Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er fin den, men det er et par ting jeg trenger hjelp til.


Tommy
 Share

Recommended Posts

Prøv å gå rundene dine motsatt vei, og se hva som skjer da. For om man går samme veien hele tia, blir det mindre stimulerende enn nye steder/motsatt vei osv. Valper lærer uhyre fort at HER leker vi, HER hilser vi, HER snuser vi osv, så ved å overraske de med nye ting holder man de på "tå hev" og lar hjerneknotten jobbe mere.

Ikke la han jage duer HVER gang, noen ganger må han sitte/ligge der han vanligvis løper løs osv. Hva med å dra på besøk til folk, slik at han må lære seg å være rolig i andres hus? ( jeg hadde selv en valp på sånt besøk i går, jeg trudde øra mine skulle fallera, men han la seg ned, holdt kjeft og slappa av til slutt ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Aldri gå mer enn 20 minutter når han er 4 måneder" fikk jeg beskjed om av de tre første menneskene jeg møtte. 5 minutter for hver måned. Okei, etter å ha erfart både "20 minutters regelen" og det der

Herregud, jeg har lest dette innlegget flere ganger nå og ledd like godt hver gang Er det mulig å få dette innlegget klistret, sånn til skrekk og advarsel når noen her inne blir for valpesyke ?

Vi har ikke fått meldt oss på kurs enda, og siden jeg er to raptuser unna infarkt håper jeg noen kan gi noen råd før ambulansen står i inngangsporten. 1.Han sover sjeldent, og er hyper konstant.

Guest Snusmumrikk

Selvfølgelig blir de vant med mer aktivitet og det er ikke krevende for dem hverken mentalt eller fysisk. De kommer jo i bedre form de også :) Du bør ikke øke og øke for å gjøre han sliten. Målet er jo ikke at valpen skal bli sliten så den ikke gjør faenskap. Den skal få nok aktivitet ute så den får brukt seg, utvikle seg og bli fornøyd. Resten er (desverre?) oppdragelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hente valp i neste uke, og når tiden kommer og jeg blir sliten og lei og føler meg mislykket og alene (som er mer eller mindre standard i valpetiden på et eller annet punkt) så skal jeg gå inn her å lese. Bare for å minne meg selv om at jeg ikke er alene.

Gøy med hund, eh? :ahappy:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst - omtanke fra meg - jeg føler SÅ med deg. Jeg ringte mamma og gråt da jeg hadde min siste valp, ødeleggelsesmaskinen og border collien Knott. Mine beste tips med sensitive og hypre gjeterhundvalper er:

* Ikke øk mengden på fysisk aktivitet så himla fort, de trenger en god balanse mellom rotrening, mental trening og fysisk trening. Det er klart de må frese vekk overskuddsenergi (hele valpen er jo for så vidt en eneste klump av overskuddsenergi), men det er nesten viktigere med sånne type hunder å trene ro, fokus og avslapning.

* Tvangsroing er alfa og omega. Jeg bygget en valpegrind av kompostgrinder (billig på biltema) med den siste, hadde ikke mulighet til det med den første, han ble bundet inne. I valpegrinden hadde hun et par tyggebein, en kong med leverpostei og en leke eller to - og der ble hun fullstendig oversett. Jeg gikk ikke fra henne, men stappet ørepropper i ørene og OVERSÅ! Valpen MÅ lære å slappe av inne, det skal ikke være action og stimulering hele tiden.

* Godbitsøk er bra, det ser jeg du allerede driver med.

* Biting betyr valpegrind eller at du fjerner deg fra han umiddelbart. Ingen av mine har reagert på noen av de andre anbefalte måtene å håndtere valpebiting på.

* Jeg synes det har fungert best med mine med helt korte tisseturer i hagen, og så en lengre tur den dagen, helst tur på en sånn måte at det utfordrer hodet litt også. Løse snuseturer i skogen, lydighetstrening underveis o.l.

