Erfaring med omplasserings hund

[CharlotteP]

Hei

Jeg lurer på om det er noen her som har skaffet seg omplasserings hund og hvilke erfaringer folk har med dette? Jeg og min kjære har tenkt mye på dette, å ønsker nå og høre andre sine erfaringer med dette. Er det noen steder som har bedre rykte på seg enn andre? Vi bor rett utenfor Bergen, men er villig til og reise litt for og hente vår perfekte familie hund

[Malamuten]

Jeg vil si at det er ganske usikkert, fordi det er vanskelig og vite hva man får. Er man kynisk nok til og klare og levere tilbake hunder som ikke står til forventningene er det jo greit nok for dere (hundene er jo en annen sak) er dere ikke kan dere bli sittende med en problem hund som skaper mer frustrasjon enn glede.

[Renate A]

Jeg fikk Chicka fra FOD-Gården for 10år siden og har alltid vært fornøyd med hun

Vi hadde en innlæringsperiode på å stresse ned og stole på meg, ellers så har alt gått veldig bra.

Skal man ha omplasserings hund så bør man være åpen for litt jobb, og det er ikke alltid man vet så mye om hunden før man får den i hus, da må man lære å kjenne den også.

Jeg tror det er litt forskjell å få hunden fra et privat hjem enn et omplasseringsenter når det gjelder info om hvordan hunden er og dens uvaner osv., er ikke alltid omplasseringsenterene vet like mye om dette som en privat person gjør (hvis de er ærlige da...).

Viste ikke så mye om Chicka før jeg fikk hun i hus, men jeg tenkte egentlig ikke så mye over det, jeg ble liksom kjent med hun ved å være mye sammen hun og observere henne

[Guest lijenta]

Har hatt to. Den ene var fra et skrapkull sa oppdretter da jeg fikk sporet opp den. Og erfaringen og sammarbeidet med oppdretter sa at måtte noen av de fra kullet omplasseres så skulle dem ta turen til vetrinæren i steden. Den andre litt svak på psyken men fungerer godt som en hund som må brukes. Altså av to har jeg hatt ytterpunktene. Ingen feil ellers på hundene

[marjea]

Jeg har min andre omplasseringshund nå, og har hatt ulike erfaringer selv om begge kom direkte fra forrige eier (altså ikke via et "omplasseringssenter").

Første hunden var en blandingshund, 3 år gammel og skikkelig hormontroll som ga oss utfordringer i hverdagen. Største utfordringen var derimot at han utviklet separasjonsangst ved flytting til meg (jeg var 4. hjemmet hans), noe som er ufattelig krevende. Jeg brukte tusenvis av kroner på hundepass og medisiner, men ingenting hjalp. Han ble avlivet etter 11 måneder. Han ga meg selvsagt mye glede, men om jeg hadde gått igjennom det samme igjen? Neppe.

Andre hunden, som jeg har nå, er en 6 år gammel toller som er en "skilsmissehund" og dermed trengte et nytt hjem. Hun er helt problemfri (altså vi jobber med småting, men det gjelder jo absolutt alle hunder). Jeg hadde gjort research på forhånd så jeg visste hvilken rase jeg ville ha, - og ventet bare på at den rette hunden skulle dukke opp.

Jeg har, for å sette det veldig på kanten, vært innom både himmel og ******* - så det kan gå begge veier. Når det gjelder tips til eventuelle omplasseringssentre så har jeg dessverre ingen, men vil bare råde dere til å bruke lang tid og følge magefølelsen

[Djervekvinnen]

Har hatt 1 omplasseringshund, da fra en oppdretter. Det var mye jobb, så det frister ikke til gjentakelse. Men jeg er sikker på at det er mange flotte hunder til omplassering, så verdt et forsøk.

