Gå til innhold
Hundesonen.no

Pearl's Legacy's Be On Or Be Gone (whippet)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Pearl's Legacy's Be On Or Be Gone er en whippetgutt født 21.07.2013. Han er etter Emprezy Significant Pearl og Skyborne Crossing The Atlantic, og av oppdrettet til Alzenas her inne. Jeg har ikke peiling på hverken whippeter eller hunder generelt, men kan selvfølgelig si allerede nå at dette er verdens flotteste :thumbsup:

Meesha er min første hund, og kommer til å gå gjennom en million "prøv-og-feil" i tiden fremover. Heldigvis virker han som en særdeles ålreit fyr, som tar det meste med stor ro og er litt sånn "okey, nå gjør vi dette". Meesha skal bo sammen med meg og min samboer i Bergen, og hovedsaklig være kosehund, turhund og familiepotet. Sannsynligvis prøver vi oss på utstilling en gang i fremtiden, og kanskje agility. Og kanskje noe annet. Tiden vil vise :)

Jeg er i alle fall stormforelsket i lille, nydelige klumpen min :wub:

Dersom dere vil kan dere følge oss på bloggen min HER :)

post-12379-0-54373600-1379272012_thumb.j

post-12379-0-02362800-1379272021_thumb.j

post-12379-0-24539700-1379272034_thumb.j

post-12379-0-71263000-1379272043_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet dere, jeg må bare få si, at lille hormonlusen meesha bare er helt utrolig fantastisk! Her kom jeg kjørende igår, å bare tok han med meg. Jeg og datterbarnet som han forøvrig aldri har møtt. O

Fine Meesha

Så glad for at du/dere er fornøyde, Meesha er så fin! Gleder meg til å møte på ham igjen snart Jeg husker han fortsatt slik, og skjønner ikke hvor tida blei av.. HELLLÅÅÅÅ

Posted Images

Laksevåg :) Jeg har også en valp nå :) Hvor holder du til da?

Nesttun :) Skal vi avtale en lekedate om noen uker?

Ooooo, lillegull jo! Ble så fryktelig tomt uten ham her, han dulta alltid etter å satt seg ned på rumpa mens han så på meg med det mest søteste blikket han hadde. For en herlig og trygg gutt :wub:

Det kan jeg forstå! Når han er våken henger han i beina våre, og jeg tror både jeg, mamma og pappa har prestert å treffe han med en fot en gang eller to...... Men sånn går det når han skal være OPPÅ føttene våre når vi går :lol:

oooh , elsker stamtavlenavnet :D

Supersøt krabat!

Jaaaa :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Statusrapport første døgn som hundemamma:

Når Meesha sover, da SOVER han. Og når han er våken – da er han VÅKEN. Det finnes liksom ingen mellomting.

Det aller, aller meste er digg å tygge på, men ledninger er æsj (hurra!!), mens gulvtepper og tykke gensere er snadder. Kattemat smaker bedre enn hundemat. Om jeg ikke følger 100% med når han er i farta på gulvet må jeg tørke tiss, for når denne hunden må tisse, da tisser han – med en gang. Han har tissevett da, og holder seg utenfor gulvteppene :P På et døgn har han tisset tre ganger inne og maaange ganger ute, så dette går nok bare fint.

At matmor var ute noen minutter for å dusje og gå på do var litt skummelt, men siden lekene (og en tykk genser...) var innenfor rekkevidde gikk det bra. Å sove uten mamma og søsken var ikke noe problem; det var verre for matmor som lå og ventet på det minste lille pip fra valpis (jeg er mildt sagt trøtt i dag). Det er forøvrig svært trivelig å bli vekket av at en liten valp står med forlabbene på sengekanten og dytter deg forsiktig i ansiktet med nesa <3 (Det var ikke så trivelig da jeg ga etter for søtheten og tok han opp i senga, og han svarte med å prøve å bruke puppene mine som tyggeleke. Jaja.)

Å gå ute er null stress. Ting skal luktes på og det er lite skummelt; men den svære traktoren som kjørte til naboen her var ikke bare-bare. Da kryper man mellom beina til matmor og sitter der til man er sikker på at det er trygt. Han blir bedre til å gå i bånd for hver gang vi er ute, og begynner å skjønne greia med hvor han skal gå – bare ikke hvordan han skal bytte fra å gå på f.eks. høyre side til å gå på venstre side. Da skjener han rett til siden og løper omtrent oppå føttene mine, noe som igjen resulterer i at jeg lafser til han med foten... Jaja. Er utrolig positivt overrasket over hvor fort han tar ting. På slutten av morgentur nr. tre nå for en halvtime siden (sukk, dette er for tidlig) løp vi løs i hagen, da kom han på innkalling og var bare så flink.

Han har hilst på en seks mnd. gammel dvergschnauzer i dag også. Ene venninna til mamma gikk morgentur forbi her da vi var på første tissetur halv sju. Schnauzeren trakk skikkelig i båndet og var helt "ååååååå hund hund hund hund", mens Meesha stod på slakt bånd og var litt mer sånn "hei på deg, står bare her, jeg". Hele barneskolen skulle på fjelltur i dag og gikk derfor forbi her, og en lærer og en elev kom ned og hilste på han. Det var litt skummelt i starten, men så krøyp han i fanget på den 12 år gamle jenta som kosesnakket til han.

Jeg er helt fullstendig henført, at det går an å være så kjekk og grei :)

Om litt får vi besøk av en venninne av meg og hennes tre uker gamle baby, og jeg tipper det også kommer til å gå fullstendig strålende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med en nusselig søt whippet :)

Tusen takk! :)

Så søt! :D Gratulerer så mye! Men stamtavlet navnet var litt spesielt. :ahappy: Hadde ikke vært noe bra å hatt på en greyhound i hvert fall :P

Takk! :D Skal bli en racer han her, hvis ikke vet man jo hvilken vei det går.... Fnis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt skryt: i natt sov Meesha fra 23:30 til 07:45! Han var våken to ganger i natt, men da la han bare labbene på sengekanten og snuste på meg, og da jeg strøk på han la han seg ned igjen. Gir ikke fra seg en lyd, og ingen uhell i natt. Deilig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en suksessnatt – sovnet rundt midnatt, våken én gang i natt for å se til mor før han la seg ned igjen uten problemer, så stod vi opp 07:40 :) Gått veldig pent i bånd på tur har han også gjort.

Også er vi påmeldt valpekurs som starter om noen uker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...