shiba/basenji etc til barnefamilie..?

[Rødhette&Ulven]

Har en kompis som har verdens herligste familiegolden. Superbra match på alle vis og to tomler opp. Så bra har det funket at den andre halvdelen i familien har begynt å kjenne litt på lysten etter en "egen" hund. vedkommende er egentlig kattemenneske, og synes vel egentlig at bikkjer er slevjete, røytende skittmaskiner, men er nå altså i ferd med å snu. Og så lurer de jo da seff på hva slags hund det da skulle vært? De er en helt vanlig familie med to voksne og to barn, og bikkja kommer til å leve et helt ordinært familieliv. Ingen egentlig trening utover vanlig hverdagslydighet og hovedsaklig turer og sulling rundt heimen som aktivisering. les: dette er ikke "Hundefolk" med stor H liksom De snuser selv litt på cavalier, som en slags "minigolden", men så tenker nå jeg i mitt enfoldige sinn: kanskje de burde se på "kattehundene", typ shiba/basenji? Personlighetsmessig appellerer de jo ofte godt til kattemennesker, sant? Men hvor forsiktig er dere med å anbefale denne typen "sære" bikkjer til familier med små barn..? Denne familien har (hatt?) katt i tillegg, og er flink til å tilrettelegge for både dyra og ungenes behov, så jeg er ikke så redd for det med skjerming og tilrettelegging egentlig, men jeg vet liksom ikke allikevel om jeg "tør" introdusere tanken..? Hva tenker dere? Er disse urhundene egnede familiebikkjer? (og da holder det ikke med argumenter som "jeg kjenner en som engang hadde en som synes naboungen var kul" liksom. Vi snakker generaliserte forventninger her *ler*)

[Yodel]

For oss finnes det ikke bedre familiehund! Alle våre elsker barna, og barna elsker dem. Jeg blir øm helt inn i sjelen, og kan ikke beskrive kjærligheten våre hunder har til våre- og andres, barn høyt nok.

Og basenjien var min (og familiens) første hund, som jeg fikk som 14.åring. Kunne aldri tenke meg noe annet!

Bare se her:

Ediit:

Fordeler: Ingen bjeffing, jodling , ingen hundeklukt, minimalt pelsstell, særdeles lite røyting, ingen sikling, hendig størresle, veldig hengiven til sine nærmeste, utmerket turkamerat, generelt en frisk rase, unik rase-historie, naturens eget mesterverk, utrolig vakker, sjarmerende, personlighet til 1000, tisper får kun løpetid en gang i året (som regel).

Ulemper: Jaktinnstinkt, ikke alltid lett å ha løs, kan ha samkjønnsaggresjon mot fremmede hunder, selvom de ikke bjeffer er de ikke stumme, noen kan bli destruktive om de blir veldig frustrerte (ved manglende alene trening o.a.), setter seg selv i sentrum (dine ønsker er ikke det viktigste). Hater å gå ut om det er for kaldt, vått eller vindfullt (selvom det er en fordel i mine øyne).

[Benedicte]

Barn er det beste Pim vet! Min samboer sine små kusiner på 4 og 7 tar ofte med seg Pim på tur, hun er så liten at eldstemann fint klarer å holde henne igjen. Ulempen for en barnefamilie tror jeg vil være jaktinstinktet, og det faktum at min labrador er 1000 ganger enklere å trene enn hva basenjien er Men om de liker katter så kanskje de faller for basenjien?

Pim er også svært destruktiv om hun får lite trim en dag, og holdt på å spise opp gucci-brillene mine for to dager siden. Får hun kjeft så syns hun det bare er morsomt og ingenting er lært Andre hunder er overhodet ikke noe problem, de skal lekes med enten de vil det eller ei

[SandyEyeCandy]

Dette trur jeg du trygt kan anbefale at de sjekker ut.

Jeg er seriøst helt sjokkert over alt hva Imouto finner seg i fra både små barn og noe eldre, og hun har ikke engang vokst opp med dem. Aiko elsker også barn, men forventer mer verdig håndtering. Det er likevel hun som krabber opp i barnevogner og forsiktig slikker på babyhender, mens Imouto foretrekker at det er litt mer action. Det eneste jeg ser at de virkelig kan synes er slitsomt, er mye skriking. At barn gråter later de ikke til å legge merke til engang, sånn bortsett fra om de blir bekymra.

