Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe 4 år gammel hund - hva er fornuftig pris?


Copi
 Share

Recommended Posts

Gratulerer så masse!

Fulgt litt med på diskusjonen her, og må bare slenge meg på og si at siden alle helsepapiere og slikt er i orden som du skriver, og hun virker flott i gemyttet og slikt, syns jeg absolutt 6000 ikke er noe upris nei! Jeg kunne fint betalt denne prisen selv for en frisk, god og voksen hund liksom :ahappy:

Lykke til!! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, mulig det er meg det er noe fryktelig galt med, men er det normalt å betale slike summer for voksne hunder som har fysiske feil/mangler? (Feil/mangler i dette tilfellet: kan ikke få valper). Jeg vet at dette høres veldig ufint ut og jeg mener virkelig ikke å være ufin, men er dette vanlig praksis?

Jeg har full forståelse for at man krever store summer for voksne hunder som har blitt trent opp til noe spesifikt (gjeting, jakt e.l), da eier i slike tilfeller har lagt ned fryktelig mye jobb i hunden. Men for en ordinær voksen hund som har lært ordinære ting synes jeg dette hørtes litt dyrt ut?

Dersom noen her på sonen måtte gi fra seg sin voksne hund, hvilken pris ville dere lagt dere på? Eller gitt den bort gratis?

I teorien hadde jeg ikke betalt 6.000.- for en 4 år gammel hund.

I praksis hadde jeg helt sikkert betalt det dobbelte for en 8 år gammel hund med 3 ben og 2 haler som jeg hadde forelsket meg i :lol:.

Uansett; til TS; masse lykke til med ny hund! Håper dere blir super fornøyde :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er vanlig praksis, men jeg tenker at det kommer jo an på hva en som kjøper er villig til å betale for. I dette tilfellet synes jeg 6000 er eh helt grei pris, jeg hadde også vært villig til å betale mer.
Som jeg tenker: En cavalier er i utgangspunktet en fin familliehund. Problemet med rasen er helseutfordringer. Det er den ene store reservasjonen jeg hadde hatt mot å anbefale en valp av rasen til f.eks et familiemedlem på jakt etter en snill, enkel og grei hund.

Her har vi en voksen (men fortsatt ung) frisk hund (med papirer og oppdaterte helsetester som dokumentasjon). Den har etter sigende ingen atferdsproblemer eller lignende. Hunden er ikke trent til jakt, gjeting, LP eller slikt, det er sant, men det er jo heller ikke det den kjøpes som. Til sitt formål som familiehund er den (etter hva som er opplyst i denne tråden) ypperlig, og det synes jeg er verdt å betale for.

Nei, den kan ikke få valper, men den kan gi mye større helsemessig trygghet enn en valp av rasen kan. Så da spørs det kanskje hva en ser på som fysisk feil/mangel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp og salg av voksne hunder/valper er jeg egentlig ikke så veldig inn i, men som nevnt tidligere syns jeg jo det er en ok pris. Så jeg signerer rett og slett Krelise over her :) Det virker jo heller ikke som nye eiere har tenkt til å ha valper (som jeg har fått inntrykk av her i tråden), og da er jo det like greit eller? Hadde det ihvertfall vært for meg hvis jeg var i den situasjonen tenker jeg.

Jeg syns også det bare er greit at det koster litt for en hund, da jeg syns det er altfor lett å anskaffe hund i dag dessverre, og det er ikke alle som burde hatt hund. Med en litt høy (men selvsagt fornuftig) pris luker man lett og ganske kjapt unna de useriøse folkene føler jeg. Klart, kanskje ikke alle, men jeg tror mye er gjort. Er ihvertfall det jeg føler og har inntrykk av, har som sagt null peil på dette med kjøp og salg av hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant hundekjørere, jakthundfolk, brukshundfolk og sauegjetere er det ganske vanlig å betale mer for en voksen, trent hund enn det er for en valp. Alt er selvfølgelig relativt, men om en kjøper en voksen, frisk, godt trent og lovende hund; ja da må en betale for det også. Rett og rimelig synes jeg. Jeg har betalt henholdsvis 5000 og 6000kr for to blandingshunder, og det var de virkelig verdt -selv om den ene var 4,5år gammel. Valpepris på disse ligger på 3-4000kr. De blir ikke å vise seg fram på Finnmarksløpet noe mer, men jeg har fått to gode trekkhunder som jeg kan bruke i og utenfor løyper, som går kommandoer m.m. Mine to gutter er ikke helsesjekket på noe annet vis enn at veterinæren sa de så friske og fine ut.

