Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som angriper katt - trenger råd!


Recommended Posts

Skrevet

Håper noen kan hjelpe meg, vi har fått et puseproblem.

Vi har to katter - en sterilisert hunnkatt på åtte år (Liten) og en kastrert hannkatt som snart er to år (Talos). Liten har aldri vært begeistrert for nye dyr i huset, og var heller ikke det når vi fikk Talos. Det var fres og fekting med poten hvis han forsøkte å ta kontakt, men ellers overså hun ham bare. Etterhvert som han vokste til, så har hun kommet til det punktet at hun tolerer at han er der, men vil ikke ha noe særlig med ham å gjøre. Det har gått helt greit - frem til nå.

Talos har alltid respektert hennes grenser og gitt henne fred. Selv som vilter kattunge forsto han veldig godt signalene hennes og holdt avstand. Men nå er han snart voksen og i det siste har han begynt å rett og slett hoppe på henne for å ta henne. Jeg trodde først han var litt "dum" og forsøkte å få henne med på lek, men det virker som om det er litt mer alvorlig enn det.

Hun har jo overhodet ikke sansen for dette, og det ender med fres og skikkelige kattehyl. Han gir seg ikke med det første heller, og det virker som om det er i ferd med å bli et skikkelig katteslagsmål. Vi har selvsagt gått inn og stoppet det hver gang, men han gir seg ikke. I går hoppet hun opp på kommoden hvor kattedoen står, og når hun var inne der så hoppet Talos etter og sto utenfor og ventet på henne med svarte øyne. Vi husjet ham ned og da sto han bare nedenfor og ventet til hun var ferdig.

Men f.eks i morges var begge inne i stua og han var som vanlig. Så han er jo ikke slik 24/7, men det har vært flere ganger daglig den siste uka eller så. Og slik kan vi ikke ha det. Verken Liten eller oss kan gå rundt og hele tiden være på vakt, det er jo ikke noe liv, spesielt for henne.

Men jeg forstår ikke hvorfor han oppfører seg slik. De er jo av hvert sitt kjønn, stor forskjell i alder og begge er steriliserte - det er ingenting som skulle tilsi at de er konkurrenter om noe som helst? Noen som har noen tips, råd eller mulige forklaringer på dettè? Alt mottas med stor takk!

Skrevet

For det første, skaff en do til, slik at de får hvert sitt, ha de langt fra hverandre, slik at de kan dele opp huset i hvert sitt revir. Hannkatten er nå voksen, og vil ha sitt eget område, og godtar ikke lenger automatisk at den eldre katta bestemmer hvem hva hvor. Jeg ville også om mulig matet de på hver sin plass.

Skrevet

For det første, skaff en do til, slik at de får hvert sitt, ha de langt fra hverandre, slik at de kan dele opp huset i hvert sitt revir. Hannkatten er nå voksen, og vil ha sitt eget område, og godtar ikke lenger automatisk at den eldre katta bestemmer hvem hva hvor. Jeg ville også om mulig matet de på hver sin plass.

Takk for svar! Jeg trodde ikke det ville være noe revirproblematikk når man har en av hvert kjønn, og begge i tillegg er steriliserte?

Skrevet

Takk for sva!. Jeg trodde ikke det ville være noe revirproblematikk når man har en av hvert kjønn, og begge i tillegg er steriliserte?

Joda, det kan fort oppstå, spes når den eldste aldri har godtatt den yngste som da har gått på nåde i den andres revir. Det at yngsten vokter doen er et klart tegn på revirkrangel, iom at det er der de legger fra seg "markeringer" innendørs.

Skrevet

Hm, når jeg tenker meg om så virker det logisk. Han er f.eks typisk etter henne når hun kommer inn på soverommet når vi skal legge oss (han vil ligge i senga) eller når hun vil sove i godstolen eller sitte i vinduskarmen. Men når hun f.eks er på badet, et sted han ikke bryr seg noe særlig om, eller bare vandrer rundt i stua, så er det sjelden han bryr seg.

