Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase. Hvorfor akkurat den?


camiz90
 Share

Recommended Posts

Vi ville ha en liten stående fuglehund som fungerte godt i skogen og holdt god kontakt, samtidig som den skulle fungere brukbart inne på lydighetsbanen. Da ble det munstelender. Selv om vi ikke kjente noen av rasen fra før av, har vi ikke angret på valget. Det blir nok en sånn en til med tid og stunder, eventuelt enn med samme egenskaper men i noe større format.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute har vært en drøm for meg i mange år. Interessen for friluftsliv og hundekjøring fikk meg til å se på polarrasene ettersom jeg ønsket en sterk, stabil trekkhund med god pels. Malamuten ble valgt pga sitt fantastiske behagelige temperament og størrelse :) De er fantastiske turhunder som passer perfekt til mitt bruk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to welsher før, og visste at de ville passe oss perfekt. Vi ønsket oss en mellomstor hund med passe mye energi, utholdenhet til lange turer og godt gemytt. Pelsstellet er sånn akkurat passe, og så er de jo utrolig vakre. :)

Jeg liker at hun er stor og sterk nok til å f.eks. dra oss på ski, men liten nok til at man ikke blir dratt armene av om hun ser noe spennende hun vil løpe etter. Synes også det er fint at vi kan bære henne et stykke dersom noe skulle skje.

Welshen er lett å trene (synes jeg, men jeg har aldri trent noen andre), men har mye egen vilje og masse personlighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsket meg en aktiv, livlig, intelligent, førerorientert og lettlært hund.

En hund som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter/hundesporter, med mye motor og pågangsmot.

Som er grei for nybegynnere å håndtere.

En hund uten for mange typiske mentale eller fysiske problemer.

Som ikke er gigant eller mini i størrelse.

- Valget falt på Border Collie.

- Deretter har det "sneket seg" seg en Sibirsk Husky i hus. Overhodet ikke planlagt, overtok henne fra bekjente.

- Vi er veldig fornøyde med begge hundene og angrer ikke på noen av de.

- BC'en er krevende på helt andre måter enn antatt og vi har hatt mye å bryne oss på med ham, mens Huskyen er langt mindre krevende generelt sett enn fryktet :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen må passe det livet du lever. Før du velger rase, les og studer linjer og kenneler. Snakk med folk som har den rasen du kan tenke deg. Dra på besøk. Gå på tur og prøv å bli kjent med rasen så godt som mulig. Noen oppdrettere låner jo ut en hund også for en stund slik at du kan ha den litt alene. Dersom du ikke lever et aktivt liv nå og skaffer deg en aktiv rase, er det lite sannsynlig du endrer livstil og da vil hunden tilslutt bli et ork. Ikke kjøp hund raskt og bare fordi du ser en søt valp. De vokser raskt og blir fort store og tilslutt en tikkende hormonbombe som tisser og river ned ting i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg valgte hund så begynte jeg med å se i en rasebok jeg kjøpte på bokhandelen og skrev opp navn på alle rasene jeg likte, og så gjorde jeg research på nettet og tok bort de som ble uaktuelle. Da hadde jeg blandt annet Sheltie, Eurasier og Finsk lapphund igjen på lista. Jeg ville egentlig ha en hund som jeg kunne drive med agility og som ikke var for aktiv da jeg var ung, da falt valget på Sheltien. Jeg møtte oppdretter og falt pladask for hundene hennes, men så fant jeg ut at nærmeste klubb som trener AG var 30-40 min unna og jeg var 16 år gammel så da la jeg de planene på hylla. vi var også på dogs4all og tittet på ulike raser.

Så tittet jeg litt på nettet og klarte liksom ikke helt å legge fra meg Eurasieren, Jeg tittet på den norske og svenske eurasierklubben når og fant et kull med verdens vakreste lille gutt på 4 uker hvor foreldrene var friske og linjene ellers også var det. Oppdretteren hadde 2 hanner hun ikke hadde lovet bort og så flaks som jeg hadde fikk jeg velge først fordi jeg var åpen for å prøve utstilling. Av de to som var igjen var den jeg synes var søtest en av de og jeg besøkte de når dem var 7 uker og valpen ble min en uke etterpå. Jeg har ikke angret på valget og min mor har senere skaffet 3 til, men en gang vil jeg ha en agility hund og har fortsatt lyst på sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første og andre hund ble alaskan malamute, kjempe herlige hunder som med sitt behagelige temperament og vesen passer meg perfekt, jeg elsker den rasen, men dessverre så passer ikke bruksområde etc så godt inn i livet mitt akkurat nå. Jeg var på utkikk etter en litt mer trenbar hund og det kom en voksen malle i hus, angrer ikke på rasevalget, men burde ha gjort bedre undersøkelser og tenkt litt mer igjennom ting før jeg tok med meg Varga hjem, det gjorde jeg ikke så nå er hun her da, på godt og vondt :P Jeg liker også schæfer godt, men den utgår dessverre fordi jeg er for redd for og få en syk hund, så for nå så er den erstattet av malle (evt korthårs hollender). Jeg liker de utseendemessig, men hovedsaklig så liker jeg de pga deres eksplosivitet, fart, utholdenhet og temperament. Neste hund blir nok malle eller hollender det også. Og det er en av få raser som passer mitt ønske om og trene og konkurrere i RIK/IPO.

Ellers liker jeg korthårs collie godt, det eneste jeg er skeptisk på der er om det finnes individer/linjer som er brukbare nok (med tanke på og komme noen vei i bruks), dvs jeg vet jo det finnes individer, men er det forutsigbart nok til at man kan kjøpe en valp og ha noe mulighet til og vite hva man ender opp med, eller er det litt mer bingo? Kortisen liker jeg pga utseende, men også fordi det virker som trivelige og enkle hunder. Snille sjeler, dog kommer det ingen slik i hus før jeg er rimelig sikker på at jeg får det jeg vil ha, når det kommer til drifter og mentalitet, de kan ikke bare være pene.

Også liker jeg vorsteh pga deres energiske vesen, har jeg noen gang plass til en ren turkompis så kommer det en slik i hus og da skal vi gå på ski, vi skal sykle, vi skal kose oss i marka og kanskje prøve oss på barmark eller nordisk, men enn så lenge er det bare en drøm. Man skal jo liksom ha tid og plass til alt også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund ble en skikkelig mix , hovedsakelig fordi jeg likte utsendet og hele familien til valpene da jeg var å hilste på.
Jeg tror egentlig ikke at jeg valgte Kira tror det var mer Kira som sa : Jeg skal være med deg hjem ! Og sånn ble det..

Hun er nå 3 år og i halvannet år har jeg hatt lyst på en hund til men var litt usikker på hvilken rase jeg skulle velge.
Men traff en aussie som det var kjærlighet med første blikk både for meg og hunden så når eieren bestemte seg for å ha valper så jublet jeg og for 1 mnd siden hentet jeg hjem lille bitetroll. Og ja jeg undersøkte mye om rasen før jeg faktisk bestemte meg for at jeg ville ha den rasen for å være sikker på at den ville passe inn hos oss. Grunnen til at jeg ville ha aussie er utseendet og personlighet på dem jeg har møtt. Av en eller anna grunn liker jeg dem bedre enn BC. Har ikke angret ett sekund selv om jeg gleder meg en smule til valpestadiet er over. Kira som jeg har fra før er hovedsakelig bc&flat retriever mix men funker ikke helt , hun vil kun ha kos :P Så jeg ville ha en hund som var litt mer på og det har jeg funnet i Zera. Så har nok en mistanke om at jeg har funnet min hjerte rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...