Gå til innhold
Hundesonen.no

Å pensjonere en hund


Nirm
 Share

Recommended Posts

Putter denne her, siden den kan passe inn i flere sporter, og at ikke alle sitter og følger med i AN hele tiden.

Men. Vi kommer alle til et punkt i hundens karriere, der den enten skal bli pensjonist eller "uføretrygdet". Med noen hunder er det lett å sette en stopper for en karriere, andre er litt mer diffuse. Og jeg har ikke lyst til å være den som folk snakker om bak ryggen min fordi jeg presser hundene mine for langt for å oppnå personlige mål.

Vida er 9.5 år. Hun har ikke konkurrert på 1.5 år pga et skadet kne som sikkert flere husker fra i fjor. Hun er en hund som har høy arbeidsmoral og viser ikke at hun har vondt eller er skadet spesielt mye. Hun kommer til å gå felt og spor så lenge jeg ber henne om det, og så lenge hun klarer å få med seg kroppen sin.

Helsemessig har Vida en rygg som får låsnnger om hun ikke knekkes opp jamnlig. Dette er en ting som overhode ikke legges merke til i det daglige, eller under trening, annet enn at jeg ikke har samme krav til henne i krypen som hun hadde før, og at jeg trener ekstremt lite hopp.

Fysisk sett så henger hun med på alt av turer, enten vi løper eller går. Hun er smidig, rask, ingen problemer med å ta seg fram i terrenget. Men hun har mistet muskelmasse i bakparten nå, så hun skal starte å trene styrke nå framover.

Det jeg starter å tenke på da, er at med mindre muskler i beina, så er det også større sjanser for at kneet blir utsatt igjen, samt at hun kanskje da vil belaste ryggen sin mer enn nødvendig under enkelte øvelser.

Å bli pensjonist i mitt hus, er ikke å bli "gjemt og glemt" overhode. Hun kommer til å få turer, treninger og aktivitet som før, bare at jeg ikke har noe konkurransemål med henne, og kommer til å kjøre eksempel bare enkle LP øvelser som ikke tar på kroppen hennes. Hun bryr seg ikke om hun ikke får konkurrere, bare hun får være aktiv som betyr noe for henne. :)

Så hun er en hund som fungerer utmerket i det hverdagslige. Men jeg tenker også på at hun ikke akkurat er noen ungdom noe mer, og er vel egentlig "godt brukt". Siden hun viser smerter så ekstremt dårlig som hun gjør, så er det jeg som må si at hun skal bli pensjonist, og ikke vente til at jeg ser at ting blir for tungt for henne.

Så. Noen tanker? Er det kanskje på tide å la henne bli pensjonist, og satse fult på Noomi? At man gir seg mens "leken er god"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en litt yngre hund enn det du har, Nirm, men jeg har jo tenkt på det samme selv, av litt mer egoistiske grunner. Nå som Nora ligger såpass høyt i stress, så er alt så mye "mer" med henne, også redsler/reaksjoner, og med tanke på hvor miljøberørt hun er, så er bare tanken på å konkurrere med henne nedslående, så hun er "pensjonert". Det vil i praksis bety lite for henne, hun vil fortsatt bli trent, men jeg kommer ikke til å trene henne mot konkurranse. Men vi trener ikke så mye i utgangspunktet nå, så kanskje det faktisk blir mer trening på henne den dagen jeg har en hund jeg vil konkurrere med igjen?

Men dette blir babling. Ja, jeg syns det er helt greit å gi seg mens leken er god. At man pensjonerer en hund betyr ikke at man glemmer den, det betyr bare at man tilpasser aktivitetene, skrur ned forventningene, minsker presset - kall det hva du vil. Det er litt synd egentlig at man føler at "pensjonert" betyr "stuet bort og glemt", man skal kose seg med pensjonisten sin. De trenger ikke å måtte konkurrere til de stuper bare fordi at de skal bli husket, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi dere mens leken er god er min mening. Hunden din vil jo slett ikke bli glemt og gjemt; bare tone ned aktivitetsnivået.

Det samme har jeg gjort med Amigo; han er 8 1/2 år og han har en dårlig rygg som tåler lite før han får smerter. Så jeg tenker meg om før jeg drar ham med på turer og ettersøksjobben skal så fort som mulig overføres til Storm (mangler bare èn siste prøve på ham så er han klar).

Jeg vil heller ha en glad og lykkelig pensjonist enn en som slites ut og blir gretten og lei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt der at om du begynner tenke på at den fysiske belastningen KAN bli for mye for hunden, det KAN være det er urettferdig pga fysisk skavanke o.l. da er den gjerne klar for å ikke konkurrer lengre. :)

Jeg har valgt å ta ett år før heller enn ett år for sent med Blaze.

