Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnebytte


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Nei, dere, det er ikke snakk om å endre hunden sitt navn. Det er jeg som vil bytte navn :P

Har mast om det siden jeg var rundt 12 år, men foreldrene mine har ikke villet signere for meg så jeg har kunnet det. Antar de har trodd og håpet det er en 'fase'. Vel, med snart 17 år som "Gunnhild" og like mange år med et absolutt hat for navnet, kan jeg vel trygt si det ikke er det. Så fort jeg blir 18 blir det navnebytte, men det er klart det skal tenkes nøye gjennom frem til da..

Navn jeg liker er vel for det meste sære, rare, spesielle.. og sterke? Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. En ting som går igjen en del er at de jeg liker best er ganske unisex - og ikke minst fungerer de best på engelsk..

Eksempel: Phoenix, Willow, Jagger, Paisley.. Liker også Kendall, Skye, Noelle(denne kanskje mest som mellomnavn dog), Ivy og Aria.

Ja, jeg har en veldig sær smak i navn. Og her heter jeg Gunnhild, liksom :lol:

Problemet mitt er jo at navna burde jo funke å uttale greit her i Norge også, og det tror jeg ikke er så mange av de som gjør. Har dere soniser noen tanker, idéer og forslag? :)

Edit: Jo, også har jeg jo et veeeeldig spesielt etternavn. En pest og en plage er det, og med ø i er det et h...... å ha i utlandet. Det er vanskelig nok i Norge liksom, med kun 21 andre som har det :P Vurderer å ta min mors etternavn istedet, som er Skare. Vil ikke ha et etternavn jeg ikke har tilknytting til i det hele tatt, med Skare har jeg det, samtidig som det er kort og greit nok i utlandet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. :P

At du vil bytte navn er jo helt og holdent ditt valg, men dersom du har hata navnet ditt i så mange år, har det aldri vært noen andre navn du har ønska at venner skal kalle deg som har utmerka seg? Jeg synes det virker litt happy-go-lucky og ugjennomtenkt å spørre etter navnealternativer på et (hunde)forum, for dersom jeg skulle bytta navn, så ville jeg jo visst det, kjent hvilket navn det var meninga at jeg skulle hete, og hadde også høyst sannsynlig insistert på å bli kalt det av venner og familie i lang tid før jeg hadde kunnet bytte sjøl. :)

Om målsetninga er å finne noe ingen andre har og som kan fungere både internasjonalt og hjemme, så hadde jeg rett og slett satt meg en ettermiddag med navnegeneratorer og sortert. Plutselig dukker opp et navn som resonnerer med deg, som du kan fortelle foreldrene dine om, og som ikke gjør at nye bekjente fniser beskjemma. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noelle synes jeg var fint, og greit å uttale for de fleste.

Ja, syns også det er veldig fint, men kanskje mest i kombinasjon med et annet. Regner med at det er et navn som det som ville falt best i smak hos familien også av de jeg har lista opp - de er nemlig litt mer tradisjonelle på det aller meste enn hva jeg er. Er familien sorte får jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. :P

At du vil bytte navn er jo helt og holdent ditt valg, men dersom du har hata navnet ditt i så mange år, har det aldri vært noen andre navn du har ønska at venner skal kalle deg som har utmerka seg? Jeg synes det virker litt happy-go-lucky og ugjennomtenkt å spørre etter navnealternativer på et (hunde)forum, for dersom jeg skulle bytta navn, så ville jeg jo visst det, kjent hvilket navn det var meninga at jeg skulle hete, og hadde også høyst sannsynlig insistert på å bli kalt det av venner og familie i lang tid før jeg hadde kunnet bytte sjøl. :)

Om målsetninga er å finne noe ingen andre har og som kan fungere både internasjonalt og hjemme, så hadde jeg rett og slett satt meg en ettermiddag med navnegeneratorer og sortert. Plutselig dukker opp et navn som resonnerer med deg, som du kan fortelle foreldrene dine om, og som ikke gjør at nye bekjente fniser beskjemma. :)

Men det er jo nettopp de navna som er kule jooo :aww:

:lol: neida, jeg skjønner godt hva du mener altså, regner med det er flere som får sånne assosiasjoner til flere av navna jeg liker.

