Gå til innhold
Hundesonen.no

Schmidt hundebur, dobbelt, selges


Recommended Posts

Skrevet

Schmidt hundebur, dobbelt, passer til to store hunder str stor (ca 30 kg) fuglehund, collie, labrador osv, selges. Nypris kr 7000. Selges for kr 4000. Kollisjonssikkert. Brukt i toyota yaris verso varebil, og har der passet akkurat i bredden (bredde 95 cm). Høyde 67 cm, og maks dybde (nederst) er 87 cm.

07_531351150.jpg

Kontaktinfo: [email protected]

Skrevet

95/2 ? ;)

*mumle bedreviter* :lol::P

Ja, hmm. 47 cm ca... Blir kanskje litt smalt til prikkedyret :/ Skulle fått prøvd han i buret rett og slett! :innocent:

Skrevet

ååh, tror kanskje det kan passe i min bil :D Hvor store er hvert rom?? :) (i bredde)

Det ene er noen cm bredere enn det andre, mulig 2 − 3.

Skrevet

*mumle bedreviter* :lol::P

Ja, hmm. 47 cm ca... Blir kanskje litt smalt til prikkedyret :/ Skulle fått prøvd han i buret rett og slett! :innocent:

Ta deg en tur da vel ;)

Skrevet

Målte: ene er 45,5 cm i bredde, andre er 48 ca, har da trukket fra tykkelsen på veggene.

Her sitter Easy inni på høyre side og hun hadde god plass. nysgjerrig samojed på taket av buret... :P

1240317_10151580512656761_2057877400_n.j

Skrevet

Ja, hmm. 47 cm ca... Blir kanskje litt smalt til prikkedyret :/ Skulle fått prøvd han i buret rett og slett! :innocent:

En dalmis er vel ikke større enn en labb, stor fuglis , collie osv? :) Går nok bra!

Skrevet

En dalmis er vel ikke større enn en labb, stor fuglis , collie osv? :) Går nok bra!

Jeg har en stor dalmatiner hannhund :) Hoved"problemet" er at han er så lang i ryggen ig derav ønsker jeg stort nok bur for å forhindre at han ligger ukomfortabelt. 63cm i høyde og 39-40kg i vekt. Har prøvd litt diverser og noen bur sliter han rett og slett med å snu seg om det er for smalt :/

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en stor dalmatiner hannhund :) Hoved"problemet" er at han er så lang i ryggen ig derav ønsker jeg stort nok bur for å forhindre at han ligger ukomfortabelt. 63cm i høyde og 39-40kg i vekt. Har prøvd litt diverser og noen bur sliter han rett og slett med å snu seg om det er for smalt :/

Dette buret er langt. Så jegvil tippe at han får god nok plass. Da jeg nåbestillte nytt bur til bygging, beregnet for 3 store hunder (større enn Sara) ble det designet både kortere og lavere i mål per hund enn det jeg selger. Og de har store vorsteh hannhunder som "mal".

Sent from my iPhone

Skrevet

Det jeg har glemt å skrive er at skilleveggen kan tas ut, slik at buret kan gjøres om til bur for en veldig stor hund. Ev veldig romslig bur.

Sent from my iPhone

Skrevet

Jeg kjører strekningen Trondheim - ELverum via østerdalen tirsdag formiddag. Så hvis noen langs den ruta vil kjøpe buret kan jeg levere det på vegen sørover. Buret MÅ ut av bilen på Elverum, så Elverum er siste sted for avlevering.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...