Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover DIN hund om natten?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Nora, min border collie har tidligere hatt tilgang til innergang hvor hun har buret sitt, vann og matstasjon, stue med sofaer, og gang utenfor vårt soverom i andre etasje. Da har hun alltid sovet i buret sitt, eller i sofaen. Før fikk hun komme å sove på soverommet vårt om hun ville, men pelsen setter seg slik i sengetøyet, at vi valgte å begynne å lukke døra igjen. Det var ikke så ofte hun ville sove der heller. La seg mest i sofaen.

Nå som vi har en siberian husky, Zenta, her også, har dette endret seg. Nå får de ikke tilgang til stuen, og sofaene siden siberianen røyter så fælt. Zenta ligger seg som oftest i buret, og Nora har da kunnet ligge i en stor Bia bed i samme gang som buret. Men av en eller annen grunn så har hun siden Zenta kom i hus, ligget å pepet utenfor vår soveromsdør i andre etasje hver natt. Jeg liker ikke å stenge de i bur om natten, og i og med at jeg ikke får henne til å holde kjeft, har den enkle løsningen vært å åpne døren inn til oss. Da ligger hun enten oppå dynen, eller nedenfor sengen ved føttene våres på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa legger seg enten på rommet med guttungen, eller så legger hun seg i buret som står undre trappa i gangen.
Hannen ligger i sofaen eller på gulvet ved siden av sofaen.
Tispa som er på besøk noen dager, har funnet ut at senga til poden er passende sted for henne.

Er ikke jeg som har valgt løsningen, det har bikkjene gjort selv.

Tispa er veldig glad i buret sitt, hun spiser best om hun får matskåla inn i buret, og på natten når hun blir sulten (hun er nattespiser), går hun inn i buret, spiser og legger seg til å sove. Mens hannen i starten ville inn i buret som han lå i da jeg hentet han hos oppdretter, han gikk ut og inn og ut og inn av buret helt til jeg skjønte at han ville ha teppet over det slik som på turen hjem fra Sverige. Men, en dag var buret litt for lite til at han syntes det var kult å ligge der, så da ble det å ligge i nærheten av der jeg var, før han fant ut at sofaen fungerte bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen ligger i senga, rett og slett fordi jeg syns det er koselig. Men hun kan godt finne på å hoppe ned og legge seg andre steder på rommet, men romdøra mi er alltid stengt. Alaska huskyene og jämthunden bor ute, så de sover i isolerte hundehus med halm, eller hvor de vil i huset da vi rullerer på å ha et par inne innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor de vil og det vil si senga mi. Når Ia er hjemme, sover Tinka stort sett i hennes seng og når jeg er bortreist sover begge hundene i hennes seng. Det er tre hundesenger, diverse skinnfeller og et bur (Tinka sitt står nå på Ia sitt rom) de kan ligge i, men det gjør de ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bostonen og gårdisen sover alltid på rommet.

Bostonen alltid i senga, mens han andre veksler litt på senga og kurv på gulvet.

Hender shibaen også sover på rommet, men det er sjelden.

Så han bruker resten av huset, men legger seg ofte i sovesofaen på gjesterommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispene mine sover på soverommet - med Moxy (boston) oppi sengen min, beardisgutta' på kjøkkenet og lille valpen på badet. Kun valpen som har grind foran døren - de andre kan legge seg hvor de vil i leiligheten men har ganske faste plasser for å falle til søvn i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mi va 8 uker så lå ho i senga, innerst mot veggen. På denna måten datt hun verken ned fra senga, pluss at eg merka/våkna når ho ble urolig og ville tisse. Idag er ho 15 uker, meg ligger fremdeles i senga. Nå ligger hun litt overalt i senga, og av og til hopper hun ned og sover litt på gulvet. Men hun vil alltid opp i senga igjen etter litt. Det eneste problemet med at hun hopper ned, er at hun gjerne tisser på gulvet ( noe hun ikke gjør i senga ). Så jeg kan våkne av at hun vil opp i senga, med våte labber og stanken av tiss.. Men når hun blir helt husren, så er jo ikke det et problem lengre. Soveromsdøren har jeg lukket, så hun har kun soverommet å boltre seg på. Dette er fordi jeg vil ha kontroll over hva hun kan tygge og ødelegge mens jeg sover :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor han vil, men oftest i buret (uten dør) på soverommet. Vi hadde bare en vanlig hundeseng til han der, men de gangene vi tok inn bilburet i gangen la han seg ALLTID til å sove der, så vi slo opp et bur til han på soverommet så han kan være huledyr ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja er flink til å bølle når han er "alene" når vi sover så da må han ligge under trappa. Vi har ordnet så han har massevis av plass og flytter seg fra ende til annen i løpet av natta. Når jeg sovner på sofaen så pleier han å ligge oppå meg eller på gulvet hvis det blir for varmt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har hundene tilgang på soverom med seng og biabed, samt mellomgangen hvor det ligger en madrass og et teppe.

Lykke ligger alltid i sengen, og stort sett under dynen så lenge det ikke er for varmt. Harly ligger enten i sengen eller i biabeden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...