Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere erfaringer med hundeparker


Recommended Posts

Skrevet

Vi har en såkalt hundepark ikke langt fra der jeg bor. Jeg kaller det "såkalt" fordi det er et turområde som egentlig har båndtvang som alle andre steder (kommunen har til og med satt opp skilt), men det har uoffisielt blitt et fristed for hunder, og alle går med dem løse.

Mulig jeg er litt paranoid og hysterisk, men jeg kjenner jeg er veldig skeptisk til å gå der med min hund. Han fungerer fint med andre hunder, så lenge de andre er høflige og ikke for voldsomme i starten, men hunder er jo også så forskjellige. Rase- og gemyttforskjeller gjør at jo man får en del "kulturforskjeller" hos hunder også, og jeg kan ikke se for meg annet enn at det må bli bråk når så mange fremmede hunder går løse der hele tiden?

I tillegg er jeg redd for "gjengmentalitet", hvor flere hunder kan gjenge seg opp mot en svakere. Eventuelt så kan bråk mellom to hunder fort eskalere til et masseslagsmål.

Så jeg tør rett og slett ikke gå der med Ozu. Jeg var ved parkeringsplassen der i dag (jeg visste ikke at det var der hundeparken lå før jeg var der oppe, hadde ikke vært der før), og det gikk greit de minuttene jeg var der. Men jeg snudde og gikk hjem igjen i stedet for å gå lenger inn i turområdet.

Hva er deres erfaringer? Hva mener dere - er det sosialt og gøy for hunder å løpe løs med andre, fremmede hunder på den måten, eller kan det være en tikkende bombe?

Skrevet

Jeg tar ikke med mine hunder på slike steder.
Jeg lar ikke mine hunder hilse på hunder som jeg ikke kjenner eierene til og vet at eierene kjenner sine hunder.
Om det er tikkende bomber eller ikke, det kan jeg ikke uttale meg om, men, slike steder er ikke for meg.
Jeg ser hvordan et kort opphold på steder med fri lek av hunder og ingen grenser for min ene gjør med henne. Hun har én hund i hele verden som hun ikke liker og som hun knurrer til hver gang de møtes. Men, nå da jeg fikk henne igjen, så knurret hun til besøkshunden her. Jeg ser på det som resultat av "fri lek".

Ang gjengmentalitet, så skjedde dette da hun var vekke. Hun hylte til under parring, da fløy hannen og ei anna tispe på henne.
Besøkshunden er redd store hunder, da en løs hund av større rase kom inn på tomten der hun var, så hylte hun - hjerteskjærende, og alle hundene var på henne.

Jeg vet at gjengmentaliteten er stor blandt hunder som ikke har klare grenser. Mine hunder ville nok glatt kastet seg over en svakere hund de, om de andre gjorde noe, men de får ikke lov, de får ikke muligheten og jeg stopper alt som kan minne om bøllete adferd.

Skrevet

Etter å ha vært i en i dag, har jeg funnet ut at det blir med den gangen. Så får vi bare holde oss unna det området etter klokka syv om dagene. Skulle dit for å se da jeg ble anbefalt det av en annen hundeeier, mye snakk om hvor vennlige og greie hundene som brukte å være der var o.l., men fikk ikke noe bilde av hvordan det var før vi ble omringet av løse hunder. Det syntes jeg ble ubehagelig da jeg ikke kjenner hundene, den ene var veldig pågående og lot oss ikke være i fred. Da han ikke ga seg, og eieren ikke fikk ham til å stoppe heller da gikk vi. Å stå med valpen ved bena og holde en annen hund unna med armen ser jeg ingen verdi i.

Skrevet

Jeg har vært lite i hundeparker, men jeg har gått forbi noen og der er altfor mange hunder til at jeg ville ha sluppet hunden min der.

Ville ikke sluppet hunden min sammen med andre uten å snakke med eier om hvordan hunden er og jeg liker ikke å ha slipp på mange om gangen.

