Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg trenger sårt noen tips til min unghund på 15mnd.
Han har en stund nå drevet og "sloss" med meg. Dette oppstår om vi er på vei hjem fra tur, og han får noe jeg kaller "anfall". Det virker som om han får ett energikick, og løper rundt. Dette er får lek, det er det ingen tvil om.
Jeg har ikke tillatt dette, og strammet inn båndet og stått å ventet på at han skal roe seg.
Når jeg gjør dette, hopper han på meg (han er trent til og ikke gjøre det) biter kraftig (bitt meg til blods noen ganger) og skal "ta" meg fordi han ikke får springe.
Dette er ikke mye morro når han veier 50 kg, og ifølge dyrlege og oppdretter vil komme til og veie mer.
Når dette skjer overser jeg han, noe jeg ikke tørr lenger da han enten får lagt meg i bakken (jeg er ikke høy) eller biter meg i ansiktet. Det har hendt jeg har måtte vræle til han får og skremme, slik han stopper.
Han får masse av aktivitet, og dette skjedde igjen istad, da han først hadde løpt løs i 1 time i skogen.
Nå trenger jeg virkelig hjelp, da dette tilslutt blir farlig...

Endret av Kaja
Endret overskrift til noe mer beskrivende.
Skrevet

Jeg hadde klint til bikkja en gang om han beit meg til blods altså, enkelt og greit.

Om du ikke vil det så kan jo grime gi deg litt ekstra kontroll, eller om du stiller deg oppå båndet når det er kort så får han ikke til og hoppe. Eller i verste fall munnkurv.

Skrevet

50 kg ukontrollert hund er IKKE morsomt, og som du selv erfarer så kan det faktisk bli farlig. Dette hadde jeg ikke oversett men slått hardt ned på. Klint til som over her, tuppet til... Hva som helst for å bare vise med en gang at det er ikke akseptabel oppførsel!

Skrevet

Jeg hadde nok sagt skarpt ifra "Hey!! kutt ut!!" og eventuelt kommandert sitt :) Om han lystrer så hadde jeg rost han og gått videre. Når du inn til han?? Dette er ganske vanlig for mange unghunder og de fleste vokser det av seg.

men jeg hadde ikke funnet meg i å blitt hverken bitt til blods eller lagt i bakken! Når det kommer til slike ting så har jeg nulltoleranse.

om du ikke får det til selv så ville jeg meldt på et kurs eller fått hjelp.

Skrevet

Det ser ut til at du har prøvd det meste for å korrigere og hindre. Hva med å bytte teknikk totalt? Du klarer ikke å bruke noe av den raptussen til noe positivt? Noe som skjærer gjennom energi-tåka hans og som er positivt og kjekt?

Skrevet

tusen takk for svar. Jeg har prøvd og skremme han med høy stemme, for så og kommandere i sitt, men det fungerer ikke, han er generelt lite interessert i godbiter. Bruker som regel ball eller tauleke i forbindelse med belønning, men det ønsker jeg ikke og bruke i denne situasjonen da han blir enda mer oppspilt og vanskelig og kontrollere.
Jeg har prøvd grime, men den trives han ikke med og prøver bare og rive den av seg (med tilvenning).
Det jeg har gjort nå er og alltid gå med han i stramt bånd utenom når han er løs, så han ikke skal få muligheten til og løpe bort til en flekk med grass for og kaste seg rundt, men det kan kanskje være en god ide og virkelig sette ned foten og få en stopp på det, selvom det mest sansynelig vokser av han.

Guest lijenta
Skrevet

For meg så høres det ut som en som trenger strammere grenser enn det du har satt. Ingen god ting, kanskje et dressurkurs hadde hjulpet deg på rett veg

Skrevet

Vi har tidligere gått valpekurs, hverdagslydighet og jobber mot bronsjemerket i lydighet. han er eksemplarisk uten om akkurat disse idiotiske påfunnene, men jeg har vel glippet ett sted alikevel.

Guest lijenta
Skrevet

Har selv hatt lignende hund og hun måtte jeg være veldig streng med. Da ble hun kjempetrivlig og digget å jobbe lydighet.

Skrevet

Be om råd der du går på kurs, og få hjelp til det.

Det høres ut på meg som at hunden får en raptus, helt normalt, men veldig kjipt når hunden er på den størrelsen.