* Alfa og omega å ha noen godt voksne hunder som du kan møte innimellom, for sosialisering, leking og avlasting av deg :P (Si fra hvis du har behov for det, jeg har en veldig god og trygg tispe som er vant med og glad i å være med valper. Bor rett utenfor Kr.sand)

* Ro, ro, ro. Det hjelper lite å bare øke aktivitetsnivå for hele tiden å slite ut valpen. Mange valper klarer som sagt ikke roe seg ned selv, særlig ikke hvis de blir overstimulert.

* Ikke hilse på alle du møter på tur!!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan kanskje begynne og legge inn litt mere trening underveis på turene, trene på visse ting i ulike miljøer? Ser f.eks. at det er mye hilsing ute og går på turene dine, og det er jo fint at valpen lærer å like folk og blir sosial... men det kan bli for mye av det gode også. Hundene MÅ ikke hilse på folk hver eneste gang, og valpen din er uansett over den første kritiske sosialiseringsfasen. Nå kan du gå over til annen læring, kanskje?

Enig med de andre her at du kanskje ikke bør legge til vanen å hilse på "alle" du møter på tur. Passeringstrening, dvs å gå forbi folk og dyr uten masse oppkaving og styr, bør man begynne og trene tidlig på. Ellers kan det bli voldsomme turer etterhvert når din fullvoksne hvite schæfer forventer og nesten forlanger å få hilse på dem han vil ute på tur...!

Den ene av mine to hunder var helt tullerusk som liten og frem til ung voksen - alle ville jo hilse og han endte opp med å tro det var bare å "forsyne seg fritt". Dvs han stormet bort til alle, enten han var løs eller i bånd. Bjeffet og var helt jojo. Fikk han øye på noen mennesker på lang avstand, så løp han dit og hoppet opp på dem som en springfjær, stormende glede. Men...Ikke alle liker sølete hundepoter på klærne sine, eller hunder overhodet !, det kan jeg si deg.... så dette måtte vi avlære.

I dag passerer han greit andre folk på tur, men han må ofte fremdeles få beskjed om å "være her" (holde seg rundt meg) når han ser noen. Jeg ser han har lyst å storme bort til folk ennå i blant, men han klarer å holde seg når han får beskjed :-)

Nå er mine hunder bare "halve" størrelsen av det din vil bli som voksen, antar jeg, så det er kanskje enda viktigere at din hund lærer at ikke alt og alle skal hilses på. Mange mennesker er redd for hunder, noen liker dem ikke, og disse menneskene kan bli fryktelig sinte eller vettskremte om en schæfer kommer stormende bort til dem og "overfaller" dem ute - selv om DU vet at "den er bare glad" så hjelper ikke det en dritt om menneskene ikke VIL ha en hund bortpå seg. Så passeringstrening er bra :- )

All trening og øvelser er med på å gjøre hunden din mentalt sliten. Hjernen streber hele tiden etter å forstå det du vil den skal lære, og de mentale anstrengelsene kan ofte gjøre den mye mer utmattet enn en times joggetur ville gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Off, stakkars stakkars deg! Valpen min er kanskje 1/10 dels aktiv av den din er, og JEG er lei til tider :) Men det blir nok bedre med tiden. Jeg ser at noen av nevnt det her før, men jeg ville også fokusert masse på trening av RO. Det er noe valper virkelig trenger, kan nesten virke som han er ganske så overtrøtt til tider fordi han ikke klarer å roe seg selv ned - så da må man trene på det :) Kun kos når han er rolig, godbiter når han er rolig. Sitt på gulvet, hold han rolig - ros masse når han er det (ros på en blid, men stille og rolig måte). Ta det videre ut, lær ham å kunne være rolig å observere omgivelsene sine. Min lille er naturlig bedagelig og rolig, men jeg forsterker det hele tiden slik at han fortsetter med det :)

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share




  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...