[NilaTheWhippet]

Jeg har hatt 2 omplasseringshunder, den ene var prima top nodge, den siste måtte jeg gi opp og omplassere på nytt. Så vanskelig å svare på egentlig

[Mollymor]

Jeg har hatt flere omplasserigshunder, den ene reddet jeg fra et liv i løpestreng hos en lokal sauebonde. Jeg så den stod ute uten hverken ly eller vann, gikk og banket på og spurte om jeg kunne få den, og fikk ja... Sauebonden var blitt syk og konen kunne ikke ta seg av hunden. Den hunden føler jeg var sjebnebestemt for meg, jeg er slett ikke typen som banker på for noe... Ta i dag f.eks, jeg stod uten strøm på bilen, hadde startkabler, men ventet heller en halv time på at stefar skulle komme og gi meg strøm enn å spørre noen på parkeringsplassen om hjelp... Men ja, hunden var en Border Collie, var ekstremt skitten og redd, og bar preg av å ha blitt neglisjert lenge. Jeg tok den hjem, smuglet den inn på badet, badet den og klippet av den alle flokene, og viste den deretter til mamma og ba på mine knær om å få beholde den. Hun sa ja, og vi holdt sammen i tykt og tynt i flere år. Vi gikk på agility, lydighet, trente og gikk tur i timer hver dag. Det var det jeg vil kalle en vellykket omplassering, der begge parter fikk et bedre liv.

En fikk vi etter at oppdretter fant ut at den ikke ble den utstillingsstjernen de hadde håpet på, en Schæfertispe på 8 mnd. Den var nervøs, og etter å ha prøvd alt vi kunne finne på i to år, så så vi oss nødt til å gi opp, etter at den flere ganger hadde angrepet gjester. Vi hadde fått barn og, selv om hu aldri viste tegn til aggresjon i nærheten av sønnen vår, så turte vi ikke å ta sjansen på at det skulle skjedd noe vi ikke kunne tilgitt oss selv. Til slutt ble hun avlivet, ikke fullt tre år gammel...

Så det er veldig vanskelig å si noe om omplassering før man har prøvd. Begge hundene jeg fikk var nervøse, en klarte jeg å hjelpe, den andre ikke...

[Cavalierflat]

Ene hunden min er omplasseringhund.

Kjente han ganske godt før jeg fikk han og han var litt over 3 år da jeg overtok han.

Han er en ganske så perfekt hund, men kom uheldigvis med masse seperasjonsangst, noe jeg har hørt kan være ganske vanlig hos omplasseringshunder.

Det var litt jobb, men han kan heldigvis være hjemme alene, men vi sliter fortsatt med alene i bil, på nye steder osv.

[Titovn]

Har hatt kun en erfaring med omplasseringshund, og helt ærlig så frister det heller ikke med gjentagelse av omplasseringshund Det var mer slitsomt enn kos. Men jeg skal ikke dra alle over en kam, og vet om flere som har hatt positive opplevelser med omplasseringshund. Så for min del er det ingen fasit på det egentlig, og mye avhenger av individer. Lykke til

[turbobensen]

Jeg har en omplasseringshund.

Han er verdens beste venn, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok han til meg. Første tiden var litt vill. Han var en stor unghund som hadde levd i et bur de siste 4 mnd før jeg fikk han. Og han har fremdeles sine særheter, men de går det fint ann og leve med;) vi har jobbet og trent masse og han kan skilte med og være klasse 3 hund i agility, klasse 2 hund i lydighet og ha et napp til klasse 3 i rally lp, samt at vi ble Junior Norgesmestere i agility i fjor.

Så for min del har det vært en flott opplevelse, og jeg håper jeg kommer til og ha han i maaange år til!

[tm100011]

Har hatt to voksne rottweilertisper fra en og samme oppdretter, mor og datter. Moren var, om det går an å si det, 100% perfekt. Hun hadde absolutt ingen uvaner eller issues. Hun døde desverre brått fra ossvi januar i år.

Så overtok vi datteren. Kjempeflott tispe, men desverre hundeaggressiv. Vi konkluderte med at alt hva detvinnebærer så er ikke det sånn vi ønsker å ha det.

Vi leverte henne tilbake og kjøpte oss valp.

Om man kan leve med en hund som er hundeaggressiv, så kan jeg bare konkludere med at vi har hatt to supre omplasseringshunder og vi har bare gode erfaringer med de.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[Orca]

Dixie var 6 mnd da vi overtok henne. Dersom jeg visste mer hadde jeg nok ikke gjort det samme - vi tenkte rett og slett ikke på at hun kunne komme med masse problemer, hun var jo så søøt og snill.

