Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerer på Wheaten Terriere..?


TheSuperBorder
 Share

Recommended Posts

Jeg har et litt merkelig problem. Jeg har vanligvis "verdens" snilleste hund, som egentlig ikke har interrese i andre hunder bortsett fra de faste "lekekameratene". Hun viker alltid unna andre hunder, men har likevel ikke noe problem med å hilse på dem hvis en hund kommer i møte. Det som da er problemet er at for en stund siden hadde vi en merkelig hendelse:

Vi står utenfor butikken og en Wheaten Terrier kommer forbi. Hunden min begynner å bjeffe på den, noe som aldri har hendt før med noen hund. Hun roer seg og vi skal gå igjen, på vei vekk går vi forbi Wheaten Terrieren igjen og uheldigvis fulgte jeg ikke bra nok med og min hund kom seg ut av halsbåndet. Hunden min flyr på WT'en. Etter noen få sekunder får vi løftet vekk hunden min. Det min hund gjorde var å prøve å legge WT'en i bakken, ikke noe biting.

Dette var første gang noe slikt skjedde, og jeg håpet fryktelig at dette bare var et engangstilfelle. Det var det ikke. Noen uker senere møter vi en annen WT på tur, jeg blir oppmerksom på hvordan hund som kommer i møte og i det vi passerer begynner min hund å knurre til WT'en.

Det er så rart, jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Altså det er ikke det største problemet, det er bare en av mange hunderaser, men det som er problemet er at jeg nå skal gå en lydighets konkurranse sammen med en wheaten terrier.

For litt tillegsinfo så er det bare en gang tidligere vi har møtt en WT før utageringen. Dette var på en lydighetstrening i klubben min, der vi skal trene innkalling og en WT stikker av. WT løper rundt og rundt oss og tar "seiersrunder" og er lykkelig. Hunden min bare så på, og ble kanskje litt anstrengt, fordi at denne ukjente hunden løp så tett på oss som trente. Deretter når vi selv skulle ta innkalling løper hunden min bort til WT'en som nå har blitt fanget inn og bjeffer. Hun bjeffer på avstand, men går ikke bort før jeg har rukket å hente hun inn igjen.

Jeg lurer på tips og råd? Hva kan dette komme av? Hva kan jeg gjøre med dette? (jeg har null erfaring med slike problemer, men hunden min lærer lett, og jobber mye for belønning)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva som må gjøres kommer jo an på din hund og i hvilken grad den blokkerer, men jeg hadde nok gått inn med en korreksjon som er sterk nok til at hun bryter adferden. Ikke noe klip eller nakke grep eller noe slikt, men en kort og pressis korreksjon, type napp i båndet, heve stemmen (hey/kutt/nei etc), en smekk eller hva annet som måtte passe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg ville absolutt ikke brukt noen form for "korreksjon". I stedet ville jeg så langt mulig unngått situasjoner som utløser atferden. Hvis det kryr av wheaten terriere der dere bor, ville jeg kanskje vurdert å alliere meg med en eier av en og forsøke å gå tur sammen med en med stor, men minkende avstand. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være det at hunden din ikke ser øynene på wheatenen som er problemet? Ellers er det jo ikke uvanlig at hunder reagerer negativt på en eller flere bestemte raser, ikke så lett å vite hva som skjer i hodet på dem alltid. Har dessverre ikke noen råd om hva du kan gjøre utenom det som allerede er nevnt med gradvis tilnærming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, prøver selv å oppføre meg helt normalt ved wheatner :) Hmm.. Da får det bli tilnerming, det eneste som er litt vannskelig er at jeg skal gå konkurranse i neste uke sammen med en wheaten, men det får gå som det går. Skal på trening med hunden etterpå, der jeg vet det iblant er en WT, så får jeg se hvordan det går. Ang. det å ikke se øynene så tror jeg ikke det er det, for hun har aldri reagert på noen andre med skjulte øyne, men som du sier, man vet ikke alltid hva som skjer i hodet på dem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/27/2013 at 4:08 PM, TheSuperBorder skrev:

Takk for tips, prøver selv å oppføre meg helt normalt ved wheatner :) Hmm.. Da får det bli tilnerming, det eneste som er litt vannskelig er at jeg skal gå konkurranse i neste uke sammen med en wheaten, men det får gå som det går. Skal på trening med hunden etterpå, der jeg vet det iblant er en WT, så får jeg se hvordan det går. Ang. det å ikke se øynene så tror jeg ikke det er det, for hun har aldri reagert på noen andre med skjulte øyne, men som du sier, man vet ikke alltid hva som skjer i hodet på dem

Kunne du vurdert å stå over konkurransen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/27/2013 at 7:19 PM, bardmand skrev:

Kunne du vurdert å stå over konkurransen?

Nei, det kunne jeg ikke. Vi lå i fellesdekk med en wheaten i går, uten noe som helst reaksjon, tror kanskje ikke hunden fikk med seg at det var en wheaten der. Senere møtte vi på de 4 wheatene i klubben gå sammen, da uragerte hunde min. Det var knurring og bjeffing, men aner ikke om hun ville flydd på de eller hva som ville skjedd. Jeg satser bare på at alt går bra på konkurransen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...