Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med erfaring med terrier?


Helene Schanche
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi er en familie som er eiere av ei tispe på 6,5 mnd type terriermix. Dette er en adoptivhund som vi vet svært lite om historien til pga at den ble funnet dumpet i en hage i 5-6 ukers alderen. Visste ikke hva slags mix ho var, men etterhvert som ho er blitt større har ho fått et ganske tydelig terrier utseendet. Ut fra utseendet så tipper jeg at det er Jack Russel og mulig Dverg Schnauzer i henne.

Hun er en veldig intelligent, "våken" og aktiv liten krabat. Problemet er at vi har null erfaring med terrier. Dessuten har ho gått glipp av viktig tid sammen med søsken/mor, og med andre hunder fram til ca 3,5-4 mnd alderen da ho kom til oss. Dette fører nok sikkert også til problemer som sikkert kunne vært unngått ved kjøp av valp som har hatt en god start i livet, men vi smelta jo helt da vi så bildet av henne og alt vi ønsker er å gi henne et godt hjem. Hun er ganske "sjefete" i forhold til oss, og kan nappe og bite etter oss. Spesielt når ho er i bånd. Da kan det fort skje at ho hopper opp og biter oss i beina eller i lårene. Hun biter også ved børsting, kloklipp og medisinering. Dette er ikke småbiting, virker som ho klikker helt. Ho biter til vi blør, så her er man full av bitt og blåmerker. Så er hun nervøs og bjeffete/glefsete i møte med andre hunder. Hun kan nok bli verdens flotteste hund med riktig trening, og innøving av sosialisering med "trygge" hunder, men dessverre har hun fått demodikose så veterinær sier at vi ikke kan ha henne på kurs før ho er friskmeldt. I utganspunktet så ser de jo på demodikose som ikke smittsomt, men likevel mener de lærde at det kan smitte mellom unghunder/valper opp til 2 års alderen pga at disse har dårligere immunforsvar enn voksne hunder. Ser ut til at dette kan bli en lang behandling, og vi må minimum regne med 2-3 mnd til med behandling da ho var veldig sterkt angrepet. Nå tenker jeg også at demodikosen også kan spille inn på adferd og stressnivå da dette klør mye, og i tillegg får ho jo ganske mye medisiner. Ho får dråper i nakken en gang i uka, og antibiotika hver dag. Har fått Atarax mot kløen, men synes ikke disse hjelper stort. Vi aktiviserer ho en del med mental stimuli som iq leker, og ball med godbiter, men disse iq lekene beregnet på valp ble litt for enkle for ho. Ho tar ting med engang så ho har intelligensen til en terrier. Venter pakke i posten med litt mere avanserte iq leker, og gleder meg til å holde på med det med ho. Ho liker å gjøre triks og setter veldig pris på sånn oppmerksomhet, Prøver å få til 4-5 økter per dag der vi driver sånn aktivitet med ho. Når det gjelder fysisk aktivitet har vi fått info fra ei med erfaring med terrier at raset ikke bør utsettes for lange turer pga at den da kan bli oppspilt og stressa. Ho anbefalte korte tisseturer på 10-15 min. Nå kan ho uansett ikke utsettes for veldig mye fysisk aktivitet akkurat nå med tanke på at ho er syk.

Vi roser og gir godbit for positiv adferd, men hvordan få bort uønsket biting, få lært ho litt god sosial adferd med andre hunder? Har jo fått mange råd av andre, men føler ikke at de er så gode. Det går som regel på litt "tøff" irettesettelse som å legge i bakken, klype i kinnet, ta i nakken osv men synes ikke dette er riktig, og jeg er i utganspunktet imot fysisk avstraffelse. Trenger gode råd fra erfarne hundeeiere, spesielt fra de med erfaring med terrier. Føler vi er på ukjent terreng her siden ingen av oss er vant til sånn adferd hos hund. Har hatt Shih Tzu tidligere og den var jo født snill så bød ikke på noen problemer i det hele tatt,

Målet vårt er iallefall å få en trygg og god hund som kan ha glede av å være med andre hunder. En hund vi nok kommer til å ha på forskjellige kurs så vi kan lære å handtere henne riktig, og å gi henne utfordringer ho liker og som kan gi henne nok stimuli og riktig stimuli i forhold til hva slags mix ho er. Tror ho kan bli flink i lydighet og i aguility. Da er det ikke snakk om å stresse henne med konkurranser og sånt, men å bruke det som lek og kos både for ho og oss.