Imoutos kullbror skal omplasseres nå fordi han stresser rundt sønnen i huset som kom for et år siden, men de som kommer inn i barnefamilier som valper har jeg aldri hørt om noen problemer med.

Du kjenner jo shibaen som rase, men som du veit har du og jeg ganske ulike opplevelser med livet med de røde. Jeg ville aldri hatt noen som helst problemer med å foreslå shiba som familiehund, men jeg ville vært forsiktig med å anbefale oppdrettere som uttalt bare avler "familiehunder", da disse ofte er ganske skjøre i skolten fordi de bare tutler rundt hjemme hos pppdretter og kan ha diverse gøyale bittfeil og konstruksjonsutfordringer, og heller ikke er spesielt pene.

[Malamuten]

Det er ikke familielivet jeg ville vært "bekymret" for med disse rasene. Men heller hva de vil ha i en hund. Om golden er perfekt så er jo disse noe ganske annet. Flotte hunder, men ikke nødvendigvis de enklestev(lydigste) eller de som holder seg nermest på tur etc. Så spm er jo om dette er egenskaper de vil ha i hundeholdet sitt.

[SandyEyeCandy]

Det er ikke familielivet jeg ville vært "bekymret" for med disse rasene. Men heller hva de vil ha i en hund. Om golden er perfekt så er jo disse noe ganske annet. Flotte hunder, men ikke nødvendigvis de enklestev(lydigste) eller de som holder seg nermest på tur etc. Så spm er jo om dette er egenskaper de vil ha i hundeholdet sitt.

Tja, i min nærmeste krets er det fire shibatisper. Av disse er det en som har stor radius, EN. De andre er sammen med oss på tur. To av disse tispene blir håndtert ekstremt voldsomt av sønnen i huset, uten problemer. Mine to har aldri vokst opp med barn, men tar dem på strak arm.

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater. Shibaen er mer værbestandig, mens basenjien er noe mindre krevende mtp aktivitet kanskje, men det å ha en hund i bånd på tur er faktisk ikke så skrekkelig slitsomt som folk later til å tru, om de endre opp med en med viltinteresse.

[Malamuten]

Tja, i min nærmeste krets er det fire shibatisper. Av disse er det en som har stor radius, EN. De andre er sammen med oss på tur. To av disse tispene blir håndtert ekstremt voldsomt av sønnen i huset, uten problemer. Mine to har aldri vokst opp med barn, men tar dem på strak arm.

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater. Shibaen er mer værbestandig, mens basenjien er noe mindre krevende mtp aktivitet kanskje, men det å ha en hund i bånd på tur er faktisk ikke så skrekkelig slitsomt som folk later til å tru, om de endre opp med en med viltinteresse.

det er ikke det jeg sier heller poenget var engentlig bare så enkelt som at ja de passer med barn, så spørsmålet er heller om det er en rase som passer deres liv mtp hva de vil ha. Og der er det store forskjeller, for noen er det krise og ha en hund man ikke kan slippe, for andre så betyr det ingen ting. Og katter og hunder er to forskjellige ting, katter kan du hive ut på egen hånd mens hunden må du trimme selv derfor vil det nødvendigvis være en forskjell. men det er utenom poenget. Vil de ha en slik hund, en urhund, kjør på, viss ikke så bør det revurderes uansett hvor godt de går med barn. Det er der flere hunder som gjør og det er jo gjerne litt mer med hundeholdet enn det ene punktet.

[Mud]

Det eneste kjipe jeg vet om med Shiba er at de er så himla sære på tisseplasser at det er ikke bare å slippe de ut i hagen i mens ungen spiser frokost. Irriterende *skule bort på Yari*

Jeg har endelig landet på at det nok blir Shiba som neste hund. Rett og slett fordi de er så ekstremt barnevennlige ( Kiyomi syntes det var dritkos å få besøk av A timer etter at hun hadde født, Yari var mer glad for å se A enn meg) , robuste og ukompliserte.

