Ja, men han bryr seg ikke noe om det når vi går. Det kan være kong med leverpostei eller V&H, lammepenis som vanligvis er kjempestas, griseøse, hva som helst. Det at vi går er mye viktigere enn snacks. Da virker faktisk godbiter strødd utover gulvet bedre, da tar han en innimellom all stirringa på døra. Men jeg skal kjøpe ny ladning med snacks nå, for å se om jeg finner flere favoritter som kanskje kan være spennende nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv det samme bare med begrenset plass (valpegrind, et rom/avgrenset område) og film og se hva som skjer da. Gå gjerne en tur først så han er litt sliten og ikke har masse overskudd i tillegg.

Ja, skal gjøre det neste gang vi går fra ham. Gå en tur og avslutte med et godbitsøk eller noe som roer ham ned. Vi får trene inne en stund først, så han klarer å roe seg i andre rom enn oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere :) Virkelig godt å lese at det kan ordne seg for hysteriske hunder. Høres helt utrolig ut at en hund kan gå fra å stresse hele dagen til å ligge og sove :shocked::) Må hun gå på iHarmoni fast eller klarer hun å roe seg uten det nå?

Nå har vi satt opp kompostgrinder, og vi har begynt å trene på at han ikke skal være med på alt hele tida. Hittil går det over all forventning :) Han sutrer litt, sånn stakkars meg som ikke får være med, og så roer han seg. Blir spennende å se om det fortsetter sånn de neste dagene. Ellers får vi teste DAP eller iHarmoni.

Det er nok lurt å starte med å venne han til å være igjen i et annet rom ja. Flott at det går bra :) Vi har også god erfaring med iHarmoni, om ikke så radikalt som en over her beskrev. Varierer sikkert fra hund til hudn hvor raskt og effektivt det er.

Ja, men han bryr seg ikke noe om det når vi går. Det kan være kong med leverpostei eller V&H, lammepenis som vanligvis er kjempestas, griseøse, hva som helst. Det at vi går er mye viktigere enn snacks. Da virker faktisk godbiter strødd utover gulvet bedre, da tar han en innimellom all stirringa på døra. Men jeg skal kjøpe ny ladning med snacks nå, for å se om jeg finner flere favoritter som kanskje kan være spennende nok.

Ok. Nei hvis han ikke bryr seg om det så er det jo ingen vits. Kanskje de blir mer aktuelt etter hvert når han blir mer vant til å ikke være med dere hele tiden.

Ja, skal gjøre det neste gang vi går fra ham. Gå en tur og avslutte med et godbitsøk eller noe som roer ham ned. Vi får trene inne en stund først, så han klarer å roe seg i andre rom enn oss. :)

Høres ut som en god plan. Lykke til :)

Tips: Bruk Mulitisitat/Multiquote- knappen så får du samlet alle sitatene i ett innlegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok lurt å starte med å venne han til å være igjen i et annet rom ja. Flott at det går bra :) Vi har også god erfaring med iHarmoni, om ikke så radikalt som en over her beskrev. Varierer sikkert fra hund til hudn hvor raskt og effektivt det er.

Ok. Nei hvis han ikke bryr seg om det så er det jo ingen vits. Kanskje de blir mer aktuelt etter hvert når han blir mer vant til å ikke være med dere hele tiden.

Høres ut som en god plan. Lykke til :)

Tips: Bruk Mulitisitat/Multiquote- knappen så får du samlet alle sitatene i ett innlegg :)

Ja, ups, beklager, jeg kan egentlig multisitere :) Jeg bare så ikke før etter jeg hadde svart at det var mer å svare på... Og så mer å svare på... Sånn går det når man multitasker, hehe :)

Det har gått overraskende bra å bruke kompostgrinder! Kanskje det ikke er helt håpløst det her likevel. Hadde et setback da jeg tenkte at dette går så bra at jeg kan sikkert kaste søpla på gangen... Men ellers har han vært veldig rolig. Han la seg til og med ned selv om jeg var ute av syne på kjøkkenet og han var i stua :shocked: Syns han virker roligere på det der at han alltid skal følge etter også. Så kanskje han faktisk begynner å skjønne at det går an å drive med egne ting :D

Ja, jeg håper at han bryr seg mer om tyggeting etter hvert. Han gnagde hvert fall litt på et bein i stua mens jeg var på kjøkkenet, og det var veldig godt å se at han klarte å fokusere på noe annet enn meg. Jeg og samboeren driver og tuller med at "neste hund skal være en som driter i eierne sine!" :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville søkt hjelp hos en atferdskonsulent så fort som mulig. Det høres ut som du har lite erfaring med dette og at du lar valpen bli stresset gang på gang. Det hjelper ikke at valpen ikke hyler, hvis den fremdeles er megastressa. Da er det bare tilfeldig at det ikke kommer lyd. Det er mye lettere å løse på ett tidlig stadie enn etter utallige erfaringer der hunden er stresset når dere går ut. Men det er uansett fint at du har prøvd ut ulike løsninger og sett hvordan valpen reagerer :) Da er det lettere å få tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...