Dempede signaler og sosialisering

[Caffe]

Hei!

Vi har fått ei tispe på 4 mnd i hus som er redd det meste. Mye har gått seg til allerede på tre dager (vi tar det rolig og forsiktig), men nå skal vi begynne å sosialisere med andre hunder.

Er det noen her som bruker dempede signaler aktivt i forbindelse med sosialisering?

Da vi introduserte henne og vår eldre hannhund (som er en helt annen rase), brukte vi gjesping aktivt. Hun knurret en del og skalv, og var tydelig utilpass selv om han holdt seg på avstand.

Men gjespingen fungerte veldig bra, og hun ble roligere og han roet ned interessen etterhvert. Til slutt gikk hun i line og han løst.

Greia er at dette tok jo mye tid. I dag møtte vi (uplanlagt fra min side) en stor hannhund som var veldig gira på å hilse.

Valpen skøyt til og med bust, og var ganske redd. Jeg prøvde å gjespe siden det ga effekt ved forrige introduksjon, men eierne til den andre hunden var ikke med på det og var mer "rett på sak". Jeg fant ut at dette ikke var riktig tidspunkt og tok henne ut av situasjonen.

Skal nevnes at jeg ble litt usikker selv også, for jeg hadde ikke forventet at de skulle gå så fort fram.

Kjenner ikke valpen så godt enda at jeg vet hva hun kan gjøre og ikke, mtp utfall mot andre osv.

Bør man gå så forsiktig fram som vi gjorde med vår eldre hund, eller er det mer riktig med "rett på sak"?

Hun er såpass redd og usikker enda, og det siste jeg vil er å gå for fort fram.

Men får følelsen av at dette med dempede signaler ikke er noe alle driver med?

Takk for svar

[Justisia]

Dere burde finne rolige stabile hunder som klarer hilse på valpen uten å "overfalle" den slik at den ikke får noen dårlige opplevelser i møte med andre hunder.

Det er DIN hund, DU bestemmer hvem valpen skal hilse på, når og under hvilke situasjoner. Si NEI om du ser at den andre hunden kan gi valpen din en for brå og utrivelig opplevelse.

Søk etter voksne stabile individer med oppegående eiere som valpen din kan hilse på.

Som svar på hva du egentlig spør om: Nei, jeg driver ikke med slike dempende signaler.

[tm100011]

Vi bruker heller ikke dempede signaler. Ellers så kan jeg bare si meg enig med Justisia når det kommer til det å møte andre hunder. Planlegg med hvem ig når hundene skal møtes. Og når du har en nervøs og engstelig valp så er det ekstra viktig å gi den gode opplevelser i møte med andre.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[Caffe]

Takk for svar!

Akkurat der og da under møtet med denne store hannhunden så begynte jeg å lure på om vi gikk for rolig og sakte framover med henne på andre ting.

Men jeg har lest meg opp mye på denne rasen i forkant og snakket med et par stk som har Cane Corso, og det er en kjensgjerning at man går rolig fram med rasen (samtidig som man er tydelig og trygg). Det gjelder vel forsåvidt alle raser, men denne typen er er jo kjent for å være skeptisk til fremmede.

Ser at jeg ikke uten videre kan be andre om å gjespe til hunden vår.. Hehe

[Kaja]

Jeg tror dere får mye igjen for å ikke overtenke for mye. Ta hun med på de ting hun senere måtte ville være med på. Om dere gjør mye ut av det blir ting automatisk skummelt. Folk som skal hilse på henne bør enten ignorere henne eller bare gjøre det (uten å virke usikre selv).

[LilleZara]

Jeg følger en del med på dempende signaler,og finner det hjelpsomt

Gir Zara dempende signaler nå og da om jeg ser hun stresser eller er litt utilpass. Men ellers bruker jeg det ikke så aktivt i trening,ikke som jeg er klar over ihvertfall

Bruker aktivt dempende signaler når jeg selv skal hilse på nye hunde (noe jeg gjør hele tiden via. jobb) Noen synes sikkert jeg er rar som driver å blinker og slikker meg på leppene Men det virker godt,og får ofte hunder som er redde til å ta kontakt og eierne blir overrasket "Åhh,h*n som aldri tør hilse på noen!"

[Hermes]

Jeg bruker dempende signaler, men jeg bruker det ikke Altså, dempende signaler er bare en del av hvordan jeg naturlig forholder meg til hunder og andre dyr (og av og til også til mennesker), men jeg tenker ikke aktivt "nå må jeg gjespe" eller "nå må jeg se bort og late som det er noe interessant her borte".

