Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om katter


Recommended Posts

Skrevet

Pga. travle hverdager har samboeren og jeg lagt ønske om hund litt på is. Samtidig ønsker vi oss begge firbeint selskap, og tenker litt på katt. Samboeren er oppvokst med katt, mens jeg har svært lite erfaring. Håper noen kunnskapsrike soniser kan hjelpe oss litt på vei.

Det er vel to ting som egentlig bekymrer oss litt. Det første er hvordan katter er mtp. dette med å være alene hjemme i begynnelsen. Vi er begge studenter, med deltidsjobber ved siden av, og uten noe særlig ferie før juleferien. Vi er villig til å vente til juleferien med å hente hjem katt om dette er bedre for katten. Men vi lurer også på å hente hjem en voksen katt, og lurer da på om denne vil klare seg alene hjemme etter vi har vært hjemme med den en helg?

Det andre vi lurer på er dette med innekatt kontra utekatt. Ideelt sett synes vi begge at katter fortjener å få være ute. Men vi bor i 2. etasje, og er da litt i tvil om dette lar seg gjøre? Noen som har erfaringer? Og kan vi evt. gi katten ett fullverdig liv inne? Vi bor på ca. 65 kvm og kan legge til rette en del for at katten skal få det bra.

Vi er nok ikke helt sikre på hvorvidt det blir anskaffelse av katt med det første, men det diskuteres stadig, og synes da det er greit å ha litt fakta.

Skrevet

Jeg har reist fra mine med en gang, kanskje vært hjemme et par dager, og jeg har skilt kattungen fra de voksne når jeg ikke er hjemme så jeg vet at de ikke er slemme mot den.

Noen katter trives veldig godt som innekatter, andre igjen vil være mer ute. Maane og Hydra var innekatter til å begynne med da jeg hadde de litt på utstilling og jeg lurte på på om jeg ville avle litt. Maane vil veldig gjerne være ute, men hun er ikke ute lenge om gangen, men hun liker friheten og blir veldig desperat om hun ikke får være ute. Hydra er ikke så "på" i forhold til det å være ute. Åskar, han er borte et halvt døgn, sover noen timer her og er borte i et halvt døgn til :P

JEG synes at innekatter ikke er optimalt og at de har det bedre om de får velge om de vil være ute og inne. Å ha innekatt krever nok en del mer tilrettelegging om det gjelder for hele livet, de må aktiviseres og få nye utfordringer jevnlig.

Skrevet

Her meinar eg kattane var aleine ganske tidleg frå vi fikk dei, så det var null stress. Dei er jo meir sjølvstendige også, men kan kanskje vere greit med eit avgrensa rom på ein eller anna måte så ein ikkje risikerar klatring i gardiner, leiking med dill og dall som ikkje bør leikast med. Rundt juletider er juletreet alltid utsatt for små kattepusar som syns det er morro med julekuler :P
Så trur ein vaksen katt vil klare seg fint etter ei helg der den får bli litt kjent. Men bør vel gjerne gå i bånd ute til å begynne med for og bli kjent med området. Var i vert fall slik vi lærte våre til å bli kjent med området rundt her når dei var små.

Er det mange andre som bur i samme bygning under/over dykk? Bur sjølv i 2 etg. med nabo vegg i vegg og i etasjen over, samt butikk i underetasjen. Kattane er utekattar og bur for det meste i yttergangen/trappa der dei har både seng, mat, do og alt dei måtte trenge. Spesielt når dei var yngre kunne dei finne på å gå inn i butikken eller komme seg inn til naboen, men det var i grunn null stress pga. snill butikk-/huseigar og snill nabo. Trur kattane har skjønt poenget med åra :)

Skrevet

Jeg har innekatt i en 40 kvm stor leilighet. Riktignok med hund som hjelper meg med å aktivisere ham. :lol: Som kattunge er det spesielt praktisk med hunden, men nå som han driver og blir voksen merker jeg at det er ingen problemer med å ha ham som kun innekatt. Han går gjerne til døra for å prøve å smyge seg ut, men han går ikke utenfor dørstokken, for det er litt skummelt. :lol: Såvidt jeg har erfart kan katter være alene stort sett med en gang, fordi de ikke er avhengige av menneskelig behov og kontakt på samme måte som hunder er.

