"Det er ikke hunden som er problemet, det er eieren" eller?

[idastef]

Kom over denne artikkelen http://teiens.com/det-er-ikke-hunden-som-er-problemet-det-er-eieren-eller/ .Den handler om problemhunder og arv/miljø og eiers "feil". Interessant!

Et utdrag:

"Hunden min utagerer på andre hunder fordi den ble angrepet en gang.” – Det er helt sikkert også tilfellet. Mange hunder har dessverre så svak mentalitet at de ikke klarer å avreagere eller riste av deg en dårlig opplevelse, og vil dermed slite med dette resten av livet. Riktig trening kan bedre eller fjerne problemet, men hunden har fremdeles en svakhet i sin mentale styrke, hvilket man burde kunne være åpen om og kunne ta i betraktning når det kommer til avlsarbeid. Hvis hundeeier får høre at dette er ens egen skyld, så er antagelig terskelen høyere for å søke hjelp eller å varsle oppdretter"

[Tabris]

Jeg synes dette er et interessant, men vanskelig, tema. På den ene siden er jeg enig med artikkelforfatteren om at hunder har ulike forutsetninger og svakheter, og om en hund utvikler aggressjon mot andre hunder etter èn dårlig erfaring pga dårlig mentalitet, så er ikke det eiers feil.

På den andre siden mener jeg også at det er ganske mye som ER eiers feil. Da tenker jeg ikke den type større atferdsproblemer som kan bunne i mange ulike faktorer, men mer ren ulydighet eller unoter som hundeeier ikke har kunnskap eller vilje til å ta tak og, og skylder heller på at hunden "er så vanskelig" eller "er så sta". Så blir det beskrevet som en del av hundens personlighet fremfor noe hundeeier kan gjøre noe med.

[puddellover]

Nei, jeg mener at det ikke alltid er eierens feil. Bare se på alle de dustene som eier fantastisk flotte hunder, og alle dyktige hundefolk som stadig vekk ender opp med utagerende hunder.

Vår første hund var en blanding av dachs og rottweiler, og var helt fantastisk med mennesker, men hun var så redd for andre hunder at hun levde etter "angrep er beste forsvar". Hun hadde aldri noen dårlig opplevelse med en annen hund, men utviklet seg etterhvert til å bli svært hundeaggressiv, noe jeg mistenker lå på rottweiler-linjene hun kom fra.

[Eloise]

"Det finnes ikke dårlige hunder, bare dårlige eiere" er noe som er og har vært vanlig å gå ut fra i lang tid nå, og jeg synes det er flott at dette endres. Selvfølgelig finnes det massevis av dårlige eiere, folk som aldri burde hatt hund, men det er ikke alltid sånn det er.

Jeg har selv eid en hund som ville vært klassifisert som psykisk syk hvis den hadde vært menneske. En hund som ikke taklet det grunnleggende i hverdagen til tross for at hunden aldri hadde hatt noe som kunne kalles for en traumatisk opplevelse. Jeg søkte hjelp overalt jeg kunne, lest masse artikler, og jobbet hardt med hunden. Jeg kan garantere at mange som møtte meg på gata tenkte at jeg var en dårlig hundeeier, og i perioder så ble jeg selv meget deprimert fordi jeg følte at jeg hadde feilet kraftig. Det var min første hund på egenhånd, og jeg var knust fordi jeg hadde fått meg et lite individ som jeg skulle beskytte og gi et godt liv, for så å oppleve at hunden ble så ødelagt i løpet av de første månedene.

Jeg beholdt hunden pg hadde et meget innskrenket hundehold på grunn av problemene, og hunden levde til den ble alvorlig syk som voksen. Jeg har aldri vært så glad i en hund som jeg var i denne "feilvaren" min, men de første årene i hundens liv var jeg ganske så sikker på at jeg aldri skulle ha hund igjen. Etter som årene gikk skjønte jeg at hundens meget alvorlige problem ikke var min feil, og at jeg rett og slett hadde vært uheldig å fått en valp med meget dårlig psyke, og at det skal MYE til før en normalt frisk hund blir så ødelagt som min hund ble.

Jeg synes det er viktig at det blir mer fokus på hunders mentalitet, både for at uskyldige eiere ikke skal gå rundt å føle at de har ødelagt hunder som ikke var helt stabile fra starten av, men også for å redusere avl på hunder med dårlig psykisk helse, akkurat som vi reduserer avl på de med dårlig fysisk helse. Vi vet ikke nok om arv og psykiske lidelser på mennesker, og det samme gjelder hunder.

[SandyEyeCandy]

Jeg tenker at hundehold blir lettere dersom en slutter å klandre seg sjøl for alt hunden bedriver, jeg. Dette må selvsagt ikke forveksles med det å ikke ta ansvar eller trene bikkja, men det er vel innlysende i denne diskusjonen. Jeg er feks helt overbevist om at Aikos mongotendenser overfor visse tisper ikke har noe med et sviktende hundehold hos meg å gjøre, både fordi samkjønnsaggresjon ikke akkurat er ukjent på rasen, og fordi jeg kan tidsfeste endringa helt konkret til hennes andre løpetid.

Noen hunder er bare atale eller skjøre i skolten, ferdig snakka, og for noen hundeiere er visse ting greit å leve med, andre ting ikke. Jeg hadde feks ikke orka å ha hunder som svarer med bjeffing på andres utagering, varsler eller oppsøker andre for å banke dem, sånn at jeg måtte hatt dem i bånd hele tida. Jeg har derimot ikke problemer med at den yngste lager grevlinglyder til andre både for å leke og skape avstand og er territorial, eller at den eldste er et stabeist som alltid skal bestemme tempo sjøl og som ikke kan gå løs med fremmede tisper.

[Malamuten]

Jeg mener at det er både og, mange som ikke burde hatt hund, evt ikke den rasen, men mnge som også fortjener en bedre hund enn den de endte opp med. Uansett hva som er tilfellet så synes jeg ikke det burde være et problem. Vi har vell alle gjort feil i hundeholdet vårt, det er ikke så gøy, men det er nå en gang slik det er, og det er slikt man lærer av.

[Alvira]

Jeg tenker at det ytterst skjelden KUN er hundens feil, og forsåvidt oftere KUN eiers feil. I de aller fleste tilfeller mener jeg at det er i kjemien mellom hund og eier at "feilen" ligger.

Noen hunder og mennesker passer ikke sammen, slik er det bare. Derfor får man fantastiske hundefolk som har problemhunder, rett og slett fordi de ikke passer sammen - hverken med tanke på treningsmetode, personlighet, gemytt, energi osv. Av denne grunn er jeg også i mot det å tviholde på èn treningsmedtode, uansett hvilke problemer man måtte møte på. Jeg er mye større fan av å tilpasse treningen til den enkelte hunds gemytt og behov