Tror det blir mange gjenger i sånne parker og om det kommer en hund som ikke passer helt inn, så tror jeg det fort blir bråk.

Skrevet

Går innimellom på friområdet på ekeberg, men holder meg til tidspunkter der det ingen eller få hunder der.

Har noen dårlige opplevelser fra når det har vært mange hunder der, andre hunder som sloss, pågående hunder med dårlig språk, forsøk på riing på valpen, eiere som ikke bryr seg, osv.
Nå er området der er så stort at det går fint an å holde seg unna "parkeringsområdet" der folk flest står. Tusle litt innover i skogen, osv.

Ellers pleier vi å benytte oss en del av friområdet på skullerud. Har bare truffet andre hunder der 2 ganger. Er veldig fint der nede, men man må gå et lite stykke fra parkeringen, kanskje derfor det ikke blir så mye brukt av folk... :lol:

Skrevet

Jeg regner med det er Hundeskogen på Bråstein du referer til. For min del synes jeg ikke det er veldig problematisk å gå der, jeg ser ikke på det som en hundepark slik som de inngjerdede. Her kan man gå tur, det er ikke en gjeng folk som står stille og drikker kaffe mens hundene herjer. Når jeg har gått der har det gått fint, da man bare går forbi uten at det blir mye tid til herjing. Men såklart er jeg litt naiv og satser på at folk med gærne bikkjer ikke går der...

Men jeg pleier og å gå litt inni skogen utenom hovedstien der, som er fint.

Ellers hundeparker generelt syns jeg ikke er spesielt bra, som andre sier, folk som kommer der for å stå stille mens hunden lufter seg selv. I en hundepark inngjerdet i Stavanger er det stadig bråk og spetakkel der, folk som kommer med hunder som ikke kan oppføre seg. Synd. Da jeg var i Australia var det stortsett bare i hundeparker eiere kunne slippe hundene løs, og her hadde jeg et helt annet inntrykk enn i de jeg har sett i norge. Her var det hunder i alle størrelser som lekte fint sammen. ingen bøllete hunder eller noe bråk, jeg var overrasket over hvor fint det gikk. Kanksje fordi de blir vandt til fra dag 1 og gå i hundeparker med mange hunder samtidig? Min opplevelse der var hvertfall hyggelig, men folk i Norge har tydeligvis ikke skjønt at man ikke kan ta med seg bøllete hunder inn i sånne, og at man fremdeles må ta ansvar selvom det er gjerde rundt...

Jeg synes det er skremmende at mange som vil endre hudneloven tror at hundeparker er løsningen og vil innføre helårsbåndtvang - for det er det IKKE. Det blir bare tull i sånne parker i Norge og det kan aldri sammenlignes med en ekte tur i skog og mark hvor hunden får oppleve å føle seg ordentlig fri.

  • Like 1
Skrevet

Som fersk hundeeier for snart tre år siden syntes jeg den lokale hundeparken var helt super. Fordi jeg hadde ingen erfaring eller særlig mange egne meninger om hundeparker.

Nå når jeg ser tilbake på det så er det det dummeste stedet jeg kan tenke meg å slippe hund på. Det er nøyaktig sånn som flere her nevner:

Det er de faste klikkene som vanker der. De har egne kaffekrus og stoler i parken og deres hunder går selvsagt bra sammen, de møtes jo tidt og ofte.

Hundeeiere kommer dit for å drikke kaffe og slarve, mens hundene løper fritt uten særlig tilsyn. Passive hundeeiere hvor hundene lufter seg selv.

Du går inn nærmest på eget ansvar. Blir hunden din angrepet, mobbet eller på andre måter plaget, ja da kan du jo takke deg selv... Du entret jo banen!

Her kommer alt mulig på besøk og etter hva jeg har fått med meg så smeller det med jevne mellomrom. Veterinæbesøk i etterkant er ikke uvanlig.

