Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er hvorfor det er så uhyre viktig å behandle dyret sitt mot revens dvergbendelorm etter utenlandsreiser. Ikke skulk! Du gjør deg selv en bjørnetjeneste... Parasitten bruker mennesker som mellomvert og smitter enkelt fra dyret ditt. Den bruker også bærbusker som vert for eggene sine, noe som vil si at du aldri mer kan gå på bærtur. Inne i kroppen din etterlater parasitten vannfylte cyster der hvor den baner seg vei. Kommer den til hjernen, kan du selv tenke deg hva utfallet vil bli.

OBS! Ikke for sarte sjeler. (Dette er en human lever)

  • Like 1
Skrevet

Jepp, denne ekle saken er har dødelig utgang for mennesker. Lærte om denne da jeg gikk på jordbruksskolen. Var ikke spesielt morsomt å lese at den var oppdaget i Sverige for noen år siden.

  • Like 1
Skrevet

Og Jesus christ! Dette var voldsomme saker. Utrolig hvordan parasitter kan ødelegge en kropp fra innsiden. :o

Nei, folkens! Det er bare å spre budskapet om hvorfor det er så viktig å gi ormekur, gitt!

  • Like 1
Skrevet

Også kjempeviktig å vaske hendene etter man har nevlet med jord på Svalbard, da samme dritten er dratt til øya av Russerne. Lærte først om parasitten da jeg flyttet til Svalbard, før jeg lærte om det i hundeøyemed... Det jævligste er jo at man kan bli bærer av parasitten i flere år, uten symptomer. Før de brått bryter ut :|

Skrevet

På Svalbard? Hvorfor er det så lite kjent?

Men må jo være noe funksjon i leveren, ellers hadde det vel bare vært å fjerne den helt?

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Skrevet

Det var jaggu meg en apeshitcrazy mengde med næsty crap i den leveren!

Bare å behandle bikkjene!

En skam at man må ha resept på dette! Det får så mange idioter til å sluntre unna!

Skrevet

På Svalbard? Hvorfor er det så lite kjent?

Men må jo være noe funksjon i leveren, ellers hadde det vel bare vært å fjerne den helt?

Det er noe med det første man lærer på sikkerhetskurs når man er der oppe, men det er jo litt mer hipt å skryte av isbjørnfaren når man er der oppe - enn faren for ecchonichondrus :P Du kan se det listes opp som fare her: http://www.unis.no/48_HSE/documents/UNISSikkerhetsfolder_2008.pdf

Til det siste du skriver, jeg ble litt usikker på hva du mener? Selvsagt har leveren en konkret funksjon, det går ikke an å leve uten leveren sin :P Det går an å leve uten små deler av den, hvis man får kreft, men tar man vekk for mye er det døden. Leveren renser jo blodet for giftstoffer, det er noe med det viktigste kroppen gjør? :P

Skrevet

På Svalbard? Hvorfor er det så lite kjent?

Men må jo være noe funksjon i leveren, ellers hadde det vel bare vært å fjerne den helt?

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Du tenker kanskje på nyrer? Man kan leve uten en av nyrene. Leveren må vi ha. Men, leveren kan lege seg selv utrolig bra (dem vokser faktisk tilbake til normal størrelse), så lenge man lar det være igjen nok av den, eller den ikke er for skadet (feks av alkohol).

http://nhi.no/forside/leveren-34782.html

Skrevet

Det går vel an å leve på dialyse om man absolutt må også? I forbindelse med organsvikt, kreft eller annen sykdom? I en periode i hvert fall?

Skrevet

Måtte spole til slutten bare for å se den. Orket ikke se hele. Men det ser ut som leveren rett og slett er spist opp innvendig? Eller har disse laget en "lomme" inni den?

Og dialyse? Er ikke det når nyrer kollapser?

Skrevet

Det går vel an å leve på dialyse om man absolutt må også? I forbindelse med organsvikt, kreft eller annen sykdom? I en periode i hvert fall?

Som Nirm sier er det når nyrene svikter at man kan få dialyse.

Skrevet

Det var jaggu meg en apeshitcrazy mengde med næsty crap i den leveren!

Bare å behandle bikkjene!

En skam at man må ha resept på dette! Det får så mange idioter til å sluntre unna!

Før man måtte ha resept på ormekur, var problemet at folk overbehandlet. De gav ormekurer i hytt og pinevær, som rutine selv når hunden ikke hadde vært i utlandet, og uten noen reell mistanke om at hunden faktisk hadde orm. Vi har like stor grunn til å frykte resistens; hva skal man så behandle dette monsteret mot, hvis det muterer slik at vi ikke har noen ormekur som fungerer?

Skrevet

Hvis man bruker kuren skikkelig så øker ikke risikoen for at ormen blir resistent. Det er eventuel feilbruk gir en risiko for det.

Og hvis hunden ikke har orm, og blir behandlet så er det ikke noen orm der i utgangspunktet som kan bli resistent...

Litt krunglete skrevet, men er på mobil.

Skrevet

Da var mine ormet igjen. Og når jeg ser videoen, så er det søren meg verdt pengene. :P 28 dager til neste gang... (er avhengig av å kunne ta de over grensa forholdvis ofte....).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...