Legger også opp dagene slik at hun får en god treningsøkt fysisk selv om jeg trener med Talli. For i den alderen så føler jeg at den fysiske trimmen er mye viktigere enn at hun skal få 15-20 min trening på en bane og løpe rundt med en ball. Da tar jeg heller 15-20 min svømming med henne etter en ball feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat den tanken jeg har i hodet også. At det er bedre for tidlig enn for seint. Og at det er bedre å ta henne ut nå, som jeg vet at hun er frisk og fin. Konkurranser er tross alt for oss når alt kommer til stykket...

Eksempel i går på tur skled hun, og landa med hele høyre side i fjellet. Ikke en lyd kom fra henne. Eneste hun ville var at jeg skulle holde halsbåndet akkurat forbi det stedet, og så var det full rulle videre. Men hun slo seg skikkelig, og er ordentlig øm i låret i dag. Samme var det med kneet. Hun hadde ikke sagt et pip før korsbåndet hadde røket garantert, og man halter tross alt ikke før beinet har falt av...

Grunnen til at jeg stiller spørsmålet, er jo fordi jeg har tenkt tanken en stund. Men det er greit å lufte litt åpent til folk som kan se litt forbi "men hun er jo så frisk og rask og fin form". Ja, hun er fin form, men har sine ting jeg må ha i bakhodet... Uten den behandlingen hun får, så hadde hun ikke vært frisk og rask tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri kommet dit at jeg har hatt konkurransehund å pensjonere i "pensjonsalder", men jeg tenker jo som dere, at det er bedre å gi seg - spesielt hunder som ikke viser smerte. Hunden merker jo negativ forskjell på om dere trener til konkurranse eller om dere kosetrener og fokuserer på det hunden syns er artig og som fungerer for kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten sammenligning forøvrig, så har jeg jo også pensjonert Aiko i en alder av 3-4 år. Jeg fokuserer kun på den fysiske treninga av henne så jeg får beholde henne så lenge som mulig, og har innsett at det jeg har ansett for å være irriterende gøyalfaenskap fra henne, vel så mye er avledninger for å slippe å drive med noe hun synes er anstrengende.

Det hører med til historien at jeg har vurdert å avlive bikkja hver eneste vår siden hun var 9 mnd gammel, og at hun har blitt trent gjennomgående mye lydighet med fra ung alder. Denne våren er første gang hun har vært seg sjøl uten å surne eller svinne hen, og jeg har knapt gjort annet enn å gå tur og legge et spor eller tre det siste halvannet året. Om det har noen sammenheng kan jeg ikke si, men det føles riktig å bare la henne kose seg, tulle og være glad uten å jobbe mot et mål hun ikke har noe interesse av å oppnå likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis ikke vært i situasjonen (og ser med angst på fortiden for Odin som tippet 7 i år), men er jo enige med de fleste her.

Forøvrig kjenner jeg mange som har rally som "pensjonistsport". Hopp over ett hinder (40 cm for hunder over 50 cm i manke) i klasse 2, 2 hinder i klasse 3, men lite som ellers tar på gamle kropper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Choco ble pensjonist i en alder av bare 6 år fordi jeg oppdaget at vegringen for å sykle, trekke og noe uforstålig oppførsel under konkurranse slett ikke bare var primadonna nykker og "uflaks" men skjevt bekken og masse låsninger over hele bikkja. (feilbelastning fra gammel skade) som vi fikk fikset på, men som kommer igjen om hun blir kjørt hardt. Så nå er lydigheten og bruksen lagt på hylla, men hun fortsetter å være med på turer/treninger + litt spor. Vi hadde planer om å forsøke oss i Rally lydighet for å ha noe å trene mot, men det blir utsatt til neste år :P

Tror ikke hundene helt bryr seg om de er pensjonister eller ikke så lenge de får være med og gjøre ett eller annet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er pensjonert nå. Det eneste et betyr for oss, er at vi ikke har forventninger til noe som helst, annet enn å ha det gøy og kose oss. Vi går fortsatt på ett og annet kurs her og der, for selv om helsa ikke er som den engangvar, så er nøtta det. Gamle grisen storkoser seg fortsatt når han får jobbe, vi tar bare ting i hans tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat den tanken jeg har i hodet også. At det er bedre for tidlig enn for seint. Og at det er bedre å ta henne ut nå, som jeg vet at hun er frisk og fin. Konkurranser er tross alt for oss når alt kommer til stykket...

Eksempel i går på tur skled hun, og landa med hele høyre side i fjellet. Ikke en lyd kom fra henne. Eneste hun ville var at jeg skulle holde halsbåndet akkurat forbi det stedet, og så var det full rulle videre. Men hun slo seg skikkelig, og er ordentlig øm i låret i dag. Samme var det med kneet. Hun hadde ikke sagt et pip før korsbåndet hadde røket garantert, og man halter tross alt ikke før beinet har falt av...