Får han noe mer aktivitet på turen enn "bare tur"? Prøv å legg inn korte økter med lydighetsøvelser, et kort godbitsøk osv., så han får brukt hodet sitt.

Når han får raptus (helst litt før, om du greier å forutse det) ta kontroll på ham og få ham til å tenke på noe annet. Du sier at du strammer inn båndet og venter på at han skal roe seg. Dersom han har fullt av lopper i blodet tror jeg dette gjør ting litt verre om du ikke avleder oppmerksomheten hans på noe annet. Om du greier/rekker å binde ham til et tre eller noe til det gir seg, så er det fint. Det vi har gjort mye på tur er å stoppe opp helt og gjøre kontaktøvelser i sitt eller dekk.

Får han brukt seg nok på tur, og får han anledning til å løpe i blant? De kan fint få raptus selv om de får brukt seg nok, men det kan være verdt et forsøk å gi ham litt mer utfordringer?

Edit:

Fikk ikke med meg innlegget ditt om at du går med ham i stramt bånd når han ikke er løs. Jeg tror ikke det nødvendigvis gjør saken bedre, heller verre, om han ikke får rørt på seg og snuse rundt.

Angående det med godbiter, jobb med det! Jeg har også en hund som spytter ut ferske kjøttkaker på en god dag, det vil si han gjorde det før, nå tar han i de aller fleste tilfeller ferske godbiter utendørs, og noen ganger tørre godbiter også.

Men anbefaler deg å få hjelp om du ikke håndterer det. Kjersti med Hund i Harmoni har hjulpet oss utrolig mye med Kovu, kan anbefale henne.

  • Like 1
Skrevet

Takk får råd. Vi trener ofte lydighet, spor er han ikke interessert i. disse anfallene skjer når vi er på vei hjem, slik som idag når han hadde sprunget løs i en time, snust osv.
Spor er han desverre ikke interessert i, og litt trening gjør vi alltid, enten det er litt terping på inkalling osv.
Jeg skal prøve noen av rådene med avledning osv, og se om det hjelper, evnt få kontaktet noen profesjonelle til og hjelpe meg.

Skrevet

Uff altså, vi hadde det der med vår når han var på samme alder. Det eneste som hjalp var knall harde grenser, ta han ordentlig et par ganger og øke mosjonen. Jeg snakker da ikke om å løpe løs, kasteball eller pinne. Men organisert mosjon type jogging.

  • Like 1
Skrevet

Takk får råd. Vi trener ofte lydighet, spor er han ikke interessert i. disse anfallene skjer når vi er på vei hjem, slik som idag når han hadde sprunget løs i en time, snust osv.

Spor er han desverre ikke interessert i, og litt trening gjør vi alltid, enten det er litt terping på inkalling osv.

Jeg skal prøve noen av rådene med avledning osv, og se om det hjelper, evnt få kontaktet noen profesjonelle til og hjelpe meg.

Jeg kjenner igjen denne raptusen på HJEMVEG fra hunder jeg av og til passer. De er da egentig slitne, og blir en blanding av lekne og gretne. Ikke spesielt morsomt. Hva med å ta kortere turer, der han ikke får springe så mye løs, ev gå i bånd bort fra huset og heller løsne litt på kobbelet på veg hjem?

Skrevet

Jeg har fortsatt arr etter unghunden jeg tok over som hadde samme problem. Sinne hjelper lite, det var en oppfordring til kamp. Bånd er en fin ting. Jeg bandt han fast eller sto på båndet med så kort line at han ikke kunne hoppe opp og der sto vi. Helt rolig. Når jeg løsnet på prøvde han gjerne igjen, og da gjentok jeg seansen. Tålmod, tålmod, tålmod. Og 100% konsekvent. Det gikk over etter et par uker, de 4 tidligere eierne hadde prøvd "alt" fra å slite han ut til å grisebanke han. Noen ganger ( stort sett ) er det mental styrke man må vise, ikke fysisk. Spesielt med hunder som VET at de vinner hvis det skulle bli en reell kamp.

Han ble forøvrig en velfungerende, lydig og herlig hund som bare var god mot alle.

