Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe 4 år gammel hund - hva er fornuftig pris?


Copi
 Share

Recommended Posts

Vi har fått muligheten til å kjøpe en snart 4 år gammel Cavalier-tispe fra en oppdretter, og vi kjører ned i morgen for å treffe hund og eiere, og planen er at hun blir med oss hjem dersom alt klaffer.

Vi har fått oppgitt pris, og synes i og for seg det er en ok pris, men etter å ha fått et par reaksjoner på at der var litt drøyt, så begynner vi jo å lure litt. Hunden kan ikke få valper pga. et keisersnitt, og det følger ikke med noe utstyr, kun litt mat. 6000,- vil de ha for henne. En, iflg oppdretter, frisk og fin hund, snill og rolig, fin med unger. Vi har egentlig ikke sett for oss å ha valper på hunden, men nå vil det uansett ikke være noe alternativ da hun ikke kan få valper.

Hva mener dere?

Vi er ikke helt skremt av prisen, samtidig begynner vi jo å lure på om vi må ut med litt vel mye. "Pruter" man på en hund? Vi er uansett interessert i ta henne til oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er som du skriver så kjøper du en frisk og rask hund på 4 år, som er brukt penger på helsetester (antagelivis), som er ferdig trent til hjemmealene trening osv osv.

Du betaler dermed under halvpris for en hund.

Om hunden omregisrerers så koster det 500,- helseattest 500,-

Hadde jeg gitt det samme tilbudet for en voksen frisk og rask hund og du hadde begynnt å prute, så hadde du reist hjem uten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville spurt hva slags helsetester hun har tatt (spesielt siden det er en cavalier). Altså at du får noe dokumentasjon på at hunden faktisk er "frisk og fin".

Jeg det er en helt ok pris, dersom hunden er frisk, chippet og registrert i NKK. :)

En ting dere må spørre om er hvem som skal betale omregistreringen. Dette koster ca 500 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er litt drøyt for en voksen hund. Det er jo ikke din skyld/ditt problem at de ikke har muligheten til å ha den lengre. Samtidig ville jeg nok glatt betalt den summen for en voksen, frisk og velfungerende hund, såfremt den ikke har noe problemer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere synes hunden er verd 6000 kroner, ja så betaler dere det :)

Jeg ville aldri ha betalt så mye for en godt voksen hund som tidligere eiere av en eller annen grunn ikke lenger vil/kan beholde.

Dersom jeg trengte nytt hjem til min hund, hadde ikke "inntjening" vært det jeg hadde fokus på. Fokus ville vært å finne et godt hjem til hunden, og jeg hadde vært veldig glad den dagen et slikt hjem dukket opp... Og ja, jeg har overlatt en frisk og renraset ung hund til andre, uten å ta betalt for den. Fordi jeg ikke kunne ha den selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri ha betalt så mye for en godt voksen hund som tidligere eiere av en eller annen grunn ikke lenger vil/kan beholde.

Det er da ikke problematisk at en oppdretter selger en hund som de ikke vil/kan bruke i avl lenger? Under halv pris for en voksen, frisk hund? Forventer dere at de skal gis bort gratis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ingenting jeg :) Sa bare at jeg ikke ville betalt 6000 kroner for en fire år gammel hund!

Men ja - om en oppdretter ikke lenger ønsker å beholde en tidligere avlshund fordi hunden ikke lenger kan brukes i avl, synes jeg oppdretteren skal være veldig glad om han/hun finner en familie som vil gi hunden et godt hjem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raske og fine svar! :)

Vi reagerte jo som sagt ikke på prisen først, og tenkte det som noen skriver, at hun er jo en "ferdig hund", vant til unger, frisk og brukt mye penger på (helsesjekker osv). Og hun er jo fortsatt ei ung tispe. Og hun kommer fra en seriøs oppdretter som har gitt hunden et godt liv så langt.

Det var først da et par andre (ikke hundefolk) reagerte, at jeg ble litt usikker. Men den usikkerheten har lagt seg, vi kjører ned i morgen og håper vi har med oss et firbeint familiemedlem hjem! Vi har kjøpt litt utstyr og gleder oss veldig.

Og nei, vi kommer ikke til å prute! Det hadde ikke vært aktuelt uansett.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp betalt endel mer for en hund som riktignok er litt yngre enn denne hunden, ferdig helsetestet og uten valpenykker. Jeg føler jeg gjorde et regelrett kupp for å være helt ærlig.