Jeg troddevi min dumskap at klikken som har vanket der i mange år var oppegående og flinke hundeeiere som tok ansvar. Men den dagen hundene flokket seg sammen mot en annen stakkar og alle bare stod og så på, uten å ta ansvar for sin egen hund og stoppe angrepet, da innså jeg for noe tull hundepark er. Jeg var en av alle de som ikke gjorde noe, men jeg var uerfaren og visste ikke bedre. Jeg lærte av de andre og gjorde som de, absolutt ingen ting.

I dag vet jeg bedre og jeg synes hundeparker som dette er tragisk! Jeg har heller skaffet meg gode hundeeiervenner som jeg treffer jevlig, eller jeg koser meg alene med hunden:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri benyttet meg av slike hundeparker med fremmede folk å hunder, nettopp i frykt av mye av det jeg leser over her. Skal ikke dra alle over en kam heller, men i mine øyne er det bare for mange uansvarlige hundeiere ute å går, og det skremmer meg. I tillegg har jeg hørt mange skrekkhistorier. Nei jeg foretrekker å slippe hundene løs sammen med kjente folk og hunder - eller alene for den saks skyld. Jeg var borte og tittet på den hundeparken vi har her i byen, men vi gikk ikke inn, rett og slett fordi vi var skeptisk.

Jeg syns forøvrig det er trist at det det har gått i den retningen, og tror hundeparker kunne vært fint å ha, hvis alle bare tok litt mer ansvar.

Skrevet

Vi har en liten inngjerdet hundepark på Stokke, hvor vi har vært flere ganger og med god erfaring. Bonnie kan være litt bråkete med andre hunder, da hun fra oppveksten trolig var dårlig sosialisert. Er ikke alle og enhver som er der, så er ofte et par få gjengangere, de fleste dyktige hundemennesker (ligger ved aktivt hundetreningsområde) som holder styr på sine egne, og sier ifra om de syntes en annen hund blir et problem i gjengen. Har erfart at de fleste går bedre overens jo flere hunder der er, tror rett og slett at de blir 'overveldet', og kan da ikke fokusere på et enkelt problem. Kan hende det er bare vås for andre og høres uforsvarlig ut, men vi syntes det er et greit tilbud. Vi bruker også området til trening hvis der ikke er noen andre, bare får å lære at 'selv om her dufter fantastisk, så skal du holde fokus på meg'.

Parken har satt opp regler og retningslinjer, la hunden få mosjon før dere går i parken, ingen overivrige eller aggressive hunder får komme inn, høre med de som evt. er der om det er greit å komme inn, ikke bare sitt i ro rundt benken og drikk kaffe - beveg dere, ha kontroll på din egen hund - si ifra hvis andre ikke har det, ingen hunder med løpetid osv. osv. Mellomstørrelse og små på mandager, miniatyr og valper på tirsdager, store på onsdager og fritt fram ellers i uka. Folk er flink å føye seg etter disse, og har god respekt for andre, noe som gjør hele besøket så mye enklere.

Har da også møtt på et fantastisk irriterende menneske, en skikkelig rasefantast(?), som hadde all verden mot blandingshunder. At Bonnie var en skam og vanære for hundeverden fordi hun ikke kunne representere en rase, og at vi var idioter som kjøpte en blandingshund framfor en renraset. Prøve å forklare at hun var omplassert var ikke til noen nytte. For all del, jeg forstår folk som heller vil ha renraset framfor blanding, men å rope noen andre ut pga. av deres valg er ... trangsynt og idiotisk. Uansett getting off topic! Min erfaring med hundepark er positiv, og at det er et godt organisert tilbud. Såkalte friområder vil jeg derimot vært litt forsiktig med, ettersom du finner ymse mennesker med like ymse respekt for andre og uskrevne regler. :P

Skrevet

Er det en eller to hunder der, hvis lekestil og oppførsel passer min hund, får de lov å hilse og leke, liker jeg ikke hundene der trener vi eller går. Flott sted å trene med hovedforstyrrelsen, nemlig andre hunder.