Skrevet

Ikke at jeg har peiling. Men hadde det kanskje hjulpet og drenere litt mer energi fra dyret? Ser jo for meg at en sliten fornøyd pus vil ha mindre behov for slik oppførsel enn en som ikke har fått utløp og kanskje kjeder seg litt.

Skrevet

Skaff 1-2 kattedoer til, lek med dem mer for å få ut energi, for dem så de ser hverandre og kort ned avstanden etterhvert :-) Slik jeg har forstått det så er det viktig at de spiser "sammen"/nært hverandre. så om det går bra så forer du dem sammen med hver sin skål.

Er dere to personer så kan dere leke med hver deres katt sammen på samme område :-) Viktig at dere jobber med hver deres katt!

Skrevet

Dette med å få ut energi kan være et poeng. De må dessverre være innekatter da det ikke er lov å ha utekatter i borettslager hvor vi bor (ellers skulle jeg gjerne hatt dem ute). Liten er så gammel og rolig at hun bryr seg ikke, og er strålende fornøyd om hun får nyte sola i vinduskarmen og blir klødd bak øret av oss. Talos krever litt mer, så vi har ham ute i sele på terrassen så han kan jage insekter. Ellers herjer jo han og hunden en del, vi leker og koser med ham og han fanger insektene inne. Men kan være lurt å ha ham mer ute og gjøre ham mer sliten, ja.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden din, bare si ifra så skal jeg slette innlegget mitt.


Men hvis man har en katt som hele tiden blir angrepet av naboen sin katt? Min katt vil ikke ha bråk, men blir presset oppi hjørner og flydd på av dette krapylet av en katt.
Min er en ung kastrert hukatt som er veldig glad i andre katter, katten som angriper er en svær ukastrert hannkatt.
Kan det være så enkelt at han faktisk prøver å voldta henne? Siden han er ukastrert.
Men uansett, hvordan løser man dette?
Syns det er litt rart, da denne katten må gå et stykke for å faktisk komme bort til der vi bor for å lage bråk.
Føler meg skikkelig slem, men jeg har SÅ lyst til å slippe Minion etter denne drittkatten, mest for å skremme livskiten ut av den. Det blir med tanken altså. :P

  • Like 2
Skrevet

Ikke for å kuppe tråden din, bare si ifra så skal jeg slette innlegget mitt.

Men hvis man har en katt som hele tiden blir angrepet av naboen sin katt? Min katt vil ikke ha bråk, men blir presset oppi hjørner og flydd på av dette krapylet av en katt.

...så tar man på seg hårdhanskarna og slipper hetshunden sin etter den. :aww: Jeg kommer til NKK Rogaland neste helg. Imouto kan ta ansvar om du ikke vil la din egen hund ta støyten. :teehe:
  • Like 2
Skrevet

...så tar man på seg hårdhanskarna og slipper hetshunden sin etter den. :aww: Jeg kommer til NKK Rogaland neste helg. Imouto kan ta ansvar om du ikke vil la din egen hund ta støyten. :teehe:

Mye av problemet er at Minion hadde nok jaga den litt, men hun hadde backa ut ganske fort. :P Hun er en udugelig hetshund og når vi var på besøk hos Soppen så hilste hun pent på katten hennes og etter det så skulle man trodd katten prøvde å drepe henne skal man dømme etter oppførselen til Minion. Katten gjorde ingenting, hun var bare søt og snill, men Minion ville ikke gå i nærheten av henne. :P

Kanskje jeg burde få meg en Shiba heller? :lol:

Før katten min ble kastrert og hun klarte å snike seg ut døra så brukte jeg Minion for å hente henne inn igjen. :whistle:

Katten har lært seg å legge seg ned når de leker inne, så når jeg slapp Minion etter henne ute så bare la hun seg ned og jeg kunne gå bort å plukke henne opp. Minion gjorde aldri noe annet enn å løpe bort til henne, for så stå og se på henne. :lol: Mynden sin det.

Dette ble vel kanskje litt off topic fra min side. :P

Men er du i Telemark en gang så skal jeg ta deg opp på det tilbudet altså. :lol: Den katten trenger å bli skremt livskiten ut av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...