Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble sittende i bilen mens eierne gikk til Trolltunga


Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir målløs, sånn bortsett fra det (som burde vært) åpenlyste som varm bil etc, hvorfor i alle dager har man hund om man ikke tar den med på tur? Greit med uvitenhet og second chance og slikt, men jeg mener ærlig talt at noen burde bare ikke få ha hund og ikke burde de få flere sjangser, er det mulig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor de ikke tok med hunden på turen jeg... Skal jeg gå tur, så lufter jeg jo ikke Milo så han får tisse først, slipper inn han igjen og SÅ går på tur.. :icon_confused:

Skrevet

Skjønner ikke helder det der, går jeg tur er bikkja med liksom. Ække vits å gå tur uten hunden vel? :icon_confused: (Sånn med mindre man ikke har hund å ta med seg da)

Skrevet

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++ Det som verre er var at de ikke viste at det tar bittelitt mer enn 2 timer å gå den turen på 22 mil. Såpass bør folk klare å tenke.

Skrevet

Greit nok det, men da setter man den ikke igjen i bilen tenker jeg, vertfall ikke på en solrik dag. Bilen kan bli ganske varm, selv i skyggen. Ting kan skje på turen som ender med at man blir borte betydelig lengre enn det man tenkte etc. Ikke at de her hadde tatt hensyn til noe av dette uansett, men.

  • Like 2
Skrevet

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Skrevet

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Skrevet

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Separasjonsangst kan være veldig bundet til sted ja.

Min ene tispe har separasjonsangst. Men hun kan være aleine i bil, og hos mine foreldre, der er hun helt trygg. (Hennes separasjonsangst ble utløst etter vi flyttet, derfor er hun trygg i bilen og i "det gamle hjemmet".)

Nå er vi oppe i ca 2 timer hjemme, skal jeg være vekke lenger enn dette tar jeg hundene med i bilen, alltid.

Har ingenting med latskap og gjøre. Les litt om separasjonsangst, så forstår du at det er tidkrevende og slitsomt å jobbe seg gjennom. Jeg har vært heldig siden jeg har steder hunden faktisk er trygg.

En hund med separasjonsangst trenger heller ikke å være destruktiv eller bråkete. Sånn apropos...

Jeg er forøvrig blant dem som liker å ha hundene med, selv om det bare er i bilen. Ser ikke noe problem med det jeg, hundene mine er veldig glad hver gang de får være med, de får en liten ekstra tissetur iom at vi må gå et stykke til bilen.

  • Like 1
Skrevet

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Skrevet

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Da jeg hadde to hunder, hvorav den ene begynte å bli gammel, så hadde jeg da gjerne med begge to i bilen, gikk en kortere tur med begge to, la den gamle igjen i bilen - og gikk så en lengre tur med den yngste som trengte mer fysisk trening (eller motsatt - gikk langturen først, og så en kortere tur med den gamle etterpå).

  • Like 1
Skrevet

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Som Elisabeth sier, så er ikke seperasjonsangst ensbetydende med at de har seperasjonsangst i alle settinger. Begge mine seperasjonsangsthunder har taklet bil mye bedre enn å være hjemme alene. Da er de "med" likevel på en måte.

Denne situasjonen som er nevnt i artikkelen virker jo ekstrem, men dersom eierne virkelig trodde at turen skulle ta to timer, så er ikke to timer i bil noe krise for en hund som er rolig i bilen. Er ingen som forsvarer å legge ut på langtur med hunden i bilen. Men det finnes som sagt veldig mange situasjoner som gjør at det er greit å ha med hunden i bilen.

Jeg tar gjerne med mine i bilen når vi skal noe og været tillater det - rett og slett fordi vi ikke kjører bil med dem så ofte, så jeg syns det er greit å ha dem med litt mer enn en gang i halvåret. Eller at de kun er med i bil når de skal til vet. Og jada da blir de gjerne liggende i bilen hele turen, det er ikke spennende for dem, men for han som blir bilsyk så er hver eneste kjøretur vi får til uten at han spyr en stor seier. For de andre så er de fornøyde med å bare være med.

Jeg har også gjort som siri, gått to turer - opptil flere ganger. Både pga syk hund, og pga hunder som ikke går sammen med turfølget.

Skrevet

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Det har jeg heller ikke sagt, det er mange veier til Rom, og få fasitsvar når det gjelder dyr. I tillegg er det ikke alltid så lett å fantasere seg frem til hva slags situasjon andre folk er i, man kan bare gjøre seg opp tanker og meninger ut fra det man ser og opplever. Når jeg sier at jeg aldri har skjønt greia, så er det naturligvis fordi jeg aldri har sett de gode grunnene. Det er ikke automatikk i at jeg dømmer valget nord og ned, hvilket var grunnen til at jeg satte et spørsmålstegn etter mitt forslag til mulig grunn. Nå som jeg har fått forklart at det finnes legitime årsaker til at man tar dette valget, jfr. stedsbetinget separasjonsangst, så har jeg forståelse for det. Men, selv om dere har gode grunner til å gjøre som dere gjør, så finnes det nok tullinger her i verden som ikke har slike gjennomtenkte tanker bak sine handlinger. Å sette en hund igjen i en bil utendørs om sommeren er og blir ubetenksomt, i verste fall direkte uansvarlig. Selv i skygge kan det bli farlig varmt i en bil, og solen har en lei tendens til å flytte på seg. I en drømmeverden hadde alle vært like bevisste på hva de gjør og hvorfor de gjorde det, men dessverre gjør folk dumme ting, som artikkelen her er et utmerket eksempel på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...