Vi har slitt med usikkerhet mot andre hunder, mend et verste har vært separasjonsangst. Det er et utroooolig slitsomt problem. Hun kan være alene nå, men bare i vårt hus (familiens), som gjør det vanskelig for meg siden jeg vil ta henne med meg dit jeg flytter... Jeg hadde henne et halvt år av det 3 årene jeg har studert. Prøvde å jobbe med alene-problemene, men det er vaaanskelig!

Jeg tror jeg vil ha omplasseringshund igjen senere, men ikke enda. Og da tar jeg ikke på meg en hund med aleneproblemer eller usikkerhet!

[Krilo]

Jeg har ikke hatt selv men mor har, første hubd var en dobberman som hadde hatt en nitriat og dyster hverdag, utrolig nok var han stabil og god tvers igjenom uten noe tull. Andre var å en dobberman, ikke noe å ha i det hele tatt stakkar, sterkt deprimert, seperasjonangst, frykt og ahgresivitet, masse vokt og ikke noe de fikk bukt med selvom de prøvde profesjonell hjelo og medisiner, han ble avlivet innen 1 år. Nå har se igjen en omplasseringshund, en Snauzer, og han har de opplevd lite problemer og tull med, litt små plukk men ikke noe som er avgjørende for deres hverdag med han. Alle diase var dog direkte med de som eide dem først, han første hadde de fått ærlig beskjed om, han andre ikke ærlig i det hele tatt, og han 3 så og si ærlig, noen små ting de nok har utelatt men igjen ingen store problemer på han.

Så sånn jeg ser det er det litt små risky hva du faktisk får, men det er jo en vurdering man må ta, og å velge om man skal ta det privat eller ikke også.

[Guest Yellow]

Har ikke akkuat omplasseringshund nå da vi fikk han gjennom oppdretter som valp, men han har hatt et hjem før han kom til oss bare i noen uker. Det var sykdom inne i bildet hos eier som gjorde at han kom tilbake til oppdretter og dermed kunne bli min.

En venn av familien fikk en liten omplasseringshund i fjor, 2 år gammel og en perfekt familiehund uten noen bagasje overhodet. Veloppdragen, snill mot alle hunder og barn, han ble omplassert grunnet allergi i familien.

Så er det et familiemedlem som fikk en eldre harehund som skulle til avliving siden familien skulle på ferie... Mange år siden, men den hunden var den snilleste hunden som fant seg i "alt" av småbarn og var tålmodigheten selv.

Absolutt ikke alltid det er pga. hunden at eier velger å gi opp.

[maysofie]

Jeg har en omplasseringshund, som vi mottok gjennom Charlottes Omplassering i Trondheim. Bonnie var et impulskjøp (eller, ja), hvor det stod mellom en tur til veterinæren for sprøyta eller å få nytt hjem innom ei uke. Vi hadde lenge lett etter hund, men aldri funnet den som passet oss. Vi ville ha en med utfordring, nett størrelse og mulighet for trening og videreutvikling. Bonnie var en problemhund, det visste vi, men i følge annonsen skulle det være en enkel sak å få styr på ettersom det ikke var så alvorlig. Men selv den dag idag, 3 år etter med trening hver eneste dag, er hun et problem. Så gjør forarbeidet og undersøkelsen ordentlig, ikke stol blindt på hva forrige eier opplyser da både den kan være 'pusset på' og hunden kan endre atferd i nytt hjem. Og for all del, ikke bare bestem dere på dagen.

Når det kommer til Charlottes, så har vi relativt god erfaring. De er litt vanskelig å få tak i i starten, men ellers er de utrolig gode. De er grundig i arbeidet av hvem som får hvilken hund, god kontrakt (helsesjekk, vaksinasjon, chip og tilbud om hundeskole inkluder) og god oppfølging. De har mange typer hunder, i alle aldre, størrelse og mentalitet.

Lykke til!

[CharlotteP]

Tusen takk for tilbake meldingene! Vi har alltid ønsket oss en liten Engelsk bulldog, så er dette vi søker nå. Å omplassere et dyr er jo aldri lett, en hund er jo så trofast. Men jeg håper og ber at vi får en god opplevelse! om dere kjenner noen som har tatt fra "omplasserings hjem" eller har gjort det selv, lyst og dele navnet med meg? Og om dere var fornøyd med menneskene som jobbet der, eller ikke?