Nei det er det som er greia her skjønner du, jeg har liksom aldri funnet navnet mitt heller - fordi navna jeg liker er mer typisk amerikanske. Og joda, det er kanskje litt happy-go-lucky og spørre her, men tenker som så at forslag tas imot med takk uansett - familien min er det nemlig lite hjelp i her. :)

Har en venninne som skiftet fornavn for noen år siden. Hun hatet dåpsnavnet sitt og byttet navn. Såvidt jeg vet er det bare hun som har det navnet i Norge :)

Men hvordan hun gikk fram, husker jeg ikke nå.

Så gøy å ha et så sjeldent navn da!

Tror jeg har forstått søknadsprosessen ganske greit, så den delen er mer på det klare. Er mer selve navnet jeg er i tvil om enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dobbeltnavn og likte det IKKE i oppveksten. Det var langt, tungt og INGEN klarte å få det med seg. I løpet av u.skolen gikk jeg over til å kun bruke ett av navnene (det siste, faktisk). På papiret heter jeg jo fortsatt "hele greia", men bruker stort sett kun det ene på alt untatt ID.

Uansett. Du kan jo bytte navn i det daglige, blant venner, nye bekjentskaper etc først og bytte på papiret senere. Om det er så viktig for deg, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke allerede har sagt "Fra i dag vil jeg bare kalles "Gunner""? (beste eksempelet ever? :lol: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, problemet er (og har vært) at jeg ikke vet hva ellers jeg skal kalle meg, så derfor har jeg liksom bare latt dem kalle meg Gunnhild frem til jeg finner ut hva jeg faktisk vil hete. Tungvindt å hete Gunnhild, si jeg heller vil bli kalt for Marte for deretter å finne ut at jeg vil hete Ida, liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt med foreldrene dine hvilke andre navn de vurderte når de fikk deg? Kanskje du liker noen av dem?

Mine foreldre vurderte Andrea bla til meg, men valgte det vekk fordi de ville ha ett norrønt/nordisk navn.

Siden du liker Ivy så er kanskje Evy noe du hadde likt også? Det passer jo både her og i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dobbeltnavn og likte det IKKE i oppveksten. Det var langt, tungt og INGEN klarte å få det med seg. I løpet av u.skolen gikk jeg over til å kun bruke ett av navnene (det siste, faktisk). På papiret heter jeg jo fortsatt "hele greia", men bruker stort sett kun det ene på alt untatt ID.

Uansett. Du kan jo bytte navn i det daglige, blant venner, nye bekjentskaper etc først og bytte på papiret senere. Om det er så viktig for deg, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke allerede har sagt "Fra i dag vil jeg bare kalles "Gunner""? (beste eksempelet ever? :lol: )

Takk og lov at du ikke slo sammen navna slik som meg, det hadde blitt forvirrende :lol:

Prøv å hete Alice med c... Da blir plutselig alle veldig internasjonale (selv om det skal uttales Alise), og det høres veldig teit ut med det første navnet mitt som er veldig norsk (jeg har to navn, Alice er det andre) :lol:

Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :) Men kunne ikke tenkt meg å bytte navn, da jeg er oppkalt etter noen ganske fantastiske mennesker :ahappy:

Ikke så veldig nyttig innspill herifra egentlig , og heller ingen forslag, bare litt erfaring med vanskelige navn :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt med foreldrene dine hvilke andre navn de vurderte når de fikk deg? Kanskje du liker noen av dem?

Mine foreldre vurderte Andrea bla til meg, men valgte det vekk fordi de ville ha ett norrønt/nordisk navn.

Siden du liker Ivy så er kanskje Evy noe du hadde likt også? Det passer jo både her og i utlandet.

De vurderte bare Guro utenom, det liker jeg heller ikke.

Hmm, Evy var ikke så verst.. Høres på en måte litt ut som en feil uttale av Ivy siden jeg har tenkt endel på det, men det er sikkert en vanesak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, problemet er (og har vært) at jeg ikke vet hva ellers jeg skal kalle meg, så derfor har jeg liksom bare latt dem kalle meg Gunnhild frem til jeg finner ut hva jeg faktisk vil hete. Tungvindt å hete Gunnhild, si jeg heller vil bli kalt for Marte for deretter å finne ut at jeg vil hete Ida, liksom :lol:

Men har du hørt hele historien om hvorfor de valgte det navnet til deg? Hvorfor du ble en Gunnhild? Kanskje du føler mer tilknytning til navnet om du vet hele historien? Du har ingen kallenavn du kan bruke eller noe annet som er "deg"? Å finne ut i en alder av 17 hva man vil hete kan jeg se for meg er vanskelig. Man må jo finne et navn man identifiserer seg litt med, hvis ikke blir det jo feil. :)

