Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi er en familie som er eiere av ei tispe på 6,5 mnd type terriermix. Dette er en adoptivhund som vi vet svært lite om historien til pga at den ble funnet dumpet i en hage i 5-6 ukers alderen. Visste ikke hva slags mix ho var, men etterhvert som ho er blitt større har ho fått et ganske tydelig terrier utseendet. Ut fra utseendet så tipper jeg at det er Jack Russel og mulig Dverg Schnauzer i henne.

Hun er en veldig intelligent, "våken" og aktiv liten krabat. Problemet er at vi har null erfaring med terrier. Dessuten har ho gått glipp av viktig tid sammen med søsken/mor, og med andre hunder fram til ca 3,5-4 mnd alderen da ho kom til oss. Dette fører nok sikkert også til problemer som sikkert kunne vært unngått ved kjøp av valp som har hatt en god start i livet, men vi smelta jo helt da vi så bildet av henne og alt vi ønsker er å gi henne et godt hjem. Hun er ganske "sjefete" i forhold til oss, og kan nappe og bite etter oss. Spesielt når ho er i bånd. Da kan det fort skje at ho hopper opp og biter oss i beina eller i lårene. Hun biter også ved børsting, kloklipp og medisinering. Dette er ikke småbiting, virker som ho klikker helt. Ho biter til vi blør, så her er man full av bitt og blåmerker. Så er hun nervøs og bjeffete/glefsete i møte med andre hunder. Hun kan nok bli verdens flotteste hund med riktig trening, og innøving av sosialisering med "trygge" hunder, men dessverre har hun fått demodikose så veterinær sier at vi ikke kan ha henne på kurs før ho er friskmeldt. I utganspunktet så ser de jo på demodikose som ikke smittsomt, men likevel mener de lærde at det kan smitte mellom unghunder/valper opp til 2 års alderen pga at disse har dårligere immunforsvar enn voksne hunder. Ser ut til at dette kan bli en lang behandling, og vi må minimum regne med 2-3 mnd til med behandling da ho var veldig sterkt angrepet. Nå tenker jeg også at demodikosen også kan spille inn på adferd og stressnivå da dette klør mye, og i tillegg får ho jo ganske mye medisiner. Ho får dråper i nakken en gang i uka, og antibiotika hver dag. Har fått Atarax mot kløen, men synes ikke disse hjelper stort. Vi aktiviserer ho en del med mental stimuli som iq leker, og ball med godbiter, men disse iq lekene beregnet på valp ble litt for enkle for ho. Ho tar ting med engang så ho har intelligensen til en terrier. Venter pakke i posten med litt mere avanserte iq leker, og gleder meg til å holde på med det med ho. Ho liker å gjøre triks og setter veldig pris på sånn oppmerksomhet, Prøver å få til 4-5 økter per dag der vi driver sånn aktivitet med ho. Når det gjelder fysisk aktivitet har vi fått info fra ei med erfaring med terrier at raset ikke bør utsettes for lange turer pga at den da kan bli oppspilt og stressa. Ho anbefalte korte tisseturer på 10-15 min. Nå kan ho uansett ikke utsettes for veldig mye fysisk aktivitet akkurat nå med tanke på at ho er syk.

Vi roser og gir godbit for positiv adferd, men hvordan få bort uønsket biting, få lært ho litt god sosial adferd med andre hunder? Har jo fått mange råd av andre, men føler ikke at de er så gode. Det går som regel på litt "tøff" irettesettelse som å legge i bakken, klype i kinnet, ta i nakken osv men synes ikke dette er riktig, og jeg er i utganspunktet imot fysisk avstraffelse. Trenger gode råd fra erfarne hundeeiere, spesielt fra de med erfaring med terrier. Føler vi er på ukjent terreng her siden ingen av oss er vant til sånn adferd hos hund. Har hatt Shih Tzu tidligere og den var jo født snill så bød ikke på noen problemer i det hele tatt,

Målet vårt er iallefall å få en trygg og god hund som kan ha glede av å være med andre hunder. En hund vi nok kommer til å ha på forskjellige kurs så vi kan lære å handtere henne riktig, og å gi henne utfordringer ho liker og som kan gi henne nok stimuli og riktig stimuli i forhold til hva slags mix ho er. Tror ho kan bli flink i lydighet og i aguility. Da er det ikke snakk om å stresse henne med konkurranser og sånt, men å bruke det som lek og kos både for ho og oss.