[Anette]

I starten når Issi var et vrak var jeg nødt til å bruke signalene litt. Nå som hun er over frykten av verden så gjør jeg det aldri. Iallefall ikke bevist. Men når hun kom 2 år gammel og livredd sin egen skygge var jeg nødt.

Når valpen kommer i hus om 2 uker får hun ikke hilse på noen ute unntatt de mennesker og hunder jeg kjenner.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tror at å bevisst bruke mye dempende signaler gjør vondt værre for en liten valp jeg. Litt sånn "oi, mennesket gjør også masse rart når vi møter denne hunden, da er det helt sikkert like skummelt som jeg trodde". Vær heller trygg og bestemt (uten å presse valpen) og vis med hele seg at dette er greit og den største selvfølge i verden. Men la selvfølgelig fortsatt valpen ta det i sitt tempo. Jeg har mer tro på å være bevisst på og lese dempende signaler hos hunden som en del av hele hundens kroppsspråk, enn at vi mennesker skal plukke ut en bitteliten del av hundens språk og tro at vi skal kunne etterlikne det rett og til rett tid. Har du sett hvor nyansert hunders språk er? Gjesping er en bitte, bitte liten brøkdel som brukes sammen med hele resten av språket.

Jeg har to hunder som er veldig trygge og greie mot folk, men folk som begynner å sette seg ned unaturlig, gjespe i ett sett, blinke med øynene osv. blir de faktisk litt usikre på. De forstår ikke hva det går av disse menneskene og hvordan de skal lese dem.

Har du en trygg voksenhund ville jeg heller latt den få bli med som støtte i starten (og lært valpen å fikse verden alene seinere når den er så redd). Han kan å bruke dette språket riktig og helhetlig.

[Emilie]

Også er det forskjell på signaler hunden bruker på å dempe deg, og dem den bruker til å dempe sitt eget stress.

[Malamuten]

Treff trygge, rolige hunder og er hunden deres veldig nervøs så kan dere gå litt sammen i bånd uten at de får borti hverandre før de dår hilse. Da får valpen en sjanse til og sjekke ut den andre hunden litt på avstand først.

Og nei, jeg bruker ikke dempende signaler.

[Caffe]

Takk for gode svar!

Kanskje vi skal roe ned bruken av dempede signaler, for jeg vil tro at her jeg bor er det få som bruker det. Er det jeg har fått inntrykk av. Og heller observere de signalene og gjøre handlinger ut i fra det.

Vi har en annen nabohund her som er superrolig, hun løfter såvidt på øynene når noen kommer inn døra.

Takk også for tipsene

Kom over en annen tråd som dreide seg om sosialisering og hva det dreier seg om. Jeg har nok også tenkt litt feil der og tenkt sosialisering = møte mennesker og dyr og samhandle med de. Har ikke tenkt så mye på det at sosialisering også er observering.

[Hermes]

Kom over en annen tråd som dreide seg om sosialisering og hva det dreier seg om. Jeg har nok også tenkt litt feil der og tenkt sosialisering = møte mennesker og dyr og samhandle med de. Har ikke tenkt så mye på det at sosialisering også er observering.

Sosialisering kan være mye, og samhandling trenger ikke å være direkte samhandling. Har du en leken og trygg valp, vil den ha mye positivt igjen for fri lek med andre hunder. Har du en redd valp, vil kanskje dette virke mot sin hensikt. Da kan en rolig tur med andre, uten at hundene hilser, være en mye bedre måte å gå frem på, og valpen kan selv ta kontakt når den er klar for det.

[Thea]

Jeg bruker dempende signaler f.eks. ved å gjespe overdrevent når vi legger oss, for å si at nå er det natta og nå skal vi ta det heeelt rolig. Slikking, blunking, snu meg bort, sitte med ryggen til og sånt bruker jeg også i forskjellige situasjoner, men når valpen hilser på hunder trekker jeg meg helt unna og lar hundene prate sammen, helst uten bånd eller hvert fall med langt bånd, slik at de får pratet mest mulig uanstrengt. Men jeg spør først hvordan hunden er med valper om det er en hund vi ikke har sett før, og prøver å trene en del på at vi ikke skal prate med alle vi ser. Hvis jeg ser at den andre hunden "vimser" veldig og er urolig så prøver jeg å få til at de ikke hilser, selv om noen jo slipper hundene sine bort til valpen før jeg får stoppet det... Da prøver jeg i det minste å få ham unna før han blir overveldet av den urolige hunden og etter at han forhåpentligvis har rukket å oppleve at den andre hunden var ganske okei selv om han styra fælt og var urolig.

Enig med Marjan i at å gå ved siden av en annen hund kan være bedre enn å stå rolig på et sted og "tvangshilse". Vår kan bli stresset av å stå lenge på et sted og prate og leke med en annen hund, men når vi går turer med andre hunder er stressnivået myye lavere.

