Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har lest på nett at man anbefaler at hund nummer en er minst to år før man får en valp. Men hva når man får hund nummer tre eller hund nummer fire? Bør de da være en valp, en hund på to år, en hund på fire år og en hund på seks år? Eller har det ikke så mye å si på alderforskjellen når man har en liten flokk? Jeg bare lurer...

Skrevet

Utfordringen med hunder tett i alder er at de kan utfordre hverandre i rang og risikere å aldri gå overens. Unge hunder vil også gjerne påvirke hverandre, bli tettere knyttet til hverandre, og kreve mer av eier for å få nok individuell trening.

Så ideelt sett bør det være god aldersforskjell på alle hundene (dvs man bør prøve å unngå å ha valp/unghunder samtidig, og hunder som er helt tett i alder), men det kommer også veldig an på rase og individ. Forskjellige raser har forskjellig modenhet, noen små hunder er voksne før de er to, mens enkelte raser er tre, tilogmed fire år før de er voksne i hodet.

Skrevet (endret)

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Endret av Gjest
Skrevet

Det er som sagt for og minimere sjangsen for bråk mellom hunder, dessuten er det jo greit og vite hva man har i en hund før man kjøper en til. De fleste er jo greie og relativt uproblematiske som valper og unghunder, og mange fortsetter med det, men en del forandrer seg også på sin ferd mot og bli voksen, mer alvor, mer meninger etc. Og en hund med "problemer" som må taes tak i er en ting, 2 blir straks mye værre. Så en liten ekstra trygghet og vite at man har en trygg og stabil hund fra før før man skaffer seg mer arbeid :) men selvfølgelig vil jo alt dette være påvirket av både rase og individ forskjeller.

Skrevet

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

  • Like 1
Skrevet

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

Veldig enig!

Har aldri brydd meg om alder, og har flere ganger tatt inn både unghunder og voksne hunder inn i flokken. Har også nå beholdt hele kullet. Tilløp til krangling aksepteres ikke. Men det krever selvsagt en hundeeier som er tydelig overfor hundene, og som ikke er redd for å sette klare grenser.

Skrevet

Tror dette er litt rase/typeavhengig også. To unge mynder har feks umåtelig glede av hverandre selv om det er to unge hanner. Jeg har venninner som har beholdt hele valpekull,og jeg har nå to hanner med bare ett år i mellom som blir 4 og 5 år ,aldri vært noe krøll. Men nå er langnesene veldig flinke flokkhunder i forhold til mange andre har jeg inntrykk av.

Skrevet

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Enig!

Jeg har pr nå hjemme og i samme flokk:

tispe f. 07

hann f. 08

hann f. 09

2x tispe f. 10

hann f. 12

2x tispe f. 12

tispe f. 13

Hadde også en hann f. 10 som desverre gikk bort. To hanner (f. 03 og 10) som nå mer eller mindre har flyttet til svigermor, samt en hann f 06 som flyttet til ei venninde i vinter av ulike årsaker. Her hos oss er det en hund som kan lage bråk, og det er hann f.09. Han lager aldri bråk med hannen som er drøyt et år eldre (som er en særdeles stødig kar), men klarer å lage krøll med det meste av andre hanner som har vært, og er her. Mye eldre som mye yngre. Usikker type med dårlig språk og dårlig flokkadferd, og det har ingenting med hans alder i forrhold til de andre å gjøre. Han må følges med, og får ikke være ute med de andre uten oppsyn da han kan hause opp de andre og starte konflinkter ut av ingenting (f.eks ei kongle han skal "eie", eller to andre hunder som småknurrer litt og han skal "ordne opp", knurringen mellom de to andre ville aldri eskalert uten hans "hjelp"). Ressursforsvar, dårlig språk og usikkerhet er lite heldig når man skal bo i flokk. Denne hunden ville vært truende til å starte noe bråk utav ingenting uansett hvor mye eldre/yngre han er enn en annen (hann)hund.

Jeg også har mer tro på rase, flokkadferd, personlighet og eiers evne til å ha hund, fremfor hundenes alder.

  • Like 1
Skrevet

Kommer nok mer an på rase og individer enn nødvendigvis alder.. Men igjen, når mange hunder i samme flokk er på samme "nivå"/alder mentalt, så blir det mer "kaos" og herjing.. Det kreves mer av eier..

Skrevet

Ville tatt hensyn til alder om det hadde vært raser som er kjent for å "krangle". Kjønn har litt betydning her. Ellers dreier det seg mye om eiers erfaring også.

Skrevet

Det er også viktig å beherske gode prosedyrer for hvordan man introduserer evt nye hunder inn i flokken. Selv hunder som virkelig "hater" hverandre i starten kan man få til å leve sammen uten problemer hvis man gjør de riktige grepene i starten.

Skrevet

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

  • Like 2
Skrevet

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

Takk :). Det er vel noen i det at på seg selv kjenner man andre *ler*. Jeg vet at jeg aldri hadde orket å holde styr på mer enn to hunder i alle fall, jeg er litt for lat, litt for handlingslammet om noe skjer og litt sånn at jeg ikke gidder å måtte gå rundt og passe på som en smed, hindre at ting skjer og generelt være litt nazi. Det ligger ikke for meg, rett og slett, og derfor tar jeg jo også konsekvensen av det og drar ikke huset fullt av hunder selv om jeg strengt tatt har god plass til det :). Og når jeg nå velger neste hund blir det definitivt en tispe fordi det er langt større sjanse for at det skal gå bra sammen med min hannhund uten at jeg skal trenge å styre hundene for mye selv :). Jepp - jeg er litt lat og bedagelig anlagt :D.

  • Like 1
Skrevet

jeg har fire hunder under tre år, alle av forskjellige str og raser. Tispene er det bare 10 dager imellom og hannhunden er 2 år yngre enn jentene. Her er det ikke noe problem, deilig å ha en så harmonisk flokk. Jentene er virkelig bestevenner!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...