Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Skrevet

Hvor de vil. Når de våkner om morgenen er de aldri der de la seg om kvelden, de flytter på seg og bytter plasser flere ganger i løpet av natten så de får velge selv.

  • Like 1
Skrevet

Han sover der han vil. Han har seng på soverommet og legger seg ofte der, når jeg går å legger meg. Så går han ut i løpet av natten og legger seg på sofa'n. Det er ofte der jeg finner han når jeg står opp :)

Guest bikkje1
Skrevet

Bikkja mi sover i bur. Veldig praktisk mtp at han sier ifra hvis han må på do om natten. :):ahappy:

Skrevet

Nora, min border collie har tidligere hatt tilgang til innergang hvor hun har buret sitt, vann og matstasjon, stue med sofaer, og gang utenfor vårt soverom i andre etasje. Da har hun alltid sovet i buret sitt, eller i sofaen. Før fikk hun komme å sove på soverommet vårt om hun ville, men pelsen setter seg slik i sengetøyet, at vi valgte å begynne å lukke døra igjen. Det var ikke så ofte hun ville sove der heller. La seg mest i sofaen.

Nå som vi har en siberian husky, Zenta, her også, har dette endret seg. Nå får de ikke tilgang til stuen, og sofaene siden siberianen røyter så fælt. Zenta ligger seg som oftest i buret, og Nora har da kunnet ligge i en stor Bia bed i samme gang som buret. Men av en eller annen grunn så har hun siden Zenta kom i hus, ligget å pepet utenfor vår soveromsdør i andre etasje hver natt. Jeg liker ikke å stenge de i bur om natten, og i og med at jeg ikke får henne til å holde kjeft, har den enkle løsningen vært å åpne døren inn til oss. Da ligger hun enten oppå dynen, eller nedenfor sengen ved føttene våres på gulvet.

Skrevet

Tispa legger seg enten på rommet med guttungen, eller så legger hun seg i buret som står undre trappa i gangen.
Hannen ligger i sofaen eller på gulvet ved siden av sofaen.
Tispa som er på besøk noen dager, har funnet ut at senga til poden er passende sted for henne.

Er ikke jeg som har valgt løsningen, det har bikkjene gjort selv.

Tispa er veldig glad i buret sitt, hun spiser best om hun får matskåla inn i buret, og på natten når hun blir sulten (hun er nattespiser), går hun inn i buret, spiser og legger seg til å sove. Mens hannen i starten ville inn i buret som han lå i da jeg hentet han hos oppdretter, han gikk ut og inn og ut og inn av buret helt til jeg skjønte at han ville ha teppet over det slik som på turen hjem fra Sverige. Men, en dag var buret litt for lite til at han syntes det var kult å ligge der, så da ble det å ligge i nærheten av der jeg var, før han fant ut at sofaen fungerte bra.

Skrevet

Papillonen ligger i senga, rett og slett fordi jeg syns det er koselig. Men hun kan godt finne på å hoppe ned og legge seg andre steder på rommet, men romdøra mi er alltid stengt. Alaska huskyene og jämthunden bor ute, så de sover i isolerte hundehus med halm, eller hvor de vil i huset da vi rullerer på å ha et par inne innimellom :)

Skrevet

Hvor de vil og det vil si senga mi. Når Ia er hjemme, sover Tinka stort sett i hennes seng og når jeg er bortreist sover begge hundene i hennes seng. Det er tre hundesenger, diverse skinnfeller og et bur (Tinka sitt står nå på Ia sitt rom) de kan ligge i, men det gjør de ikke.

Skrevet

Bostonen og gårdisen sover alltid på rommet.

Bostonen alltid i senga, mens han andre veksler litt på senga og kurv på gulvet.

Hender shibaen også sover på rommet, men det er sjelden.

Så han bruker resten av huset, men legger seg ofte i sovesofaen på gjesterommet.

Skrevet

Tispene mine sover på soverommet - med Moxy (boston) oppi sengen min, beardisgutta' på kjøkkenet og lille valpen på badet. Kun valpen som har grind foran døren - de andre kan legge seg hvor de vil i leiligheten men har ganske faste plasser for å falle til søvn i alle fall.

Susanne

Skrevet

Mine sover alle sammen i senga mi, de får lov å ligge hvor de vil, men under dyna mi har de alle 3 altså parkert :P Har satt opp større dyne på ønskelisten for å si det slik :P

  • Like 3
Skrevet

På plassen sin, som er i gangen i 1etg. Har dørene åpen til resten av huset, men hun ligger bestandig på sin deilige hundeseng :)

Skrevet

Da mi va 8 uker så lå ho i senga, innerst mot veggen. På denna måten datt hun verken ned fra senga, pluss at eg merka/våkna når ho ble urolig og ville tisse. Idag er ho 15 uker, meg ligger fremdeles i senga. Nå ligger hun litt overalt i senga, og av og til hopper hun ned og sover litt på gulvet. Men hun vil alltid opp i senga igjen etter litt. Det eneste problemet med at hun hopper ned, er at hun gjerne tisser på gulvet ( noe hun ikke gjør i senga ). Så jeg kan våkne av at hun vil opp i senga, med våte labber og stanken av tiss.. Men når hun blir helt husren, så er jo ikke det et problem lengre. Soveromsdøren har jeg lukket, så hun har kun soverommet å boltre seg på. Dette er fordi jeg vil ha kontroll over hva hun kan tygge og ødelegge mens jeg sover :P

  • Like 1
Skrevet

Hvor han vil, men oftest i buret (uten dør) på soverommet. Vi hadde bare en vanlig hundeseng til han der, men de gangene vi tok inn bilburet i gangen la han seg ALLTID til å sove der, så vi slo opp et bur til han på soverommet så han kan være huledyr ;)

Skrevet

Bikkja er flink til å bølle når han er "alene" når vi sover så da må han ligge under trappa. Vi har ordnet så han har massevis av plass og flytter seg fra ende til annen i løpet av natta. Når jeg sovner på sofaen så pleier han å ligge oppå meg eller på gulvet hvis det blir for varmt. :)

Skrevet

Her har hundene tilgang på soverom med seng og biabed, samt mellomgangen hvor det ligger en madrass og et teppe.

Lykke ligger alltid i sengen, og stort sett under dynen så lenge det ikke er for varmt. Harly ligger enten i sengen eller i biabeden :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...