Hvorfor skal det være forskjell på familiehunder og "brukshunder"? Om hunden er frisk, trivelig og "ferdig trent" til sitt bruk (i dette tilfellet til å være en trivelig familiehund), hvorfor skal hunden gå til spottpris? Det er jo ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om eier ikke kan/vil ha den mer. Det er mange gode hunder som selges videre, men det er mer vanlig i de miljøene hvor hundene må prestere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 6000 for en tre år gammel hund, som jeg fikk ha knappe 20 mndr før hun måtte avlives. Om jeg hadde visst det på forhånd, ville jeg gjort det om igjen? Jepp, hun var verdt de penga og mer!

Skulle jeg solgt Valpis når hun var 4 år hadde jeg tatt mye mer enn 6000, da hun var/er fullt helse- og mentaltestet, flott sporhund og gullegod med alt unntatt små barn. Og da kunne hun ikke stilles ut offisielt engang, og ikke er/var hun noe særlig å ha valper på heller, selv om livmora er intakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halv pris er jo greit for en 3-4 år gammel hund, hvis den ikke er noen problemhund. Det avhenger litt på levealder på rasen. Ble interessert i en omplasserings tispe som hadde passet oss helt perfekt, men hun var 6 år og det syns jeg ble for gammelt. Jeg hadde selv nølt med å betale mye for en voksen hund, fordi jeg syns det er mer usikkerhet rundt en voksen hund enn en valp, så da måtte jeg ha kjent hunden mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle kanskje overta en 3-4 år gammel hund. Ferdig helsetestet, NUCH, valpekull ok, supert lynne etc. Hadde gladelig betalt 6000 for henne hadde det ikke vært for at den sære frøkna jeg alt har ikke ville likt å ha henne i hus. Prisen er helt ok i mine øyne. Mye mer risky med valp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg lært noe nytt i dag også :).

Jeg så liksom for meg at voksne hunder uten "spesielle innlærte egenskaper" ble gitt bort gratis eller solgt for en symbolsk lav sum ala en tusenlapp eller to.

Vet ikke helt hvorfor, men i min verden blir det liksom litt "feil" å kreve så mye penger for voksne kjæledyr.

En del hunderaser blir jo gjerne ikke mer enn rundt 8-9 år og jo eldre hunden er, jo større er sannsynligheten for at veterinærkostnader/helsekostnader øker på.

Men helt enig i at en høy pris i enkelte tilfeller muligens kan bidra til å luke ut kjøpere som kanskje ikke passer til å ha hund, og det er jo bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller kjøpt en voksen Cavalier som er helsetestet for alt, er frisk og har godt lynne enn en Cavalier valp, rett og slett pga helseproblemene som jeg syns er uhyre skumle. 6000 er ikke en urimelig pris i det hele tatt syns jeg.

Eneste er jo at man ikke får "lage" hunden selv fra den er valp, men for noen som bare skal ha en snill familiehund ser jeg ikke det som et problem at all.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som mener at dere ikke hadde betalt for en voksen hund? Når blir den voksen?

Er det hunder over et år? To år? Fire år?

Evt. yngre? Hund over vanlig leveringsalder (ca 8 uker) blir mindre og mindre verdt?

Skulle gjerne isåfall visst hva grunnlaget er?

For min del er det ikke alder i seg selv som har noe og si, men mer det at man ikke vet hva man får. Hvor mye det har og si kommer jo an på hvilken hund og hvilket bruksområde man ser for seg. Skal man ha turkompis og familiehund så holder det i massevis at den er stabil og enkel (noe som ikke alltid er tilfellet dog, noen ting kan også komme først en stund etter at hunden er tatt ut av sitt vante miljø), men skal man ha en brukshund så er man litt avhengig av at hunden er trygg og stabil, men også at den har fått et godt grunnlag mtp utvikling av lek og treningshode, jo eldre den blir jo mer viktig vil det være. Aldersmessig så blir en brukshund mindre verdt for meg, spesiellt om den ikke selges ferdig utdannet, fordi den blir eldre, den har færre år igjen av glansdagene sine og skal jeg ta sikte på og utdanne en redningshund feks så begynner jeg ikke med en 4 år gammel hund, rett og slett fordi jeg vil ha mest mulig igjen for de timene jeg legger ned i hunden.

Sett bort ifra sosialisering, miljøtrening og pregingsbiten så hadde jeg ikke hatt noen kvaler med og kjøpe en 1 år gammel hund feks, men det er vanskelig og ikke se bort ifra noe så viktig også. Også er det noe med forholdet man får til de man har fra starten av kontra det man får til en voksen hund, jeg har et kjempeforhold til varga og hun til meg, men vi kommer aldri til og få den samme kontakten som jeg hadde med malamutene mine(og da tenker jeg ikke på at jeg ikke er glad i henne på samme måte for det er jeg, men det er noe mellom oss som ikke er helt der, jeg får ikke helt tak på henne). Jeg kommer til og få jobbe hard for og få vekk sårene hennes som henger igjen etter harde treningsmetoder, manglende sosialisering og miljøtrening og manglende stimulering som unghund.