Grunnen til at jeg stiller spørsmålet, er jo fordi jeg har tenkt tanken en stund. Men det er greit å lufte litt åpent til folk som kan se litt forbi "men hun er jo så frisk og rask og fin form". Ja, hun er fin form, men har sine ting jeg må ha i bakhodet... Uten den behandlingen hun får, så hadde hun ikke vært frisk og rask tross alt.

Det er de små tingene. Blaze var det hørselen, så jeg følte det var urettferdig å konkurrere, også hadde jeg jo "valp" veldig klar for å overta den dronning plassen :P

Men jeg ser nå at jeg på en måte var "heldig" som har en hund som mistet hørselen så tidlig. Nå er hun jevn gammel med Vida og jeg ser at hun har mindre muskler (selv om ingen andre gjør det). Hun har dårligere balanse og den som aldri ble vippet av pinnen av andre hunder kan nå tryne, hun kan bomme på hopping pga ræva er for tung osv (og ja hun er sjekket og funnet sprek for alder, men de blir faktisk gammel med normale slitasjer).

Og ja, ingen skjønner at Blaze ble "tatt ut av tjeneste" heller, men hva gjør det :)

Tror vi begge har sett og opplevd i miljøet folk som holder på for lenge både to og fire ganger, og det er ikke pent egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er rettferdig å pensjonere en hund som ikke orker/kan konkurranser lengere. Bare vær aktiv og gi de et godt liv så er det viktigst. Zebra ble jo pensjonert som toåring, og det var vansklig. Men uten tvil det beste for ho.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare turhund, så jeg vet ikke om dette blir så relevant. Men jeg tenker som de andre, at det er bedre for tidlig enn for seint.

Jeg har faktisk pensjonert Mona fra enkelte aktiviteter, selv om hun bare er 6 på papiret (dog mistenker jeg at hun er eldre, omplasseringsstedet måtte få veterinær til å anslå alder før hun kom til meg for litt over 3 år siden). Hun viser ingen tegn til smerter, men jeg har merket at hun er mindre entusiastisk over fysisk aktivitet enn hun var før. Så vi har sluttet med kløv, begrenser lengden på skiturene litt, og i det siste har jeg også pensjonert henne fra joggeturer. Kanskje strengt tatt ikke nødvendig, men jeg synes hun er mer entusiastisk på tur nå - og jeg vil heller ha noen roligere turer som vi begge har glede av, enn treningsturer som kanskje er for mye for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt riktig å pensjonere hunden nå. Du sier jo selv at hun ikke blir glemt, så for henne blir det vel ikke de veldig store forskjellene :)

Jeg har selv en 10- åring og en 1- åring og eldste har problemer med stive ledd, vond rygg osv, men veldig sprek!

Derfor jobber jeg mye med rolig og riktig trening av eldste og har ingen andre mål enn at vi skal kose oss og ha det gøy. Så har heller den yngste tatt over den litt hardere treningen.

Men ja, som sagt synes jeg det er veldig greit å pensjonere dem før det plutselig skjer noe og hunden er skikkelig dårlig. Ett liv som pensjonist er nok ikke vondt det heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veldig god trener sa til meg en gang at : Dyra vet ikke forskjell på trening og konkurranse, de har ikke ambisjoner.

Det syns jeg er treffende sagt og veldig klokt.

Det kan jeg skrive under på mange ganger og også noe jeg etterlever med min(e) hund(er) :)

Mine salukier merket ikke en dritt om de "bare" løp opp banen til en konkurranse eller om de faktisk var med i den. Forskjellen var at de løp gjerne bare en omgang, de var tross alt pensjonister og skulle ikke drives "rovdrift" på. Likheten var at de hadde det like moro selv om det ikke hang et cert i deres fille ;) Eller Robin, som aldri fikset å ha en makker på banen, han var überlykkelig å få løpe alene han, og da fikk han det, i trening :) I LC får man ikke konkurrere lengre enn ut det året hunden fyller 8 år, men mine "gamle" damer holdt koken til de var 10 og 11, men da kun for gøy, og evt støtte for yngre hunder som skulle ta lisens.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er konkurranser kun for oss... Vida bryr seg nok nada om hun starter eller ikke, bare hun får gjøre sine ting.

