Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten familie - Hvilken hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Vi er en liten familie som vurderer å få oss hund, men er usikker på hvilken type eller rase vi skal velge. Familen består av 2 foreldre og en gutt på 4 år, med mulighet for økning. Mor har selv hatt hund i oppveksten.

Vi ønsker en hund som passer for en barnefamilie. Den må med tid kunne være hjemme når eiere er på jobb, samt at den ikke må kreve for mye trim utover vanlig turgåing.

Det er også en fordel om den ikke røyter for mye.

Noen tips?

Skrevet

Har du tenkt på en cavalier king charles spaniel?

Ikke for stor, elsker barn, kan være en del hjemme alene og trenger ikke noe særlig mer en en liter tur om dagen.

Det eneste er vel at den har pels som må børstes litt og røyter litt også.

Lykke til ;)

  • Like 1
Skrevet

Har du tenkt på en cavalier king charles spaniel?

Ikke for stor, elsker barn, kan være en del hjemme alene og trenger ikke noe særlig mer en en liter tur om dagen.

Det eneste er vel at den har pels som må børstes litt og røyter litt også.

Lykke til ;)

Og den har en del sykdommer som de MÅ være obs på.

Hva med Tibetansk spaniel?

Den har en pels som børstes lett over, er snill og er ikke en rase som MÅ trenes hver dag, men må selvsagt ha turer ;)

Skrevet

Selvsagt ønsker du å bli whippeteier ....

Hvis du ønsker deg en blid, glad og åpen hund av hendig størrelse, som dessuten også er lettstelt, sporty og lydig, kan ingen rase passe bedre enn whippet. Folk som ikke kjenner rasen, tror gjerne at den er pysete og gebrekkelig, og at den fryser så å si året rundt. Whippetens eksteriør er på mange måter en villedende emballasje for den tøffe energibunten rasen virkelig er; hvis den får lov til å være hund, vel å merke. Det er ingen kunst å overbeskytte en whippet. Den lar seg villig skjemme bort og har ingenting imot å være sofapynt blant myk velur og bløte puter. La den gjerne være det, men sørg for at den får leve et fullverdig hundeliv på alle andre områder også. En whippet krever mosjon (som alle andre raser!), men en behøver ikke være sportsidiot eller joggefanatiker for å tilfredsstille dens behov. Daglige turer i bånd, gjerne en sykkeltur i passende tempo og en skikkelig utblåsing i fri galopp er ypperlig. Whippeten er en sosial og selskapelig skapning, som er lykkelig over å få leke og springe sammen med andre hunder. Tro for all del ikke at det er nødvendig å løfte den opp på armen når en stor hund nærmer seg – whippeten er nemlig størst, inni seg!

Whippeten har en forbløffende evne til «knoppskyting». Har en først anskaffet én whippet, blir det ofte både en og to til. Dette har ikke noe med forplantning i vanlig forstand å gjøre, men er et resultat av at rasen er så enkel og sjarmerende at det er fristende å utvide «familien» – dessuten trives de utmerket med å være flere, og gjerne i samme seng.

For mange hundefolk, kanskje spesielt for dem som allerede har en annen mynderase, blir whippet ofte til å begynne med en «tilleggsrase». En enkel og lettstelt kontrast til en mer krevende rase som f.eks. afghansk mynde eller borzoi. Uten forkleinelse for disse rasene må det nok medgis at «den lille reserven» ofte blir hovedrase etter en tid.

Fornøyde whippeteiere, som i svært liten grad «bytter bort» sin rase, sørger for en stabil og trofast kjerne av tilhengere. Det er ikke noe merkelig i dette, whippet er en typisk allroundhund. En stor del av rasefolket finner veien til utstillingsringen og det fine sosiale miljøet der; kvaliteten på norske whippets er av ypperste klasse, også sett i verdensmålestokk. Andre søker til lydighet, agility eller hundeløp. Det finnes mange muligheter for den som vil konkurrere eller drive andre organiserte aktiviteter med sin hund. Men det viktigste er selvsagt den daglige gleden, den må alltid være drivkraften i hundeholdet. (Klippet og lånt og limt)

Skrevet

Og den har en del sykdommer som de MÅ være obs på.

Hva med Tibetansk spaniel?

Den har en pels som børstes lett over, er snill og er ikke en rase som MÅ trenes hver dag, men må selvsagt ha turer ;)

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Skrevet

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Nei,men jeg syns det er viktig å nevne det samtidig som man anbefaler rasen!

  • Like 4
Skrevet

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Litt OT, men joda, sykdom kan skje med alle. Sannsynligheten er bare STØRRE for at en Cavalier blir syk/dør i ung alder enn veldig, veldig mange andre raser. Det er ikke akkurat der jeg vil ha økte vinnersjanser... Ellers veldig enig i at det er en flott familiehund. :)

Skrevet

For oss, som nå har omtrent dine kriterier er det basenjiene som er the one and only. Men det er nok en rase for spesielt interesserte. Du kan jo ta en titt på min hjemmeside (link i banner) og se om du er en av disse.

Og jo, den røyter, men ikke stort mer enn ei korthåret katt, tidvis er det nesten ikke merkbart. Den kan heller ikke bjeffe, men er ikke stum.

  • Like 1
Skrevet

Dalmatiner røyter vist ekstremt mye

Alle korthårs i hovedsaklig hvitt røyter mye, det har visst noe med mangelen på pigmenter å gjøre, hårene har kortere livssyklus og slippes derfor oftere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...