Takk og lov at du ikke slo sammen navna slik som meg, det hadde blitt forvirrende :lol:

Prøv å hete Alice med c... Da blir plutselig alle veldig internasjonale (selv om det skal uttales Alise), og det høres veldig teit ut med det første navnet mitt som er veldig norsk (jeg har to navn, Alice er det andre) :lol:

Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :) Men kunne ikke tenkt meg å bytte navn, da jeg er oppkalt etter noen ganske fantastiske mennesker :ahappy:

Ikke så veldig nyttig innspill herifra egentlig , og heller ingen forslag, bare litt erfaring med vanskelige navn :P

Jeg prøvde "alt" en periode. Og på barneskolen ble jeg kalt "Ingering" en periode. Lekkert, sant? :lol: Det var liksom ikke helt meg det heller. Har vel såvidt vært innom IA også, men det var godt det ikke ble det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil som Sandy anbefale å ikke falle i trendy-amerikansk-yooneek-navnefella som noen av de navnene du skisserer havner litt i. De er ikke sære, de er bare amerikanske. Du er enda ung og det er ikke sikker du synes det er like kult med folk som sier hæh?? og å stave navnet ditt h e l e tiden når du blir 35. Jeg synes jo nå at jeg hadde elendig smak da jeg var 18. Skye funker på norsk, og er både enkelt og greit og uttale. Jeg ville droppet e'n.

Aria også, men jeg må innrømme at jeg tenker nynazisme før Game of Thrones (og seriøst, det er ikke mer enn en døgnflue i det lange løp).

En kollega på jobben skiftet nettopp fra Elisabeth til Mika (maika), og hun retter bare på folk når de sier miiika. Men jeg ser at hun allerede synes det er småirriterende at folk ikke får det med seg, og det er etter bare noen måneder.

Sorry, nå var jeg veldig Debbie Downer seg jeg. Det var ikke meningen! :D Jeg synes det bare er bra å skifte navn om man absolutt ikke liker det man har, men jeg ville forsøkt å finne et pent navn som holder tidens tann. Sønnen min har et uvanlig navn (men gammelt og stødig) og det var et minus for å være helt ærlig. Men da måtte jeg også velge for noen andre som gjør det mer komplisert.

Kjøp deg noen navnebøker, se på nettsider, det er utallige navn der ute.

Lykke til i jakten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man endrer navn på skattetatens sider. Jeg endret iallefall etternavn der da jeg giftet meg, så jeg går ut fra at du kan endre fornavn der også.

Edit: Og nå tok jeg på meg briller og leste ordentlig og så at du jo ikke etterspør informasjon om hvordan man gjør :P Men nå har du iallefall link :D

Endret av Annegru
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sienna og Adrienne liker jeg også, forresten. Føler Adrienne har blitt litt ødelagt da, av Vegard Harm på Vine hvis dere har sett noe av han. Adrienne er hun som alltid blir beskyldt for å være så løs, så tror den går ut i og med at alle i min generasjon hvertfall ser på det :P

edit: også tenker jeg Sienna Miller med engang på Sienna, såå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid (siden jeg for første gang så på "the O.C") likt navnet Marissa. Jeg sier det høyt ut, i norsk tone vel og merke, og synes det høres like fint ut. Men så er det jo veldig spesielt også da, så om jeg tør å kalle min fremtidige jentebaby det (hvis jeg får en jente da), deet vet jeg ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man hører at Marissa er et navn når man sier det på norsk. Jeg hadde ikke reagert om noen sa de heter det. Om ei dame introduserte seg som Jagger så hadde jeg derimot stusset litt. Ikke judgy liksom, men litt jøss det var uvanlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :)

Jeg synes det er kjempekoselig med mennesker som har kallenavn, og føler meg på en måte nærmere det mennesket da, som om vi har et eget forhold som bare er vårt, fordi jeg er inviet i kallenavnet. :) Jeg har deg lagra med kallenavn på mobilen min og snakker aldri om deg som noen annen enn "kallenavn", så når det er snakk om deg i shibamiljøet feks, så må jeg alltid tenke meg om litt, fordi de bruker hele navnet. Mamma har også kallenavn som de i familien bruker, og det synes jeg er så hyggelig.

Jeg skulle ønske jeg hadde et kallenavn som hadde fulgt meg, sånn at jeg hadde noen i nær krets som kunne kalle meg det, hehe.

De vurderte bare Guro utenom, det liker jeg heller ikke.