Dette ble nok litt rotete, men håper det er leselig :D

På forhånd takk for god hjelp

Skrevet

Med terrier må dere være 100% konsekvente og rolige, men det vet dere sikkert. Om hun biter, ikke gi dere.

Det er regel nr 1. Aldri aldri gi dere.

Det kan hende hun aldri blir sosial med andre hunder. Vær forberedt på det.

Selv om dere ikke kommer dere på kurs finnes det instruktører som kommer hjem til dere. Jeg ville tatt tak i dette med en gang, og fått noen til å observere henne hjemme. Noen med erfaring.

Å knøvle en jrt for mye er ikke lurt. Når min var valp ( for eviglenge siden) fikk vi beskjed av oppdretter og andre erfarne at en jrt vil til slutt ta igjen.

Det hendte jeg korrigerte han fysisk, men det meste gikk på å være staere enn bikkja. Og med en jrt betyr det å være ekstremt sta :)

Skrevet

Først vil jeg berømme dere for å ta dere av en "skadeskutt" valp med en dårlig start. Det er kjempesnilt gjort! Men det kan også være problematisk, noe dere allerede er klar over.

Terriere, spesielt småterriere, er skarpe, modige og egenrådige. Dette var viktige egenskaper den gang de fungerte som rottehunder - man skal være passe modig og selvstendig for å krype alene ned i et rottehull og drepe et aggressivt dyr nesten like stort som en selv! Men det er egenskaper som kan bli en utfordring når hunden "bare" skal være en familehund, og i tillegg har hatt en ublid start de første, viktige ukene og månedene av livet sitt.

Ikke forsøk å dominere eller fysisk straffe hunden! Det vil bare gjøre vondt verre, spesielt når den er slik den er nå. Den trenger å bygge tillitt til dere. Børsting og slikt kan tas gradvis. Legg frem børsten på gulvet - godbit. Snuser ham på børsten - godbit. Får du ta på ham (uten børsten) - godbit. Ta det så gradvis som hunden trenger for å gjøre den vant med og trygg på både dere og stell i seg selv.

Ellers er jeg enig med andre om å skaffe en erfaren og dyktig instruktør (dvs en som ikke tror hunden oppfører seg slik fordi den vil "dominere deg").

Skrevet

Hei!

Ser du har fått veldig gode råd allerede her, det gjelder å være konsekvent og sta med terrierene. Ville prøv å unngå å korrigere fysisk eller å bruke positiv straff (tilføre ubehag).

Et konkret tips til å håndrere bitingen er å bruke "time-out". ( Ikke hvis dere holder på med å håndtrere valpen, da må dere være tolmodige og bare ikke gi dere. Har dere bestemt dere for at valpen skal børstes så skal han det, vær rolig og bestemt) Hvis han jakter på beina deres og napper etter dere kan en "time-out" funke bra. Vi hadde hvertfall STOR suksess med dette. Hadde bare et kort bånd bundet til et bordbein og hvergang han beit satt vi han der i timeout, null oppmerksomhet i noen minutter (ikke engang øyekontakt). Tanken var "biter du blir det kjederlig". Valpen vår lærte fort at dette ikke var veien og gå for å få oppmerksomhet.

Hvis hun hopper og biter på tur, stå på båndet (så hun ikke får hoppet) til hun roer seg. Vær konsekvente, gjør det HVER gang hun prøver seg på dette.

Vi har hatt god erfaring med å ignorere uønsket adferd. Avlede, heller enn å straffe.

Vår valp likte heller ikke å bli håndtert (pelsstell/kloklipp/tannbørsting) men han roa seg veldig mye med snutebånd, virker som han ble litt tryggere av det. Samtidig lærte han jo at det gikk fortere over hvis han lå rolig. Jeg klarte hvertfall ikke la vær å trekke hendene tilbake når han nappet etter dem, da lærete han jo på et vis at det funket og det er jo veldig dumt. Med snutebånd lå han "rolig" og det ble ikke så mye "kamp". Nå lar han seg stortsett håndtere uten noe mokking.

Lykke til!

Og tips til litt mentaltrening er å legge tørrforet inn i pappesker (gamle pizzabokser eller eggekartonger) blir litt rot men hunden vår elsker det!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...