[Maja&Twinki]

Jeg har verdens beste omplasseringshund Overtok henne da hun var 10 måneder, nå er hun 8 år. Klart det var jobb i starten med at hun ikke kjente oss og ikke vi henne, i tillegg til at hun var midt i unghundperioden. Men har ikke angret en dag. Vi overtok henne etter ei som skulle flytte til utlandet for å gå skole så hun kom fra et godt hjem.

[bea]

Jeg har ganske god erfaring med å overta omplasseringshunder.

Det gjelder å bruke tid..og ikke minst vite hva man vil ha.

Samojedtispa mi på 10 år kom til oss når hun var 3 år..En engel.

Ene papillontispa kom hit 10 mnd gammel ..hun er en drøm,

Begge disse hundene er hunder med gode stamtavler.. jeg betalte hennhodlsvis 3 og 9 tusen for dem

Å hilse på hunden minst en gang før man overtar den er nok lurt

Som regel er det vel noe å jobbe med på en omplasseringshund..Lurt å være innstilt på at det er

noe å jobbe med.. akkurat som man må være innstilt på å jobbe med en valp.

Du kan jo kontakte raseklubben. Ser det ligger ute en Fransk bulle til omplassering der

http://www.norskbulldogklubb.net/aktuelle_kull.php

Lykke til

[CharlotteP]

  På 8/15/2013 at 8:04 AM, bea skrev:

Jeg har ganske god erfaring med å overta omplasseringshunder.

Det gjelder å bruke tid..og ikke minst vite hva man vil ha.

Samojedtispa mi på 10 år kom til oss når hun var 3 år..En engel.

Ene papillontispa kom hit 10 mnd gammel ..hun er en drøm,

Begge disse hundene er hunder med gode stamtavler.. jeg betalte hennhodlsvis 3 og 9 tusen for dem

Å hilse på hunden minst en gang før man overtar den er nok lurt

Som regel er det vel noe å jobbe med på en omplasseringshund..Lurt å være innstilt på at det er

noe å jobbe med.. akkurat som man må være innstilt på å jobbe med en valp.

Du kan jo kontakte raseklubben. Ser det ligger ute en Fransk bulle til omplassering der

http://www.norskbulldogklubb.net/aktuelle_kull.php

Lykke til

TUSEN takk Jeg er hjemme gående for tiden, så passer "perfekt" og over ta en hund nå, så den ikke trenger å gå alene hjemme med en gang Jeg er veldig opptatt av at hunden "godtar" oss i likehet med at vi godtar han/henne Vi bor jo i Bergens område så har tenkt på: Fant, K9 og Dyrebeskyttelsen, men er villig til og reise om drømmen hunden ikke befinner seg å "vårt" område!

[bea]

Spennende..

Ser forresten at den Franske bullen har synsproblemer

[antonia]

Jeg har omplasseringshund nå, og er kjempe fornøyd! men vil komme med en liten "anbefaling";

Sett opp en liste over absolutte krav og viktige egenskaper du ønsker i hunden du tar over! Jeg satt opp en slik liste, og hunden MÅTTE fylle de absolutte kravene, og helst alle viktige egenskaper for at den skulle bli hos meg. Jeg visste hva jeg ville ha, men visste også at jeg er blauthjerta nok til å ta til meg hva som helst av hunder:p

Lista ble satt opp før jeg hadde funnet en aktuell hund, og jeg MÅTTE følge lista!

Lykke til:)

[marjea]

Det antonia skriver her tror jeg er helt essensielt. Lista hjelper deg å sortere ut i forkant, men er vel så viktig når du først møter hunden og har den hjemme hos deg. Kjipt å se mellom fingrene på småting i starten, fordi den er så himla sjarmerende, også viser det seg å bli et helt annet hundehold enn du hadde lyst på. Har som tidligere nevnt ikke erfaring med noen steder, men lykke til!

[Evelzz]

Jeg er på min andre omplasseringshund nå, og kunne ikke vært mer fornøyd. Begge de jeg har tatt til meg har kommet med en viss bagasje, men det ble fantastiske hunder av dem begge Man må nesten vite litt hva man ser etter, og ikke minst er kjemi alfa omega. Det meste går seg til hvis man "klikker" skikkelig

[CharlotteP]

Vi ser på en Engelsk Bulldog, men den er i Trondheim og vi i Bergen, så blir vel en ferie tur opp der, så vi får "lånt" henne for og se om vi passer Alt for at hunden skal ha det bra