[Kaja]

Nå er det også en gang sånn at hunder leser vårt kroppspråk ekstremt bra. Vi trenger ikke "leke" hund for at de skal forstå hva vi vil altså. Jeg tror det kan gjøre vondt værre nettopp fordi de forstår oss så godt ellers, når vi da begynner med unormale ting blir ting fort skummelt.

[Aslan]

Nå er det også en gang sånn at hunder leser vårt kroppspråk ekstremt bra. Vi trenger ikke "leke" hund for at de skal forstå hva vi vil altså. Jeg tror det kan gjøre vondt værre nettopp fordi de forstår oss så godt ellers, når vi da begynner med unormale ting blir ting fort skummelt.

Enig.

Er jo forsket endel på dette, og alt tyder jo på at hunder er helt rå på å lese oss! Jeg bruker kroppsspråk mye, feks ved å rett og slett være rolig når vi skal være rolige, men ingen dempende signaler sånn sett. Men jeg leser han så godt jeg kan på sånne ting da, og tar hensyn til når det er aktuelt, men ellers er jeg et menneske og han en hund og vi forholder oss sånn, og han leser meg som en åpen bok uansett

[Caffe]

Nå som hun har blitt godt kjent med Sheltien vi har her på tunet (bor i generasjonsbolig med pappa, så det er han sin hund), følger hun veldig med på han. Og hun virker tryggere sammen med han, bortsett fra i det øyeblikket de ser hverandre om morgenen. Da er hun usikker, men hun løsner fort.

Så jeg kommer til å gjøre det slik dere sier, å gå turer sammen med Sheltien og andre hunder. Og dra til treningsplassen til hundeklubben kun for å observere i starten.

Dere har rett i det med at hunder leser menneskers kroppsspråk ganske fort, når jeg tenker over det.

Hva skulle jeg gjort uten forum! Hehe.

[idastef]

Jeg gjesper til min, og da legger han seg ned. Eller blunker til han hvis han feks maser på min mat, da går han vekk. Snur meg vekk når han ser andre hunder, det er bedre enn å stå og glane på dem sammen (er ikke fan av fremmede).

Har to eksempler fra dyrlegen - i går og i dag. I går var vi inne for en blodprøve, men den nye og svært energiske (sikkert flink altså) dyrlegen overrumplet han fullstendig ved å plutselig få inn en fremmed assistent for å holde han (jeg fikk ikke lov, av "sikkerhetsmessige hensyn"), for å stikke han i foten. Det var helt uaktuelt (for meg og hunden) - først fikk jeg snakket meg til å holde hodet hans, men i det hun skulle begynne med nålen hylte han av redsel (stakk han ikke). Da sa vi stopp, og vi hadde allerede blitt enige om at jeg skulle komme tilbake dagen etterpå, for en større utredning med sedasjon, og heller ta prøven da.

I dag var vi tilbake, hos enda en ny dyrlege. Hun hadde fått (skrekk-) historien om dagen før fra den forrige dyrlegen, og var klar over at han var veldig stresset (noe han egentlig ikke er hos dyrlegen, pleier bare å få godbiter og snacks der, så det har aldri vært skummelt). Denne dyrlegen reagerte med å ikke snakke med hunden, ikke se på han, bare sitte rolig og prate med meg. Og kaste en og annen snacks på gulvet. Isac slang seg rett på gulvet, helt over på siden, og hadde det helt kult. Vi skulle ta ultralyd, og dermed trengte vi en assistent til for å holde han - hun kom inn på et tidlig tidspunkt og var akkurat like rolig. Når det kom til stykket, ble Isac liggende i ro i MINST 20 min på siden på ultralydbordet, uten å krangle eller å stresse! Denne dyrlegen hadde også som greie å ikke bedøve før man har prøvd på en skikkelig måte, og hadde til gode å ikke få det til. Blodprøven ble tatt ved at assistent holdt hunden rundt kroppen, jeg stappet han full av godbiter, og dyrlegen stakk - opp til flere ganger - og han reagerte ikke på annet enn maten. Og vi slapp sedasjon for de andre undersøkelsene også, fordi han var så rolig!

Altså en STOR forbedring ved å bruke kroppsspråket bevisst (snu seg vekk, ignorere, ingen øyekontakt, milde øyne, gjesping (fra min side), være rolig). Jeg har jobbet mye med han med dette, han er en ganske stressa type som har vært igjennom litt for mye, så han leser mitt kroppspråk lett, men forstår meg enda bedre sånn.

Det funker MYE bedre på min hund i alle fall Godsnakking gjør han verre.