Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming..


Recommended Posts

Skrevet

Ja, Ludvig er herlig han. Men pirayaen i han er tilstede 90 % av tiden han er våken, kun avbrutt av matpauser og turer ute (som ofte ender i at han biter på båndet, skoene mine eller lignende).. I skrivende øyeblikk er sokken min offeret: AU! :no:

Hvordan ordner jeg dette? Blir gal.. :frantics:

Ting vi har prøvd/prøver når denne pirayaadferden inntreffer;

  1. Avledning med leke/tyggebein (virker vel sånn 1/5 tilfeller, men som oftest kun 5 sek. av gangen)
  2. Sier bestemt Ludvig mens jeg gir han pekefingeren (sånn "nei nei gutt"-typeish)
  3. Knipser (meget effektivt til tider, men da gjerne i 5-10 sek.)
  4. Hopper opp i sengen, for her rekker jo ikke han opp, hihi :innocent:

Anyone? :icon_confused:

Skrevet

Hver gang Scarlett bet meg så sa jeg AUU! i en lys stemme, og snudde meg/stoppet leken. Avledet også mye med tyggepinner. Det var nok en god del biting i begynnelsen, og valpetenner er skarpe! Nå er hun 4 måneder og biter heldigvis ikke noe mer :)

Skrevet

Hver gang Scarlett bet meg så sa jeg AUU! i en lys stemme, og snudde meg/stoppet leken. Avledet også mye med tyggepinner. Det var nok en god del biting i begynnelsen, og valpetenner er skarpe! Nå er hun 4 måneder og biter heldigvis ikke noe mer :)

Vi sier alle auu og stopper leken, men han gir seg ikke.. Kjøpte sånne bittesmå tyggebein og de hjelper heldigvis en del :ahappy:

Skrevet

Jeg hyler et tynt "auuu" og blir passive, evt gir han en tyggeleke. Biter han en gang til reiser jeg med opp og forlater rommet. Vi kjefter ikke og gjør ikke noe annet enn å hyle/skrike kort og avslutte det vi driver med.

Valpetenner er noe herk, det blir bedre når dem er ute :ahappy:

Skrevet

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

  • Like 7
Skrevet

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Hopping opp i sengen er vel ingen metode, men ser tanken :innocent:

Da prøver jeg/vi ignorering et par uker og håper det virker :D

Skrevet

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Dette har funket best her også :) Min hadde noen biteepisoder hvor ingenting hjalp føltes det ut som, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Så begynte jeg å ignorere henne, ta armene i kors og ikke ville være med henne når hun var slik. Det har funket utrolig bra! :D Nå har jeg faktisk en snill valp igjen!

  • Like 1
Skrevet

Timeout? Putt valpen et sted (valpegrind, eget rom, bak en grind, whatever) den ikke får tak i dere til han har roet seg litt ned.

Enig - vise tydelig uten å være sint eller sur at dersom valpen ikke slutter å bite når jeg sier ifra så får den være på andre siden av grinden enn meg..

(Det samme gjør jeg med sånne overtrøtte, hyperaktive, "løpe til jeg stuper"-valper - ut av rommet og ignorer det de holder på med en liten stund. Når den har roet seg ned åpner jeg grinden og den får være med i "fellesskapet" igjen (sammen med meg og de andre hundene).

Fungert helt utmerket på mine i alle fall.

Susanne

Skrevet

Og du - det går over. Er ikke sikkert du behøver å gjøre så mye ut av det. Timeout er fint for valper uansett. Men de slutter jo som regel å bite etterhvert uansett. Det er litt sånn det er å ha liten valp - de gjør mye rart som man blir fortvilet over der og da. Men så bare går det over. Jeg brukte ingen spesifikk metode med noen av mine, men det kom til et tidspunkt for begge to der de bare sluttet å bite.

Husker f.eks. jeg var så fortvilet fordi Leja ikke ville gå tur i starten. Uten noen spesiell trening er hun jo en skikkelig turbikkje nå! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

På Ozu hjalp det at jeg kom med et hvin - omtrent som en søskenvalp ville gjort når bror bet for hardt. Da slapp han alltid taket og så forundret på meg, og jeg roste umiddelbart. Jeg oppmuntret heller aldri til biting ved å leke med ham med hendene mine. Jeg kan gjøre det nå som han er voksen(-ish), men gjorde det aldri når han var valp.

Nå var han allerede fire måneder når vi fikk ham da, så mulig den verste pirayaperioden var over.

Skrevet

Jeg har gjort som valpemoren, jeg. Når valpen biter henne i øret, og hun begynner å bli grundig lei. En liten knurring, og hvis valpen ikke holder opp - et raskt glefs over snute eller øre. Valpen holder opp øyeblikkelig, og prøver seg ikke igjen.

Jeg er nok litt mer human enn valpemoren, for knurringen er byttet ut med et bestemt "Nei", og glefsingen ned et lynraskt lite knip i øret eller nakken.

Om valpen er redd meg etter dette? Overhode ikke. Hun er hoppende glad og fullstendig vill etter meg. Skulle hun forsøke seg igjen, holder det med et nei. Dette har fungert 100 prosent på mine hunder. Jeg har akkurat en ny valp i huset nå, og har nok en gang sett hvor effektivt dette er. Problemet er allerede løst med min tre måneder gamle valp. I tillegg har jeg fått en nei-kommando som fungerer, og trenger aldri noe annen form for korrigering

Jeg vet dette ansees som fyfy i enkelte miljøer, men det blåser jeg i. Dette er naturens egen metode, og de som tviler kan ta seg noen timer ved valpekassa, eller i valpegården. Treningen med hunden ellers er basert nesten utelukkende på ros, belønning, lek og moro - tillit er nøkkelordet, og den er helt upåklagelig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...