Til dere som mener det, hvorfor synes dere dette er dyrt? Hvorfor er en 4 år gammel, frisk og snill hund mindre verdt enn valpene den produserer? Jeg lurer helt oppriktig. Hva gjør en åtte uker gammel valp så mye mer verdt?

Om hunden er helsetestet og uproblematisk så er dette en billig hund dere vil ha mye glede av i mange år framover. 6000 er ikke mye penger i det store bildet, ikke i det hele tatt.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja - om en oppdretter ikke lenger ønsker å beholde en tidligere avlshund fordi hunden ikke lenger kan brukes i avl, synes jeg oppdretteren skal være veldig glad om han/hun finner en familie som vil gi hunden et godt hjem.

Være veldig glad? Hva mener du? At de skal være takknemlige for at det finnes trivelige folk som er villige til å overta søpla deres? Mulig du ordla deg litt feil her, for det er litt slik det ser ut.

Oppdretter skal være like glad som når de finner gode valpekjøpere. Og kjøper skal være glad de finner en hund som passer inn i deres krav, enten det dreier seg om en valp eller voksen.

Herregud, jeg tenker bare på hvor mange fler tusen det hadde kostet meg å få hunden min til hun var da jeg hentet henne, enn det jeg faktisk betalte for henne. Det skulle da bare mangle om jeg ikke hjalp til å dekke noen av de utgiftene. Det er selvfølge for meg. Hadde betalt valpepris uten å mukke.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å gi en enkel oversikt på min rase om dette er en innkjøpt hund:

innkjøp 10000,- (som er ca 2-4000 mindre enn hva folk tar, men bare sånn for sikkerhetskyld)

Helsetester:

NKK 500,- for registerring av helse resultater

HD og AD: 2200,-

Øyenlysning: 900,- (og gjerne gjort 2-3 ganger på en avlshund)

Røntgen av rygg eller annet som evt sjekkes på en rase: 400,-

Om alt dette er gjort + timer med oppdragelse o.l. så klarer jeg ikke se at en pris på 6000,- er noe problem.

At man ønsker omplassere/selge en hund betyr ikke at man kvitter seg med "søppel" som jeg har inntrykk av i noen innlegg her.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp betalt endel mer for en hund som riktignok er litt yngre enn denne hunden, ferdig helsetestet og uten valpenykker. Jeg føler jeg gjorde et regelrett kupp for å være helt ærlig.

Til dere som mener det, hvorfor synes dere dette er dyrt? Hvorfor er en 4 år gammel, frisk og snill hund mindre verdt enn valpene den produserer? Jeg lurer helt oppriktig. Hva gjør en åtte uker gammel valp så mye mer verdt?

Om hunden er helsetestet og uproblematisk så er dette en billig hund dere vil ha mye glede av i mange år framover. 6000 er ikke mye penger i det store bildet, ikke i det hele tatt.

For min del, fordi jeg vil helst ha en valp jeg kan prege og oppdra selv. Fordi en hund på 4 år er 4 år, jeg får antagelig kortere tid med den enn en hund jeg kjøper som valp. (så fremt den er frisk, men med de rasene jeg har interesse for så er det relativt sannsynlig, og noen garanti har man ikke uansett om man kjøper voksenhund. Ting skjer og sykdommer utvikles). Fordi en hund på 4 år hadde ikke jeg feks begynt IPO utdanning eller utdanning til redningshund, det er kostbart og tar tid og da er det litt upraktisk og sitte igjen med en hund som er "gammel" når den er ferdig med utdanningen, i tillegg til at det gjerne kreves mer når man begynner med en hund som har noen år på baken istedet for en energisk unghund. Men det igjen kommer jo litt an på hva man vil ha hunden til og hva som evnt er gjort med den tidligere.

Om det er en avels hund så stiller saken seg annerledes. En voksen god avlstispe(eller hannhund) vil jo være verdt mye penger. Når det er sagt så mener jeg jo ikke at en hund er mer verdt enn en annen en, men at jeg personlig ikke er interessert i og betale serlig mye for andres voksne hunder. Da skulle det isåfall hvert et spesiellt tilfelle med en spesiellt god hund, til mitt bruk, som jeg har personlig kjennskap til.