Så for min del så er det kanskje ikke så mye verdien i hunden, men mer usikkerheten på hva man får. Usikkerhet er det med valper også, men der har man jo da muligheten til og påvirke mye selv både mentalt og fysisk. Jeg kommer alltid til og foretrekke valper og da valper som er så små at de fortsatt ikke har lukket vinduet for sosialisering. Jeg skal kjenne både hund og fører godt før jeg betaler mye for en brukshund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser jeg Malamuten, og når det gjelder brukshund så er jeg veldig enig med deg. Tror også veldig på at det første året har mye å si, ihvertfall kan ha mye å si, mye fordi man har sikkerheten i at man vet hva man selv har gjort.

Spørsmålet mitt var mer i tråd med dette tilfellet og lignende, der vi snakker om en hund som skal fungere som familiehund (noe jeg riktignok ikke spesifiserte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser jeg Malamuten, og når det gjelder brukshund så er jeg veldig enig med deg. Tror også veldig på at det første året har mye å si, ihvertfall kan ha mye å si, mye fordi man har sikkerheten i at man vet hva man selv har gjort.

Spørsmålet mitt var mer i tråd med dette tilfellet og lignende, der vi snakker om en hund som skal fungere som familiehund (noe jeg riktignok ikke spesifiserte).

Nå vil jeg helst ha valp da, men om jeg skulle hatt en ren familiehund og ikke valp så går det liksom like mye på at det er så mange der ute at man ikke trenger og betale 6000 kr eller mer for en allright kompis. Både med helsetester og godt lynne. Så det er ikke det at de ikke er verdt det, men for min del at det rett og slett ikke er nødvendig. Og om jeg står med to kandidater fremfor meg med ca lik forutsetning hvor den ene koster ingenting eller litt og den andre koster 4-5-6000 og jeg ikke har et personlig forhold til noen av de så velger jeg jo den billigste, ettersom jeg ikke driter penger ;)

Som med Varga, jeg føler at hun er verdt både pengene og de timene som er lagt ned i arbeid, og jeg kunne ikke fått meg til og levere henne tilbake nå som jeg kjenner henne og er blitt glad i henne, men hadde jeg gjort det igjen om jeg viste hvordan det ville blitt, neppe, ikke økonomisk og ikke tids/stressmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg helst ha valp da, men om jeg skulle hatt en ren familiehund og ikke valp så går det liksom like mye på at det er så mange der ute at man ikke trenger og betale 6000 kr eller mer for en allright kompis. Både med helsetester og godt lynne. Så det er ikke det at de ikke er verdt det, men for min del at det rett og slett ikke er nødvendig. Og om jeg står med to kandidater fremfor meg med ca lik forutsetning hvor den ene koster ingenting eller litt og den andre koster 4-5-6000 og jeg ikke har et personlig forhold til noen av de så velger jeg jo den billigste, ettersom jeg ikke driter penger ;)

Som med Varga, jeg føler at hun er verdt både pengene og de timene som er lagt ned i arbeid, og jeg kunne ikke fått meg til og levere henne tilbake nå som jeg kjenner henne og er blitt glad i henne, men hadde jeg gjort det igjen om jeg viste hvordan det ville blitt, neppe, ikke økonomisk og ikke tids/stressmessig.

Men det er jo store forskjeller på de voksne hundene der ute, mange leter etter nytt hjem fordi de kommer med bagasje, andre igjen er så godt som "perfekte" hunder som bare sklir rett inn.

Klart man vet ikke alt på forhånd, men man burde ha en viss pekepinn.

Jeg mener at en ferdig familiehund er verdt mer enn en problemhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte å kjøpe en to år gammel schæfer tispe for et par uker siden. Hun er frisk og thats it. Kan ingenting, vant med å bo inne og dett er det. Den hadde jeg gladelig betalt 15-20.000 kr for. Så hva en hund er verd er jo den prisen noen er villige til å betale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo store forskjeller på de voksne hundene der ute, mange leter etter nytt hjem fordi de kommer med bagasje, andre igjen er så godt som "perfekte" hunder som bare sklir rett inn.

Klart man vet ikke alt på forhånd, men man burde ha en viss pekepinn.

Jeg mener at en ferdig familiehund er verdt mer enn en problemhund.

forsåvidt, men det er mange av de snille gode hundene som gies bort også, evt selges for en tusenlapp eller to.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...