Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnebytte


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Sophia Eleanor

Er jo også veldig fint syns jeg. Men vanskelig å si hva som egentlig passer deg iom jeg ikke kjenner deg, utseende er en ting, men personligheten har så utrolig mye å si også ift navn!

Jeg vurderte lenge å bytte navn til type Sofie eller legge til Andrea/Sofie som mellomnavn ++, men jeg er liksom bare en Fride personlighetsmessig jeg altså. (Og det er mange andre enige i også :P )Og så har jeg helder ikke noe imot navnet mitt helder da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

2mrrwv8.jpg

Jeg synes du har fått et navn som passer helt utmerket til deg selv, jeg. Gunhild er et flott navn, og det passer til deg slik du ser ut.

Beklager om jeg virker litt fordomsfull eller gammeldags, men jeg synes faktisk at norske personer skal ha norske navn, jeg. Det er en del av din identitet, og det spiller da virkelig ingen rolle om et navn er vanskelig å uttale for utlendinger? Og hva om du etter et år utenlands faktisk ender opp som gårdkjerring oppi Lom? Da tenker jeg det passer fint å hete Gunhild framfor Jackeline Hysteria, da :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har fått et navn som passer helt utmerket til deg selv, jeg. Gunhild er et flott navn, og det passer til deg slik du ser ut.

Beklager om jeg virker litt fordomsfull eller gammeldags, men jeg synes faktisk at norske personer skal ha norske navn, jeg. Det er en del av din identitet, og det spiller da virkelig ingen rolle om et navn er vanskelig å uttale for utlendinger? Og hva om du etter et år utenlands faktisk ender opp som gårdkjerring oppi Lom? Da tenker jeg det passer fint å hete Gunhild framfor Jackeline Hysteria, da :).

Nettopp derfor jeg vil bytte navn. Gunnhild føles ikke ut som en del av min identitet i det hele tatt, så derfor ser jeg ikke noe vits i å beholde det når jeg har muligheten til å bytte til noe jeg faktisk kan føle at er en del av min identitet :)

Dessuten, det er ikke snakk om et utenlandsår, men nærmere 6 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Ada er veldig fint selv også jeg, men så tror jeg også det er det navnet som blir mest "tungvindt" på engelsk, eller det som høres minst fint ut.. Vanskelig.

Hva med Ava da? Det er jo likt, men også ulikt, og noe jeg føler jeg har hørt brukt på engelsk ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ada er jo et navn som blir brukt på engelsk også. Ser ikke helt at det ikke kan passe. :) Men for all del, vent til du er 100% sikker :)


Beklager om jeg virker litt fordomsfull eller gammeldags, men jeg synes faktisk at norske personer skal ha norske navn, jeg.

Alle de fornavnene hun har kommet frem til så langt er jo navn som faktisk blir brukt i norge i dag. De er ikke noe utpreget "flashy", "amerikanske" eller "fancy pancy" noen av dem, men det er navn som funker bra både på norsk og engelsk. :)

Men navnetrendene forandrer seg jo. Regner ikke med at folk flest syns det gamle norske navnet Nilsine er så pent. Det heter min farmor til mellomnavn.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte lenge å bytte navn, Synnøve liksom, høres ut som en gammel bondekone som står og kjerner smør og lager ost.. :lol:

Men idag er jeg utrolig glad jeg heter Synnøve, jeg er nå snart 23 år, og det er ikke mer enn halvannet år siden jeg "Falt til rette" på navnet mitt. Jeg heter Synnøve Irene, ikke navn som passer sammen sånn egentlig, men fungerer ypperlig i utlandet. Der heter jeg Irene.

Siden jeg hele min oppvekst har gidd intrykk for at jeg hater den ø'en i navnet mitt ( :lol: ) så har jeg maaange kallenavn. Flere av disse bruker faktisk flere av sonisene på meg når de møter meg :) feks : Synnikken, Synk, Synn, Synni, Synken.. Jeg reagerer på det meste. Jeg hadde en periode i livet mitt hvor jeg KUN ble kalt Synnikken :ahappy:

Så jeg vil anbefale deg litt å tygge litt på den å enten beholde Gunnhild (som er ett utrolig sterkt og vakkert kvinnenavn syns jeg personlig) som enten første fornavn eller andre fornavn. Gi pokker i vold om folk ikke syns det passer sammen navnemessig. Det er for din egen skyld og KUN ditt valg! ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ada Noelle klinger best av de du har listet opp!

Skulle jeg hatt det navnet jeg ønsker meg som mellomnavn hadde det bare hørt helt idiotisk ut. Men Kjersti passer jo ikke med noe syns jeg, og i alle fall ikke Astrid (det navnet jeg ønsker meg, og som jeg egentlig skulle hete etter bestemor, men siden bestemor døde bare ett år før jeg ble født syns foreldrene mine at det ble litt feil. For meg er det at jeg ikke ble hetende Astrid av den grunn helt feil for min del :P). Teite navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, syns fornavn var vanskelig! Du kunne passet til mye. Men jeg tror kanskje jeg lener meg litt mer mot Sofia/Sophia. Aria var også veldig passende.