Hadde jeg derimot skulle hatt bare en turhund så hadde det kanskje stillt seg litt annerledes, men der igjen så finnes det så mange som er rimelige/gis bort/omplasseres til lave gebyrer som også er helsesjekket at det er ikke nødvendig og betale 6000 kr. Jeg har selv gitt bort 2 stk, helt gratis, inkl alt utstyr. Ikke fordi de ikke var/er verdt noe, men fordi jeg ikke ser på de som en ting som selges videre, jeg ville gi de bort til rett hjem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler også litt om marked. Nå er det såklart forskjell på en utrent unghund og en voksen antagelig veloppdragen hund, men omplasseringshunder får man jo slengt etter seg. Nå vil såklart en pris på 6000 kr gjøre at ingen andre enn de som er genuint interessert i hunden vil ta kontakt - mindre interesserte folk vil da heller gå for en rimeligere eller gratis hund.

Gode omplasseringshjem vokser heller ikke på trær - sånn sett kommentaren angående at oppdretter er heldig med å finne et godt hjem, gjetter jeg?

Jeg som sagt hadde gladelig betalt den summen for å slippe valpe- og unghundtiden, for en hund uten noe særlig problemer på kjøpet. Men jeg hadde også forventet å finne flere - rimeligere hunder tilgjengelig for omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Være veldig glad? Hva mener du? At de skal være takknemlige for at det finnes trivelige folk som er villige til å overta søpla deres? Mulig du ordla deg litt feil her, for det er litt slik det ser ut.

Oppdretter skal være like glad som når de finner gode valpekjøpere. Og kjøper skal være glad de finner en hund som passer inn i deres krav, enten det dreier seg om en valp eller voksen.

Herregud, jeg tenker bare på hvor mange fler tusen det hadde kostet meg å få hunden min til hun var da jeg hentet henne, enn det jeg faktisk betalte for henne. Det skulle da bare mangle om jeg ikke hjalp til å dekke noen av de utgiftene. Det er selvfølge for meg. Hadde betalt valpepris uten å mukke.

Jeg har da ikke sagt noe som skulle indikere jeg ser på voksne hunder som selges som søppel? For det gjør jeg da virkelig ikke!

Men hvilken økonomisk verdi slike hunder har, avhenger av markedet. Og jeg har ikke gjort annet enn å svare at jeg personlig ikke ville betalt stort for en hund andre ikke lenger vil ha. Selv om tidligere eier naturligvis har lagt ned både tid og penger i hunden den tiden han/hun ønsket å eie hunden.

Jeg ønsker trådstarter lykke til med et nytt familiemedlem, og ingenting er jo bedre enn at både ny og gammel eier er fornøyd med eierskiftet, og betingelser rundt dette :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville virkelig ikke brydd meg om summen, i tillegg er dette en rase med mye helseproblemer så det å få tak på en frisk 4åring vil jeg heller se på som positivt.

Mange setter en sånn sum for å utelukke useriøse folk, tjene inn litt av kostnadene ved sjekk osv. Ikke noe jeg ser på som feil.

Og noen vil ha voksen hund, andre vil ha valp. Smak og behag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er cavalieren frisk; be om oppdatert attest på hjertet! Og fri for syrnigomyeliasymptomer (overfølsom på nakke/skuldre, merkelige vegringer mot å hoppe opp/ned av ting og generelle smertetegn som kommer og går ) så hadde jeg glatt betalt 6000 for en cavalier. De fleste store stygge helseissuene som tar livet av unge cavalierer viser seg innen de fyller 4.

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette ikke var noen upris.

Synes voksne hunder fbør koste fra 4-6000,-

Synes du bør spørre om hunden er øyelyst og hjerte undersøkt .. Har du registreringsnummeret kan du selv sjekke

NKKs DogWeb informasjon der. Har du ikke tilgang på Dogweb spør noen som har det om de kan sjekke for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er på vei hjem med ei nydelig blenheim-tispe baki bilburet. For en herlig følelse! Frisk og fin, alle helsepapirer er fine og oppdaterte. Dette føles veldig bra, altså. Hun var ikke redd eller skeptisk, fulgte med oss og la seg rett i buret.

Nå har vi noen timer foran oss før vi er hjemme, og vi gleder oss til å ta fatt på ny tilværelse som en familie på 5!

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til, hold oss oppdatert da! :D

(nå er det vel ferdig snakka her, men jeg ville heller ikke stusset over den summen, når hunden kommer fra en seriøs oppdretter som har gjort de tester som skal gjøres, og hunden er frisk både i kropp og i sinn.)

Edit! Så ikke det siste innlegget! Gratulerer masse med hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...