  • Like 8
Skrevet

Ha på kobbel, også inne, og styr hunden med det istedenfor å ta tak i den. Bruk kobbelet for det det er verdt. Vær konsekvent ig staere enn hunden. Alltid.

  • Like 1
Skrevet

Hadde det samme med boerboelen jeg hadde i England, det var umulig å nå gjennom om han først gikk inn i den modusen. Hjalp ikke å tråkke på båndet heller, for da reiv han meg bare i beinet eller gikk løs på skoen :P .

Vi begynte å hjernevaske "sitt" innendørs, og han fikk ALDRI lov til å ikke høre på en sittkommando (hvertfall jobbet jeg intenst med det frem til jeg flyttet og da tror jeg kanskje det glapp litt ;) ). Uansett om han "ikke hørte" og det tok lang tid i starten å komme gjennom, så betydde sitt faktisk sitt (sa det kun èn gang). Da stod jeg i veien for ham og han fikk ikke lov til å prøve å gå forbi meg eller vekk, da stoppet jeg ham rolig ved å bare holde i halsbåndet. Det tok lang tid med de første skrittene, men så gikk det bedre og bedre.

Jeg ville fortsatt med grime uansett om han ikke liker det. Det finnes jo flere modeller, at han ikke LIKER den er jo.....vel, hans problem. kanskje jeg er litt kynisk :P . Grime er ikke vondt, men det gir deg faktisk muligheten til å kontrollere de 50kg når de hopper på deg med tenner. Det kan være vanskelig med halsbånd.

  • Like 4
Skrevet

Takk for alle supre tips. Jeg har prøvd og ignorere han, stramme båndet når han gjør slikt og stå helt rolig, men som sagt er han en stor hund på 50kg, som overfaller meg uansett og kort bånd jeg har. Det er litt enklere om jeg bruker halsbånd enn sele, da sele gir litt mer bevegelighet.
Igår gjorde han det igjen, på vei hjem fra skogstur. Får og unngå og bli sint, bandt jeg han fast i ett tre. Endte med piping og skriking, så jeg sto med ryggen til i en halv time før han stoppet og la seg ned. Når jeg da skulle løsne han, kommanderte jeg han i sitt for og unngå og bli overfalt igjen, og ga han oppgaver mens jeg løsnet han og begynte og gå videre, og det hjalp.
Så jeg trur det er koden, til tross for veldig mange rare blikk, der jeg har bindt hunden min i en lyktestolpe, som er helt utstyrlig, mens jeg selv står med ryggen til i en halvtime, haha. Men det hjalp, han roet seg, og forhåpentligvis lærer han seg at ved og gjøre slikt, ender det kun opp med og stå alene og kjede seg.

Kom gjerne med fler tips om dere har noen på lur :)

  • Like 10
Skrevet

Bruk ALDRI sele på en slik hund, ALDRI. Man har overhodet ingen kontroll på en hund i sele som skaper seg - derfor halsbånd eller grime.

Ellers synes jeg du skal fortsette å binde ham fast når man skaper seg. Dette er sikkert noe som vil gå over etterhvert, men en god sitt-kommando til å ta styringen over ham er smart. Fortsett sånn :).

Skrevet

Bruk ALDRI sele på en slik hund, ALDRI. Man har overhodet ingen kontroll på en hund i sele som skaper seg - derfor halsbånd eller grime.

Ellers synes jeg du skal fortsette å binde ham fast når man skaper seg. Dette er sikkert noe som vil gå over etterhvert, men en god sitt-kommando til å ta styringen over ham er smart. Fortsett sånn :).

Ikke min erfaring... vi har brukt sele på Kovu 90% av tiden, minst. Føler jeg har mye bedre kontroll på hele hunden med det. Som TS sier, halsbånd er for lett å sno seg ut av, man har dessuten bare kontroll på hodet, ikke resten av kroppen. Vi har brukt grime i noen situasjoner der vi har måttet ha ham med i omgivelser der det har vært tett med folk og dyr utenfor vår kontroll, fordi det da har vært viktig at han ikke får stikke snuten sin overalt, men på tur, alltid sele!