Har tuslet på hundejordet på sem og i frognerparken og det har gått helt greit. Har én gang møtt en bøllete husky på frogner,

Skrevet

Ja, det er Bråstein. Men takk for mange svar, da tror jeg at jeg gjør best i å holde meg borte, som jeg hadde tenkt.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Skrevet

Jeg gikk mye der en tid, da vi hadde fuglehunder. Det var utrolig sjelden bråk mellom hunder i den skogen, men hundene våre kom hjem med utøy osv ved et par anledninger, så det ble grunnen til at vi sluttet å gå der.

  • Like 1
Skrevet

Har gått mye på bråstei, kun opplevd bråk 1 gang. Da var min hund den som utløste det. Han prøvde fint å jekke ned en ung hannhund som absolutt IKKE ville gi seg og som ble altfor voldsom, vi var på vei bort og den andre fulgte etter og hang seg på min hund (leke, knuffe bumpe "jeg skal ta deg" stil) og til slutt "smalt det". Mye lyd, men ingen skader.


For mange år siden var det også en relativt skummel labrador som gikk der. (etter min oppfatning) og da sluttet jeg å gå der en lang stund, syns ikke det var hyggelig å møte dem. Skjedde aldri noe, men likte ikke kroppspråket på den hunden.

Ellers er det mange gjengangere der med hyggelige hunder, bla en med en beagle og en pointer som virrer fredfult rundt i skogen.

Vet ikke om du greier å se albumet, men her er en del bilder fra noen turer i hundeskogen om du vil få et lite intrykk. ;)
https://www.facebook.com/profile.php?id=679970422&sk=photos&collection_token=679970422%3A2305272732%3A69&set=a.10151137314600423.438133.679970422&type=3

Skrevet

Jeg så ikke hvor akkurat de bildene var, men nydelige puser! :-D

Hehe takk xD hmm.. skal vi se :P

Typisk hilsesituasjon:

66032_10151137325990423_1220139599_n.jpg

522661_10151137314730423_755189028_n.jpg

65060_10151137507245423_1076358168_n.jpg

Møter likesinnede :P

486949_10151137540745423_476914746_n.jpg

mens andre ikke bryr seg og koser seg med sine egne.

380933_10151137519810423_1053376059_n.jp

  • Like 1
Skrevet

Har vært på den i Lillestrøm et par ganger da det var 1-2 andre hunder der. Ikkenoe problem så lenge man kommuniserer og tar ansvar for egen hund. Men det er absolutt ikke min greie. Mentaliteten på de fleste eierne der, er så langt fra min egen, at det blir kleint uansett.

Den ene gangen dukka det opp en kar med en schafertispe som sa tydelig ifra at hun ville være i fred. Da flørteørene til Grim kom frem og jeg avbrøyt han med en muntlig korreks, fikk jeg beskjed om at det måtte han få lov til. Helt normal omgang det måtte jeg jo vite. Takk o store hundemann. Sikkert ikke derfor tispa de brøler til alle hannhunder hun møter liksom, i å med at du synes voldtekt er greit.

Den andre gangen jeg kan huske var det hyggelig, men kunne fort gått galt om jeg ikke hadde vært oppmerksom. Det kom ei dame durende med en boxerhannhund som var rimelig høy på seg selv, og hun bare slapp bikkja inn uten å kommunisere først. Da hadde jeg alt smetti ut den andre porten i å med at jeg lukta lunta, men hundene våre hadde smellt rett i hverandre. Hallo?

Så jeg tenker at hvis dette er normalt, så er det jo virkelig ille. Folk generelt har for lite peil på hundespråk. De evner ikke å lese hverken sin egen eller andres hunder, og da blir det fort ubehagelige situasjoner.

Skrevet

Jeg så faktisk en schäfer og to irske settere der oppe, lurer på om det kan ha vært de samme. :P

Kan hende ;) Er noen man møter ganske ofte der oppe. Jeg er mer sporadisk. Kanskje 4 ganger en uke å så går det 6mnd før jeg er der igjen etc. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...