Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker ikke hunder i hjemmet, hvordan forklare?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hvordan sier jeg på en skånsom måte at jeg ikke ønsker deres 4 beinte venn på besøk? Av en eller annen grunn virker det som de fleste tar det personlig at jeg ikke ønsker hunden deres i mitt hjem.

Mvh Rikke

Endret av SoppenCamilla
Endret til en mer beskrivende emnetittel.
  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye b

Hjertlig takk for alle svar. Tror jeg må anbefale siden deres til alle hunde eiere jeg kjenner. Mange gode råd og vennlig tone tiltross for at jeg verken har hund eller er spes. glad i de. Det hjelpe

Skrevet

På en skånsom måte? Hm.. Jeg tar det som en selvfølge at man som hundeeier ( det samme gjelder forresten også for barn, i min bok..) spør FØR man tropper opp, om det er greit at man tar Fido eller Ole med..

Gjør de ikke det, så bør de tåle det, hvis du på en høflig måte sier i fra, at du ikke ønsker hunder ( eller barn) på besøk. :)

Jeg tar sjelden eller aldri hunder med på besøk og jeg ville ikke mene det var ok, at noen bare tok sin( e) hund med, uten å spørre først.

  • Like 1
Skrevet

For meg er det en selvfølge å ikke tro at alle elsker at jeg drar med meg bikkjene mine til dem, og ikke gjør jeg det heller. Det er heller slik at folk noen ganger spør om jeg kan ta inn hundene fra bilen slik at de får hilse på dem. Jeg er ikke særlig interessert at folk tar med bikkjene sine inn til meg heller jeg, og tar de det personlig og blir sure, javel, dem om det, da får de gi blanke i å komme da. Verre er det i grunnen ikke.

  • Like 2
Skrevet

jeg tar aldri med meg hundene på besøk til andre, om ikke de vi skal til ber om at vi tar hundene med.

Handler vel kun om respekt.

Men jeg forventer det samme tilbake.

Hos meg bor det hunder, og det får folk tåle når de kommer på besøk hit!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har med hunden til svigers, men det etter å ha spurt og nå blir de lei seg om hun ikke er med.

Ellers dobbeltsjekker jeg alltid med andre at det er greit. Kunne aldri falt meg inn å bare troppe opp med den 4bente uten at det er greit.

Skrevet

Dere er så lite humoristiske. Selvfølgelig drar man ikke hunden overalt, men har man først gjort en vurdering om å spørre - så har man jo ansett stedet som passende.

Og jo, jeg blir litt lei meg når parketten er viktigere enn bikkja. Det er ikke mangel på respekt der er at jeg har Stor verdi på min hund.

Skrevet

Jeg har ikke med meg Lady når jeg skal på korte besøk, men skal jeg bort en hel kveld, som nyttårsaften der det er håpløst å få noen til å passe, så går jeg ikke uten at jeg kan ha henne med. Da får de heller komme til meg. Men de eneste det er aktuelt hos der har de litt allergi i familien, men likevel har jeg fått ta henne med men hun måtte ligge i gangen. Det er helt greit.

Hos min mor har jeg vel aldri egentlig spurt, bare antatt at det går greit :D Der tror jeg at jeg hadde blitt fornærmet om jeg ikke fikk ta henne med. Det samme hos min far og min søster, men de begge bor så langt unna at jeg må overnatte så da hadde det blitt enda vanskeligere å reise på besøk hvis ikke Lady kunne vært med.

Skrevet

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Skrevet

Jeg tar ikke med meg hund uten at det er greit for hus-eier. Men det betyr også at hvis slekt/familie som bor 50 mil fra oss ikke vil ha hund i huset, så kommer heller ikke jeg….

Guest lijenta
Skrevet

Hos meg så tar jeg gjerne hundene med men dem blir i bilen de fleste plassene. Ellers hva du kan si, kommer jo akkurat ann på hvordan mottaker tar det også. Ta det opp på en fin måte. Forklare at du gjerne vil ha dem på besøk men at dem ikke får løpe maratonn i stua for eks.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er nok ingen annen vei enn å si det rett ut om de ikke er omtenksomme nok til å spørre før de kommer. "Beklager, men hunden må vente i bilen/stå igjen ute/whatever." Spør de så sier du det samme, ikke gjør det mer komplisert enn det som er nødvendig.