  • Like 1
Skrevet

Ikke min erfaring... vi har brukt sele på Kovu 90% av tiden, minst. Føler jeg har mye bedre kontroll på hele hunden med det. Som TS sier, halsbånd er for lett å sno seg ut av, man har dessuten bare kontroll på hodet, ikke resten av kroppen. Vi har brukt grime i noen situasjoner der vi har måttet ha ham med i omgivelser der det har vært tett med folk og dyr utenfor vår kontroll, fordi det da har vært viktig at han ikke får stikke snuten sin overalt, men på tur, alltid sele!

Vel, min erfaring tilsier at man ikke har kontroll på akkurat det man trenger kontroll på når bikkja tilter: nemlig hodet og kjeften. Ergo: grime eller halsbånd. Strupehalsbånd om dyret vrenger seg ut av halsbåndet (for øvrig er det bare teknikk å hindre bikkja å vrenge seg ut av halsbåndet - det er ikke så himla vanskelig å hindre om man bruker bånd og halsbånd riktig og alltid er oppmerksom på problemet). Bikkja struper neppe seg selv, selv om det kan være ubehagelig å få noe snurpet rundt halsen (nei, det er absolutt ikke det samme som om vi har på et strupehalsbånd - store hunder har kraftige muskler rundt halsen, de).

  • Like 1
Skrevet

Vel, min erfaring tilsier at man ikke har kontroll på akkurat det man trenger kontroll på når bikkja tilter: nemlig hodet og kjeften. Ergo: grime eller halsbånd. Strupehalsbånd om dyret vrenger seg ut av halsbåndet (for øvrig er det bare teknikk å hindre bikkja å vrenge seg ut av halsbåndet - det er ikke så himla vanskelig å hindre om man bruker bånd og halsbånd riktig og alltid er oppmerksom på problemet). Bikkja struper neppe seg selv, selv om det kan være ubehagelig å få noe snurpet rundt halsen (nei, det er absolutt ikke det samme som om vi har på et strupehalsbånd - store hunder har kraftige muskler rundt halsen, de).

Siden hunden i utgangspunktet får raptuser og kaster seg rundt vil jeg fraråde strup (eller halsbånd i det hele tatt), store hunder får også nakkeskader... Og jo, det er ikke så vanskelig å vri seg ut av strup med litt teknikk. Kovu kan sikkert gi bikkjene dine et par tips om det. Selv når vi iblant bruker halsbånd har jeg ofte på sele så jeg kan klipse over når jeg ønsker mer kontroll over hele hunden.

Og så lenge hunden har resten av kroppen fri, så får den da mer rom og krefter til å vri seg løs og gjøre mer pøbelskap? Må være noe vi har gjort helt feil, men vi har ihvertfall hatt mye større hell med bruk av sele.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har klint til min ganske hardt når hun var sånn jeg, og hun spratt opp igjen og bet hardere.

Jeg brukte deretter time-out, da gikk jeg ut av syne for bikkja, og lot henne gjøre enkle små jobber før hun begynte å skape seg igjen, sitt-bli-kom, fot-bli-fri osv. Man kjenner jo igjen tegnene etter hvert. Min begynte med å nappe i jakkeermet mitt, og etter kort tid stod hun på to med hele vekta på meg, og bet meg i skulderen og i armen.

For øvrig opplever jeg LANGT mer kontroll med sele enn med halsbånd når hunden ruller som en krokodille som avliver en gnu. Strup var håpløst fordi hun stod på to og strupet seg selv høyst frivillig, og det er uaktuelt at tunga skal bli blå i treningsøyemed.

Med sele kunne jeg holde hele kroppen i ro så hun ikke kunne bruka vekta mot meg, og jeg kunne jeg ta tak i og lempe henne etter den når hun ble en eneste stor geléklump og hev seg rundt på bakken, så hun skjønte at det ikke nyttet.

Hun vokste det av seg og fungerer utmerket.

  • Like 3
Skrevet

Ha evnt både halsbånd (evnt grime) og sele, med to kobbel på, så du kan styre med det båndet som fungerer best for situasjonen. Ser kanskje ut som om du prøver å tømmekjøre hunden din, men det funka for mormors oversized labrador, da han holdt på sånn! Er enig i at det er praktisk med sele, så du kan flytte han og holde igjen, og at han ikke kommer seg unna. Særlig hvis du binder han, et tre har vel ikke særlig mye teknikk å komme opp med for å hindre han i å sno seg unna :)

Godt å høre at du har fremgang, forresten! Lykke til videre :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...