Igjen: det er mye mulig Kiyomi er fryktelig flink på å oppdra hunder og at disse er fryktelig mye mildere enn andre Shibaer, men jeg ville ikke hatt noen som helst betenkeligheter med å anbefale hennes til en hvilken som helst barnefamilie. De ELSKER barn og er generelt ukompliserte.

Edit: Når det kommer til å kunne ha hunden løs skjønner jeg ikke at det skal være tema hele tiden. Det er båndtvang store deler av året ( for alle raser) og det er få hunder i Norge som egentlig kan være løse. Det er trening, trening, trening uansett. De fleste hundeeiere slipper hunden sin uten god nok kontroll har jeg inntrykk av. Det er få raser som ikke jakter hvis de får ferten av noe og er for dårlig trent. Jeg kjenner faktisk en førerhund ( labbis) som stikker på vift hvis han er løs og ikke i jobb.

Edit 2: nå kan det hende at erfaringsgrunnlaget mitt farger min opplevelse av rasen endel. Jeg har stort sett hatt omplasseringshunder med langt større drifter og meninger enn de to rødtoppene jeg har vært så heldig å bli kjent med. Bare det at bikkja automatisk legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe er en surrealistisk virkelighet når man har hatt litt mer i mellom hendene stort sett. De jeg ikke har fått omplassert som "problemhunder" har vært jack russel, en gal toller og en laekenois liksom. Og verdens skjønneste bedlington da. Hun sjokkerte meg også i graden av ukompliserthet.

Men hun hadde langt høyere jaktlyst enn jeg har inntrykk av at Shibaen har. Å slippe Mozza rundt katter ville vært slemt.

[SandyEyeCandy]

De to du har blitt kjent med er nok litt spesielle på to måter, Loke:

1) De færreste er SÅ sære på tisseplasser.

2) De er usedvanlig snille.

3) Spesielt mammahunden er ekstremt rolig ift rasesnittet.

Men nå skal vi ikke diskutere enkeltindivider. Poenget mitt er at shibaer med bra mentalitet er dritkule, morsomme og hengivne hunder med fantastisk avknapp og samtidig enorm tilstedeværelse. Jeg ville ikke vært redd for å anbefale rasen til folk med barn i det hele tatt, da barna vil lære å være ålreite med bikkja, ellers går den jo sin vei.

Men det ER noe helt for seg sjøl, og som jeg alltid sier, så må du ville ha en shiba/basenji, ikke bare en usedvanlig vakker, liten hund.

Edit: Jeg kan forresten komme opp med ekstremt mange eksempler på folk som kombinerer shiba og katt, men hundene vil nok alltid jage etter kattene ute om sistnevnte begynner å løpe.

Jeg har overhodet ikke noe behov for å pushe rasen min på folk, men er litt lei av at disse ekstremt miljøsterke, sosiale og hengivne vesnene blir avvist før folk i det hele tatt har møtt dem og tilbragt tid med dem, fordi de er "sære urhunder med uhåndterbare drifter".

[Bikipile]

Jeg synes shibaer er flotte familiehunder Nå er ikke vi store familien, har bare en sønn, men han og hundene går så utrolig godt i lag. To av shibaene hadde vi når han kom til, og de to andre kom når han var 3 år, og det har ikke vært noe problem i det hele tatt.

[MegaMarie]

Bare det at bikkja automatisk legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe er en surrealistisk virkelighet når man har hatt litt mer i mellom hendene stort sett.

Dette syns jeg er SÅ fascinerende! Jeg ser det overalt! Shibaer bare legger seg ned og slapper av OVERALT! På flyplassen midt mellom masse travle folk, bråk, og styr så ligger det seg en Shiba under rullebånden hvor håndbagasjen fyker over. Midt i sentrum av Bergen, ligger det en Shiba og venter på bussen. Altså, er de bare sånn av natur eller har dere oppdratt de slik? De virker til å ha det med seg naturlig!

Dette var jo nesten litt OT, men herregud så behagelig å ha en slik hund da!

Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem

[Rødhette&Ulven]

Spot on!

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater.

