Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstillinger er blitt en «catwalk» hvor utseendet betyr alt


Ozzy
 Share

Recommended Posts

http://www.nrk.no/nordland/_-hundeutstillinger-rene-catwalken-1.11169837

" Hundeeiere dekker over «feil» ved hundene sine før hundeutstillinger. Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er friske. – Det er viktigere at hunden ser bra ut og følger en gitt standard enn at den er frisk, sier Julie Leirvik i Salten brukshundklubb.

Mange hundeeiere lar konkurranseinstinktet ta overhånd, og blir sure på hunden når de ikke gjør det bra. Jeg har hørt kommentarer på utstilling hvor det ikke går veien: «Nå skal jeg hjem å koke suppe på bikkja». Hundene kan vel ikke noe for at de ikke har lang nok snute eller at øret er skjevt plassert, sier Julie Leirvik fra Bodø til NRK.no. "

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er jo et tema som åpenbart engasjerer veldig mange, også meg - og jeg kjenner jeg har så mye på hjertet at jeg sliter med å strukturere det jeg gjerne skulle sagt på en fornuftig måte. Selvs

Som eier og oppdretter av flatnesehund (kjempeerfaren - har èn voksen som har fått èn valp, liksom.. lol) så vil jeg bare si at det ER faktisk igang en endring på dette. Dommere (i alle fall fra litt

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten: "Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper? "Dette bid

Veldig enig i mye av det som står i den artikkelen. Det er altfor mye ekstremt å se i ringene, og altfor mye fokus på eksteriør i forhold til funksjon. I min naive verden så er utstilling og eksteriør viktig FORDI det skal være med og støtte funksjon, ikke jobbe mot den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten:

"Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper?

"Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er
friske." Er vel oppdretterne som bestemmer hvilke hunder som går i avl, ikke utstillingsresultatene. Kanskje heller oppdrettere bør gå i seg selv. Tørre og velge vekk avlsdyr de ikke syntes er bra nok.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt samme følelsen som jeg får av pedigree dogs exposed, jepp, det er problematisk med endel aspekter på utstilling (blant annet hunder som utagerer og er aggresive mot hunder/mennesker uten konsekvens, eller premiering av hunder som er åpenbart usunt konstruert) og det er viktig å påpeke, men det jeg misliker med slike artikler er at det brukes til gangs av enkelte useriøse oppdrettere jeg vet av fordi konklusjonen liksom blir "alt med utstilling er usunt" = la oss kjøpe valp av oppdrettere som ikke stiller ut eller som har hunder som gjør det dårlig på utstilling. Men som heller avler på hunder med mentale brister, albuefeil, genetisk anlegg for øyesykdommer etc etc. Har et par slike eksempler på min rase, dessverre

Løsning i mitt hode er mer kunnskap, så enkelt og så vanskelig.

Dommere må få økt støtte til å slå ned på dårlig mentalitet i ringen slik at flere TØR å slå ned på det. Samt økt kunnskap om rasens utfordringer eksteriørt slik at en kan fortsette å jobbe med å belønne et sunt og funksjonelt eksteriør i ringen.

Valpekjøpere må læres opp til å være kritisk og å vite hva de skal se etter.

Den gjengse oppdrettere må få mer kunnskap om avl, genetikk og ikke avle utstillingstitler. Det finnes mange utrolig flinke som tenker helhet og virkelig legger en jobb i kombinasjonene, men det finnes dessverre de som ikke gjør det og.

Jeg snakker mest utifra min egen rase da. Der syns jeg stooort sett utstilling har en funksjon i å premiere gode, sunne hunder mentalt og fysisk. Noen unntak finnes jo, men stort sett syns jeg det er greit..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

What else is new in the world of what I think.... fint det kommer fram i media :) Men dette er jo en del her inne rivende og hårreisende uenige i, så her svir det vel litt ekstra på enkeltes tær eller stolthet eller hva det nå måtte være. Nå kan man iallefall ikke bruke argumentet at det er jeg som har gneldra om det før, for denne artikkelen har jaggu klart å blitt produsert utelukkende uten min hjelp..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

Så bra! Da kan vi avfeie hele saken, og så diskuterer vi person i stedet.

Det er forøvrig ikke sant at nær innavl nødvendigvis medfører helseproblemer hos avkommet, i hvert fall ikke etter en generasjon med innavl. Innavl forårsaker i veldig beskjeden grad nye defekter, men fungerer som bare det for å fram dritt som allerede ligger i linjene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

Det er mye mulig, men hun sier jo mye bra, gjør hun ikke det? Om vi ser bort fra hva hun selv har gjort. 09 er lenge siden, kanskje hun endelig har fått øynene opp? Noe mange fler trenger og gjøre også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten:

"Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper?

"Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er friske." Er vel oppdretterne som bestemmer hvilke hunder som går i avl, ikke utstillingsresultatene. Kanskje heller oppdrettere bør gå i seg selv. Tørre og velge vekk avlsdyr de ikke syntes er bra nok.

Dette er jeg veeeldig enig i! Samt at det faktisk også er opp til valpekjøpere å være mer kritisk, og da kommer jo kunnskap inn i bildet.

Hvis vi skal ta hvermannsen i gata, hvor mange der vet hva rasen bør sjekkes for? Si at de vet at hunden må sjekkes for HD, men dersom de ikke vet hva Dogweb er, så blir det vanskelig å sjekke hva den faktisk hunden har blitt røntget til.

Valpekjøpere burde rett og slett lære seg mer om rasen de ønsker å kjøpe, slik at de kan være sikre på at oppretters avl er seriøst og fornuftig, og gagner rasens utvikling positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner om:

§1.11
Personangrep, sjikane, banning og annet støtende blir slettet umiddelbart. Dette gjelder også angrep/sjikane mot firmasider, nettbutikker, oppdrettere osv. Synsinger og rykter skal ikke fremstilles som fakta. Når personer omtales negativt så skal dette skje i generelle termer der personvernet ivaretas. Det er ikke lov å poste opplysninger som kan identifisere vedkommende med mindre det er en sak i media om dette.

Nå har hun uttalt seg i media, så jeg lar innleggene stå for denne gang. Men; husk å diskutere saken og ikke person fremover. Det er et interessant tema.

Admin IW :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det noen sinne blir mulig å ha en åpen diskusjon om dette temaet. Helt uten at noen på ene siden sitter og sier at alt dysfunksjonelt plukkes vekk og vinner ikke i ringen, til den andre siden som er... vel... Kangersk. Altså, utstilling fører til dysfunksjon i den grad at det er dyreplageri. (No offense, Kanger, men du er litt der altså, jeg håper jeg kan tulle litt med det ;) )

Skulle ønske det gikk an å se litt på svakhetene og styrkene i systemet jeg, samtidig som man aksepterer at utstilling har/kan ha en funksjon og så prøve å definere den.

Det er bekymringsverdig for meg at slike nesebor blir champions på en rase som også har veldig kort snute f.eks.

9464915984_e285a21efb.jpg

Men samtidig er det bra at det finnes "objektive" kvalitetssikringer som kan se på funksjonelle bevegelser og bygning f.eks, som jeg tipper er områder de færreste er eksperter på eller klarer å se i sin egen hund på en konstruktiv måte.

Jeg skulle ønske man klarte å finne ut av hva utstilling er og hva det ikke er, så kan man se på hvordan folk bruker det og om bruken er slik den er tiltenkt. Deretter kan man snakke om hvilke tiltak man kan iverksette for å få en mindre differens mellom de to.

Den karikaturiske polariseringen rundt temaet blir bare absurd og alt annet enn konstruktivt. Ingenting nyttig kommer ut av en angreps/forsvars-diskusjon. Og det er bare tiresome.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No offense taken, jeg mener utstilling fører til hundekropper som er dyreplageri (for mange raser, ikke alle) - og det er en like stor sannhet for meg som at jorda er rund og gravitasjonskraften alltid fører til at ting faller nedover. Det er en naturlig, logisk og åpenbar sannhet - for meg.

Jeg har alltid sagt at en kvalitetsbedømming opp mot rasestandard hadde vært OK, ala KORAD-vurderingen. Kanskje med noe mer fokus på helsefremmende forhold enn dagens versjon. Legg ned hele konkurransedelen og tenk tilbake på for en vederstyggelighet det var. Selvsagt utopisk, men man kan jo drømme. Vi ler jo i dag av at man brukte asbest i hus og kvikksølv i tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir selvsagt feil å legge all skyld på utstillinger, ettersom disse faktisk skal kunne betraktes som avlsverktøy ihht. eksteriør. Uten utstillinger og sertifiserte dommere ville jo standarden til en hver rase vært opp til hver enkelt oppdretter å tolke. Men at fokuset på utseende har gått over stokk og stein er jeg enig i. Det har rett og slett blitt et show uten like, der det for alt i verden er viktigst med fargerike rosetter, pokaler og titler. En bekjent av meg har en hund med brukstitler, supert temperament, god arbeidslyst og et bra eksteriør. Han fikk flere forespørsler fra oppdrettere som var interessert i å bruke hunden hans i avl. Men ingen ville gjøre noe med planene før hunden fikk storcertet den manglet for å bli Norsk Utstillingschampion. De ville visstnok slite med å få solgt valpene hvis ikke begge foreldrene var championer. Hva f*** er det som skjer? :(

