Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som angriper katt - trenger råd!


Recommended Posts

Skrevet

Håper noen kan hjelpe meg, vi har fått et puseproblem.

Vi har to katter - en sterilisert hunnkatt på åtte år (Liten) og en kastrert hannkatt som snart er to år (Talos). Liten har aldri vært begeistrert for nye dyr i huset, og var heller ikke det når vi fikk Talos. Det var fres og fekting med poten hvis han forsøkte å ta kontakt, men ellers overså hun ham bare. Etterhvert som han vokste til, så har hun kommet til det punktet at hun tolerer at han er der, men vil ikke ha noe særlig med ham å gjøre. Det har gått helt greit - frem til nå.

Talos har alltid respektert hennes grenser og gitt henne fred. Selv som vilter kattunge forsto han veldig godt signalene hennes og holdt avstand. Men nå er han snart voksen og i det siste har han begynt å rett og slett hoppe på henne for å ta henne. Jeg trodde først han var litt "dum" og forsøkte å få henne med på lek, men det virker som om det er litt mer alvorlig enn det.

Hun har jo overhodet ikke sansen for dette, og det ender med fres og skikkelige kattehyl. Han gir seg ikke med det første heller, og det virker som om det er i ferd med å bli et skikkelig katteslagsmål. Vi har selvsagt gått inn og stoppet det hver gang, men han gir seg ikke. I går hoppet hun opp på kommoden hvor kattedoen står, og når hun var inne der så hoppet Talos etter og sto utenfor og ventet på henne med svarte øyne. Vi husjet ham ned og da sto han bare nedenfor og ventet til hun var ferdig.

Men f.eks i morges var begge inne i stua og han var som vanlig. Så han er jo ikke slik 24/7, men det har vært flere ganger daglig den siste uka eller så. Og slik kan vi ikke ha det. Verken Liten eller oss kan gå rundt og hele tiden være på vakt, det er jo ikke noe liv, spesielt for henne.

Men jeg forstår ikke hvorfor han oppfører seg slik. De er jo av hvert sitt kjønn, stor forskjell i alder og begge er steriliserte - det er ingenting som skulle tilsi at de er konkurrenter om noe som helst? Noen som har noen tips, råd eller mulige forklaringer på dettè? Alt mottas med stor takk!

Skrevet

For det første, skaff en do til, slik at de får hvert sitt, ha de langt fra hverandre, slik at de kan dele opp huset i hvert sitt revir. Hannkatten er nå voksen, og vil ha sitt eget område, og godtar ikke lenger automatisk at den eldre katta bestemmer hvem hva hvor. Jeg ville også om mulig matet de på hver sin plass.

Skrevet

For det første, skaff en do til, slik at de får hvert sitt, ha de langt fra hverandre, slik at de kan dele opp huset i hvert sitt revir. Hannkatten er nå voksen, og vil ha sitt eget område, og godtar ikke lenger automatisk at den eldre katta bestemmer hvem hva hvor. Jeg ville også om mulig matet de på hver sin plass.

Takk for svar! Jeg trodde ikke det ville være noe revirproblematikk når man har en av hvert kjønn, og begge i tillegg er steriliserte?

Skrevet

Takk for sva!. Jeg trodde ikke det ville være noe revirproblematikk når man har en av hvert kjønn, og begge i tillegg er steriliserte?

Joda, det kan fort oppstå, spes når den eldste aldri har godtatt den yngste som da har gått på nåde i den andres revir. Det at yngsten vokter doen er et klart tegn på revirkrangel, iom at det er der de legger fra seg "markeringer" innendørs.

Skrevet

Hm, når jeg tenker meg om så virker det logisk. Han er f.eks typisk etter henne når hun kommer inn på soverommet når vi skal legge oss (han vil ligge i senga) eller når hun vil sove i godstolen eller sitte i vinduskarmen. Men når hun f.eks er på badet, et sted han ikke bryr seg noe særlig om, eller bare vandrer rundt i stua, så er det sjelden han bryr seg.