Jeg syntes Skye var stilig mellomnavn ;) Men det blir kanskje litt tungvindt med Sophia Skye Skare :lol: Veldig mange s'er her :PAria Skye Skare hørtes bedre ut da :ahappy:

Men om du selv likte best Erica eller Aria, så vet du kanskje selv hva du vil ha. Gå for det du liker best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, syns fornavn var vanskelig! Du kunne passet til mye. Men jeg tror kanskje jeg lener meg litt mer mot Sofia/Sophia. Aria var også veldig passende.

Jeg syntes Skye var stilig mellomnavn ;) Men det blir kanskje litt tungvindt med Sophia Skye Skare :lol: Veldig mange s'er her :PAria Skye Skare hørtes bedre ut da :ahappy:

Men om du selv likte best Erica eller Aria, så vet du kanskje selv hva du vil ha. Gå for det du liker best :)

...men hvor kult er det å ha initialene A.S.S. i utlandet? :P

Fra spøk til alvor - jeg vurderte det samme selv, men i motsatt retning. Jeg har to veldig internasjonale navn, og har alltid ønsket meg et nordisk navn i tillegg, men har enda ikke klart å bestemme meg for hvilket, og om jeg i det hele tatt vil gjennomføre det. Det er veldig vanskelig å se for seg et navn man vil trives med i så lang tid framover. Jeg personlig ville nok ikke byttet ut hele navnet, av ren respekt for mine foreldre som valgte det navnet til sitt eget barn. Jeg ville heller valgt et andre fornavn på papiret, og brukt kun dette i det daglige. På den måten har man med sin identitet fra fødselen med seg videre, men kan selv velge hvilket av navnene man vil identifiseres med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Ada er veldig fint selv også jeg, men så tror jeg også det er det navnet som blir mest "tungvindt" på engelsk, eller det som høres minst fint ut.. Vanskelig.

Ada er et vanlig engelsk/amerikansk navn, så det er null stress.

Aria gir litt uheldige assosiasjoner til den ariske rase, nasjonalisme ikke med et positivt fortegn, nazisme og den retningen der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd at du ikke føler deg komfortabel med navnet Gunnhild (som er et vakkert navn), men det viktigste er at du føler deg vel med navnet i fremtiden. Selv er jeg veldig glad i mitt eget fornavn, så jeg klarer ikke å sette meg inn i hvordan det er for deg.. Jeg synes også at du ser ut som en Ada, men er det Erika som føles riktig i hjertet så mener jeg du bør gå for det. Og det høres veldig lurt ut å "teste" det ut før du faktisk bestemmer deg helt. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har tenkt på det jeg og.. Men det er likevel mye enklere enn mitt egentlige etternavn, som har 9 bokstaver med ø, dobbel a for å, og som ingen nordmenn utenom vi som faktisk har etternavnet klarer å uttale :P for ikke å snakke om hvor håpløst det er i forbindelse med visumsøking og lignende, hvor man egentlig ikke kan bruke æøå..

Du heter Ødegaard! :D

Jeg må stave mellom- og etternavnet mitt HVER BIDIGE GANG jeg skal bruke dem, med en stum e og noe som likner bemerkelsesverdig på Charlie Sheen sitt etternavn, men fortsatt ikke helt... Når jeg har dårlig tid eller er lat, bruker jeg bare etternavn for å slippe å stave mellomnavnet. det er også verdt å tenke på altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes både Ada og Erika kler deg veldig godt, synes jeg, og fungerer godt både i utlandet og her hjemme. Følg hjertet ditt!

Jeg bestemte meg for et år siden for å bytte navn selv. Jeg har enda ikke gjort det, fordi det ble noe tull med etternavnet, og jeg bestemte meg for å vente. Hvis jeg ventet en stund, og fremdeles ønsket det, skulle jeg gå for det. Jeg ønsker det fremdeles, enda sterkere enn før! Jeg har bestemt meg for å beholde etternavnet mitt, men for- og mellomnavn byttes ut. Jeg er glad jeg har tenkt på det så lenge, tror det er veldig lurt av deg å prøve det ut først! Men absolutt, føler du deg ikke vel med navnet ditt - bytt. Muligheten er der, så hvorfor ikke ta den hvis hjertet sier at det er riktig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg akkurat fullført første uka med amerikansk high school! Mine kjære amerikanere døpte meg raskt Jenny, så nå heter jeg det for hvertfall et år. Elsker hvordan det høres ut på engelsk, så får vi se hva jeg gjør når jeg kommer hjem :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenny er den koselige gamle damen som alltid hadde kake til meg i barndommen min :wub: Trivelig og typisk "gammelnorsk" navn det! (Det er vel strengt tatt ikke norsk, men ble mye brukt i gamledager :P ) Håper du trives med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke mange dagene siden jeg ble "døpt", men jeg føler meg allerede som en Jenny! Det fine er at jeg syns det passer sammen med Noelle også. Jenny Noelle :)

I går kjøpte vertsfamilien Forest Gump på DVD så jeg fikk se den (litt flaut å ikke ha sett den før egentlig) og se hvordan Jenny der er, folk har nemlig referert til den filmen flere ganger og jeg har jo ikke skjønt noenting.. Kjempesøt(men trist) film da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...