Skrevet

jeg har hatt katt helt fra jeg var født (i snart 15 år) og alle kattene våre har klart seg selv. de kommer og går. den ene katten vår er bare inne for å spise og kose litt mens den andre er mest inne og sove (late dyr :ahappy: ) våre katte kreve bare mat og vann (og selvfølgelig kos) og utekatter kan også leve lenge våre katter er nå 7 og 8 år. jeg kjenne en som har utekatt og bor i 4 etasje. det går bra med den. katter er smarte dyr. jeg syntes at bør kunne gå ut og inn som de vil (nå snakker jeg ikke om katter som koster mangen tusen) me har bare hatt gatemixer :lol:

Skrevet

Det tenkte jeg ikke på å si engang. Da jeg var liten fikk vi to hellige birmaer som fikk være utekatter. De fikk gå ut og inn som de ville, og de ble 14 og 18 år. :) Men vi bodde i et rolig boligstrøk, ikke i en blokk i en by, altså.

Skrevet

Vi bor i firemannsbolig, med stor terrasse. Vet ikke om katter kommer seg opp på terrasser og kunne gått inn sånn, men tror det er vanskelig at katt skal gå ut og inn hoveddøra, og opp trappene her. Så da får vi tenke litt på det. Jeg mener vel i grunn også at katter har det best som utekatter, så da er det godt mulig vi venter litt. :)

Skrevet

Vi bodde i 2. etasje med katt i alle fall, det gikk fint. Hun ble sluppet ut på morgenen og stod og ventet på oss når vi kom hjem og ble med opp igjen. Om det er så enkelt med alle katter aner jeg ikke :)

Skrevet

Om dere bygger en kattetrapp en plass slik at den kommer seg opp dit så er det fult mulig ;)

Der vi bodde før hoppet kattene våre opp på garasje taket (Sto i en skråning, så var snakk om 50cm fra plen til tak), videre der ifra og opp på en terasse, så videre opp på taket til huset, over mønet og inn soveromsvinduet til foreldrene mine. Vinduet sto alltid på gløtt så det gikk supert.

De ble henholdsvis 14 og 8år. Ble avlivet ifjor på grunn av min mors sykdom.


Pr nå har jeg og min samboer 2 kattunger, disse er hjemme alene på ett rom når vi er borte på arbeid. (altså hele natten + arbeidsdagen alene) Har alltid tilgang på vann og mat og får masse oppmerksomhet når vi kommer hjem. :) Hadde vi kun hatt 1 hadde jeg nok ikke vært like komfortabel med denne ordningen, men de er 2 så de har selkap i hverandre. + Bikkja er stort sett der også, litt selskap i ham også. :P Nå skal vi også flytte ut i leilighet så da får de større tumleplass. Våre nærmer seg 4mnd nå. (født 25.april)

Disse blir nok også utekatter etterhvert som de er kastrerte og har fått utviklet retningssansen sin. :) Eller, de får velge selv om de vil være inne eller ute. ;)

  • Like 1
Skrevet

Vi har 3 innekatter på 90kvm, i tillegg til fosterkatter (:

Men du må være obs på at de kan kreve ganske mye, så du må aktivisere den selv. Men er også veldig greit med 2 katter om de skal være inne. Da vil de ofte aktivisere hverandre.

Du kan også kjøpe en sele til katten å gå tur med den ute, istedenfor at den får velge selv, det gjør vi med den ene katta vår. Vi har også en som ikke har noen interesser av å gå ut, og ei som ikke kan gå ut pga en død balansenerve.

Skrevet

Hvis dere skal skaffe dere kattunge,så anbefaler jeg at dere gjør det om til kattungER.Da har de selskap når dere er borte,og alltid noen å leke med :D .

Kattunger må holdes inne ,til de kan kastreres.Da kan de lære å like utelivet med litt tilvenning.

Hvis dere ender opp med en voksen så kan nok den være alene etter noen dager,litt avhengig av dyret såklart.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...