Jeg blir også trist og oppgitt når jeg ser enkelte, i mine øyne ødelagte, raser i ringen. Ser ikke folk at de avler på ekstremiteter?

Det sier seg selv at hundens "indre" helse ikke kan bedømmes på en utstilling, så her mener jeg at ansvaret ligger hos oppdrettere og valpekjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker utstillinger. Jeg synes det egentlig er en veldig bra måte å kontrollere rasers utseende og funksjonalitet på. Problemet er at utstillinger ikke lenger fungerer slik, fordi det har gått for mye status (og kanskje penger?) i det. Ikke minst så har menneskers absurde syn på hva som er "vakkert" blitt langt viktigere enn hundens funksjonalitet, helse og velvære, noe jeg synes er direkte barbarisk.

Jeg er nok en naiv person, fordi for meg er det en enkel løsning på dette som gjør at vi fortsatt kan beholde utstillinger omtrent akkurat slik de er i dag: Endre rasestandardene. Når det kommer til helse og funksjonalitet, bør det ikke være rom for mye skjønn hos dommeren når det går på bekostning av hundens helse og velvære. Si f.eks i standarden at flatnesede hunder skal ha en neselengde som er minst fem cm lang - for å begynne et sted. Dachser får ikke ha ben kortere enn X antall cm osv.

Hvis vi får dette inn i standarden så er det dette som blir premiert - og dermed dette oppdretterene vil avle frem.

I min naive verden, that is.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det noen sinne blir mulig å ha en åpen diskusjon om dette temaet. Helt uten at noen på ene siden sitter og sier at alt dysfunksjonelt plukkes vekk og vinner ikke i ringen, til den andre siden som er... vel... Kangersk. Altså, utstilling fører til dysfunksjon i den grad at det er dyreplageri. (No offense, Kanger, men du er litt der altså, jeg håper jeg kan tulle litt med det ;) )

Skulle ønske det gikk an å se litt på svakhetene og styrkene i systemet jeg, samtidig som man aksepterer at utstilling har/kan ha en funksjon og så prøve å definere den.

Det er bekymringsverdig for meg at slike nesebor blir champions på en rase som også har veldig kort snute f.eks.

9464915984_e285a21efb.jpg

Men samtidig er det bra at det finnes "objektive" kvalitetssikringer som kan se på funksjonelle bevegelser og bygning f.eks, som jeg tipper er områder de færreste er eksperter på eller klarer å se i sin egen hund på en konstruktiv måte.

Jeg skulle ønske man klarte å finne ut av hva utstilling er og hva det ikke er, så kan man se på hvordan folk bruker det og om bruken er slik den er tiltenkt. Deretter kan man snakke om hvilke tiltak man kan iverksette for å få en mindre differens mellom de to.

Den karikaturiske polariseringen rundt temaet blir bare absurd og alt annet enn konstruktivt. Ingenting nyttig kommer ut av en angreps/forsvars-diskusjon. Og det er bare tiresome.

En god ting kan ikke sies for ofte. Takk.

Mitt inntrykk av utstilling er ihvertfall det, at når en rase har en rasestandard som fremmer funksjonelt og sunt utseende og bygning , og når man har gode dommere som dømmer så godt det går etter rasestandard og som vet hvordan rasen skal se ut, bevege seg og oppføre seg, da har utstillingen en god funksjon som kan brukes i avlsarbeid. Noen ganger fungerer det tett opptil det jeg anser som idealet, andre ganger ikke. Det dømmes tidvis mye rart på utstilling, det tviler jeg ikke på (og har sett noen eksempler selv), men min spede erfaring (ca 10 utstillinger på min hund) har vært positiv. På min hund påpekes stort sett de feilene jeg vet selv, og til tross for at vi ikke får identisk kritikk og bedømning hver gang (det hadde jo bare vært teit :P ) så har jeg enda ikke følt at kritikken gjenspeiler en helt annen hund, som eksempelvis. Men for min del, selv om konkurransen er gøy, kunne utstilling stoppet etter kvalitetsbedømningen. Men that's me da :P

