Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble sittende i bilen mens eierne gikk til Trolltunga


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Jeg blir målløs, sånn bortsett fra det (som burde vært) åpenlyste som varm bil etc, hvorfor i alle dager har man hund om man ikke tar den med på tur? Greit med uvitenhet og second chance og slikt, men jeg mener ærlig talt at noen burde bare ikke få ha hund og ikke burde de få flere sjangser, er det mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++ Det som verre er var at de ikke viste at det tar bittelitt mer enn 2 timer å gå den turen på 22 mil. Såpass bør folk klare å tenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok det, men da setter man den ikke igjen i bilen tenker jeg, vertfall ikke på en solrik dag. Bilen kan bli ganske varm, selv i skyggen. Ting kan skje på turen som ender med at man blir borte betydelig lengre enn det man tenkte etc. Ikke at de her hadde tatt hensyn til noe av dette uansett, men.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Separasjonsangst kan være veldig bundet til sted ja.

Min ene tispe har separasjonsangst. Men hun kan være aleine i bil, og hos mine foreldre, der er hun helt trygg. (Hennes separasjonsangst ble utløst etter vi flyttet, derfor er hun trygg i bilen og i "det gamle hjemmet".)

Nå er vi oppe i ca 2 timer hjemme, skal jeg være vekke lenger enn dette tar jeg hundene med i bilen, alltid.

Har ingenting med latskap og gjøre. Les litt om separasjonsangst, så forstår du at det er tidkrevende og slitsomt å jobbe seg gjennom. Jeg har vært heldig siden jeg har steder hunden faktisk er trygg.

En hund med separasjonsangst trenger heller ikke å være destruktiv eller bråkete. Sånn apropos...

Jeg er forøvrig blant dem som liker å ha hundene med, selv om det bare er i bilen. Ser ikke noe problem med det jeg, hundene mine er veldig glad hver gang de får være med, de får en liten ekstra tissetur iom at vi må gå et stykke til bilen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Da jeg hadde to hunder, hvorav den ene begynte å bli gammel, så hadde jeg da gjerne med begge to i bilen, gikk en kortere tur med begge to, la den gamle igjen i bilen - og gikk så en lengre tur med den yngste som trengte mer fysisk trening (eller motsatt - gikk langturen først, og så en kortere tur med den gamle etterpå).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Som Elisabeth sier, så er ikke seperasjonsangst ensbetydende med at de har seperasjonsangst i alle settinger. Begge mine seperasjonsangsthunder har taklet bil mye bedre enn å være hjemme alene. Da er de "med" likevel på en måte.

Denne situasjonen som er nevnt i artikkelen virker jo ekstrem, men dersom eierne virkelig trodde at turen skulle ta to timer, så er ikke to timer i bil noe krise for en hund som er rolig i bilen. Er ingen som forsvarer å legge ut på langtur med hunden i bilen. Men det finnes som sagt veldig mange situasjoner som gjør at det er greit å ha med hunden i bilen.

Jeg tar gjerne med mine i bilen når vi skal noe og været tillater det - rett og slett fordi vi ikke kjører bil med dem så ofte, så jeg syns det er greit å ha dem med litt mer enn en gang i halvåret. Eller at de kun er med i bil når de skal til vet. Og jada da blir de gjerne liggende i bilen hele turen, det er ikke spennende for dem, men for han som blir bilsyk så er hver eneste kjøretur vi får til uten at han spyr en stor seier. For de andre så er de fornøyde med å bare være med.

Jeg har også gjort som siri, gått to turer - opptil flere ganger. Både pga syk hund, og pga hunder som ikke går sammen med turfølget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Det har jeg heller ikke sagt, det er mange veier til Rom, og få fasitsvar når det gjelder dyr. I tillegg er det ikke alltid så lett å fantasere seg frem til hva slags situasjon andre folk er i, man kan bare gjøre seg opp tanker og meninger ut fra det man ser og opplever. Når jeg sier at jeg aldri har skjønt greia, så er det naturligvis fordi jeg aldri har sett de gode grunnene. Det er ikke automatikk i at jeg dømmer valget nord og ned, hvilket var grunnen til at jeg satte et spørsmålstegn etter mitt forslag til mulig grunn. Nå som jeg har fått forklart at det finnes legitime årsaker til at man tar dette valget, jfr. stedsbetinget separasjonsangst, så har jeg forståelse for det. Men, selv om dere har gode grunner til å gjøre som dere gjør, så finnes det nok tullinger her i verden som ikke har slike gjennomtenkte tanker bak sine handlinger. Å sette en hund igjen i en bil utendørs om sommeren er og blir ubetenksomt, i verste fall direkte uansvarlig. Selv i skygge kan det bli farlig varmt i en bil, og solen har en lei tendens til å flytte på seg. I en drømmeverden hadde alle vært like bevisste på hva de gjør og hvorfor de gjorde det, men dessverre gjør folk dumme ting, som artikkelen her er et utmerket eksempel på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...