Grunnen til at golden er i familien fra før av er at golden er den perfekte rasen for den ene av de: lettrent, omgjengelig, enkel, grei og trivelig på alle vis. Og det har de virkelig fått til også! Helt knall. Men den andre parten ser jeg nok for seg at hadde falt mer for en selvstendig og selvhevdende hund, personlighetsmessig rett og slett. Godt å høre at folk erfarer de som gode familiebikkjer! Tror jeg sannelig må lufte ideen...

[Tinkie]

Edit: Jeg kan forresten komme opp med ekstremt mange eksempler på folk som kombinerer shiba og katt, men hundene vil nok alltid jage etter kattene ute om sistnevnte begynner å løpe.

Slik er det her. Kuro elsker pusen sin altså, og de er veldig fine og flinke med hverandre, men han løper etter katter ute. Om det er fordi han bare tror alle vil leke, er ikke godt å si, men kattene synes hvertfall ikke det er så fryktelig kult.

Dette syns jeg er SÅ fascinerende! Jeg ser det overalt! Shibaer bare legger seg ned og slapper av OVERALT! På flyplassen midt mellom masse travle folk, bråk, og styr så ligger det seg en Shiba under rullebånden hvor håndbagasjen fyker over. Midt i sentrum av Bergen, ligger det en Shiba og venter på bussen. Altså, er de bare sånn av natur eller har dere oppdratt de slik? De virker til å ha det med seg naturlig!

Dette var jo nesten litt OT, men herregud så behagelig å ha en slik hund da!

Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem

Naturligvis har jeg forsøkt å oppdra Kuro til dette her, og jeg var en stund litt oppgitt for at jeg hadde fått en shiba om ikke virka og som bare var dødsirriterende Men nå som han nærmer seg 2, er han blitt en helt annen hund altså, og han finner roen over alt. Tror til og med han sovnet litt da vi var på Bjerke.

Jeg er enig med de over jeg, veldig enig. Det er i alle fall verdt å anbefale dem å sjekke ut disse rasene, så får de heller ta avgjørelsen når de har funnet ut mer selv.

[Rødhette&Ulven]

Ser jo det på frøkna jeg hadde også, hvor ufattelig lettvint hun er. Og jeg er sååå glad for at hun ble igjen når jeg flyttet, for de to som ble igjen der sammen er en perfekt match. Mens jeg synes den lille reven var ganske irriterende på mange vis. Så det jeg bekymrer meg for sånn egentlig er vel om han med goldenen - som er den som har den opprinnelige hundeinteressen - ikke vil klaffe så godt med snålingen. For hvis det ikke er full klaff mellom de to andre da, så blir det potensielt triste greier... Men på seg selv kjenner man ingen andre, er det ikke sånn? Og det er jo uansett kjipt hvis de ikke engang blir kjent med valgmuligheten. For disse deilige tullhundene er jo så fantastiske, for de som de klaffer med

[Kiyomi]

For meg tror jeg ikke det finnes noe annet enn shiba. Alt annet har vel egentlig blitt sagt.

[SandyEyeCandy]

Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem

Nuvel, den genetiske pakka som følger urhunder som er avla fram for å støkke vilt i krevende terreng og jobbe selvstendig vekk fra eier er neppe så påvirka av dagens kreisi Japan! Men ja, de er jo sånn. Tilogm min Super-Samurai legger seg ned når det er hektisk, fordi det ikke stresser henne, men fascinerer.

Ser jo det på frøkna jeg hadde også, hvor ufattelig lettvint hun er. Og jeg er sååå glad for at hun ble igjen når jeg flyttet, for de to som ble igjen der sammen er en perfekt match. Mens jeg synes den lille reven var ganske irriterende på mange vis. Så det jeg bekymrer meg for sånn egentlig er vel om han med goldenen - som er den som har den opprinnelige hundeinteressen - ikke vil klaffe så godt med snålingen. For hvis det ikke er full klaff mellom de to andre da, så blir det potensielt triste greier... Men på seg selv kjenner man ingen andre, er det ikke sånn? Og det er jo uansett kjipt hvis de ikke engang blir kjent med valgmuligheten. For disse deilige tullhundene er jo så fantastiske, for de som de klaffer med

Ja, det er nettopp det. Jeg hadde jo blitt gal av pipedyr som skal sitte inni kroppen din og som er opptatt av hva jeg mener til enhver tid.