Ensidig fokus fører sjeldent noe bra med seg i avl, enten det er utstillinger, HD-resultater eller hva det nå enn er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker utstillinger. Jeg synes det egentlig er en veldig bra måte å kontrollere rasers utseende og funksjonalitet på. Problemet er at utstillinger ikke lenger fungerer slik, fordi det har gått for mye status (og kanskje penger?) i det. Ikke minst så har menneskers absurde syn på hva som er "vakkert" blitt langt viktigere enn hundens funksjonalitet, helse og velvære, noe jeg synes er direkte barbarisk.

Jeg er nok en naiv person, fordi for meg er det en enkel løsning på dette som gjør at vi fortsatt kan beholde utstillinger omtrent akkurat slik de er i dag: Endre rasestandardene. Når det kommer til helse og funksjonalitet, bør det ikke være rom for mye skjønn hos dommeren når det går på bekostning av hundens helse og velvære. Si f.eks i standarden at flatnesede hunder skal ha en neselengde som er minst fem cm lang - for å begynne et sted. Dachser får ikke ha ben kortere enn X antall cm osv.

Hvis vi får dette inn i standarden så er det dette som blir premiert - og dermed dette oppdretterene vil avle frem.

I min naive verden, that is.

Jeg tror kanskje det hadde vært en idé å slutte med premieringer også, jeg. Kan ikke alle bare få kritikken/certet/tittelen de kom for og være fornøyd med det? Må noen bli Best i Rasen eller Best in Show? Å skryte av at en hund har X antall BIR-plasseringer, sier i grunn svært lite om hunden? Den har kanskje blitt bedømt som en hund av "excellent" type, men om den ved flere anledninger var alene i rasen er det jo ikke en bragd å bli BIR...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo et tema som åpenbart engasjerer veldig mange, også meg - og jeg kjenner jeg har så mye på hjertet at jeg sliter med å strukturere det jeg gjerne skulle sagt på en fornuftig måte.

Selvsagt har utstilling mange negative aspekter. Som jeg vel har skrevet noen ganger før, så vil det alltid være noen som går over lik for å vinne når man får et konkurranseaspekt inn i bildet. Det gjelder ikke bare utstilling, men også innen alle andre hundesporter. Folk vil så gjerne vinne at de driter i om bikkja halter - da stapper man bare inn en tablett og kjører på, for man kan jo ikke gå glipp av en konkurranse, må vite.

Det ER også mange som avler kun etter utstillingskriterier. Vinner bikkja, er den pr def en bra avlshund. De DÅRLIGE oppdretterne gjør dette. De gode vet hva de ser etter, de trenger ikke å vite om bikkja kan bli BIR og BIG for å bruke hunden i avl - evt ser de at SELV om bikkja er BIS-materiale, så er den ikke nødvendigvis en bra avlshund.

Vi er jo selvsagt tilbake til mitt mantra: HELHET, HELHET, HELHET. Helse, mentalitet og eksteriør. Eventuelle bruksegenskaper. Alt skal helst være på plass. MEN, selv om en hund har alle helsetester på plass, har gått sine mentaltester og vist seg å ha både bra bruksegenskaper og et godt eksteriør, så er det jammen meg ikke sikkert den er noen god avlshund likevel. DET er liksom det som er noe drit, da, for avl ER uforutsigbart, selv om man kan gjøre kvalifiserte sjanser som gir større sjanse til å lykkes enn om man bruker hunder som ikke har noen "meritter" å vise til.

Jeg trenger f eks ikke å gå mer på utstilling med min hannhund. Han har da gang på gang vist at han ut fra dommernes bedømmelse er en hund som oppfyller rasestandarden på en aldeles utmerket måte - og han er stilt for både all-roundere og rasespesialister som kun dømmer min rase - alltid med godt resultat (ja, stort sett, da *ler*). Men JEG synes jo det er trivelig på utstilling, det er artig å møte kjentfolk, det er moro å være med i miljøet, og ikke minst: det ER moro å vinne. Man har jo konkurranseinstinktet i behold og hvem liker vel ikke å vinne? Men om det er nødvendig for avlen på min rase at jeg viser fram min hund? Neppe...

Ehhhhh.... ja.... jeg har nok mer på hjertet, kjenner jeg, men nå ble det litt tomt her :lol:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...