Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Skrevet

Hvor de vil. Når de våkner om morgenen er de aldri der de la seg om kvelden, de flytter på seg og bytter plasser flere ganger i løpet av natten så de får velge selv.

  • Like 1
Skrevet

Han sover der han vil. Han har seng på soverommet og legger seg ofte der, når jeg går å legger meg. Så går han ut i løpet av natten og legger seg på sofa'n. Det er ofte der jeg finner han når jeg står opp :)

Guest bikkje1
Skrevet

Bikkja mi sover i bur. Veldig praktisk mtp at han sier ifra hvis han må på do om natten. :):ahappy:

Skrevet

Nora, min border collie har tidligere hatt tilgang til innergang hvor hun har buret sitt, vann og matstasjon, stue med sofaer, og gang utenfor vårt soverom i andre etasje. Da har hun alltid sovet i buret sitt, eller i sofaen. Før fikk hun komme å sove på soverommet vårt om hun ville, men pelsen setter seg slik i sengetøyet, at vi valgte å begynne å lukke døra igjen. Det var ikke så ofte hun ville sove der heller. La seg mest i sofaen.

Nå som vi har en siberian husky, Zenta, her også, har dette endret seg. Nå får de ikke tilgang til stuen, og sofaene siden siberianen røyter så fælt. Zenta ligger seg som oftest i buret, og Nora har da kunnet ligge i en stor Bia bed i samme gang som buret. Men av en eller annen grunn så har hun siden Zenta kom i hus, ligget å pepet utenfor vår soveromsdør i andre etasje hver natt. Jeg liker ikke å stenge de i bur om natten, og i og med at jeg ikke får henne til å holde kjeft, har den enkle løsningen vært å åpne døren inn til oss. Da ligger hun enten oppå dynen, eller nedenfor sengen ved føttene våres på gulvet.

Skrevet

Tispa legger seg enten på rommet med guttungen, eller så legger hun seg i buret som står undre trappa i gangen.
Hannen ligger i sofaen eller på gulvet ved siden av sofaen.
Tispa som er på besøk noen dager, har funnet ut at senga til poden er passende sted for henne.

Er ikke jeg som har valgt løsningen, det har bikkjene gjort selv.

Tispa er veldig glad i buret sitt, hun spiser best om hun får matskåla inn i buret, og på natten når hun blir sulten (hun er nattespiser), går hun inn i buret, spiser og legger seg til å sove. Mens hannen i starten ville inn i buret som han lå i da jeg hentet han hos oppdretter, han gikk ut og inn og ut og inn av buret helt til jeg skjønte at han ville ha teppet over det slik som på turen hjem fra Sverige. Men, en dag var buret litt for lite til at han syntes det var kult å ligge der, så da ble det å ligge i nærheten av der jeg var, før han fant ut at sofaen fungerte bra.

Skrevet

Papillonen ligger i senga, rett og slett fordi jeg syns det er koselig. Men hun kan godt finne på å hoppe ned og legge seg andre steder på rommet, men romdøra mi er alltid stengt. Alaska huskyene og jämthunden bor ute, så de sover i isolerte hundehus med halm, eller hvor de vil i huset da vi rullerer på å ha et par inne innimellom :)

Skrevet

Hvor de vil og det vil si senga mi. Når Ia er hjemme, sover Tinka stort sett i hennes seng og når jeg er bortreist sover begge hundene i hennes seng. Det er tre hundesenger, diverse skinnfeller og et bur (Tinka sitt står nå på Ia sitt rom) de kan ligge i, men det gjør de ikke.

Skrevet

Bostonen og gårdisen sover alltid på rommet.

Bostonen alltid i senga, mens han andre veksler litt på senga og kurv på gulvet.

Hender shibaen også sover på rommet, men det er sjelden.

Så han bruker resten av huset, men legger seg ofte i sovesofaen på gjesterommet.

Skrevet

Tispene mine sover på soverommet - med Moxy (boston) oppi sengen min, beardisgutta' på kjøkkenet og lille valpen på badet. Kun valpen som har grind foran døren - de andre kan legge seg hvor de vil i leiligheten men har ganske faste plasser for å falle til søvn i alle fall.

Susanne

Skrevet

Mine sover alle sammen i senga mi, de får lov å ligge hvor de vil, men under dyna mi har de alle 3 altså parkert :P Har satt opp større dyne på ønskelisten for å si det slik :P

  • Like 3
Skrevet

På plassen sin, som er i gangen i 1etg. Har dørene åpen til resten av huset, men hun ligger bestandig på sin deilige hundeseng :)

Skrevet

Da mi va 8 uker så lå ho i senga, innerst mot veggen. På denna måten datt hun verken ned fra senga, pluss at eg merka/våkna når ho ble urolig og ville tisse. Idag er ho 15 uker, meg ligger fremdeles i senga. Nå ligger hun litt overalt i senga, og av og til hopper hun ned og sover litt på gulvet. Men hun vil alltid opp i senga igjen etter litt. Det eneste problemet med at hun hopper ned, er at hun gjerne tisser på gulvet ( noe hun ikke gjør i senga ). Så jeg kan våkne av at hun vil opp i senga, med våte labber og stanken av tiss.. Men når hun blir helt husren, så er jo ikke det et problem lengre. Soveromsdøren har jeg lukket, så hun har kun soverommet å boltre seg på. Dette er fordi jeg vil ha kontroll over hva hun kan tygge og ødelegge mens jeg sover :P

  • Like 1
Skrevet

Hvor han vil, men oftest i buret (uten dør) på soverommet. Vi hadde bare en vanlig hundeseng til han der, men de gangene vi tok inn bilburet i gangen la han seg ALLTID til å sove der, så vi slo opp et bur til han på soverommet så han kan være huledyr ;)

Skrevet

Bikkja er flink til å bølle når han er "alene" når vi sover så da må han ligge under trappa. Vi har ordnet så han har massevis av plass og flytter seg fra ende til annen i løpet av natta. Når jeg sovner på sofaen så pleier han å ligge oppå meg eller på gulvet hvis det blir for varmt. :)

Skrevet

Her har hundene tilgang på soverom med seng og biabed, samt mellomgangen hvor det ligger en madrass og et teppe.

Lykke ligger alltid i sengen, og stort sett under dynen så lenge det ikke er for varmt. Harly ligger enten i sengen eller i biabeden :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...