Hmm, Evy var ikke så verst.. Høres på en måte litt ut som en feil uttale av Ivy siden jeg har tenkt endel på det, men det er sikkert en vanesak :)

Jeg liker også annerledes navn, og er så heldig at jeg var 16 år før jeg hørte et annet norsk menneske ha samme fornavn, og var 23 da jeg blei kjent med den første. Nå heter jo "alle" småjenter Sandra, og det skjønner jeg jo godt, så fint som det er. :lol:

Men jeg har et etternavn som er et mareritt, fordi det inneholder sånne skremmende ting som bokstaven Z og ikke minst en o med en ´ over. Og tru meg, velg noe som sies ganske likt sånn det staves, og som ikke staves så mystisk. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får sikkert automatisk et kallenavn når du drar til Usa :) Ei venninne av meg som heter Ragnhild, fikk nytt navn i Usa for medstudentene hennes syntes det ble for langt og vanskelig, så hun kom hjem som Raggy :P Bruk iallefall god til på å finne ut hva du vil hete og ikke bare bytt fordi du kan.

Har jo selv et sjeldent navn som ofte må staves, men etter 30 år blir man vant til det og det bryr meg ikke. På barne og ungdomsskolen hadde alle kallenavn på alle :) Rart ikke du også hadde det om du alltid har mislikt navnet ditt (Også er det litt rart at du bruker navnet ditt aktivt,feks som nick her på forumet, om du hater det så veldig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at det er lurt å vente til man er litt mer voksen med å bestemme seg for å endre navn.

Og helt ærlig, med fare for å høres ut som den kjærringa jeg er - de navna du synes var kule var hmm... hvordan skal jeg si det ...... harry.

Jeg liker ikke navnet mitt jeg heller, og det er helt håpløst i utlandet - jeg ville også endre navn når jeg var 18, men det ble liksom ikke til det og nå har jeg lært meg å leve med det.

Jeg synes ikke Gunnhild er ett så fælt navn heller jeg da.

Mitt tips - legg til ett mellomnavn - så har du ett navn du kan bruke i utlandet.

Helene f.eks. - fint på både norsk og engelsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pompom Falaffel Navlestjerne...

Seriøst, greit å bytte navn men ikke heng deg opp i berømtheter, karakterer i bøker eller filmer, eller andre populistiske navn. Finnes mange norske navn som også fungerer helt fint i engelskspråklige land. Phoenix Noelle høres kanskje bra ut nå, men det spørs om du er like fornøyd om ti-tjue år. Tenk mer på at det er et navn du skal trives med og identifisere deg med enn at det skal være så spesielt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må ikke stusse så fælt på hvorfor jeg ikke har fått meg kallenavn eller hvorfor jeg fremdeles bruker navnet mitt hvis jeg hater det - greia er jo bare det at jeg ikke har noe annet å kalle meg- ennå. Okei? :lol:

Det gjør meg ingenting om noen skulle syns navna jeg liker er harry, jeg liker dem og da er det greit :)

Hmm, syns ikke det er så mange navn man kom kombinere med Gunnhild som høres bra ut, fungerer internasjonalt og ikke bare blir kronglete.. Men hvis noen har forslag, rop ut! :)

Erica er forresten også et navn jeg liker, det er litt mer 'tradisjonelt' hvertfall.

Edit: også henger jeg meg ikke opp i kjendisnavn og lignende, det er vel heller det jeg ikke vil ha. Derfor jeg ikke liker Sienna så mye som jeg tror jeg ville gjort hadde det ikke vært for Sienna Miller f.eks. De andre jeg har ramset opp har jeg nevnt fordi de er spesielle og nettopp fordi jeg ikke har hørt dem på særlig mange andre/ingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er lurt å vente til man er litt mer voksen med å bestemme seg for å endre navn.

Og helt ærlig, med fare for å høres ut som den kjærringa jeg er - de navna du synes var kule var hmm... hvordan skal jeg si det ... harry.

Jeg liker ikke navnet mitt jeg heller, og det er helt håpløst i utlandet - jeg ville også endre navn når jeg var 18, men det ble liksom ikke til det og nå har jeg lært meg å leve med det.

Jeg synes ikke Gunnhild er ett så fælt navn heller jeg da.

Mitt tips - legg til ett mellomnavn - så har du ett navn du kan bruke i utlandet.

Helene f.eks. - fint på både norsk og engelsk.

Du som heter det samme som meg?? :icon_cry::lol:

Det betyr opprinnelig perle :aww: Det er det vi er! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...