Nå skal det sies at Vida ikke har smerter eller store plager eller hindringer i hverdagen. Hun har heller ikke fått noen signal fra kiropraktor eller fysioterapaut at hun ikke bør starte noe mer. Så hun er under oppfølging hele veien, for at det ikke skal bli noen problemer. Hun er fysisk i stand til å gå 2.5 mil på tur, trene og gjøre akkurat like mye som før, og er like entusiastisk som før. Det er litt "føre var" tenking fra min side, siden hun er en hund som ikke viser smerter og jeg ikke alltid kan se at nå er ting alt for mye for henne...

Men det er som Jeanette sier. Vi har sett flere hunder bli holdt alt, alt for lenge i konkurranse, og det er bedre ett år for tidlig enn for seint. Jeg har ikke så høye ambisjoner selv at det skal gå utover hunden min. Jeg har dessuten noen "pensjonistplaner" i bakhodet, så hun blir hverken lagt på hylla, eller stagnert i sportrening. :P Da får hun evt drive med akkurat det hun liker aller best uansett. Rally LP er nok ikke noe noen av oss har lyst til å holde på med...

Jeg har jo Noomi å satse på uansett. Hun er ung, lovende og vilter. Og en hund med større potensiale.

Jeg har vel egentlig bestemt meg. Det er vel bare å få lufte litt tanker, siden jeg fikk høre så mye ang Nirm da han ble pensjonert (for tidlig i følge mange, siden ingen så at det tok på ryggen hans å gå et fult program...). Om noen hadde sagt til meg at jeg måtte velge mellom tur og trening/konkurranse med henne, så hadde jo svaret vært lett. Det er hverdagen vi tross alt har hundene i, og jeg ville ikke vært foruten turene våre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både barndommen og "vil ikke" HAR kommet inn i vokabularet hennes. Om fredagen måtte jeg løpe etter henne på tur, for hun skulle nemlig bade, og hadde ikke planer om å komme da jeg sa hun ikke fikk skli ned en bratt skråning laaaaangt ned til vannet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både barndommen og "vil ikke" HAR kommet inn i vokabularet hennes. Om fredagen måtte jeg løpe etter henne på tur, for hun skulle nemlig bade, og hadde ikke planer om å komme da jeg sa hun ikke fikk skli ned en bratt skråning laaaaangt ned til vannet. :lol:

:lol:

Var du også her? :o

1157651_10153182645570072_698738827_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har alltid blitt brukt til lange turer, det er det jeg liker best.

I vår da hun ble 11år så merket jeg samtidig at det ikke var samme sprut i henne på langturene våre, så vi har nå kuttet ned til litt kortere turer og da kom spruten tilbake.

Hun har vært svært lite syk og har ingen anmerkninger på den store blod prøven som vi akkurat har tatt...men hun har beina sine.

I utgangspunktet så har hun middels h/d med forkalkninger i høyre hofte og forkalkninger i venstre kne.

Disse feilene gjør at hun låser seg fort i krysset og hun har sin egen "chickawalk" som vi kaller det.

Hun går til kiropraktor en gang i mnd og jeg masserer hun ofte, samtidig så gjør vi mye fysioterapi både inne og på turer.

Hun kan ikke lenger være med på lange turer og ting med mye action uten at hun blir stiv, så man kan vel kalle at hun er pensjonert.

Vi har begynt å trene litt freestyle og det syntes hun er kjempe gøy, hun spørr stadig på tur om vi kan trene litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en ES på snart 11 år. Ble pensjonist i fjor;) Bare koser oss om dagene og har turer i hans tempo og løpe turer der han styrer alt selv.Tar stand på småfugl, måker o.l Han er en hund med sammensatt problematikk, litt artrose, en kreft type som er veldig sen, IBD og lett allergi. Går for tiden ikke på medisinering da han ikke trenger det, men får glycoflex for leddene. Dette fungere for han, da han er i god form og godt humør ;) ingen tegn til smerte og ubehag, annet enn at han er litt løs i bakparten, snublefot. Veldig barnslig og leken, og "ørene" fungere kun når han har tenkt det sånn.. hehe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en vorsteh tispe på 14,5. Hun var med på apportprøver til hun var elleve. Som tiåring fikk hun 10X3 og vant Elite konkurransen som var. Kjempe gøy :) Hun fikk være med så lenge vi så hun koste seg, og hun var frisk nok. Gikk på jaktprøver til hun var 10-11 og fikk vk premier. Her gikk hun også så lenge vi så hun ville, og vi så at hun gjorde det hun kunne. når hun begynte å bare lunke rundt, så ble hun pensjonert. Nå er hun blitt en del stivere i bein, med alderen, men ikke slik hun plages. Eneste vi merker med henne er at hun ikke hører lengre og at hun driter inne, egentlig bare der hun føler for. Som er sofaer, gulvet i bilen, trappen osv. Man må nesten bare ta det med et smil så lenge hun ikke har vondt noe sted! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...