Skrevet

Ikke at jeg har peiling. Men hadde det kanskje hjulpet og drenere litt mer energi fra dyret? Ser jo for meg at en sliten fornøyd pus vil ha mindre behov for slik oppførsel enn en som ikke har fått utløp og kanskje kjeder seg litt.

Skrevet

Skaff 1-2 kattedoer til, lek med dem mer for å få ut energi, for dem så de ser hverandre og kort ned avstanden etterhvert :-) Slik jeg har forstått det så er det viktig at de spiser "sammen"/nært hverandre. så om det går bra så forer du dem sammen med hver sin skål.

Er dere to personer så kan dere leke med hver deres katt sammen på samme område :-) Viktig at dere jobber med hver deres katt!

Skrevet

Dette med å få ut energi kan være et poeng. De må dessverre være innekatter da det ikke er lov å ha utekatter i borettslager hvor vi bor (ellers skulle jeg gjerne hatt dem ute). Liten er så gammel og rolig at hun bryr seg ikke, og er strålende fornøyd om hun får nyte sola i vinduskarmen og blir klødd bak øret av oss. Talos krever litt mer, så vi har ham ute i sele på terrassen så han kan jage insekter. Ellers herjer jo han og hunden en del, vi leker og koser med ham og han fanger insektene inne. Men kan være lurt å ha ham mer ute og gjøre ham mer sliten, ja.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden din, bare si ifra så skal jeg slette innlegget mitt.


Men hvis man har en katt som hele tiden blir angrepet av naboen sin katt? Min katt vil ikke ha bråk, men blir presset oppi hjørner og flydd på av dette krapylet av en katt.
Min er en ung kastrert hukatt som er veldig glad i andre katter, katten som angriper er en svær ukastrert hannkatt.
Kan det være så enkelt at han faktisk prøver å voldta henne? Siden han er ukastrert.
Men uansett, hvordan løser man dette?
Syns det er litt rart, da denne katten må gå et stykke for å faktisk komme bort til der vi bor for å lage bråk.
Føler meg skikkelig slem, men jeg har SÅ lyst til å slippe Minion etter denne drittkatten, mest for å skremme livskiten ut av den. Det blir med tanken altså. :P

  • Like 2
Skrevet

Ikke for å kuppe tråden din, bare si ifra så skal jeg slette innlegget mitt.

Men hvis man har en katt som hele tiden blir angrepet av naboen sin katt? Min katt vil ikke ha bråk, men blir presset oppi hjørner og flydd på av dette krapylet av en katt.

...så tar man på seg hårdhanskarna og slipper hetshunden sin etter den. :aww: Jeg kommer til NKK Rogaland neste helg. Imouto kan ta ansvar om du ikke vil la din egen hund ta støyten. :teehe:
  • Like 2
Skrevet

...så tar man på seg hårdhanskarna og slipper hetshunden sin etter den. :aww: Jeg kommer til NKK Rogaland neste helg. Imouto kan ta ansvar om du ikke vil la din egen hund ta støyten. :teehe:

Mye av problemet er at Minion hadde nok jaga den litt, men hun hadde backa ut ganske fort. :P Hun er en udugelig hetshund og når vi var på besøk hos Soppen så hilste hun pent på katten hennes og etter det så skulle man trodd katten prøvde å drepe henne skal man dømme etter oppførselen til Minion. Katten gjorde ingenting, hun var bare søt og snill, men Minion ville ikke gå i nærheten av henne. :P

Kanskje jeg burde få meg en Shiba heller? :lol:

Før katten min ble kastrert og hun klarte å snike seg ut døra så brukte jeg Minion for å hente henne inn igjen. :whistle:

Katten har lært seg å legge seg ned når de leker inne, så når jeg slapp Minion etter henne ute så bare la hun seg ned og jeg kunne gå bort å plukke henne opp. Minion gjorde aldri noe annet enn å løpe bort til henne, for så stå og se på henne. :lol: Mynden sin det.

Dette ble vel kanskje litt off topic fra min side. :P

Men er du i Telemark en gang så skal jeg ta deg opp på det tilbudet altså. :lol: Den katten trenger å bli skremt livskiten ut av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...