Dette ble nok litt rotete, men håper det er leselig :D

På forhånd takk for god hjelp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med terrier må dere være 100% konsekvente og rolige, men det vet dere sikkert. Om hun biter, ikke gi dere.

Det er regel nr 1. Aldri aldri gi dere.

Det kan hende hun aldri blir sosial med andre hunder. Vær forberedt på det.

Selv om dere ikke kommer dere på kurs finnes det instruktører som kommer hjem til dere. Jeg ville tatt tak i dette med en gang, og fått noen til å observere henne hjemme. Noen med erfaring.

Å knøvle en jrt for mye er ikke lurt. Når min var valp ( for eviglenge siden) fikk vi beskjed av oppdretter og andre erfarne at en jrt vil til slutt ta igjen.

Det hendte jeg korrigerte han fysisk, men det meste gikk på å være staere enn bikkja. Og med en jrt betyr det å være ekstremt sta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først vil jeg berømme dere for å ta dere av en "skadeskutt" valp med en dårlig start. Det er kjempesnilt gjort! Men det kan også være problematisk, noe dere allerede er klar over.

Terriere, spesielt småterriere, er skarpe, modige og egenrådige. Dette var viktige egenskaper den gang de fungerte som rottehunder - man skal være passe modig og selvstendig for å krype alene ned i et rottehull og drepe et aggressivt dyr nesten like stort som en selv! Men det er egenskaper som kan bli en utfordring når hunden "bare" skal være en familehund, og i tillegg har hatt en ublid start de første, viktige ukene og månedene av livet sitt.

Ikke forsøk å dominere eller fysisk straffe hunden! Det vil bare gjøre vondt verre, spesielt når den er slik den er nå. Den trenger å bygge tillitt til dere. Børsting og slikt kan tas gradvis. Legg frem børsten på gulvet - godbit. Snuser ham på børsten - godbit. Får du ta på ham (uten børsten) - godbit. Ta det så gradvis som hunden trenger for å gjøre den vant med og trygg på både dere og stell i seg selv.

Ellers er jeg enig med andre om å skaffe en erfaren og dyktig instruktør (dvs en som ikke tror hunden oppfører seg slik fordi den vil "dominere deg").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ser du har fått veldig gode råd allerede her, det gjelder å være konsekvent og sta med terrierene. Ville prøv å unngå å korrigere fysisk eller å bruke positiv straff (tilføre ubehag).

Et konkret tips til å håndrere bitingen er å bruke "time-out". ( Ikke hvis dere holder på med å håndtrere valpen, da må dere være tolmodige og bare ikke gi dere. Har dere bestemt dere for at valpen skal børstes så skal han det, vær rolig og bestemt) Hvis han jakter på beina deres og napper etter dere kan en "time-out" funke bra. Vi hadde hvertfall STOR suksess med dette. Hadde bare et kort bånd bundet til et bordbein og hvergang han beit satt vi han der i timeout, null oppmerksomhet i noen minutter (ikke engang øyekontakt). Tanken var "biter du blir det kjederlig". Valpen vår lærte fort at dette ikke var veien og gå for å få oppmerksomhet.

Hvis hun hopper og biter på tur, stå på båndet (så hun ikke får hoppet) til hun roer seg. Vær konsekvente, gjør det HVER gang hun prøver seg på dette.

Vi har hatt god erfaring med å ignorere uønsket adferd. Avlede, heller enn å straffe.

Vår valp likte heller ikke å bli håndtert (pelsstell/kloklipp/tannbørsting) men han roa seg veldig mye med snutebånd, virker som han ble litt tryggere av det. Samtidig lærte han jo at det gikk fortere over hvis han lå rolig. Jeg klarte hvertfall ikke la vær å trekke hendene tilbake når han nappet etter dem, da lærete han jo på et vis at det funket og det er jo veldig dumt. Med snutebånd lå han "rolig" og det ble ikke så mye "kamp". Nå lar han seg stortsett håndtere uten noe mokking.

Lykke til!

Og tips til litt mentaltrening er å legge tørrforet inn i pappesker (gamle pizzabokser eller eggekartonger) blir litt rot men hunden vår elsker det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...