På tur med sine helt egne 5-åringer (de får gå tur med Aiko, for hun trekker ikke):

Venter pent på Oslo S mens jeg er på kiosken (dette gjør de også oppe i passasjen hvor det går masse folk forbi med rullekofferter og hunder etc):

Tar seg en hvil inne etter å ha vært ute i hagen og lekt aleine med jentene en halvtimes tid (første gang de egentlig er sammen). Aiko var overlykkelig over at det var ei som ville leke drakamp med pinne så lenge, mens Imouto elska at Hermine ville kaste pinnen og løpe hylende om kapp. Trur faktisk hun apporterte en del også.

Herregud, se på dette fjeset, da!

[Lola Pagola]

JEG får jo nesten lyst på shiba eller basenji nå

[Rødhette&Ulven]

JEG får jo nesten lyst på shiba eller basenji nå

jeg bare mistenker at det er det som er hensikten bak all denne skamløse visuelle reklamen *ler*

[SandyEyeCandy]

jeg bare mistenker at det er det som er hensikten bak all denne skamløse visuelle reklamen *ler*

Nei nei. Jeg vil bare bevise at de er ålreite hunder, målsetninga er IKKE at de skal bli allemannseie.

[Tinkie]

Nå har jeg akkurat vært på café på Bekkestua sentrum, omgitt av småfugl, barn, gamle mennesker og smuler - og Kuro? Han la seg ned han, og der lå han - innenfor koseavstand, naturligvis - til vi skulle gå igjen

(illustrasjonsbilde fra Gågata i Bergen, da jeg glemte å ta bilde i dag )

Edit: Og jeg er forsåvidt egentlig helt enig med SEC altså, de er jo ikke hunder for alle, men de funker veldig bra til det de skal funke til!

[Rødhette&Ulven]

Edit: Og jeg er forsåvidt egentlig helt enig med SEC altså, de er jo ikke hunder for alle, men de funker veldig bra til det de skal funke til!

jeg ville heller sagt at de funker veldig bra til de de skal funke for men hva mener du de skal funke til, som de funker så bra til..?

[Tinkie]

jeg ville heller sagt at de funker veldig bra til de de skal funke for men hva mener du de skal funke til, som de funker så bra til..?

Ja, greit, det var vel en bedre formulering. Var det jeg mente.

Men ellers funker de jo bra som energiske turkamerater og behagelig selskap - både hjemme og ute.

[SandyEyeCandy]

Men ellers funker de jo bra som energiske turkamerater og behagelig selskap - både hjemme og ute.

Og terapihunder...

Og menneskesosialiserere...

Og stifinnere...

Og muntrasjonsråd.

[Rødhette&Ulven]

Ja, greit, det var vel en bedre formulering. Var det jeg mente.

Men ellers funker de jo bra som energiske turkamerater og behagelig selskap - både hjemme og ute.

Ja, og jeg ser for meg at det kan være ganske deilig med en hund som synes det er helt ok å ta en hvil i et annet rom, som gir deg litt space rundt kroppen og som ikke mååå være med på alt du foretar deg til enhver tid, når man vasser i oppmerksomhetskrevende småbarn ellers? Og der er jo i hvert fall shiba en gudegave! Tenk å ha en hund som kan være oppmerksomt deltakende, men på en halvmeters avstand?! Det gir pusterom det

[SandyEyeCandy]

Ja, og jeg ser for meg at det kan være ganske deilig med en hund som synes det er helt ok å ta en hvil i et annet rom, som gir deg litt space rundt kroppen og som ikke mååå være med på alt du foretar deg til enhver tid, når man vasser i oppmerksomhetskrevende småbarn ellers? Og der er jo i hvert fall shiba en gudegave! Tenk å ha en hund som kan være oppmerksomt deltakende, men på en halvmeters avstand?! Det gir pusterom det

...eller som ligger i en annen etasje og slapper av, men som kommer om du roper et par ganger ELLER slamrer med skapet hvor vaffeljernet stå.