Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten familie - Hvilken hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Vi er en liten familie som vurderer å få oss hund, men er usikker på hvilken type eller rase vi skal velge. Familen består av 2 foreldre og en gutt på 4 år, med mulighet for økning. Mor har selv hatt hund i oppveksten.

Vi ønsker en hund som passer for en barnefamilie. Den må med tid kunne være hjemme når eiere er på jobb, samt at den ikke må kreve for mye trim utover vanlig turgåing.

Det er også en fordel om den ikke røyter for mye.

Noen tips?

Skrevet

Har du tenkt på en cavalier king charles spaniel?

Ikke for stor, elsker barn, kan være en del hjemme alene og trenger ikke noe særlig mer en en liter tur om dagen.

Det eneste er vel at den har pels som må børstes litt og røyter litt også.

Lykke til ;)

  • Like 1
Skrevet

Har du tenkt på en cavalier king charles spaniel?

Ikke for stor, elsker barn, kan være en del hjemme alene og trenger ikke noe særlig mer en en liter tur om dagen.

Det eneste er vel at den har pels som må børstes litt og røyter litt også.

Lykke til ;)

Og den har en del sykdommer som de MÅ være obs på.

Hva med Tibetansk spaniel?

Den har en pels som børstes lett over, er snill og er ikke en rase som MÅ trenes hver dag, men må selvsagt ha turer ;)

Skrevet

Selvsagt ønsker du å bli whippeteier ....

Hvis du ønsker deg en blid, glad og åpen hund av hendig størrelse, som dessuten også er lettstelt, sporty og lydig, kan ingen rase passe bedre enn whippet. Folk som ikke kjenner rasen, tror gjerne at den er pysete og gebrekkelig, og at den fryser så å si året rundt. Whippetens eksteriør er på mange måter en villedende emballasje for den tøffe energibunten rasen virkelig er; hvis den får lov til å være hund, vel å merke. Det er ingen kunst å overbeskytte en whippet. Den lar seg villig skjemme bort og har ingenting imot å være sofapynt blant myk velur og bløte puter. La den gjerne være det, men sørg for at den får leve et fullverdig hundeliv på alle andre områder også. En whippet krever mosjon (som alle andre raser!), men en behøver ikke være sportsidiot eller joggefanatiker for å tilfredsstille dens behov. Daglige turer i bånd, gjerne en sykkeltur i passende tempo og en skikkelig utblåsing i fri galopp er ypperlig. Whippeten er en sosial og selskapelig skapning, som er lykkelig over å få leke og springe sammen med andre hunder. Tro for all del ikke at det er nødvendig å løfte den opp på armen når en stor hund nærmer seg – whippeten er nemlig størst, inni seg!

Whippeten har en forbløffende evne til «knoppskyting». Har en først anskaffet én whippet, blir det ofte både en og to til. Dette har ikke noe med forplantning i vanlig forstand å gjøre, men er et resultat av at rasen er så enkel og sjarmerende at det er fristende å utvide «familien» – dessuten trives de utmerket med å være flere, og gjerne i samme seng.

For mange hundefolk, kanskje spesielt for dem som allerede har en annen mynderase, blir whippet ofte til å begynne med en «tilleggsrase». En enkel og lettstelt kontrast til en mer krevende rase som f.eks. afghansk mynde eller borzoi. Uten forkleinelse for disse rasene må det nok medgis at «den lille reserven» ofte blir hovedrase etter en tid.

Fornøyde whippeteiere, som i svært liten grad «bytter bort» sin rase, sørger for en stabil og trofast kjerne av tilhengere. Det er ikke noe merkelig i dette, whippet er en typisk allroundhund. En stor del av rasefolket finner veien til utstillingsringen og det fine sosiale miljøet der; kvaliteten på norske whippets er av ypperste klasse, også sett i verdensmålestokk. Andre søker til lydighet, agility eller hundeløp. Det finnes mange muligheter for den som vil konkurrere eller drive andre organiserte aktiviteter med sin hund. Men det viktigste er selvsagt den daglige gleden, den må alltid være drivkraften i hundeholdet. (Klippet og lånt og limt)

Skrevet

Og den har en del sykdommer som de MÅ være obs på.

Hva med Tibetansk spaniel?

Den har en pels som børstes lett over, er snill og er ikke en rase som MÅ trenes hver dag, men må selvsagt ha turer ;)

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Skrevet

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Nei,men jeg syns det er viktig å nevne det samtidig som man anbefaler rasen!

  • Like 4
Skrevet

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Litt OT, men joda, sykdom kan skje med alle. Sannsynligheten er bare STØRRE for at en Cavalier blir syk/dør i ung alder enn veldig, veldig mange andre raser. Det er ikke akkurat der jeg vil ha økte vinnersjanser... Ellers veldig enig i at det er en flott familiehund. :)

Skrevet

For oss, som nå har omtrent dine kriterier er det basenjiene som er the one and only. Men det er nok en rase for spesielt interesserte. Du kan jo ta en titt på min hjemmeside (link i banner) og se om du er en av disse.

Og jo, den røyter, men ikke stort mer enn ei korthåret katt, tidvis er det nesten ikke merkbart. Den kan heller ikke bjeffe, men er ikke stum.

  • Like 1
Skrevet

Dalmatiner røyter vist ekstremt mye

Alle korthårs i hovedsaklig hvitt røyter mye, det har visst noe med mangelen på pigmenter å gjøre, hårene har kortere livssyklus og slippes derfor oftere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...