Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover DIN hund om natten?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Nora, min border collie har tidligere hatt tilgang til innergang hvor hun har buret sitt, vann og matstasjon, stue med sofaer, og gang utenfor vårt soverom i andre etasje. Da har hun alltid sovet i buret sitt, eller i sofaen. Før fikk hun komme å sove på soverommet vårt om hun ville, men pelsen setter seg slik i sengetøyet, at vi valgte å begynne å lukke døra igjen. Det var ikke så ofte hun ville sove der heller. La seg mest i sofaen.

Nå som vi har en siberian husky, Zenta, her også, har dette endret seg. Nå får de ikke tilgang til stuen, og sofaene siden siberianen røyter så fælt. Zenta ligger seg som oftest i buret, og Nora har da kunnet ligge i en stor Bia bed i samme gang som buret. Men av en eller annen grunn så har hun siden Zenta kom i hus, ligget å pepet utenfor vår soveromsdør i andre etasje hver natt. Jeg liker ikke å stenge de i bur om natten, og i og med at jeg ikke får henne til å holde kjeft, har den enkle løsningen vært å åpne døren inn til oss. Da ligger hun enten oppå dynen, eller nedenfor sengen ved føttene våres på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa legger seg enten på rommet med guttungen, eller så legger hun seg i buret som står undre trappa i gangen.
Hannen ligger i sofaen eller på gulvet ved siden av sofaen.
Tispa som er på besøk noen dager, har funnet ut at senga til poden er passende sted for henne.

Er ikke jeg som har valgt løsningen, det har bikkjene gjort selv.

Tispa er veldig glad i buret sitt, hun spiser best om hun får matskåla inn i buret, og på natten når hun blir sulten (hun er nattespiser), går hun inn i buret, spiser og legger seg til å sove. Mens hannen i starten ville inn i buret som han lå i da jeg hentet han hos oppdretter, han gikk ut og inn og ut og inn av buret helt til jeg skjønte at han ville ha teppet over det slik som på turen hjem fra Sverige. Men, en dag var buret litt for lite til at han syntes det var kult å ligge der, så da ble det å ligge i nærheten av der jeg var, før han fant ut at sofaen fungerte bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen ligger i senga, rett og slett fordi jeg syns det er koselig. Men hun kan godt finne på å hoppe ned og legge seg andre steder på rommet, men romdøra mi er alltid stengt. Alaska huskyene og jämthunden bor ute, så de sover i isolerte hundehus med halm, eller hvor de vil i huset da vi rullerer på å ha et par inne innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor de vil og det vil si senga mi. Når Ia er hjemme, sover Tinka stort sett i hennes seng og når jeg er bortreist sover begge hundene i hennes seng. Det er tre hundesenger, diverse skinnfeller og et bur (Tinka sitt står nå på Ia sitt rom) de kan ligge i, men det gjør de ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bostonen og gårdisen sover alltid på rommet.

Bostonen alltid i senga, mens han andre veksler litt på senga og kurv på gulvet.

Hender shibaen også sover på rommet, men det er sjelden.

Så han bruker resten av huset, men legger seg ofte i sovesofaen på gjesterommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispene mine sover på soverommet - med Moxy (boston) oppi sengen min, beardisgutta' på kjøkkenet og lille valpen på badet. Kun valpen som har grind foran døren - de andre kan legge seg hvor de vil i leiligheten men har ganske faste plasser for å falle til søvn i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mi va 8 uker så lå ho i senga, innerst mot veggen. På denna måten datt hun verken ned fra senga, pluss at eg merka/våkna når ho ble urolig og ville tisse. Idag er ho 15 uker, meg ligger fremdeles i senga. Nå ligger hun litt overalt i senga, og av og til hopper hun ned og sover litt på gulvet. Men hun vil alltid opp i senga igjen etter litt. Det eneste problemet med at hun hopper ned, er at hun gjerne tisser på gulvet ( noe hun ikke gjør i senga ). Så jeg kan våkne av at hun vil opp i senga, med våte labber og stanken av tiss.. Men når hun blir helt husren, så er jo ikke det et problem lengre. Soveromsdøren har jeg lukket, så hun har kun soverommet å boltre seg på. Dette er fordi jeg vil ha kontroll over hva hun kan tygge og ødelegge mens jeg sover :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor han vil, men oftest i buret (uten dør) på soverommet. Vi hadde bare en vanlig hundeseng til han der, men de gangene vi tok inn bilburet i gangen la han seg ALLTID til å sove der, så vi slo opp et bur til han på soverommet så han kan være huledyr ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja er flink til å bølle når han er "alene" når vi sover så da må han ligge under trappa. Vi har ordnet så han har massevis av plass og flytter seg fra ende til annen i løpet av natta. Når jeg sovner på sofaen så pleier han å ligge oppå meg eller på gulvet hvis det blir for varmt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har hundene tilgang på soverom med seng og biabed, samt mellomgangen hvor det ligger en madrass og et teppe.

Lykke ligger alltid i sengen, og stort sett under dynen så lenge det ikke er for varmt. Harly ligger enten i sengen eller i biabeden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...