Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med disse rasene?


Amiya
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaringer med: boxer, dobbermann og terriere.

Klarer ikke å bestemme meg for hvilke hunderase jeg skal ha. Blir enten en stor hund som dobbermann eller en liten terrier/selvskaphund.

Når jeg leser på nettet er det ikke så lett å finne svar på det jeg lurer på så jeg spør her.

Hva er bra og dårlig ved dobbermann, boxer, australsk terrier og bull terrier.

Hvor mye mosjon krever disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med dobermann. Hva er det du lurer på angående rasen?

Hva er DU på utkikk etter i en hund, og hvordan vil du at din hundehverdag skal være?

Jeg er på utkikk etter en lojal hund som går fint sammen med katter og andre hunder. Vil ha en hund som kan løpe løst på tur uten å stikke av pga. en hjort eller noe.Og som jeg føler meg trygg med siden jeg bor i ett nabolag med litt spessielle folk. Vil at hunden skal gi beskjed når det kommer noen, men ikke nødvendigvis angriper folk som kommer inn i huset.. og som er rolig inne og ikke raser ned alt? :)

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Hva med å kjøpe en hund som kan være med i stallen med hesten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Dobermann er en god familiehund som knytter seg sterkt til familien også barna. Men med andre mennesker kan de være reserverte. Ikke en typisk labrador aktig hund sånn sosialt messig, men det er avhenger litt om hvor flink du er til sosialisering fra tidlig alder på hvor reserverte de blir.

De er ikke vanskelig å trene, veldig lærevillige og utholdne, men vanskelig på det området som omhandler stress. De kan ligge litt høyt på stresset og det kan være vanskelig å balansere treningen riktig i forhold til mentaltrening og fysisk trening. De er kjent for å ha mye lyd og det kommer godt frem hvis de er urolige,

De krever generelt sett mye mosjon, men mest av alt hjernetrim. At de får brukt seg, jobbe med noe. Spor for eksempel er helt super aktivitet for rasen.

Ja hannhundene er mer krevende enn tispene. De kan ha samkjønnsaggresjon og være noe testende i puberteten. Så man må være kosekvent.

Jeg vil vel ikke anbefale rasen på generelt grunnlag, det er litt vanskelig uten å vite mer om de som spør. For noen kan rasen passe helt yppelig, for andre overhodet ikke. Det viktigste er vel å huske på at de sliter med en del helseproblemer, så noe å være obs på ved valg av oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår dobermann er herlig med barn. Mest fantastiske jeg har møtt, men så får hun mye mosjon, og stimuli. Får de må få bruke hode. De leker veldig voldelig, så det er mange hunder som blir sint. De beveger seg sin sykt fort, så go innkalling må man ha. Vår er korsbånds operert. Endel dobermann sliter med korsbåndene. De kan være veldig klengete (noe som vi liker) men ikke alle liker det. For oss er der riktig rase, for vi bruker hundene mye. Det er mye hund. Det er min erfaring da. Så andre har sikkert mye å tilføye.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar :) Etter å ha snakket med endel dobbermann folk er jeg blitt litt usikker på dobbermann..

Hørte at de hadde dårligere kroppspråk og at det var en grunn til at de kom i konflikter med andre hunder?

Jeg tok iams breed selector test(som forresten er den beste jeg har tatt. Masse spørsmål + 25 hunder og hvor mange prosent de passet deg) og der endte jeg bla. opp med curly retriever(82%) som hørtes ut som noe for meg, dalmantiner(76%) men det vil jeg ikke ha. Boxer, welsh springer spaniel, vannspaniel på første, australsk terrier(vurderer det. Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det, mastiff og tosa som var helt perfekt bortsettfra at de ikke går så bra sammen med andre hunder, labrador, cockerspaniel, norfolk terrier og mange andre som jeg ikke husker :) Mange av dem jeg kunne tenkt meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

Har hatt hund hele livet og det har funket fint, men det har ikke vært jeg som har hatt hoved ansvaret og det var litt enklere raser.. Grand danois, bulldog, collie, riesen og schæfer..

Har også hest :) Skal ha hunden med i stallen, men ville ikke ha sluppet den løs uansett. Ene hesten er ikke helt til å stole på med mindre dyr.. Da jeg hadde bulldog var den i salrommet når jeg ridde og i boksen når jeg møkket, men ikke med hestene.. Tenker å gjøre det på samme måte med neste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville kikket på pinscher. Det er samme type hund, men enklere og mer håndterbar størrelse.

Tror jeg skrev det i en annen rasetråd du har?

Stikk gjerne innom pinscherklubbens forum eller facebooksiden deres. Der kan du få masse gode svar :)

Det var min tanke også. Tysk mellompinscher høres ut som en rase som kunne matchet godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Høres perfekt ut synes jeg :) Leste at de var en av de terrierene som kunne gå sammen med smådyr.

Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det :) Men har jo sansen for toy terrier og dverpinscher også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...