  • Like 5
Skrevet

Jeg pleier alltid å spørre mine venner om hunden kan være med. Men blir det ofte til at hunden ikke kan være med, så kommer jeg ikke like mye ofte på besøk der. Og det er ikke fordi jeg ikke vil fordi hunden ikke kan være med, men jeg har ikke muligheten. Har jeg vært på jobb i 8 timer så er hunden med meg overalt på hva jeg skal etter det. Da får de være med meg om jeg har fri :) Jeg er veldig heldig som har mange forståelsesfulle venner :ahappy:

Men ja, du må nok bare si det som det. "Jeg ønsker desverre ikke hunden inn i mitt hus pga....".

Skrevet

Som hunde-eier så driter jeg i HVORFOR folk ikke vil ha hund i huset. Så for min del holder det lenge at man sier "Jeg vil ikke ha hund inn i huset mitt". Punktum.
Jeg blir bare irritert hvis noen skal bruke lang tid på å forklare hvorfor. Grunnen interesserer meg ikke.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er litt vanskelig å svare på.. Noen vil jo bli fornærmet, uansett hvor høflig og pent du formulerer deg. Det er strengt tatt deres problem, ikke ditt. Det er ditt hjem og der bestemmer du, hva som er tillatt eller ei.

Hvis du f.eks sier; ' Jeg ville satt pris på om du/ dere ikke tar med hunden(e) neste gang dere kommer innom (evt. grunn men det syns jeg strengt tatt er unødvendig), så er du høflig.

Et besøk skal jo være trivelig for alle parter, også for verten..

Skrevet

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Skjønner det. Ikke alle bikkjer er sånn, men det blir en annen sak. Jeg prøvde å litt humoristisk få fram en hard sannhet : uansett hvordan man legger fram en mening så vil man for meg alltid stikke litt i stoltheta fordi bikkja er barnet mitt. Man kan ha forståelse, respekt og hele tiraden av politisk korrekte holdninger - at jeg gjorde ei vurdering om at bikkja kunne få være med og jeg så får et nei. It hurts. Uansett hvem hva hvorfor. Jeg kommer neppe til å vise noen andre at jeg tar det personlig, men jeg føler det inni meg.

Derfor er det ett fett hvordan du sier det. Just say it.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Bare si det rett ut :

Jeg har ingenting i mot hunden din, men jeg ønsker ikke å ha den inne hos meg. Så den må nok enten være hjemme, vente i bilen, eller stå ute så lenge. Beklager, men slik er det.

Værre er det ikke :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg tar det på ingen måte som noen selvfølge at jeg kan ta med dyret på besøk til alle, og det er i alle fall en soleklar selvfølge at man spør først. At jeg må si nei til å dra på besøk på hundefrie plasser fordi jeg ikke kan la hunden min være mer alene en spesifikk dag er jo så, men da får man planlegge det bedre til andre dager. Verre er det jo ikke.

Hvordan man sier ifra på en pen måte? (Noen foretrekker jo det...) Begynn beskjeden med noe positivt om hunden deres. Type: "Jeg synes Fido er en veldig trivelig hund, men jeg har ikke lyst å ha hund inne i huset mitt". Det burde ikke være nødvendig å forklare hvorfor du har tatt det valget...

Er det folk som ikke kan gå fra hunden sin av diverse grunner, så kan du jo foreslå at dere kan avtale og gå en tur sammen i stedet :) Da kan man være både sosial, bikkja er med, alle få frisk luft og trim :innocent:

  • Like 2
Skrevet

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

  • Like 15
Skrevet

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Skrevet

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

Får stålsette meg ja :lol: Likte svaret ditt.

Skrevet

De er stressa og er ikke vant med å dra på besøk og/eller har aldri lært seg å roe seg ned. Eier setter ikke krav, bikkjene eskalerer som en unge i fri oppdragelse på sukker.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Du skal si: "Så hyggelig at du/dere vil komme, men hunden/e er ikke velkommen". Spør de hvorfor, så kan du vel si at du ikke liker å ha hunder i ditt eget hjem.

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Fordi de er ekle, understimulerte, usikre, varme, vet ikke hvor de skal legge seg på et fremmed sted.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Nå er hund aldri eller skjelden får være med inn til andre, lærer den seg heller ikke hvordan den skal oppføre seg. Den er ikke hjemme hos seg selv, og det kan stresse den. Hjemme har den en fast plass, og kjenner husreglene. Om eieren ikke gidder å stille krav til hunden når den er på besøk (f.eks ligge ved eieren sine ben), så får man lett en maste bikkje. Spesielt om de man er på besøk hos ikke respekterer hundens grenser.

Å ikke kunne ha med hunden til andre blir en litt ond sirkel for hundens del : du slipper å ha hunden i huset ditt, men hunden lærer ikke hvordan den skal oppføre seg hos deg. Men unntak om at eieren ikke gidder å trene bikkja da, da er man like langt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...